Æreskrenkende? I juridisk forstand?

[LagunaLaguna]

Hei!🙂

jeg vet ikke om dette spørsmålet havner på riktig forumside, men siden det handler om både barn og relasjoner, blant annet, så tenkte jeg å kunne høre om det er noen kloke hoder her som har noen svar.

Saken er, i korte trekk, at jeg kjenner kjempegodt, ei snill dame, som i all sin tid både har jobbet med, og også hjulpet utenfor arbeidstid, en rekke barn, med deres familier, og særlig om det er noen som har det vanskelig og det er trøbbel med barnevern etc.

Hun er en sann ildsjel, vanligvis både likt og elsket av de store og små hun har vært i kontakt med over årene. Det er liksom litt av identiteten hennes på det tettstedet der vi bor. Hun er liksom hele bygdas favoritt-tante - for flere generasjoner - på grunn av sitt store engasjement for barna i kommunen. Hun har jobbet i barnehage, seksårsklubb og hatt oppdrag for å hjelpe familier i regi av barnevernet. Og i tillegg tar hun som sagt på seg mye og mangt for en del av familiene også på egen fritid. Hun er ikke sånn som bare klarer å legge fra seg problemene hjemme om noen hun kjenner og har blitt glad i  skulle trenge litt hjelp.

Derfor var det veldig  sårende og forskrekkende for henne å få presentert av en av de mødrene hun har hjulpet mest! - at det skulle foreligge et brev, fra barnevernet i kommunen (som damen selv tidligere har jobbet på oppdrag fra, forøvrig!) der det skulle stå svart på hvitt at hun…_ikke skulle få se disse barna lenger_ - fordi, ble det påstått, at hun, skulle …_ikke bare være alkoholisert, men også skulle være  en person som skulle ha ødelagt for disse barna - ja rett ut sagt traumatisert dem!!_ 😱😱 Slik at noen videre kontakt der ikke skulle kunne forekomme - for da ville nevnte barn risikere å bli retraumatiserte! 😱😶 Og, altså, det var da ikke måte på heller. Litt av en beskjed å få midt i hjertet - også så inderlig usann.

Hun dro da også slukøret hjem - nærtraumatisert selv får jeg vel nesten si ! - for sannheten er jo at dette er spikke og reneste jug. Hun har kjent begge barna og moren deres fra ungene ble født, og har tilbragt mye …og _sunn og koselig_ tid med dem. Og også hjulpet moren i familien med diverse og i det hele tatt stått på og ordnet opp, kjørt hit og kjørt dit.  Jeg, og flere med meg, har mange ganger observert dem sammen, og dette har vært blide og tilfredse unger som helt tydelig har trivdes sammen med henne. Og alkoholisert har hun aldri vært.

i tillegg til at dette er veldig trist og at det er vanskelig å forstå hvor dette kommer fra - og hva motivasjonen for å si noe sånt egentlig skulle være - så er det vel ganske æreskrenkende i tillegg? Dette er jo en dame som har elsket barn, og jobbet med barn hele livet sitt, og som nå er litt oppe i årene. Det er synd om en slik løgn skulle få ruinere hele hennes rykte og ettermæle! ☹️

Nå kan jeg legge til at dette var «opplysninger» som først ble trukket frem etter at denne moren faktisk mistet daglig omsorg for barna sine, og de ble flyttet til et fosterhjem. Det moren sier er at det er denne nye fostermoren som sier dette om damen jeg spør og skriver for. Men de kjenner jo hverandre ikke i det hele tatt, så er ikke det også veldig rart? Jeg har hørt om at folk kan ha øyeblikkelig antipati for andre - men ærlig talt aldri sånn at en fostermor…bare skulle gi seg til å juge opp en masse skrøner om en dame hun ikke kjenner i det hele tatt? Det er mer enn merkelig, spør noen meg!

Det eneste jeg kanskje kunne tenke meg - og det er jo ganske langt ute der det også - er at moren til barna kan ha sagt noe slikt selv - om det har blitt oppdaget i fosterhjemmet eller annet sted at barna har sentraumer eller problemer av noe slag - og dermed velger å skylde disse på damen, på en nesten utrolig «utakk er verdens lønn»-aktig måte. Dette blir jo bare spekulasjoner, men jeg tenkte sånn for å kanskje beskytte seg selv, for det var jo ting som foregikk i hennes - morens -  eget hus som det kunne gå an å bli traumatisert av!, før barna ble flyttet. 🤔

Uansett så er det nå dette som sies nå - og damen fortsetter forøvrig å hjelpe moren med både det ene og det andre  uansett hvor lei seg og forvirret hun er -  Hun har altså blitt forbudt å ha noen kontakt med disse barna - som hun tidligere hadde kontakt med flere ganger i uka, og der kjærligheten er tydelig, sterk og gjensidig. Hun har kjent dem og vært der for dem fra fødsel til flytting. Og nå skulle det da være slutt på det - fordi hun var SLEM, liksom!😳 Et av de snilleste menneskene jeg noen gang har møtt! Hjelpes. 🤯

Hun vil svært gjerne til bunns i dette og har diskutert det med meg og noen få andre hun stoler på, til tross for at hun bare synrs det er fælt og nesten ikke orker å tenke på det. Jeg har nå selv sagt og rådet  at jeg gjerne ville ha sett med egne øyer at dette brevet faktisk finnes - for hun har bare fått det referert fra barnas mor - som sier dette er påbud fra fostermor. Men burde ikke damen selv ha fått et brev om noe så alvorlig?

