Er det tegn på at noen er på vei til å sprekke? - alkoholavhengig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er mange støttegrupper for pårørende, kanskje du skulle tatt kontakt med noen av de slik at du slapp å virke så bitter og bli så trigget bare du ser ordet alkoholavhengig? For ikke et eneste innlegg du har skrevet har du svart på det ts spør om. Du har låst deg og gått i forsvar og spyr ut eder og galle (Kanskje berettiget ut i fra din situasjon, det vet jeg ikke). Denne tråden handler ikke om at du skal forstå, det kan du snakke med noen andre om (pårørende grupper finnes det landet rundt av). Ring en venn, gjør noe iallefall så du slipper å trolle rundt med bitterhet, kvalme, uvitenhet og kunnskapsmangel i en hver tråd som har med alkoholavhengighet  å gjøre for det virker lite hjelpsomt verken for deg eller andre.

 

Ts: ofte er det små tanker som gjerne lever i de mørke avkrokene som kommer først "unnskyldningene", tanker og lyster en ønsker å skjule (selvfølgelig for det er halve sykdommen: å ikke fortelle), så om de tankene og lystene fortsetter å en ikke selv løfter de på et litt høyere nivå i bevisstheten ( gjerne med refleksjoner som vil jeg virkelig drikke, hva skjer hvis jeg drikker/hva skjer hvis jeg ikke drikker? Hvordan kan jeg selv ungå en sprekk). 

Så skjer det små ting underveis i russuget, små ting som kan være veldig individuelt fra person til person. Jeg blir veldig urolig, huden min klør, jeg ønsker å være aleine, tenner og tannkjøttet klør (slik som ved f.eks forkjølelse/influensa) jeg har funnet ut mekanismer som hjelper mitt russug men det er igjen ulike symptomer på russuget. Det er som en bølge du må lære deg å surfe på. Det tar tid å lære seg å bli en bra surfer og en vil feile underveis sånn er det bare for de aller fleste. 

Anonymkode: bd807...f9d

Mange takk for ett saklig svar (Ikke sarkastisk ment) Det jeg ikke forstår, hvis man har vært tørrlagt i la oss si 4 år, hvorfor vil man da begynne igjen? 

Truffet en kneik i livet?

Er litt nedfor?

Bare får suget etter det?

Hvis vi tar utgangspunkt i bildet ditt, hvorfor velger man ikke da og gjøre noe annet? Alkohol henger jo sammen med bla dopamin samt endorfiner. Hvorfor ikke ta en treningsøkt når man kjenner det suget? For og få hjernen over på noe annet?

Det som ikke fungerer så bra er mye prat og lite handling iallefall.

Det som overhodet ikke fungerer er og la de inta en offerolle og la de synes synd på seg selv. Da vil man ikke komme noe særlig videre, siden det første steget på vei mot en bedring er og innrømme at man har ett problem.

Anonymkode: 94756...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får noe tull😅 har selv vært tørrlagt i 10 år og kan fint gå ut en gang i blandet uten og ta helt av eller drikke ofte. Har drukket smått de siste 6 årene men det er kanskje 4 ganger i året. Kunne drukket mer uten å fått noe nytt alkoholproblem. Har også flere venner fra den tiden som har det helt likt. 

Anonymkode: ec622...9b1

Alkoholikere er meget flinke til å lyve og manipulere. Så tørr pårørende å stole på dette? At du kan ta deg en fest uten å falle tilbake til gamle vaner?

Anonymkode: 2a5b4...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Mange takk for ett saklig svar (Ikke sarkastisk ment) Det jeg ikke forstår, hvis man har vært tørrlagt i la oss si 4 år, hvorfor vil man da begynne igjen? 

Truffet en kneik i livet?

Er litt nedfor?

Bare får suget etter det?

Hvis vi tar utgangspunkt i bildet ditt, hvorfor velger man ikke da og gjøre noe annet? Alkohol henger jo sammen med bla dopamin samt endorfiner. Hvorfor ikke ta en treningsøkt når man kjenner det suget? For og få hjernen over på noe annet?

Det som ikke fungerer så bra er mye prat og lite handling iallefall.

Det som overhodet ikke fungerer er og la de inta en offerolle og la de synes synd på seg selv. Da vil man ikke komme noe særlig videre, siden det første steget på vei mot en bedring er og innrømme at man har ett problem.

