Ubrytelig bånd mellom to som har barn sammen, selv om det ikke var planlagt eller i et forhold?

[AnonymBruker]

Lurer på det, siden jeg og kjæresten møtte hverandre for sent til å få felles barn.

Imidlertid har han barn fra tidligere, med en kvinne han bare datet og ikke ønsket barn med. Likevel, har de et nært, ubrytelig bånd jeg aldri vil få med han?

Føles sårt, og vurder innimellom å gå fra han før han evt. får barnebarn. Da får han vel et enda sterkere bånd med barnemoren, og hva vil jeg være oppi dette? En rar fremmed som ikke hører til? 

Anonymkode: be29f...3af

[AnonymBruker]

Er du så sjalu på både fortid og nåtid, blir det nok et veldig vanskelig forhold.

Anonymkode: 6d63f...909

[Snok1]

Jeg (og min partner) er begge i samme situasjon som deg, og vårt svar er ja.

Det er ikke slutten på verden. Jeg er svært glad i barna hennes, og jeg setter pris på faren deres. Kanskje enda mer enn hun gjør. Likevel er de de som har barn sammen, ikke vi.

Sånn er det med den saken. Jeg føler av og til litt melankoli i forhold til det, men det har aldri vært et problem. Vi har begge et avklart forhold til dette.

[AnonymBruker]

Jeg tenker nei. For igjen, vi mennesker er komplekse dyr og det er sjeldent ett fasitsvar som alle er enig i.

 

 

Nei fordi det er så mange som får barn i dagen samfunn, som ikke har med hverandre å gjøre. Om det er samvær med begge foreldrene kan barnet nærmest være en kasteball. 

Flere har en barnemor eller barnefar som er helt fraværende.

Anonymkode: 5473a...eaa

[AnonymBruker]

Du tenker feil. Når det kommer barnebarn får du jo din helt egen rolle og du får ta del i et nytt liv som du kommer til å kunne knytte bånd med. Det er en berikelse. 

Anonymkode: 26d85...f90

[AnonymBruker]

Så fint at de har en god relasjon! Jeg har absolutt ikke god relasjon med mannen jeg fikk et barn med som ung, og det har vært vanskelig opp gjennom årene. 

Anonymkode: 53a19...f49

[AnonymBruker]

Min kusine og mannen møtte hverandre forøvrig som godt voksne, og hverandres barnebarn er de veldig glade i. Å få være del av et barns liv og utvikling er jo en berikelse. Får stadig bilder av "besten" som har det kjekt med det som biologisk er min kusines barnebarn, men han er altså også "besten", og barna bryr seg ikke om biologi, men hvem som er gode og trygge i livet deres. 

Anonymkode: 53a19...f49

[AnonymBruker]

Her er jeg den som har barn fra tidligere forhold. Det vi to deler er en felles kjærlighet til barnet. Ønsker, for mitt barns skyld, at hans andre forelder har et godt liv. Våre nye partnere er også glade i barnet, og jeg deler min glede over barnet med min partner, ikke med min eks. Jeg føler ikke at jeg har et nært bånd til eks, men et slags bånd er der jo, pga barnet. 

Anonymkode: e5077...2eb

[Fortidsminister]

Jeg vil desverre alltid ha et bånd med min eks når det gjelder felles barn.

Så langt det er mulig omgås jeg ikke min eks, men noen ganger er det umulig å unngå. Det er alltid vanskelig og jeg blir tenkende på hvordan jeg så gjerne skulle vært i situasjonen med min nåværende kone isteden.

Jeg vil alltid måtte forholde meg til henvendelser fra min eks, Jeg må forholde meg til at mitt barn er deler av tiden med min eks og at det er situasjoner hvor min kone ikke kan være med, men min eks kan.

Om det er ubrytelig eller ikke er i hvilken grad man kan bryte kontakten med eget barn og for min del er det utenkelig.

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn uten å være i et forhold, dette barnet er nå myndig. Vil ikke si jeg og barnefar har et "nært, ubrytelig bånd". Vi har begge vært i nye forhold i flere år, jeg har barn med ny partner. Vi er foreldre for barnet vårt, og deler noen felles minner fra barnet var liten - det er det. Hadde felles konfirmasjon med mine, dine, ste- og hele pakka, god stemning mellom alle. Vi holdt hver sin tale, fordi barnet har på en måte levd to liv - et med far og et med mor. Vi har en god tone, men snakkes lite nå som barnet er voksen. Kan allikevel samles og ha det hyggelig om barnet ønsker det

Anonymkode: 61c9c...0b0