Tunge tider

[AnonymBruker]

Hei, jeg er førstegangs mor med baby på snart 1 år her. Jeg har siden fødsel slitt veldig med meg selv psykisk, men de siste 3-4 månedene har jeg starta miste mer og mer meg selv. Det eneste som holder gleden i meg oppe er mest av alt baby og samboer. De tingene som ga meg glede før har jeg så vidt styrke til å gjøre nå. Det er litt som om jeg har startet gå rundt i skyggen av meg selv, eller bare i et tomt skall. Så fort baby sover føler jeg meg lost, alt av tanker starter svirre opp. Er dette noe som er normalt føle på etter fødsel, vil det gå over? Jeg føler ikke jeg kjenner meg selv lenger om det ga litt mening.

Jeg har også siden fødsel slitt veldig med redsel og tanke på en ny fødsel. jeg elsker babyen min over alt på jord og kunne gjerne tenkt meg søsken til baby en gang - men igjen har jeg så panikk for en ny fødsel at dette veier over. Jeg er så redd for å bli gravid en gang til, bare med tanke på å føde enda en gang at jeg tar graviditetstester flere ganger i uka bare for å klare slappe av. Det er nesten som en slags tvangstanke om å ta tester «konstant». 
 

jeg vet ikke om redselen stammer fra at jeg tidligere har opplevd so. noe jeg trudde jeg hadde lagt mer bak meg, som har dukket opp mye i tankene de siste månedene. Det er noe som skjedde for mange år siden, men plutselig har jeg gått til å kunne tenke på det daglig, over hvor ekkel kroppen min er, hvordan jeg ikke har kontroll over den og bare føler meg skitten. 
 

det ble veldig rotete og dårlig forklart. men jeg må bare høre, er det normalt å føle seg litt ute av seg selv etter barn? Miste selvfølelsen totalt å føle man lever kun for baby? Det som holder meg oppe er tanken på at baby ikke skal måtte vokse opp uten en mor og at hen virkelig er lysglimtet i livet mitt. 

Anonymkode: 7bff4...612

[Vera]

Gode tanker til deg TS ❤️

Har du snakket med noen om dette? Fastlege f.eks.? De vonde tankene du har er tunge å bære alene. 
Det virker som du har ting du trenger å bearbeide.

[AnonymBruker]

For meg kan det høres ut som at du har en fødselsdepresjon. Har du snakket med helsesykepleier om dette? De bør iallefall ha et eller annet støtteapparat som kan hjelpe deg med disse tankene. ❤️

Anonymkode: e017b...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei, jeg er førstegangs mor med baby på snart 1 år her. Jeg har siden fødsel slitt veldig med meg selv psykisk, men de siste 3-4 månedene har jeg starta miste mer og mer meg selv. Det eneste som holder gleden i meg oppe er mest av alt baby og samboer. De tingene som ga meg glede før har jeg så vidt styrke til å gjøre nå. Det er litt som om jeg har startet gå rundt i skyggen av meg selv, eller bare i et tomt skall. Så fort baby sover føler jeg meg lost, alt av tanker starter svirre opp. Er dette noe som er normalt føle på etter fødsel, vil det gå over? Jeg føler ikke jeg kjenner meg selv lenger om det ga litt mening.

Jeg har også siden fødsel slitt veldig med redsel og tanke på en ny fødsel. jeg elsker babyen min over alt på jord og kunne gjerne tenkt meg søsken til baby en gang - men igjen har jeg så panikk for en ny fødsel at dette veier over. Jeg er så redd for å bli gravid en gang til, bare med tanke på å føde enda en gang at jeg tar graviditetstester flere ganger i uka bare for å klare slappe av. Det er nesten som en slags tvangstanke om å ta tester «konstant». 
 

jeg vet ikke om redselen stammer fra at jeg tidligere har opplevd so. noe jeg trudde jeg hadde lagt mer bak meg, som har dukket opp mye i tankene de siste månedene. Det er noe som skjedde for mange år siden, men plutselig har jeg gått til å kunne tenke på det daglig, over hvor ekkel kroppen min er, hvordan jeg ikke har kontroll over den og bare føler meg skitten. 
 

det ble veldig rotete og dårlig forklart. men jeg må bare høre, er det normalt å føle seg litt ute av seg selv etter barn? Miste selvfølelsen totalt å føle man lever kun for baby? Det som holder meg oppe er tanken på at baby ikke skal måtte vokse opp uten en mor og at hen virkelig er lysglimtet i livet mitt. 