Anonymkode: 94756...e7d

Hvorfor skriver du som om du sitter på fasitsvaret, når du vet at du ikke har peiling på hvor kompleks denne sykdommen er? Ta seg en treningsøkt, herlighet. Jeg er i legemiddelassistert rehabilitering og går på opioider som er sterkere enn heroinen jeg har inntatt for å slippe russuget. Har gått på medisiner for å slippe alkoholsug og. Tror du flere tusen i Norge hadde gjort det om det bare var å ta seg sammen og trene? Tror du LAR, tsb, barnevernsinstitusjoner for rus, behandlere som spesialiserer seg på rus, alle som jobber i rus i kommunen, avrusningsenheter og institusjoner hadde eksistert om det var så enkelt som du ønsker å ha det til? Tror du virkelig på det tullet du lirer av deg?

Anonymkode: 4ebed...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får noe tull😅 har selv vært tørrlagt i 10 år og kan fint gå ut en gang i blandet uten og ta helt av eller drikke ofte. Har drukket smått de siste 6 årene men det er kanskje 4 ganger i året. Kunne drukket mer uten å fått noe nytt alkoholproblem. Har også flere venner fra den tiden som har det helt likt. 

Anonymkode: ec622...9b1

Du burde ikke si at du er tørrlagt når du drikker innimellom. De fleste (alle?) tenker på tørrlagt som en som ikke drikker lenger. Det blir et helt feil bilde av hva tørrlagt er når noen som drikker kaller seg det. Kan du ikke heller si det som det er, at du ikke har et alkoholproblem lenger?

Anonymkode: 4ebed...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange takk for ett saklig svar (Ikke sarkastisk ment) Det jeg ikke forstår, hvis man har vært tørrlagt i la oss si 4 år, hvorfor vil man da begynne igjen? 

Truffet en kneik i livet?

Er litt nedfor?

Bare får suget etter det?

Hvis vi tar utgangspunkt i bildet ditt, hvorfor velger man ikke da og gjøre noe annet? Alkohol henger jo sammen med bla dopamin samt endorfiner. Hvorfor ikke ta en treningsøkt når man kjenner det suget? For og få hjernen over på noe annet?

Det som ikke fungerer så bra er mye prat og lite handling iallefall.

Det som overhodet ikke fungerer er og la de inta en offerolle og la de synes synd på seg selv. Da vil man ikke komme noe særlig videre, siden det første steget på vei mot en bedring er og innrømme at man har ett problem.

Anonymkode: 94756...e7d

Det handler om manglende impulskontroll, og evne til å klare og gjennomføre. Det er endel av sykdomsbildet.

Bare sånn i tilfellet du ikke visste det så er dette en sykdom. Man kan ikke bare skjerpe seg. En treningsøkt hjelper i den grad at den utsetter suget. Den fjerner det ikke. Det beste er om man har en person man stoler på, som man kan ringe til, eller ta kontakt med hverandre gang suget melder seg. Da kan man få lov til å prate om det istedenfor å fortrenge det. Det kan være hjelpsomt. Alkoholisme er tabu og det er fryktelig synd, for det er en helt grusom sykdom både for den som er rammet og pårørende. Så ligger det ofte mer bak som muligens personen ikke tør, klarer å bearbeide eller snakke om. Resultatet blir da selvmedisinering for å døyve smertene. Så alkoholisme er ikke lett å komme seg ut av om man først har viklet seg inn i det. Heldigvis så finnes det hjelp å få, om man tør å innrømme det for seg selv at man trenger hjelp. 

Å klare og innrømme at man har et problem er vanskelig for mange. Det er her hele kjerne ligger. Det handler ikke om å synes synd på. Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Da kjemper man en forgjeves kamp, og har allerede tapt. Eneste man kan gjøre er å være der, støtte og prøve og hjelpe om man klarer det av omsorg og empati for at man genuint bryr seg. Klarer man ikke det er det best å ikke bry seg i det hele tatt. Slike uttalelser som du kommer med her hjelper ihvertfall ikke. 

Tror du ikke de skulle ønske de kunne sluttet om det var så enkelt? 

