Gråter hele tiden! Vet ikke hva som skjer med meg

[AnonymBruker]

Det er spesielt før jobb jeg gråter, og går ofte på do for å gråte fordi tårene bare presser seg frem. Hjemme så går jeg med mye angst. Jeg har lenge følt meg sliten og får profesjonell hjelp. i løpet av ett år gikk jeg gjennom 2 livskriser så det har helt sikkert satt noen spor i meg. Jeg og psykologen har gått gjennom to av mine uker. Og snakket mye om hva jeg kan bli sliten av. Men vi finner ikke ut av det. Eneste jeg vet er at det har vært mye stress over flere år. Men vi kommer ikke frem til hva det kan være som gjør meg så tappa og vi vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg tenker utbrenthet, men føler ikke det er jeg som skal komme med forslag til diagnoser. Vil ikke selvdiagnotisere meg heller, men jeg ønsker bare hjelp. Psykologen sier vi sitter fast nå fordi jeg ikke blir bedre. 

Føler alt er så håpløst nå og sitter med mye angst om kveldene og bare gråter. I går knakk jeg helt sammen foran mine kolleger og fikk beskjed om å dra hjem og slappe av og ikke tenke på jobb den dagen. 

Anonymkode: b33db...25d

[AnonymBruker]

Jeg regner med du har blitt undersøkt av lege for å utelukke mangler o.l oppi det hele? 
 
Langvarig stress kan gi dårlige opptak av næringsstoffer, og man kan bli veldig mentalt og fysisk dårlig med utmattelse og depresjon/angst hvis man har fått mangler oppå det hele. Det er greit å utelukke (har selv vært helt på bunn i lang tid pga vitaminmangler i tillegg til påkjenninger). 

Begynn med en full utredning med blodprøver, hvis du ikke nylig allerede har gjort det. Så kan det være at du trenger en annen form for terapi/hjelp enn det psykologen din tilbyr? Hva slags behandling er det du har fått der, er det mest samtale terapi eller har du fått noen form for grundig utredning i psykiatrien? 

Du er nok helt klart utbrent, men det er jo viktig å finne ut av de egentlige årsakene til det. Kan være tverrfarlig utredning hos DPS kan være aktuelt? Jeg fikk i årevis beskjed om "angst og depresjon", som viste seg å være delvis pga OCD (som jeg aldri forstod at jeg hadde). Vanskelg å behandle depresjon når depresjon er sekundærsymptom og det er annen hovedårsak.
Nå kan det være helt andre årsaker hos deg, men poenget er at det kan være ting som trigger angst og depresjon hos deg som du må finne ut av med en ordentlig utredning. Opplever at det ikke er gitt at man får dette hos en "vanlig" psykolog. 

Hvis ting er veldig ille for deg, så kanskje det vil være riktig å ta antidepressiva i en periode? Snakk med legen om det ❤️ 

Anonymkode: b90de...1a1

[AnonymBruker]

pga. min variasjon av mat og at jeg får i meg met jevnlig, så mener de det er unødvendig å sjekke mangler, selvom jeg har tatt intiativ flere ganger. Jeg skulle starte med antidepressiva, men pga mine symptomer og jeg har hatt flere merkelige oppturer som jeg har følt meg rusa og høy på livet, så kunne det fremkalle manisk episode. Nå har ikke jeg bipolar lidelse, men de turte ikke. Fikk da antipsykotika, men jeg følte at jeg ble så borte av det. Jeg kjente ikke helt meg selv igjen, og det var lav dose. Følte jeg sto ved siden av meg selv om det i det hele tatt gir mening. Så jeg ble litt skremt av det. 

Jeg har vurdert å si at jeg ønsker å bli innlagt, men jeg synes det er så flaut. ts

Anonymkode: b33db...25d

[AnonymBruker]

Du høres emosjonelt utbrent ut.

Man bruker uttrykket utbrent mest i forbindelse med jobb, men man kan bli det også ved å gå med høyt stressnivå over tid på grunn av andre ting, Som for eksempel livskriser, barndomstraumer man ikke har fått tatt tak i, dårlig samliv, en jobb man ikke trives i.

