Min datter på 19 ønsker seg barn.

[AnonymBruker]

Jeg var i den alderen da vi begynte planlegge barn. Jeg ble 28 før vi fikk, etter år med prøving og tilslutt prøverør. Så, det er ingen garanti for at man blir gravide straks man bestemmer seg for det. Hadde jeg vært 28 når vi BEGYNTE planlegge barn, hadde jeg jo vært godt over 35 før vi fikk.. 

Joda, 19 er ungt, men alle tidligere generasjoner har klart det, så hvorfor skal ikke dagens generasjon klare det?

Anonymkode: 2c522...39b

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bo veldig billig en stund og spare opp penger? Til bolig, til andre ting. Reist litt opplevd litt mer, opplevd å bo alene litt før man skal bo med barn i minst 18 år. Fått jobb på plass osv. Når man er i tenårene/ 20 årene og ikke har så mye erfaring ennå så ser man mer rosenrødt på ting og ikke alltid så realistisk. Ofte så forandrer man seg endel fra tenårene til slutten av 20 årene. Å ha bodd sammen minst 2 år før man får barn tror jeg er det mest ideelle. Oppleve livet litt uten å være tynget av bekymringer og ansvar? 

Anonymkode: 98523...4b8

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (1 time siden):

Jeg ville ha snakket litt med henne rundt konsekvensene av at det er han som eier leiligheten.

Ja og snakke om situasjonen heller enn alder. At hun bør sikre seg økonomisk, kanskje de burde gifte seg eller iallefall ha en samboerkontrakt etc. Bo sammen en stund først for å se at de faktisk klarer å bo sammen før man får barn. Å ha et stabilt forhold.

Anonymkode: 98523...4b8

[Snok1]

Hun er myndig. Ikke kjeft og bestem, men vær tilstede når hun ber om råd eller bare vil snakke. Du blir tidlig bestemor!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min datter på 19 har begynt å snakke om at de ønsker seg barn. Hun har samboer som hun har bodd med i et år. Han eier leiligheten de bor i og har fast jobb. Hun har friår og jobber før planen er å starte på barnehage lærerstudiet til høsten.

Jeg synes det er fryktelig tidlig! Har forsøkt å snakke med henne om å vente til hun hvertfall nærmer seg ferdig med studier men hun er lite mottagelig for å høre.

Hva ville du sakt om det var sin datter?

Anonymkode: ada44...87c

Kva seier sambuaren då? Er han like ung, men klar for barn?

Anonymkode: cf6f5...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Så enig.

Enda en som vi skattebetalere må bære på ryggen .....

Anonymkode: b18c7...b84

Og mormor får hovedansvaret for barnepass.

Vi ser jo hvilke forventninger småbarnsmødre har til besteforeldre her inne. "Følge til tannlegen", ikke lov med vafler med brunost, men lov å ligge på gulvet og leke.

Ts må i alle fall være tydlig på hva hun kan forvente fra hennes side både hvis hun gjennomfører valget sitt, både i samboerskapet og hvis det tar slutt.

Det er jo blakke, unge mennesker som henne som mener de har krav på forskudd på arv.

Anonymkode: b6b6e...c27

[AnonymBruker]

Sikre seg økonomisk før hun bestemmer seg å få barn

Gjerne be henne være barnepasser for et barn noen dager og se hvor lite fritid man faktisk får

Hvis det skulle bli slutt mens barnet er lite- hvor skal hun bo, har hun nok inntekt til å leie, hvordan blir det med feks jobb og henting i barnehage hvis hun er alene?

Si at du ikke kan være barnevakt så ofte, du jobber vel selv og . Har samboeren foreldre i nærheten, som også kan stille opp?

 

Anonymkode: 98523...4b8

[AnonymBruker]

Jeg var 19 år da vi (uplanlagt) fikk vårt første barn.

Det har gått veldig bra å være foreldre, og vi har begge fullført mastergrader uten særlig store utfordringer. Å være studenter med barn er faktisk skikkelig fint. Det var mye tøffere da vi begge jobbet fullt og nummer to ble født.

Det som ikke har gått så bra er parforholdet. Vi er gift og fortsatt sammen, så sånn sett har det jo gått bra. Men det har vært knalltøft!

Jeg ser ikke negativt på å få barn tidlig, men hvis jeg kunne ha endret på noe ville det ha vært dette:

1: Bygg opplevelser sammen før barn. Disse gode stundene bygger en plattform som gjør det lettere å stå i stormene som kommer.

2: Reis og opplev verden helt uten forpliktelser i minst noen mnd. Når man først får barn har man forpliktelser livet ut. Noen mnd helt uten ansvar kan være godt å ha opplevd.

3: Studer ett år før barn. Å være student er gøy! Fadderuke, kollokvier, nye folk! Og så får man kjent litt på hvordan man takler studier og om man tror det er realistisk å klare det kombinert med barn.

(Lånekassen gir fødselspenger, så økonomisk sett er det også veldig lurt.)

 

Jeg ville ikke ha blandet meg for mye inn i en slik avgjørelse. Det kan skade relasjonen mellom dere. Men jeg ville nok ha oppfordret henne til å bruke 1-2 år på å «legge grunnlaget» før prøving.

Anonymkode: 24245...8ea

[AnonymBruker]

Det hun over sa! 👆

 

Anonymkode: fe606...217

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jo den normale alderen for å få barn, og om det er hennes ønske, hvorfor skal du stå i veien for det? Hun er voksen, og du får gi slipp på ungen som nå er kvinne. Hun gjør det riktige, for barn i rett alder, barnebarn får sannsynligvis kontakt med besteforeldre etc. (om du lever så lenge), etc. 