Hver gang de velger alkoholen så kan jeg love deg at de føler på mindreverdighet, maktesløshet, tomhet, tristhet og håpløshet. De vil så gjerne men klarer det ikke. 

Så det krever mye mot å komme seg ut av slikt. Det krever at de tør å være modige og ærlige med seg selv. De trenger hjelp rett og slett.

Anonymkode: f0f12...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mange takk for ett saklig svar (Ikke sarkastisk ment) Det jeg ikke forstår, hvis man har vært tørrlagt i la oss si 4 år, hvorfor vil man da begynne igjen? 

Truffet en kneik i livet?

Er litt nedfor?

Bare får suget etter det?

Hvis vi tar utgangspunkt i bildet ditt, hvorfor velger man ikke da og gjøre noe annet? Alkohol henger jo sammen med bla dopamin samt endorfiner. Hvorfor ikke ta en treningsøkt når man kjenner det suget? For og få hjernen over på noe annet?

Det som ikke fungerer så bra er mye prat og lite handling iallefall.

Det som overhodet ikke fungerer er og la de inta en offerolle og la de synes synd på seg selv. Da vil man ikke komme noe særlig videre, siden det første steget på vei mot en bedring er og innrømme at man har ett problem.

Anonymkode: 94756...e7d

Nå er det ikke slik at en nødvendigvis vil begynne å drikke igjen. Men fordi en har en avhengighet har en mer lyst på alkohol enn luft/oksygen. Det er en trang som er kan sammenlignes med å trekke pusten. 

Det er ikke et sug som som f.eks at en har lyst på litt skjokolade ved PMS, det er et sug som er så overveldende at alle cellene i kroppen sier i kor: jeg trenger rus.

Joda noen bytter jo ut rusen med trening eller med Jesus. For min del kan det ikke sidestilles, ikke i nærheten engang. Trening er flott det. Men det lindrer ikke kløen. Det er ikke slik at en bare kan bytte det ut med noe annet og så sliter en aldri med russug noensinne igjen. Det er som å bli servert et fat med en smule når en ikke har spist på mange timer: det metter ikke og tilfredsstiller ikke den enorme sulten en har.

En må finne seg noen mestringsstrategier, og lære seg å ri bølgen helt ut, men russuget sitter og det er overveldende og vanskelig å forstå for mennesker som har vært forskånet fra rusavhengighet

Anonymkode: bd807...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dash, da er det bare og gå videre, har kastet vekk altfor mange år på egoistiske mennesker som kun tenker på seg selv og rusen. Det gidder jeg ikke igjen. De får heller ta kontakt når de er tørrlagt igjen.

Anonymkode: 94756...e7d

De som drikker har det jo vondt

Anonymkode: b023a...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De som drikker har det jo vondt

Anonymkode: b023a...7d3

So what? Det har jeg også, helt uten at jeg er idiot mot meg selv eller lar det gå utover andre. Men gud bedre så kjipt jeg har blitt behandlet av alkoholikere. Det er faktisk helt jævlig å være pårørende til/venn med en alkoholiker, for det går ikke an å hjelpe dem før de treffer bunnen, og før den tid drar de deg gjerne nedover med seg. Å kutte kontakten med alkoholikerne i livet mitt var direkte befriende - alle 3 gangene. (1 nær slektning, 1 mannlig venn og 1 kvinnelig venn)

Anonymkode: 421ab...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

So what? Det har jeg også, helt uten at jeg er idiot mot meg selv eller lar det gå utover andre. Men gud bedre så kjipt jeg har blitt behandlet av alkoholikere. Det er faktisk helt jævlig å være pårørende til/venn med en alkoholiker, for det går ikke an å hjelpe dem før de treffer bunnen, og før den tid drar de deg gjerne nedover med seg. Å kutte kontakten med alkoholikerne i livet mitt var direkte befriende - alle 3 gangene. (1 nær slektning, 1 mannlig venn og 1 kvinnelig venn)

Anonymkode: 421ab...7f0

Og det er kjipt for deg men det er ikke det eller deg eller din smerte denne tråden handler om. Du sier at du avskyr alkoholavhengige og de gjør seg til offer, men det gjør du også i denne tråden. Det er jo ingen det er så synd i som deg her i tråden i følge deg selv. Hva med at du svarer på det ts spør om eller oppretter din egen tråd der du kan klage og synes synd på deg selv.

