Min datter på 19 ønsker seg barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har også både søsken og søskenbarn som fikk barn før de ble 20. Tre har vært på nav i mange år fordi de ikke fikk jobb, én var student da hun ble mor og har nettopp fått til å kjøpe bolig med hjelp fra foreldrene som solgte hytta for å få det til (begge barna er over 10år) der hun deler soverom med den ene. Felles for alle: de er alenemødre og har vært det i mange år. 

Alle er fra Finnmark eller Nordland 🤣 

Anonymkode: 8a97e...f5b

Jeg kjenner mange som ble mødre tidlig, og min erfaring er at de som var ressurssterke i utgangspunktet, har klart seg helt glimrende.

1: Gravid i russetiden. Barnets far en god del eldre og i fast jobb. Kom rett inn på juss etter vgs, fikk barnet i løpet av første studieår. Fullførte studiet uten å ta permisjon. Fortsatt sammen med barnets far 20 år etterpå. Jobber som advokat, alt på stell. Ingen flere barn.

2: Ble gravid siste halvår på vgs. Barnets far en jevngammel ONS. Kom også inn på juss rett etter vgs. Barnet har hatt lite kontakt med far. Mor har vært mye syk, men har fullført jusstudiet på deltid. Møtte ny mann da barnet var 5, er gift med ham fortsatt 20 år etterpå. Freelancer, god inntekt, eier eget hus.

3: Ble gravid med ekskjæresten like etter vgs. Greit samarbeid om barnet. Har tatt bachelor og har ok jobb. Gift med ny mann og har fått to barn til. Også 20 år siden. Fast jobb, eget hus og alt på stell.

4: Gravid i 10. klasse, fullførte vgs på normert tid, rett på bachelorgrad etterpå. Var sammen med barnets far i 8 år og fikk ett barn til med ham. Gift med ny mann nå. Fast jobb, eget hus og alt på stell.

5: Gravid rett etter vgs, tok ett års pause fra studier men fullførte etterpå en master på normert tid. Gift med barnets far og har fått ett barn til. Hus, hytte, alt på stell.

6: Gravid som 20-åring, ett års pause fra studiene, fullførte etterpå en bachelor på normert tid. Gift med barnets far, har fått tre barn til. Fast jobb, eget hus og alt på stell.

7: Gravid som 21-åring, studerte uten pause. Først bachelor, noen år senere master. Gift med barnets far (som også var like ung, og som også nå har master). Har fått 5(!) barn til. Gode jobber, flott hus, flotte unger!

 

 

Det er på ingen måte slik at livet er over bare fordi man får barn. Er man ressurssterk klarer man helt fint å studere med barn. Det er ikke værre enn å jobbe.

Grunnen til at mange unge mødre klarer seg dårlig, er ikke FORDI de fikk barn tidlig. Det handler bare om at det ofte er de ressurssvake jentene som blir gravide tidlig. Disse jentene hadde mest sannsynlig aldri fått seg utdanning eller fast jobb uansett.

Anonymkode: 24245...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

 

.......

Det er på ingen måte slik at livet er over bare fordi man får barn. Er man ressurssterk klarer man helt fint å studere med barn. Det er ikke værre enn å jobbe.

Grunnen til at mange unge mødre klarer seg dårlig, er ikke FORDI de fikk barn tidlig. Det handler bare om at det ofte er de ressurssvake jentene som blir gravide tidlig. Disse jentene hadde mest sannsynlig aldri fått seg utdanning eller fast jobb uansett.

Anonymkode: 24245...8ea

Men ts' datter fremstår ikke som mer ressurssterk eller moden enn mange andre, hun ble samboer som 18-åring, har friår (ikke mens hun bor hjemme for å spare til enten reiser eller studier eller bolig; og heller ikke for å ta opp igjen fag vil jeg tro),  og tenker seg inn på barnehagestudiet. Hun blir aldri rik på egen lønnsinntekt. Og planlegger barn nå, det er ikke noe som bare skjer, "mens hun tar opp igjen fag for hun vil komme inn på juss". Samtidig er det ingen ting som tilsier at hun ikke vil få seg fast jobb (tvert i mot, barnehager trenger arbeidsplass), eller utdanning (hun har en plan om det). Disse to tingene kan fort bli forsinket eller utebli hvis hun blir mor allerede nå. 