Anonymkode: 7bff4...612

Nei det er ikke uvanlig i det hele tatt.  Det skjer mye med oss mødre også etter fødsel, å vi alle reagerer forskjellig.  Snakk med legen din om hvordan du føler deg, jeg også mistenker at du kan ha en fødselsdepresjon.  Jeg fikk det og det slo ikke fult ut før det hadde gått 7-8 mnd etter fødsel. Det skulle liksom være mitt livs lykkeligste tid at jeg på en måte ikke forsto at jeg hadde en depresjon. Helt til det sikkelig smalt, jeg ble sikkelig syk og mistet all livslyst (mitt livs verste tid). Det kostet meg mye, men heldigvis hadde jeg en god lege, gode venner og familie som hjalp meg. Hadde jeg snakket med noen om dette mye tidligere, så kan det hende jeg hadde sluppet den vonde tiden. Det er ikke noe jeg ønsker noen, så ta vare på deg selv og snakk med lege/helsesøter. Gjerne en venn eller familemedlem også. 

Anonymkode: 57874...420

[AnonymBruker]

Huff, dette hørtes ikke godt ut. Jeg vil si at ja - man mister seg selv når man har små barn, men det du snakker om her høres ikke normalt ut. Jeg tror du burde snakke med fastlege eller helsestasjon, slik at du kanskje kan få hjelp til å håndtere følelsene dine. Det skal ikke være sånn. Hold fast i det som betyr noe for deg, det er mye bedre dager i vente om du klarer å komme deg gjennom dette. Masse lykke til. ❤️

Anonymkode: 90635...430

[AnonymBruker]

Vera skrev (12 timer siden):

Gode tanker til deg TS ❤️

Har du snakket med noen om dette? Fastlege f.eks.? De vonde tankene du har er tunge å bære alene. 
Det virker som du har ting du trenger å bearbeide.

Har vært i kontakt med fastlege med henvisning til psykolog, men det er grunnen andre ting. Dette har jeg ikke helt turt tatt opp med verken lege eller helsestasjon. Er litt redd at de vil se meg som svak da  

Anonymkode: 7bff4...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

For meg kan det høres ut som at du har en fødselsdepresjon. Har du snakket med helsesykepleier om dette? De bør iallefall ha et eller annet støtteapparat som kan hjelpe deg med disse tankene. ❤️

Anonymkode: e017b...11f

Tanken på fødselsdepresjon kjenner jeg ikke så mye til, da jeg ikke har noe tidligere erfaring med det. Er det sånn at jeg burde ta kontakt med Helsesykepleier å si jeg føler meg deprimert, om dette kan være fødselsdepresjon? Er bare veldig redd for hvordan de vil se på meg i ettertid da, om det vil bli satt stempel på at jeg er svak. Om de mener jeg kan være en dårlig mor kun fordi jeg er deprimert. 

Anonymkode: 7bff4...612

[Vera]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har vært i kontakt med fastlege med henvisning til psykolog, men det er grunnen andre ting. Dette har jeg ikke helt turt tatt opp med verken lege eller helsestasjon. Er litt redd at de vil se meg som svak da  

Anonymkode: 7bff4...612

Hvis en venninne hadde fortalt deg det samme som du skriver i hovedinnlegget ditt - ville du sett på henne som svak da? 
 

[AnonymBruker]

Vera skrev (1 time siden):

Hvis en venninne hadde fortalt deg det samme som du skriver i hovedinnlegget ditt - ville du sett på henne som svak da? 
 

Nei, Virkelig ikke. Du sier kanskje noe der som jeg kanskje burde ta inn. 

Anonymkode: 7bff4...612

[AnonymBruker]

Og husk: hvis du ikke vil ha flere barn, så trenger du ikke. Enebarn blir ikke ensomme, de er sammen med andre barn så mye uansett. Jeg hadde også en slitsom start, og da jeg kom meg ovenpå en stund etterpå så ville jeg ikke ødelegge det fine vi da hadde ved å dykke ned til start igjen. Ikke hadde jeg energi heller. Sønnen min er snart 15 år nå og jeg har aldri angret en dag 😀

Anonymkode: 25f2c...621

[Ny Bruker]

Er du tilbake til jobb, rutinene og voksensamtaler?

[Vera]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei, Virkelig ikke. Du sier kanskje noe der som jeg kanskje burde ta inn. 

Anonymkode: 7bff4...612

Det syns jeg du skal.
Du er virkelig ikke svak, og det eneste du vil oppleve om du deler tankene dine med feks fastlegen eller helsesykepleieren, er forståelse og respekt. Det er heldigvis blitt mye mer fokus på den psykiske helsen hos mor (og far) - og de vil finne hjelp som passer deg.