Kanskje du trenger noen uker sykemelding, hvor du kan fokusere på å hvile?

Anonymkode: c428d...fe0

[Rainstorm2.0]

Nei, uffameg, dette høres ikke noe bra ut i det hele tatt. Får helt vondt av deg. ❤️ 

Når du har gått gjennom to livskriser på et år, høres ut som en god nok årsak det. Må det være noe mer? 

Jeg har også stått i mye vondt, og det trenger rett og slett ikke være noen diagnoser alltid, når livet gir oss en på trynet så reagerer vi ofte med å skape mønster ut av det. Men jeg synes det er helt feil at det ikke kan tas noen helt vanlige blodprøver av deg, om legen din ikke er villig til noen enkle blodprøver for å sjekke div. så ville jeg byttet. 

Jeg vil også si at jeg kjenner igjen den håpløse følelsen av å ikke forstå hva som er feil. Forsøke å ta grep og så at det ikke hjelper. Det å komme seg fra livskriser, eller nedturer i livet kan ta lang tid. For meg hjalp det da jeg lære å lytte innover til mine behov. Det begynte med ting som varm/kald, sulten/tørst osv. etter hvert begynte jeg å se behov som å høre til, å bli lyttet til. Har du noen som lytter til deg i hverdagen? Får du god omsorg noen plass fra? Det er så viktig for oss å ha folk rundt oss som møter oss med varme, og å mangle det kan gjøre oss syke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er spesielt før jobb jeg gråter, og går ofte på do for å gråte fordi tårene bare presser seg frem. Hjemme så går jeg med mye angst. Jeg har lenge følt meg sliten og får profesjonell hjelp. i løpet av ett år gikk jeg gjennom 2 livskriser så det har helt sikkert satt noen spor i meg. Jeg og psykologen har gått gjennom to av mine uker. Og snakket mye om hva jeg kan bli sliten av. Men vi finner ikke ut av det. Eneste jeg vet er at det har vært mye stress over flere år. Men vi kommer ikke frem til hva det kan være som gjør meg så tappa og vi vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg tenker utbrenthet, men føler ikke det er jeg som skal komme med forslag til diagnoser. Vil ikke selvdiagnotisere meg heller, men jeg ønsker bare hjelp. Psykologen sier vi sitter fast nå fordi jeg ikke blir bedre. 

Føler alt er så håpløst nå og sitter med mye angst om kveldene og bare gråter. I går knakk jeg helt sammen foran mine kolleger og fikk beskjed om å dra hjem og slappe av og ikke tenke på jobb den dagen. 

Anonymkode: b33db...25d

Om du har levd over evne i lang tid så blir man til slutt utmattet. Så dette er ikke så rart i forhold til det du beskriver. 

Anonymkode: 66d83...4fc

[AnonymBruker]

To livskriser og mye stress over flere år, dette er ikke så mye å lure på. Nervesystemet ditt har blitt veldig sensitivt og begeret er fullt akkurat nå. Du trenger egentlig ikke noe mer svar enn det. Å gruble frem og tilbake på hvorfor gjør ofte vondt verre. Prøv å legg fra deg grubling på hvorfor og følg rådene psykologen din gir deg. ❤️ Hvis hen ikke greier å hjelpe deg i løpet av et halvt år, så ville jeg bedt om å få jobbe med en annen metode eller å få bytte til en annen psykolog (eller psykiater/sykepleier). 

Anonymkode: 43593...13d

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (50 minutter siden):

Jeg vil også si at jeg kjenner igjen den håpløse følelsen av å ikke forstå hva som er feil. Forsøke å ta grep og så at det ikke hjelper. Det å komme seg fra livskriser, eller nedturer i livet kan ta lang tid. For meg hjalp det da jeg lære å lytte innover til mine behov. Det begynte med ting som varm/kald, sulten/tørst osv. etter hvert begynte jeg å se behov som å høre til, å bli lyttet til. Har du noen som lytter til deg i hverdagen? Får du god omsorg noen plass fra? Det er så viktig for oss å ha folk rundt oss som møter oss med varme, og å mangle det kan gjøre oss syke. 