Anonymkode: 368cd...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min datter på 19 har begynt å snakke om at de ønsker seg barn. Hun har samboer som hun har bodd med i et år. Han eier leiligheten de bor i og har fast jobb. Hun har friår og jobber før planen er å starte på barnehage lærerstudiet til høsten.

Jeg synes det er fryktelig tidlig! Har forsøkt å snakke med henne om å vente til hun hvertfall nærmer seg ferdig med studier men hun er lite mottagelig for å høre.

Hva ville du sakt om det var sin datter?

Anonymkode: ada44...87c

Veit ho at ugiftene med eit barn er over 1 million kroner? Fram til det er 18 år.

https://www.vg.no/dinepenger/familie/i/5EWgy1/hvor-mye-koster-barna

Anonymkode: cf6f5...ad2

[AnonymBruker]

Jeg ville anbefalt å vente til etter at hun har begynt å studere. Da tror jeg det er større sjanse for å fullføre utdannelsen, jeg tror det er lettere å utsette studier når man allerede har barn og ikke har forpliktet seg til utdanning fra før.

I tillegg kan man få både foreldrestipend fra Lånekassen og foreldrepenger fra Nav samtidig hvis man har jobbet ved siden av studiene.
 

Jeg fikk barn før siste året på høyskole, tok ett års fødselspermisjon og fullførte deretter utdanningen. Det gikk helt fint  

Anonymkode: 3112b...831

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men ts' datter fremstår ikke som mer ressurssterk eller moden enn mange andre, hun ble samboer som 18-åring, har friår (ikke mens hun bor hjemme for å spare til enten reiser eller studier eller bolig; og heller ikke for å ta opp igjen fag vil jeg tro),  og tenker seg inn på barnehagestudiet. Hun blir aldri rik på egen lønnsinntekt. Og planlegger barn nå, det er ikke noe som bare skjer, "mens hun tar opp igjen fag for hun vil komme inn på juss". Samtidig er det ingen ting som tilsier at hun ikke vil få seg fast jobb (tvert i mot, barnehager trenger arbeidsplass), eller utdanning (hun har en plan om det). Disse to tingene kan fort bli forsinket eller utebli hvis hun blir mor allerede nå. 

Anonymkode: 368cd...62b

Jeg synes ikke vi vet nok om hi sin datter til å ha noen formening om hvorvidt hun er ressurssterk eller ikke.

Samboer som 18-åring kan være et lurt valg hvis hun uansett ikke skal bo hjemme. Friår kan være for å teste ut om man trives i et bestemt yrke før man starter på studier. 
 

Uansett er poenget mitt at de ressursene hun har, de har hun uavhengig av om hun får barn nå eller ikke. 
 

Har hun ressurser til å klare høyere utdanning uten barn, klarer hun det med barn også. Og en barnehagelærer tjener greit nok til å klare seg som alenemor. 

Anonymkode: 24245...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min datter på 19 har begynt å snakke om at de ønsker seg barn. Hun har samboer som hun har bodd med i et år. Han eier leiligheten de bor i og har fast jobb. Hun har friår og jobber før planen er å starte på barnehage lærerstudiet til høsten.

Jeg synes det er fryktelig tidlig! Har forsøkt å snakke med henne om å vente til hun hvertfall nærmer seg ferdig med studier men hun er lite mottagelig for å høre.

Hva ville du sakt om det var sin datter?

Anonymkode: ada44...87c

Jeg ville fortalt om da jeg var 19 og fikk barn, og hvor krevende det kan være både mtp. utdanning, jobb/yrke, sosialt liv og mer til. Likevel vet jeg av egenerfaring at i en alder av 19 år er man ikke særlig mottakelig for oppfordringer, så jeg ville bare håpet at foreldrenes erfaring hadde gjort inntrykk.

Det har jo vel å merke gått bra da, det skal sies, eldstemann er nå 25 og har det godt, men det har kostet mye.

Anonymkode: 0c6d6...a0d

[fru Alving]

Jeg ville snakket alvorlig med henne og forsøk å nå inn.

Det er nå hun kan leve ungdomstiden i frihet og reise, studere og kun tenke på seg selv. Hvorfor har hun ikke lyst til å gjøre noe ut av livet sitt?

