Dere som har to barn, normalt å ikke føle seg like glad i barn nr 2?

[AnonymBruker]

Har to jenter. Ene er 3 og andre er 4 uker. Jeg elsker begge to, men hun på 3 har jeg helt andre følelser til om det gir mening. Jeg syns hun er så morsom, jeg elsker å tilbringe tid med henne etc. Føler meg ikke like glad i babyen, men mer som hun er ett ansvar jeg har. Hater at jeg føler det slik. Hadde det likt med første barn men da hadde jeg jo ingen barn fra før, og var i tillegg deprimert. Vil dette bedre seg? 

Anonymkode: 9fda7...596

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Tror nok det er perioder i livet der man har det slik. Det tror jeg er helt normalt. Noen får morsfølelsen med en gang babyen blir født, andre har fødselsdepresjon og lignende. 

Føler du deg glad rundt babyen din?

Klarer du å få nok hvile? 

Om du stresser mye så vil jeg råde deg til å slutte med det. Stress er ikke bra hverken for deg eller babyen. Etterhvert som jeg fikk flere barn så kjente jeg på en stor ansvarsfølelse. Det er jo tre mennesker som er avhengig av meg på godt og vondt. Det er ikke bare rosenrødt å være forelder, og jeg har kjent på at jeg elsker dem av hele mitt hjerte, men det har vært perioder der jeg ikke har likt dem noe særlig. Håper dette gir mening for deg. Jeg elsker dem like høyt alle tre. Har en jente som ikke er min biologisk, men merker at hun er min jente uansett hva andre sier om det. Eneste jeg har blitt beskyldt for av eldstejenta mi at jeg har forskjellsbehandlet henne fra de to andre pga jeg har vært strengere. I etterkant når hun ble eldre så har hun takket meg for det. Tidsmessig så har jeg vært bevisst på å være mye sammen med de sammen, men også litt alenetid innimellom. Det er gull. Viktig at barna føler seg sett. Det er fort å glemme i en hektisk hverdag. 

Gratulerer så mye med et nytt familiemedlem. Håper dere fokuserer på å kose dere sammen. Tiden går så altfor fort når de er små. Ta vare på de øyeblikkene som er gode. 

Anonymkode: ad809...f3d

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn den første tiden med barn nr. 2. Nesten så jeg angret, for vi hadde det jo så fint før hun kom. 

Men det går seg til, bare la deg selv få lov til å føle det du føler, ikke ha dårlig samvittighet. 

Snart elsker du begge like høyt, og de kommer til å ha stor glede av hverandre (og krangle mye 😉).

Anonymkode: 758bc...6d6

[AnonymBruker]

Følelser utvikler seg ulikt. Nr 2 kjenner du jo ikke så godt som nr 1 og vil naturlig nok oppleve st følelsene er ulike. Gi det tid ☺️

Anonymkode: 5d8ad...7ea

[AnonymBruker]

Jeg har tre og følelsene kan gå litt frem og tilbake. Jeg syns tenåringen er pyton om dagen, men samtidig er hun jo min største kjærlighet, jeg elsker å være mamman hennes og se hun vokse opp. 

Mellomste er en ung reflektert herremann, herregud så kverrulerende han kan være!

Miste er i verste trassalder, han er fly forbannet om han ikke får viljen sin. Han er minstemann og jeg føler jeg må beskytte han litt ekstra. 

Men jeg elsker de like høyt, bare at de er i behov av ulike deler av meg og far. 

Anonymkode: 37a2c...065

[AnonymBruker]

Det skjer sikkert men er ikke normalt nei. Har fire barn selv og aldri opplevd dette. Men kansje det er hormoner? Håper det går over❤️

Anonymkode: 81b4b...bf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det skjer sikkert men er ikke normalt nei. Har fire barn selv og aldri opplevd dette. Men kansje det er hormoner? Håper det går over❤️

Anonymkode: 81b4b...bf9

Så fordi du ikke har opplevd det, så er det ikke normalt. 

Personlig tror jeg mange foreldre kan oppleve dette, men det er jo ikke akkurat noe man snakker så høyt om. 

Anonymkode: 758bc...6d6

[AnonymBruker]

Du har jo allerede opplevd med førstemann at følelsene blir sterkere etter hvert som babyen blir større, viser mer av personligheten sin og man får mer kontakt. Hvorfor skulle ikke det skje med nummer to også?

Jeg kjente umiddelbart en stor ansvarsfølelse da begge mine ble født, men det tok en stund før jeg kjente kjærlighet og at jeg var ordentlig glad i dem. En baby som bare er noen uker gammel er jo først og fremst bare der, på en måte. Full av behov uten å gi noe tilbake, for å sette det på spissen. For meg er det åpenbart at det blir en relasjon først når babyen kan møte deg med blikk, smil, latter og babling.

Anonymkode: 55dbf...def

[AnonymBruker]

dette kjenner jeg ikke igjen, og det var mange flere år mellom mine enn dine TS så det forklarer kanskje at begge var like ønsket og elsket hele veien? Jeg kan ikke tenke meg en gang å ikke føle samme varmen inni meg når jeg tenker på dem nå. 

Anonymkode: 0d47c...92b

[Irja]

Klart det er normalt! Du kjenner jo ikke nr to enda. Hadde det slik selv ❤️

[Ny Bruker]

Tilknytning tar tid. Det er mye stress og bekymringer, og ikke minst hardt arbeid de første ukene etter fødsel. 

