Min datter på 19 ønsker seg barn.

[AnonymBruker]

Min datter på 19 har begynt å snakke om at de ønsker seg barn. Hun har samboer som hun har bodd med i et år. Han eier leiligheten de bor i og har fast jobb. Hun har friår og jobber før planen er å starte på barnehage lærerstudiet til høsten.

Jeg synes det er fryktelig tidlig! Har forsøkt å snakke med henne om å vente til hun hvertfall nærmer seg ferdig med studier men hun er lite mottagelig for å høre.

Hva ville du sakt om det var sin datter?

Anonymkode: ada44...87c

[AnonymBruker]

Det er desverre lite du kan gjøre for å bestemme hvilke valg din voksne datter skal ta. Blander du deg i dette risikerer du å ende på feil side av mor/datter forholdet.

Jeg råder deg heller til å sørge for at hun vet at du er der for henne uansett hvilket valg hun tar. 

Anonymkode: 4e846...cbe

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt at hun bør være klar over at det kan bli tøffere å studere når man har barn. Ellers synes jeg det er bedre man begynner som 19 åring enn venter til man er 35. Det er ganske nymotens at en 20-21 åring liksom er for ung for barn. 

Anonymkode: 59d03...14f

[AnonymBruker]

Det er jo den normale alderen for å få barn, og om det er hennes ønske, hvorfor skal du stå i veien for det? Hun er voksen, og du får gi slipp på ungen som nå er kvinne. Hun gjør det riktige, for barn i rett alder, barnebarn får sannsynligvis kontakt med besteforeldre etc. (om du lever så lenge), etc. 

La nå folk leve sitt eget liv, dagens generasjon er ubrukelige nok som dem er. Din datter er det tydelig tæl i som har skaffet seg et hjem etc, så nå får du slutte å blande deg i hennes liv. Styrte morra di når du skulle få barn og hva du gjorde til du var 30?

Anonymkode: 000a5...dc4

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk din datter tenker fornuftig. Er mye enklere å ha små barn når man er student enn når man er i fast arbeid. Jeg har forsøkt begge deler, og barnet som kom mens jeg var student fikk en mye roligere hverdag og mer tid med meg. 
 

Hun er ganske ung, men samtidig er det biologisk den beste alderen å få barn i, så kanskje ikke så dumt sånn sett heller 🤷‍♀️

Anonymkode: 1a6e2...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min datter på 19 har begynt å snakke om at de ønsker seg barn. Hun har samboer som hun har bodd med i et år. Han eier leiligheten de bor i og har fast jobb. Hun har friår og jobber før planen er å starte på barnehage lærerstudiet til høsten.

Jeg synes det er fryktelig tidlig! Har forsøkt å snakke med henne om å vente til hun hvertfall nærmer seg ferdig med studier men hun er lite mottagelig for å høre.

Hva ville du sakt om det var sin datter?

Anonymkode: ada44...87c

Jeg ville anbefalt å vente til etter oppstart av studier, helst ved slutten av studiene men midt i kan også gå. Det er jo satset en del på at folk skal få barn mens de studerer og studentbarnehagene er godt tilrettelagt. Jeg fikk selv barn når jeg var like ung og gikk høyere utdanning mens jeg hadde små barn. Det var ganske praktisk med tanke på skolehverdagen osv, men et styr uten like om barna ble syke fordi når det var min tur å være hjemme så betydde det at jeg gikk glipp av undervisning som jeg måtte ta igjen på egenhånd. Det krever mye disiplin å ha barn mens man studerer og man mister en stor del av den studenttilværelsen som andre har. 
Det er jo lite du kan bestemme, så prøv å fortell konsekvensene av det? Både de positive delene og de negative, i håp om at hun tar valget om å vente før hun har da virkelig ikke dårlig tid!

Anonymkode: 06c86...dba

[AnonymBruker]

Det var da fryktelig tidlig å bli samboer også! 
jeg ville sagt: vent, vent, vent. Studier først, helst bo alene, bli voksen på egen hånd. 
Men er det kjærligheten og han er den aller beste faren man kan bli: Nå har de en unik mulighet til å nyte det. Være unge  og forelskede, gjøre som de vil. 
Og hvorfor er de ikke gift? Litt for unge? Litt for tidlig? Vet ikke om det varer i 60 år? Dyrt? Ingen vits? Ingen andre tenåringer er det? For seriøst? Hva enn begrunnelsen er, gjelder det i aller høyeste grad for å bli foreldre sammen. 
 

Skal man bli foreldre, bør man tilstrebe å bli de aller beste. Det har de bedre forutsetning for om 3 år.

Du får støtte henne i studier, og at hun blir en strålende mor, men er for ung. For barnets skyld. For hennes skyld. Er parforholdet supert, bør de nyte det, i hverdag og ferier en stund til. 
Få barn: topp, du gleder deg. 
Vente minst to/tre år: topp, det vil bli enda bedre. 
 

Anonymkode: 368cd...62b

[Nymerïa]

Jeg ville ha snakket litt med henne rundt konsekvensene av at det er han som eier leiligheten.