Et barn er en forpliktelse for livet og hva om dette forholdet ikke varer. Er hun i stand til å ta vare på et barn alene med studier ved siden. Førskolelærer er heller ikke høyt betalt jobb( men en viktig!) og hvordan ser hun for seg livet om hun ender opp som alenemor. 

Hun må regne med at partneren kommet til å få flere barn med ny dame og det stakkars første barnet blir en kasteball mellom to hjem der kanskje både mor og far etablerer seg på nytt.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha anbefalt henne å ta et år med studier først, slik at hun får inn gode studievaner og får fødselsstipend fra Lånekassen. I tillegg kan hun få en smak på det normale studentlivet.

Studenter med barn har det stort sett ganske greit, og det er gjerne studentbarnehage, frie dager og så videre. De får også ekstra stipend for å ha barn.

Men hun ønsker å gå et studie med obligatorisk praksis, og der er ikke sykt barn en gyldig fraværsgrunn. De som par må ha en tydelig arbeidsfordeling i de periodene, og snakke om dette på forhånd.

Anonymkode: 6dd1e...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min datter på 19 har begynt å snakke om at de ønsker seg barn. Hun har samboer som hun har bodd med i et år. Han eier leiligheten de bor i og har fast jobb. Hun har friår og jobber før planen er å starte på barnehage lærerstudiet til høsten.

Jeg synes det er fryktelig tidlig! Har forsøkt å snakke med henne om å vente til hun hvertfall nærmer seg ferdig med studier men hun er lite mottagelig for å høre.

Hva ville du sakt om det var sin datter?

Anonymkode: ada44...87c

Du bestemmer ikke når hun skal få barn, hun er voksen. Ønsker hun seg barn, så vær heller glad for at du kanskje får muligheten til å bli mormor, alt for mange er for opptatt av selvrealisering til å begynne å tenke på å få barn før de er over 40.

Mannen og jeg hadde ikke vært sammen et år før jeg planlagt ble gravid med førstemann. 19 år. Jeg er nå 29, vi er fremdeles sammen på 11 året, gift i snart 5 og har nå 3 barn. To av barna fikk vi da jeg studerte sykepleie, tredje kom da jeg var ferdig utdannet og i 100% jobb, må si jeg likte mye bedre å få barn da jeg studerte, for det var veldig mye mer fleksibelt, 1 års permisjon, i tillegg studerte jeg deltid, så jeg hadde mer tid til barna da de var små og skulle begynne i barnehagen. Med tredjemann måtte jeg tilbake i fullt arbeid da han var 8 mnd. han var i tillegg det eneste barnet jeg ammet så lenge, og det var særlig utfordrende å få han til å spise fast føde da, så det hadde vært mye enklere om jeg hadde vært student.

Du blir fort lite populær og en hun ikke vil dele ting med om du prøver å overtale henne.

Anonymkode: 7b637...b7c

[AnonymBruker]

Jeg var 19 da jeg ble gravid første gangen. Er både gift, eier bolig og har fast jobb. Om et par mnd er barnet konfirmant og vi foreldrene er blitt 35 år. Minste barnet er nå 10. Flere vennepar sleit med å bli gravide og det var fra midten av 20 årene. Det har ikke alltid vært lett å studere med barn og midt i etablering, men glad for det nå.

Anonymkode: 14783...e37

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

I min slekt er det normalt før fylt 27 alle mine 3 søskenbarn fikk barn før 20 med samboer og hus og leilighet og jobb.  Det var ca 2 år siden.

Anonymkode: add5d...dc5

Trist å bli voksen så tidlig syns jeg

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg var 19 da jeg ble gravid første gangen. Er både gift, eier bolig og har fast jobb. Om et par mnd er barnet konfirmant og vi foreldrene er blitt 35 år. Minste barnet er nå 10. Flere vennepar sleit med å bli gravide og det var fra midten av 20 årene. Det har ikke alltid vært lett å studere med barn og midt i etablering, men glad for det nå.

Anonymkode: 14783...e37

Og hvor ble ungdomstiden din av?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du bestemmer ikke når hun skal få barn, hun er voksen. Ønsker hun seg barn, så vær heller glad for at du kanskje får muligheten til å bli mormor, alt for mange er for opptatt av selvrealisering til å begynne å tenke på å få barn før de er over 40.