Alt kommer til normalen etter hvert.

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige, det er ingen fasit på dette. Jeg var forelsket i mine fra første sekund, egentlig fra jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg er like «forelsket» enda, de er 12 og 17, jeg er skikkelig myrsnipe 😄 Min søster slet med å finne morsfølelsen, begynner å komme seg nå som babyen er 4-5 mnd. Der har pappaen har vært «all in» fra første sekund. Jeg tenker at det ikke er så rart, det er mye mer personlighet i en treåring enn i en baby.

Anonymkode: b78cf...53a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det skjer sikkert men er ikke normalt nei. Har fire barn selv og aldri opplevd dette. Men kansje det er hormoner? Håper det går over❤️

Anonymkode: 81b4b...bf9

Nå må du slutte 🙄det er faktisk helt normalt at det for noen tar tid, å sånne som deg gjør at folk ikke akkurat føler seg bedre. 

Anonymkode: 5d8ad...7ea

[monican94]

Heeelt normalt. Baby har jo ingen personlighet enda og ikke rukket få samme tilknytting. Du sier jo selv det var likt med storesøster så pust mrd magen og ikke stress med dette, da kan det jo fort føles større og værre enn det er

[AnonymBruker]

Tenker det er naturlig og normalt. Jeg følte ikke på den umiddelbare kjærligheten for noen av mine barn da de ble født. Følte et ansvar for de og ønsket å beskytte og ta vare på de med én gang, men den store kjærligheten for dem tok det tid for meg å få. Så når yngste ble født, var den eldste 3 år og jeg hadde hatt 3 år til å bli kjent med og bli glad i nummer han, så da tok det en stund før jeg ble like glad i den yngste. Nå er yngste 3 og eldste 6 og jeg elsker de like høyt! Tenker at du skal ta tiden til hjelp, og du kommer nok til å bli like glad i minstemann når du blir kjent med hen også. 

Anonymkode: 83388...6de

[AnonymBruker]

Jeg hadde fødselsdepresjon med begge, og de var tette, men jeg følte det samme som deg. Uendelig dårlig samvittighet over første som måtte dele oss f.eks. Det gikk over før depresjonen forsvant.

Nå var jeg deprimert, men tror ikke det er en helt unormal reaksjon når man får nummer to. For noen kommer følelsene og kjærligheten med én gang, for andre tar det tid, helt uavhengig om det er første eller andre barnet.

Barna er større nå, og jeg er like glad i begge to, men det er dager jeg LIKER den ene mer enn den andre. Når den ene er medgjørlig og "enkel", og den andre skriker og gråter over alt mulig, så foretrekker jeg å være med den "enkle".

Anonymkode: d058b...5a0

[AnonymBruker]

Vil bare si at da nr 1 ble født så følte jeg ikke noe unormal stor kjærlighet fra første sekund. Det tok tid, kanskje noen måneder før jeg virkelig kjente på det. Begynnelsen er jo helt kaos med bare å konsentrere seg om mating, søvn, og komme seg gjennom dagene. 3-åringen din har du hatt i mange år allerede og blitt ordentlig kjent med. Jeg tror nok at nr 2 kommer til å bli like høyt elsket det er jeg sikker på❤️

Venter selv snart nr 2 og er veldig spent, jeg vet jo ikke hvor fort morskjærligheten kommer heller. I tillegg så må man tenke på at førstemann ikke skal føle seg utelatt eller erstattet på noen måte. Så mye å tenke på. Har selv et barn på 2.5 år så blir ganske lik situasjon.

Anonymkode: d5845...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har to jenter. Ene er 3 og andre er 4 uker. Jeg elsker begge to, men hun på 3 har jeg helt andre følelser til om det gir mening. Jeg syns hun er så morsom, jeg elsker å tilbringe tid med henne etc. Føler meg ikke like glad i babyen, men mer som hun er ett ansvar jeg har. Hater at jeg føler det slik. Hadde det likt med første barn men da hadde jeg jo ingen barn fra før, og var i tillegg deprimert. Vil dette bedre seg? 

Anonymkode: 9fda7...596

Du har kjent baby i 4 uker. Pleier du å bli sinnsykt glad i fremmede på 4 uker? En må jo bli kjent med barna og. Det er jo en fremmed. 

Anonymkode: 23555...4e7

[Anonym6789]

Jeg følte kjærlighet for begge med en gang, men samtidig var kjærligheten for 3 åringen noe annet enn den jeg hadde for min da nyfødte baby. Elsket begge og ville beskytte de for alt i verden, men 3 åringen var blitt en liten kul person med masse personlighet, så kjærligheten var nok annerledes. 

Gi det tid ❤️

[AnonymBruker]

Jeg har også fått nr 2 som er også 4 uker. Har gutt fra før og fikk jente denne gang. For.meg føles det helt magisk og helt annen følelse og kjenner også det er slitsomt til tider men jeg nyter det fordi.jeg har skjønt at de vokser såå utrolig fort i babytiden. Det kommer til og avta det kan jeg love deg

 Bare hold ut

 Når.hun er 2 og når 3 mnd så.er.alt.glemt og du vil ELSKE og.være mor.til 2 barn !

Anonymkode: f41e4...6ca