[AnonymBruker]

Hun har ingen utdannelse, hun eier ingenting, hun er ung og vært samboer i kort tid. 
Joda. Bli gravid. Om 2 år står hun på NAV med en baby og på fritiden krangler hun med far om 50/50 

Anonymkode: 58c7a...c34

[AnonymBruker]

Hun er jo for ung, det er jeg enig i. Hun har ikke en gang fast jobb og eier ingenting av verdi. Har hun tenkt på hva hun gjør hvis forholdet tar slutt? Greit å tenke at man skal leve på mannen mens man har det bra sammen, men en stor andel forhold tar slutt og en enda større andel av kortvarige forhold hos unge tar slutt. De har bare vært samboere i ett år og det er tøft å være student med en liten baby og på lite søvn. Dette høres ut som oppskriften på en tilværelse som fattig alenemor. Hun er fremdeles ung mor hvis hun venter tre år til hun er ferdig utdannet, og i det minste er hun da en mor som kan forsørge seg selv og barnet sitt.

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om det gjaldt en av mine døtre. Inni meg hadde jeg skreket til meg selv at jeg aldri hadde trodd hun skulle være så dum og at dette er det mest idiotiske jeg har hørt om, men samtidig tror jeg at å prøve å snakke noen ut av det fort kan lede til trass og at man står enda stødigere i valget om å få barn for man skal i alle fall ikke gjøre som mamma sier. Unge mennesker er jo verdensmestere i følge dem selv. Så egentlig hadde jeg ikke gjort annet enn å kanskje pratet litt realistisk (men uten å være besserwisser) om det og ellers støttet så godt jeg kunne, sittet barnevakt og håpet at det gikk bra. 

Anonymkode: 496ab...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun har ingen utdannelse, hun eier ingenting, hun er ung og vært samboer i kort tid. 
Joda. Bli gravid. Om 2 år står hun på NAV med en baby og på fritiden krangler hun med far om 50/50 

Anonymkode: 58c7a...c34

Så enig.

Enda en som vi skattebetalere må bære på ryggen .....

Anonymkode: b18c7...b84

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn når jeg var 19 og 21år. Nå er jeg 38år, vi er gift, hus, bil og jobb... så således kan det gå helt fint. Selv angrer jeg ikke.. men det har ikke bare vært lett. 

Jeg er stort sett minst 10år yngre enn andre foreldre.  Spesielt i 20årene ble jeg veldig utenfor dem. Ingen av de over 30 tok kontakt med meg på 19-20 på måte. Alle andre venner fortsetter ungdsomslivet mens du er hjemme med baby. Det er klart det blir ensomt.. det har kanskje vært det vanskeligste for meg, og noe  jeg har savnet.. omgangskrets med andre familier..

Anonymkode: 8d3df...9b8

[AnonymBruker]

Jeg hadde støttet henne på alle måter dersom det virkelig var dette hun ville. Bonusen for meg hadde vært å bli en relativt ung bestemor. 🙂

Anonymkode: 9df90...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Min datter på 19 har begynt å snakke om at de ønsker seg barn. Hun har samboer som hun har bodd med i et år. Han eier leiligheten de bor i og har fast jobb. Hun har friår og jobber før planen er å starte på barnehage lærerstudiet til høsten.

Jeg synes det er fryktelig tidlig! Har forsøkt å snakke med henne om å vente til hun hvertfall nærmer seg ferdig med studier men hun er lite mottagelig for å høre.

Hva ville du sakt om det var sin datter?

Anonymkode: ada44...87c

Min stedatter fikk  baby når hun var 19. Det har gått helt fint, selv om hun på ingen måte har voksen. I min foreldre generasjon,  var det også helt vanlig å bli mor og far i alder 19 til 24 år

Så jeg tenker jeg ville sagt som deg, bli ferdig med stifiene dine iallefall.  Ellers må det bare bli som det blir

Anonymkode: 6caa6...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde støttet henne på alle måter dersom det virkelig var dette hun ville. Bonusen for meg hadde vært å bli en relativt ung bestemor. 🙂

Anonymkode: 9df90...59a

Hadde ikke blandet meg inn i hva min datter og hennes samboer ønsker. 

Ble selv mormor tidlig i førtiåra og det er helt fantastisk å ha overskudd til barnebarna ❤️ 

Anonymkode: 25534...403

[AnonymBruker]

Jeg var knapt rukket bli 19 når jeg fikk mitt første barn i 1991 og det var overhode ingen dans på roser for å fullføre studier som småbarnsmor, kraftig renteøkning i etableringsfasen, to som jobbet døgnet rundt for å få det til å gå økonomisk - det enkleste var å være en god forelder! I dag, med dagens verdensbilde ville jeg rådet selv mine voksne barn til å være sikker på at de valgte riktig, det å få barn er lett - det å være en forelder med alt som skjer økonomisk og politisk er mye mer komplisert.. 

Anonymkode: ffcdc...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Så enig.

Enda en som vi skattebetalere må bære på ryggen .....

Anonymkode: b18c7...b84

Komplett utenfor tema men du vet at ALLE som får penger i dette landet skatter for de sant?  Selv jeg som er uføretrygdet pga en knust kroppsdel skatter flere tusen pr mnd.. 

Anonymkode: 2346d...fd5

[AnonymBruker]

Gratulerer. Biologisk et hun i perfekt alder. Det blir aldri å passe å få barn , mange venter alt for lenge så det blir ikke så mange.

Anonymkode: f9489...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Så enig.

Enda en som vi skattebetalere må bære på ryggen .....

Anonymkode: b18c7...b84

Norge trenger flere nordmenn. Samfunnet går i pluss i fremtiden selv om skattebetalerne må "betale"

Anonymkode: f9489...f90

[AnonymBruker]

Jeg fikk første barn som 21-åring som fulltidsstudent og 2. som 32 åring i full jobb. Det var langt bedre å ha barn som student.

Anonymkode: 28966...fa1