Er du glad for at foreldrene dine skilte seg?

[AnonymBruker]

Ser mange mener det er bedre at foreldre skiller seg en å holde sammen for familien. At barna tar skade av å ikke se foreldrene lykkelige sammen….
 

Så jeg lurer, hva mener dere som har opplevd samlivsbrudd som barn selv? Fikk dere det bedre eller dårligere etter bruddet? Om dere fikk velge, hva ville dere valgt? 

Anonymkode: b1770...a9f

[AnonymBruker]

Jeg er både glad og takknemlig for at mine foreldre skilte seg. De var glad i hverandre, men de hadde det ikke noe bra sammen. Idag er begge to gift med nye partnere. De skilte seg når jeg var 18 år. De ville vente til jeg var myndig, siden jeg var yngst. Det var ikke noe godt for meg å få greie på. 

Anonymkode: 72040...689

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 8262b...463

[Ænema]

Nei

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig glad. De krangla høylytt hver kveld da de var sammen. Mamma gråt og det var bare kaos. En befrielse da de flytter fra hverandre og roen senket seg

Anonymkode: 33642...b39

[AnonymBruker]

Jeg håpte alltid de skulle skille seg. De gjorde de ikke men jeg kunne enda ønsket de gjorde det. 

Anonymkode: b4492...f62

[AnonymBruker]

Ja! Mye mye bedre med to glade foreldre hver for seg enn krangling, drama og dårlig stemning.

Anonymkode: c5812...76d

[AnonymBruker]

Fikk det mye bedre. Husker mamma blomstret opp og jeg har kun gode minner om at de hadde det bra på hver sin side. 

Anonymkode: 61169...31e

[AnonymBruker]

Ja, helt klart. De hadde det ikke bra sammen.

Anonymkode: d7a29...de1

[AnonymBruker]

Helt klart glad for det. Som mine barn igjen er glade for at jeg og faren deres skilte oss.

Det er en stoooooor forskjell på disse to skilsmissene, mine foreldre er fortsatt bitre, femti år senere. Mens faren til mine barn og jeg er gode venner i ettertid. 

For det jeg bar mest preg av da jeg var liten, var all drittslenging mellom min mor og far, de satte oss ungene opp mot hverandre og gjorde det de kunne for å rakke ned på motparten. 

Anonymkode: b8549...ab3

[AnonymBruker]

Tror ikke mine barn er glade for det. Det er barna det går utover uansett hva man velger.

Anonymkode: 326c1...849

[AnonymBruker]

Glad for at de skilte seg. Men hata å bo 50/50. Skulle ønske jeg hadde sluppet det og ville heller valgt krangling, og ugrei stemning, enn 50/50. Så sånn sett hadde det vært bedre om de hadde holdt ihop 

Anonymkode: e7101...6f9

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at de ventet til vi var voksne og flyttet ut😊

Anonymkode: 56da3...d5f

[AnonymBruker]

Nei, jeg skulle ønske min far hadde jobbet for forholdet fremfor å ta utveien med å være utro. 

Anonymkode: 835c7...a91

[AnonymBruker]

Synes som om de som er glad for det har dysfunksjonelle foreldre i utgangspunktet. Det å skrike og krangle foran barn er helt uhørt, uansett hva man føler for hverandre. 

De jeg kjenner som har foreldre som samarbeider godt, er de som er bitrest på skilsmissen. For de har jo aldri vært utsatt for denne siden av forholdet. 

Anonymkode: 11ce1...971

[Phoenix Heart]

Ja. Jeg er glad de skilte seg. 

Endret 5. mars av Phoenix Heart

[AnonymBruker]

Ja. Mye bedre at de kranglet hver for seg enn å råtne bort sammen. Jeg var voksen da når de skilte seg.

Selv er jeg skilt og barnet mitt takker meg en gang i blant for at jeg tok henne bort fra mor.

Anonymkode: 77816...dfe

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skilte seg aldri, dessverre, jeg drømte om det det meste av oppveksten. Vet at mamma også hadde ønsket det, men hun turte ikke, var redd for å ikke klare å få det til økonomisk. Jeg hadde hatt en mye bedre oppvekst hadde mamma og pappa skilt seg. Min ustabile barndom har preget meg som voksen, så jeg vil påstå jeg hadde hatt et  mye bedre liv generelt hvis mamma hadde skilt seg fra pappa.

Anonymkode: 6bafe...a33

[AnonymBruker]

Skulle ønske de gjorde det minst 10 år før

Anonymkode: 72fd9...e58

[AnonymBruker]

Ja, alles liv ble mye bedre etter det.

 

Anonymkode: 566d6...35d