Ubrytelig bånd mellom to som har barn sammen, selv om det ikke var planlagt eller i et forhold?

[AnonymBruker]

Lurer på det, siden jeg og kjæresten møtte hverandre for sent til å få felles barn.

Imidlertid har han barn fra tidligere, med en kvinne han bare datet og ikke ønsket barn med. Likevel, har de et nært, ubrytelig bånd jeg aldri vil få med han?

Føles sårt, og vurder innimellom å gå fra han før han evt. får barnebarn. Da får han vel et enda sterkere bånd med barnemoren, og hva vil jeg være oppi dette? En rar fremmed som ikke hører til? 

Anonymkode: be29f...3af

[AnonymBruker]

Er du så sjalu på både fortid og nåtid, blir det nok et veldig vanskelig forhold.

Anonymkode: 6d63f...909

[Snok1]

Jeg (og min partner) er begge i samme situasjon som deg, og vårt svar er ja.

Det er ikke slutten på verden. Jeg er svært glad i barna hennes, og jeg setter pris på faren deres. Kanskje enda mer enn hun gjør. Likevel er de de som har barn sammen, ikke vi.

Sånn er det med den saken. Jeg føler av og til litt melankoli i forhold til det, men det har aldri vært et problem. Vi har begge et avklart forhold til dette.

[AnonymBruker]

Jeg tenker nei. For igjen, vi mennesker er komplekse dyr og det er sjeldent ett fasitsvar som alle er enig i.

 

 

Nei fordi det er så mange som får barn i dagen samfunn, som ikke har med hverandre å gjøre. Om det er samvær med begge foreldrene kan barnet nærmest være en kasteball. 

Flere har en barnemor eller barnefar som er helt fraværende.

Anonymkode: 5473a...eaa

[AnonymBruker]

Du tenker feil. Når det kommer barnebarn får du jo din helt egen rolle og du får ta del i et nytt liv som du kommer til å kunne knytte bånd med. Det er en berikelse. 

Anonymkode: 26d85...f90

[AnonymBruker]

Så fint at de har en god relasjon! Jeg har absolutt ikke god relasjon med mannen jeg fikk et barn med som ung, og det har vært vanskelig opp gjennom årene. 

Anonymkode: 53a19...f49

[AnonymBruker]

Min kusine og mannen møtte hverandre forøvrig som godt voksne, og hverandres barnebarn er de veldig glade i. Å få være del av et barns liv og utvikling er jo en berikelse. Får stadig bilder av "besten" som har det kjekt med det som biologisk er min kusines barnebarn, men han er altså også "besten", og barna bryr seg ikke om biologi, men hvem som er gode og trygge i livet deres. 

Anonymkode: 53a19...f49

[AnonymBruker]

Her er jeg den som har barn fra tidligere forhold. Det vi to deler er en felles kjærlighet til barnet. Ønsker, for mitt barns skyld, at hans andre forelder har et godt liv. Våre nye partnere er også glade i barnet, og jeg deler min glede over barnet med min partner, ikke med min eks. Jeg føler ikke at jeg har et nært bånd til eks, men et slags bånd er der jo, pga barnet. 

Anonymkode: e5077...2eb

[Fortidsminister]

Jeg vil desverre alltid ha et bånd med min eks når det gjelder felles barn.

Så langt det er mulig omgås jeg ikke min eks, men noen ganger er det umulig å unngå. Det er alltid vanskelig og jeg blir tenkende på hvordan jeg så gjerne skulle vært i situasjonen med min nåværende kone isteden.

Jeg vil alltid måtte forholde meg til henvendelser fra min eks, Jeg må forholde meg til at mitt barn er deler av tiden med min eks og at det er situasjoner hvor min kone ikke kan være med, men min eks kan.

Om det er ubrytelig eller ikke er i hvilken grad man kan bryte kontakten med eget barn og for min del er det utenkelig.

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn uten å være i et forhold, dette barnet er nå myndig. Vil ikke si jeg og barnefar har et "nært, ubrytelig bånd". Vi har begge vært i nye forhold i flere år, jeg har barn med ny partner. Vi er foreldre for barnet vårt, og deler noen felles minner fra barnet var liten - det er det. Hadde felles konfirmasjon med mine, dine, ste- og hele pakka, god stemning mellom alle. Vi holdt hver sin tale, fordi barnet har på en måte levd to liv - et med far og et med mor. Vi har en god tone, men snakkes lite nå som barnet er voksen. Kan allikevel samles og ha det hyggelig om barnet ønsker det

Anonymkode: 61c9c...0b0

[AnonymBruker]

Høres ut som en usunn tankegang.

Jeg har null følelser eller kontakt med barnefar utenom rent praktisk mht barnet og samvær. Båndet mellom oss ble kuttet i sekundet vi ble separert.

Jeg må forholde meg til han til barnet blir 18.

Men kjæresten min er den eneste mannen jeg har et bånd til. 

Anonymkode: 0e1ac...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som en usunn tankegang.

Jeg har null følelser eller kontakt med barnefar utenom rent praktisk mht barnet og samvær. Båndet mellom oss ble kuttet i sekundet vi ble separert.

Jeg må forholde meg til han til barnet blir 18.

Men kjæresten min er den eneste mannen jeg har et bånd til. 

Anonymkode: 0e1ac...12f

Kommer du ikke til å ha noe kontakt med barnefar når barnet er fylt 18? Hva med evt. barnebarn i framtida? Kommer ikke du og barnefar til å føle mer nærhet og ha mer kontakt da?