Siden hun selv har jobbet i og har hatt mange oppdrag fra barnevernet her i kommunen har hun selvsagt også henvendt seg dit. Men det er jo ikke sånn at folk har innsynsrett i saker som ligger der, om en ikke er part, og ikke jobber med saken? Men hun blir jo så sannelig nevnt da - om det moren faktisk sier er sant.

Jeg skjønner det om dette innlegget ble litt forvirrende - jeg er forvirra sjøl. Det er liksom ikke godt å si hva motivasjonen skulle være for å lage sammen en slik løgn. Men vi får vel anta at den finnes i brevform - for det hadde jo vært enda rarere å lyve om at det fantes et sånt skriv med en slik løgn i? Og jeg skjønner ingenting av hvorfor noen - være seg mammaen, fostermoren eller barnevernet - skulle ha noen gevinst i det at hun må holde seg borte? Hun hae jo vært til stor hjelp og barna er glade i henne.

Er det noen som skjønner opp fra ned på hva som kan ha skjedd her? Tror dere  at denne mammaen bruker denne damen som syndebukk for ting barna kan ha opplevd i den perioden hun mistet omsorg - fra henne selv og i hennes (morens altså) eget hus, og tatt dette opp, for eksempel på spørsmål fra den nye fostermoren? Sånn at de to kan na en god tone - og liksom bare kaste denne trofaste hjelperen under bussen på den måten? Det er kanskje søkt det også - jeg vet ikke….. Damen som er beskyldt vil helst ikke se det sånn. Hun er en av de, som noen ganger nesten til det slitsomme, tror på der beste i ens neste, og det er en av de tingene som gjør det ekstra trist for dem av oss som er så glade i denne damen.Hun er på ingen måte dum, men hun blir lett glad i folk, synes lett synd på folk og er i det store og hele bare innmari glad i barn,  hjelpsom, likefrem og grei. Hun har sikkert gjennom sin lange karriere med barn kjent flere hundre av dem, og noen titalls veldig og super godt, …og INGEN … har tidligere hatt noen klager, inkludert hennes egne og nå voksne unger.

Hvordan  synes dere hun burde gå videre med dette her om hun vil til bunns og liksom fra renvaska seg og benektet innholdet i det brevet? Hva veier tyngst? Det at brevet (om det faktisk eksisterer - men hvorfor i all verden skulle moren referere til et om det ikke gjør det?🤔) er skånet for innsyn fra utenforstående - selv om det da handler om den som spør og som ikke har fått et eget? Eller det de æreskrenkende og usanne baksnakkelsene av en ildsjel for distriktets barn?

Jeg skjønner forøvrig også, om noen her vil tenke at svaret ville være at blås i det, og heve seg over - det er bare slarv! Jeg tenker sånn i de aller fleste tilfeller sjøl, og det veit jeg at damen her stort sett alltid vel velge også. Men - det er dette at arbeid og omgang med barn - det har vært hele livet det! Og det ville være veldig ekkelt for henne om mennesker både i bygda her - og i barnevernet også, som tross alt har vært en av hennes arbeidsplasser, skulle snakke og tro noe slikt om henne. 😞 Hun HAR både ringt og skrevet - men ikke fått noe svar (enda), og hun synes også at de hun har snakket med virker kalde og rare og ikke som før. Så hun har selvsagt blitt redd for at de tror på sladderen om henne.

Er det noen som har noe tips til hva hun bør gjøre nå? Eller hvordan jeg kan hjelpe til? 🙂

Jeg har forstått det sånn at vi, av juridiske grunner, ikke har lov til å henvende oss direkte til fostermoren å spørre henne - av grunner jeg ikke helt forsto, men det var vist viktig, for hun kunne vist ta det galt opp, uansett hvor høflig det var formulert. 
 

Jeg har vært nedover nakken på henne etter at hun MÅ få se brever selv og helst få egen kopi! For moren sier som sagt at hun bare har sett det - på BV møte, og at kilden er fostermor.

Jeg har også sagt at hun kanskje kunne vurdere å skrive noe i lokalavisen eller på nett - men det vil hun ikke, da det bare trekker mer oppmerksomhet og sladder til hele saken - og det har hun jo forøvrig helt rett i. 
 

Jeg setter stor pris på alle svar vi kan få! 🙂🙂🙂