La nå folk leve sitt eget liv, dagens generasjon er ubrukelige nok som dem er. Din datter er det tydelig tæl i som har skaffet seg et hjem etc, så nå får du slutte å blande deg i hennes liv. Styrte morra di når du skulle få barn og hva du gjorde til du var 30?

Anonymkode: 000a5...dc4

Det er det da så slettes ikke! 😳

[AnonymBruker]

Hadde ikke blandet meg så mye inn. Ho er voksen å må lov til å bestemme selv. Og er heler ikke sikkert ho blir gravid med en gang en gang. Er ho uheldig så kansje må ha hjelp til å bli gravid.

Må å være bedre å få barn i 20 årene. En langt opp 30 og 40 årene

Anonymkode: 93f18...d3b

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så enig.

Enda en som vi skattebetalere må bære på ryggen .....

Anonymkode: b18c7...b84

Idiotisk innstilling. Merket du noe til det i det daglige? Nei, tenkte meg det. En dag kan det være du som trenger økonomisk støtte fra det offentlige.

[AnonymBruker]

Er samboeren like gira?

Ser hun bare rosarødt eller tenker hun konsekvenser i forhold til at hun har ingenting, hvis forholdet ryker. 

Anonymkode: d5191...13a

[AnonymBruker]

Mange tenker nok litt rosenrødt på det å få barn. Det blir så søtt og koselig. Men det kan jo være beintøft å ta godt vare på en baby og et barn, spesielt samtidig som man skal studere, jobbe, gjøre alt annet i livet. Har hun vært mye med små barn? Har hun en realistisk forståelse av alt det innebærer? 

Jeg har passet mye både babyer og større barn opp igjennom og vet godt hvor krevende det er. Kjæresten min var plutselig veldig klar for at vi skulle ha barn, men han har vært lite med barn bortsett fra å leke og tulle et par timer i familieselskap. Jeg sendte ham til et vennepar med små barn i en langhelg og ga beskjed om at han skulle avlaste dem så mye som mulig og ikke bare være gjest. Han kom hjem helt utslitt etter tidlige morgener og dårlig søvn gjennom natten, barneskrik og gråt dagen gjennom, konstant rydding og vasking og fant ut at han/vi ikke er klare likevel.

Barn er utrolig fint, men man må være forberedt på hva det faktisk involverer før man hopper i det, spesielt om man er ung. Hun vil aldri ha så mye frihet som hun har nå. Det hadde vært veldig trist hvis hun senere i livet angrer på valgene hun tok.

Anonymkode: 2131e...b7d

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 19, og jeg er SÅ utrolig glad for det i dag! Nummer 2 kom to år etterpå, og jeg er fremdeles ung mor i dag med mine 31 år og en 10 og 12 åring i hus. Jeg tok studiespesialiserende som høygravid, og fullførte sykepleien med to små. Krevende - ja! Men ville aldri gjort det annerledes. 

Anonymkode: 1233d...177

[AnonymBruker]

Fordelen med å få barn litt tidlig i livet er mange. Ulemper er det selvfølgelig også. Det er jo den beste alderen å få barn nå når hun er ung. Jeg kjenner flere som har ventet og som sliter. Har blant annet en nær venninne som er 38 år og skulle studere, reise og bygge firma før hun fikk barn. Nå sitter hun der med masse penger og livserfaring, men det hun savner og ønsker aller mest i hele verden, er egne barn. Hun er så deprimert at hun ikke engang klarer å stå i jobb. 

Om datteren din ønsker barn, er det hennes valg. Du kan heller støtte henne og hjelpe henne langs veien. 

Anonymkode: 8206c...93c

[AnonymBruker]

Nå må dere slutte å sammenligne 19 år mot  39. Det er da ikke det det er snakk om her. 19 år vs 24, vært sammen med barnefar i ett år vs tre/fire. Kunne forsørge seg selv og sitt barn vs bo på nåde hos ham. 
19 år er ikke å foretrekke for noen, det er ikke den beste alderen å få barn i. Det er den beste alderen å studere, flytte, reise, få nye venner, starte på å bli voksen, oppdage verden, ha masse sex og romantikk med kjæresten, oppdage om nåværende kjæreste er den eneste og rette, håndtere et hverdagsliv, ha det gøy og prøve ut nye ting.

Det er ikke den perfekte alderen å leve som om man var 29 eller 39, med ansvar og utgifter, oppvask og klesvask og bleieskift og foreldremøter og sparing og trilleturer og hjemmeliv. 

Anonymkode: 368cd...62b

[AnonymBruker]

Hun bør heller fortsette å jobbe frem til de får barn og så får hun ta studier etter det. 

Hvor jobber hun nå når hun har friår?

Anonymkode: 8a97e...f5b

[AnonymBruker]

got2go skrev (2 timer siden):

Det er det da så slettes ikke! 😳

I min slekt er det normalt før fylt 27 alle mine 3 søskenbarn fikk barn før 20 med samboer og hus og leilighet og jobb.  Det var ca 2 år siden.

Anonymkode: add5d...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I min slekt er det normalt før fylt 27 alle mine 3 søskenbarn fikk barn før 20 med samboer og hus og leilighet og jobb.  Det var ca 2 år siden.

Anonymkode: add5d...dc5

Nordland?

Anonymkode: cf6f5...ad2