Anonymkode: be29f...3af

[AnonymBruker]

Ja. Det heter barnebidrag. 

Anonymkode: 0b808...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Lurer på det, siden jeg og kjæresten møtte hverandre for sent til å få felles barn.

Imidlertid har han barn fra tidligere, med en kvinne han bare datet og ikke ønsket barn med. Likevel, har de et nært, ubrytelig bånd jeg aldri vil få med han?

Føles sårt, og vurder innimellom å gå fra han før han evt. får barnebarn. Da får han vel et enda sterkere bånd med barnemoren, og hva vil jeg være oppi dette? En rar fremmed som ikke hører til? 

Anonymkode: be29f...3af

Om de har et godt samarbeid til tross for at han ikke ønsket barn med henne, burde jo det være et grønt flagg. 

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kommer du ikke til å ha noe kontakt med barnefar når barnet er fylt 18? Hva med evt. barnebarn i framtida? Kommer ikke du og barnefar til å føle mer nærhet og ha mer kontakt da?

Anonymkode: be29f...3af

Nei. Nærheten er jo ikke bf! Jeg har selv et barn, men jeg føler da null tilknytning eller nærhet til bf selv om vi har ett felle punkt i barnet. 

Du legger altfor mye i at de hadde sex for mange år siden. 

Anonymkode: c17d1...e56

[AnonymBruker]

Ingen bånd er ubrytelige. Det sterkeste båndet er som oftest mellom barn og deres omsorgspersoner.

Merk at jeg skriver omsorgspersoner, for det er ikke alltid gitt at det er foreldrene. 

Har man barn sammen med et annet individ, så har man ansvar for å tilrettelegge for samvær med felles barn. 

Hverken mer eller mindre. 

Anonymkode: aa7ae...7fb

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme, syns det er vanskelig. Det er sårt at de deler noe kjæresten min og jeg aldri kommer til å ha.  Innimellom får jeg lyst til å gå for å beskytte meg selv fra de vonde følelsene, men jeg elsker han og tviler ikke på vår kjærlighet. Det som hjelper meg er å tenke at dette dreier seg ikke om de to, men om mine tanker og følelser. De vil ikke endre seg bare fordi jeg trekker meg unna. 

Anonymkode: 4cac2...828

[SPOCA]

Jeg kan forstå deg ts, da mannen og jeg iherdig ønsker felles barn og går gjennom en prøverørsprosess for å få dette til. Selvfølgelig er det sårt at han har et barn med en annen kvinne. Men, det betyr ikke at båndet min mann og hans eks nødvendigvis er sterkere. Ja, de har et bånd gjennom felles barn, sånn er det bare, men jeg vil ikke si at det nødvendigvis er sterkere enn til meg. Han elsker meg, han elsket aldri sin eks. Han elsker selvfølgelig sitt barn og er en meget godt far, men båndet til eksen skulle han gjerne vært foruten.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kommer du ikke til å ha noe kontakt med barnefar når barnet er fylt 18? Hva med evt. barnebarn i framtida? Kommer ikke du og barnefar til å føle mer nærhet og ha mer kontakt da?

Anonymkode: be29f...3af

Ikke meg du skriver til her, men ikke alle barn vil noen gang få barnebarn. Grunnet de spesielle behovene så kommer man alltid til å ha kontakt med mannens eks, også jeg, men sånn er det bare. Jeg ser ikke hvordan det skal skape mer nærhet.

Jeg opplever ikke båndet mellom mannen og hans eks som nært, bare at det eksisterer grunnet et barn, og det er det. Han har ikke noen nære og "gode" følelser for sin eks. De samarbeider fordi de må, ikke fordi det er nødvendigvis noe man egentlig ønsker. Mannens byrde vil alltid være at han valgte å få barn med sin eks, jeg trenger ikke å legge til mer byrde til den. 

[AnonymBruker]

Jeg har veldig sterk tilknytning til barnas far selvom barna er voksne og det ble slutt når de var i barnehagealder.

Men, det er ikke noe romantisk bånd, mer som en slags bror kanskje? Det er noe som har  utviklet seg gjennom over 20 år med tett samarbeid. 

Jeg hadde ikke ofret den relasjonen, den er for viktig både for meg og våre voksne barn. Betyr ikke at kjærligheten til ny partner er verken mindre eller dårligere, det er bare to helt forskjellige ting. 

Anonymkode: 2b797...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kommer du ikke til å ha noe kontakt med barnefar når barnet er fylt 18? Hva med evt. barnebarn i framtida? Kommer ikke du og barnefar til å føle mer nærhet og ha mer kontakt da?

Anonymkode: be29f...3af

Nei, hvorfor det?

Barnet vil besøke far uavhengig av meg om han ønsker det.

Anonymkode: 0e1ac...12f

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn med en mann som bare var bittelitt til stede det første året av min satters liv og så fadet helt ut. Flyttet til utlandet og vi hørte ikke fra ham på årevis, før han plutselig tok kontakt da datteren var 17. Hun hadde null interesse for det, og jeg var innerst inne litt lettet (hun fikk naturligvis valget, hvis hun hadde ønsket kontakt hadde det vært hennes fulle rett).

Har ikke noe bånd til den mannen overhodet, ønsker ham verken vondt eller godt. Han er bare irrelevant. Men én ting er jeg takknemlig for, at han ga meg datteren min som er en fantastisk fin ung dame i dag. Akkurat det vil jo alltid være der!

Anonymkode: fd6b7...4bc