Dette er et godt råd. Mange føler at yoga kan hjelpe med dette, det å lære seg å lytte til kroppen og behovene sine.

 

Anonymkode: c428d...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

pga. min variasjon av mat og at jeg får i meg met jevnlig, så mener de det er unødvendig å sjekke mangler, selvom jeg har tatt intiativ flere ganger. Jeg skulle starte med antidepressiva, men pga mine symptomer og jeg har hatt flere merkelige oppturer som jeg har følt meg rusa og høy på livet, så kunne det fremkalle manisk episode. Nå har ikke jeg bipolar lidelse, men de turte ikke. Fikk da antipsykotika, men jeg følte at jeg ble så borte av det. Jeg kjente ikke helt meg selv igjen, og det var lav dose. Følte jeg sto ved siden av meg selv om det i det hele tatt gir mening. Så jeg ble litt skremt av det. 

Jeg har vurdert å si at jeg ønsker å bli innlagt, men jeg synes det er så flaut. ts

Anonymkode: b33db...25d

Man kan ha mangler selv om man spiser variert. Langvarig stress gjør en ekstra sårbar. Man kan bli alvorlig mentalt syk av f.eks b12 mangel, og man har økt risiko for mangel når man er psykisk nedkjørt over lengre tid. 
Det koster lite å ta en standard blodprøver, det er jo anbefalt å gjøre årlig for alle uansett. Så be de sjekke. 

Hva mener du med "met"? 

De legger vel ikke inn noen med mindre det er fare for liv/psykoser. Du må kommunisere veldig godt hvordan ting egentlig er, TS. Send melding til fastlegen via helsenorge, da blir det automatisk journalført. 

Anonymkode: b90de...1a1

[AnonymBruker]

Dette høres veldig slitsomt ut❤️ 

Mitt råd er å skrive dagbok. Sette av en halvtime–time og bare skrive. Ikke dømme, ikke tenke, ikke planlegge. Bare skrive. Om det så bare er en handleliste eller referat fra et jobbmøte  som kommer ut, så bare la det komme. Etterhvert kommer de dypere tingene.

Jeg synes også det er nyttig å ofte skrive noen stikkord på notatene på mobilen om hva jeg føler og tenker akkurat nå. Det gjør jeg 4–5 ganger om dagen. Stoppe opp, kjenne etter, skrive det ned, puste, og så fortsette med dagen. På kvelden kan jeg gå gjennom notatene og skrive mer utdypende i dagboken. 

Anonymkode: eee16...5b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Man kan ha mangler selv om man spiser variert. Langvarig stress gjør en ekstra sårbar. Man kan bli alvorlig mentalt syk av f.eks b12 mangel, og man har økt risiko for mangel når man er psykisk nedkjørt over lengre tid. 
Det koster lite å ta en standard blodprøver, det er jo anbefalt å gjøre årlig for alle uansett. Så be de sjekke. 

Hva mener du med "met"? 

De legger vel ikke inn noen med mindre det er fare for liv/psykoser. Du må kommunisere veldig godt hvordan ting egentlig er, TS. Send melding til fastlegen via helsenorge, da blir det automatisk journalført. 

Anonymkode: b90de...1a1

Bare skrivefeil! Gikk litt fort, skulle så mat! ts

Anonymkode: b33db...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Bare skrivefeil! Gikk litt fort, skulle så mat! ts

Anonymkode: b33db...25d

Sånn til sammenligning; jeg har mye langvarig stress pga traumer og ocd. Spiser veldig sunt og variert, har likevel hatt funksjonell b-12 mangel og for lite d vitamin. Ble verre pga det, men bedre etter en stund med injeksjoner og div tilskudd. Har nå b12 på rundt 500 og d vitamin rundt 100, stor forskjell fra å ligge på 250 og 50. 

Anonymkode: b90de...1a1