Mannen og jeg hadde ikke vært sammen et år før jeg planlagt ble gravid med førstemann. 19 år. Jeg er nå 29, vi er fremdeles sammen på 11 året, gift i snart 5 og har nå 3 barn. To av barna fikk vi da jeg studerte sykepleie, tredje kom da jeg var ferdig utdannet og i 100% jobb, må si jeg likte mye bedre å få barn da jeg studerte, for det var veldig mye mer fleksibelt, 1 års permisjon, i tillegg studerte jeg deltid, så jeg hadde mer tid til barna da de var små og skulle begynne i barnehagen. Med tredjemann måtte jeg tilbake i fullt arbeid da han var 8 mnd. han var i tillegg det eneste barnet jeg ammet så lenge, og det var særlig utfordrende å få han til å spise fast føde da, så det hadde vært mye enklere om jeg hadde vært student.

Du blir fort lite populær og en hun ikke vil dele ting med om du prøver å overtale henne.

Anonymkode: 7b637...b7c

Når hadde du tid til å ha det gøy?

[AnonymBruker]

Mye bedre å bli ferdig med det. Selv tok jeg abort da jeg var 19. Fikk barn da jeg var hhv 29,38 og 40. Skulle gjerne fått de tidligere. 

Anonymkode: 8b28e...55a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mye bedre å bli ferdig med det. Selv tok jeg abort da jeg var 19. Fikk barn da jeg var hhv 29,38 og 40. Skulle gjerne fått de tidligere. 

Anonymkode: 8b28e...55a

Men tenk alt i livet du hadde gått glipp av da?

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

Men tenk alt i livet du hadde gått glipp av da?

ja, det kan du jo si, men dessverre så var jeg veldig overvektig da jeg traff mannen min og det ballet på seg med kg, så jeg isolerte meg og var mest inne fra jeg var 23-35. Da tok jeg en slankeopr og fikk det bedre med meg selv. Så i mitt hodet var de årene eksisterende jeg bare. 

Anonymkode: 8b28e...55a

[AnonymBruker]

Det er da ikke for tidlig hvis de er klare for det. Alle mennesker er ulike, noen ønsker å oppleve studie livet, reise osv før de blir gravide. Mens andre er helt klar for familie livet. Lite du får gjort og hvis det føles riktig for de så er det jo opp til dem. Jeg fikk min første som 20 åring etter mange år med samboer, leide leilighet og vi var ikke ferdig utdannet. 2 år etterpå ble lillesøster født. Innen da eide vi hus, hadde utdannet oss, kjøpt oss bil, over middels god økonomi og hele pakken. Det hadde aldri vært naturlig for meg motsatt vei da og jeg hadde aldri ett stort ønske om å oppleve livet uten barna først da ønsket var så stort og viktigere for meg. Herrens år etterpå hadde jeg gjort det samme på nytt. Angrer ingenting 

Anonymkode: daad3...215

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Men tenk alt i livet du hadde gått glipp av da?

Det kan man si motsatt vei også. For meg var det ikke viktig å oppleve en forlengelse av ungdomslivet. 

Anonymkode: daad3...215

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Trist å bli voksen så tidlig syns jeg

Det er jo ditt perspektiv på det, det er ikke en sannhet for alle. Jeg syns livet var mer trist uten barn. Ungdomstiden hadde jeg levd ut til de grader før det. Det er ikke alle som ønsker å feste,reise eller studere/bo i kollektiv. Noen finner mer glede i familie verdier. Livet er heller ikke over når man har barn, du kan likevel bruke tid med venner, dra ut, reise og alt du måtte ønske likevel så lenge du sørger for ett godt nettverk rundt en.

Anonymkode: daad3...215

[AnonymBruker]

Du kan jo si litt bekymringene dine, men si at det er opp til henne og blir hun gravid så vis at du gleder deg og lar dem stå for resten. Jeg ble uplanlagt gravid når jeg var 18, rakk og fylle 19 før hun ble født. Hun er i dag snart 26 år. Jeg og barnefar er forsatt sammen selv om vi bare hadde vært et par i 3mnd når jeg ble gravid. Jeg gikk på vgs ennå, og mannen min hadde startet nettopp i sin første jobb. I dag har vi 4 barn og jeg er sykepleier, han jobber innenfor it. 

Anonymkode: 7405a...330