Anonymkode: 94a13...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Får noe tull😅 har selv vært tørrlagt i 10 år og kan fint gå ut en gang i blandet uten og ta helt av eller drikke ofte. Har drukket smått de siste 6 årene men det er kanskje 4 ganger i året. Kunne drukket mer uten å fått noe nytt alkoholproblem. Har også flere venner fra den tiden som har det helt likt. 

Anonymkode: ec622...9b1

Det du sier er tull. Da har du ikke ett slikt problem med alkohol.

Anonymkode: 37297...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

So what? Det har jeg også, helt uten at jeg er idiot mot meg selv eller lar det gå utover andre.

"Jeg mistet armen i en bilulykke."
"Hva så? Jeg forstua foten en gang."

Sitat

Men gud bedre så kjipt jeg har blitt behandlet av alkoholikere. Det er faktisk helt jævlig å være pårørende til/venn med en alkoholiker, for det går ikke an å hjelpe dem før de treffer bunnen, og før den tid drar de deg gjerne nedover med seg. Å kutte kontakten med alkoholikerne i livet mitt var direkte befriende - alle 3 gangene. (1 nær slektning, 1 mannlig venn og 1 kvinnelig venn)

Anonymkode: 421ab...7f0

Jeg vet også litt om hva det vil si å være pårørende. Det er som du sier helt jævlig. Og selv om man da naturlig nok kan være sint på den som er syk og oppfører seg dårlig, kan man også ta en lærdom av det: den fortvilelsen, skuffelsen og desperasjonen du kjenner - kanskje de kjenner på noe lignende? Og på samme måte som du prøver å befri deg fra plagene ved å kutte kontakten med dem, prøver de å befri seg fra sine plager ved å drikke. Og det fungerer jo, det er derfor de fortsetter. Alkoholen lindrer noe.

Jeg mener ikke å si at de ikke skal ta ansvar for eget liv eller at du ikke burde ta ansvar for deg selv ved å trekke deg bort. Men det er likevel slik at både alkoholikerne og du (indirekte) er ofre for samme sykdom.

Anonymkode: 0bd19...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

So what? Det har jeg også, helt uten at jeg er idiot mot meg selv eller lar det gå utover andre. Men gud bedre så kjipt jeg har blitt behandlet av alkoholikere. Det er faktisk helt jævlig å være pårørende til/venn med en alkoholiker, for det går ikke an å hjelpe dem før de treffer bunnen, og før den tid drar de deg gjerne nedover med seg. Å kutte kontakten med alkoholikerne i livet mitt var direkte befriende - alle 3 gangene. (1 nær slektning, 1 mannlig venn og 1 kvinnelig venn)

Anonymkode: 421ab...7f0

Jeg har også vært pårørende. Jeg kuttet kontakt når jeg ikke orket å se på lenger. Kanskje du også skulle gjort det, istedenfor å gjøre deg selv til offer? Du er jo idiot mot deg selv, for å bruke dine ord, når du blir værende i en relasjon som skader deg så lenge som du tydeligvis var.

Anonymkode: 4ebed...667

[senior]

Jeg har reist mye rundt i verden gjennom mange år, besøkt mange kulturer og sett at risikoen for å bli alkoholiker tydeliugvis er svært genetisk betinget. Derfor bør man være forsiktig med å se ned på og dømme dem blant oss som er avhengige, selv om det sikkert også kan være andre bakenforliggende årsaker.

Noen folkeslag tåler svært lite før de blir hektet. Det er vel kjent blant urbefolkningen i Canada og mange steder i Asia. Noen blir syke av alkohol og drikker ikke, mens noen av disse drikker likevel. Typisk i Thailand.

Det KAN ha sammenheng med hva folk tradisjonelt har ruset seg på. Jeg tror menneskene gjennom alle tider har ruset seg på det de hadde tilgjengelig. Forskjellen er for eksempel veldig tydelig i Kina. Folket i sør tåler generelt ikke alkohol og blir syke. De har nok hatt tilgang på hasj og opium. I Nord tåler de derimot alkohol og drikker gjerne og mye. Der har de nok mer tradisjon med risvin, gjæret hoppemelk og lignende i mangel av annet.

I Europa var også alkoholproblemene enorme på 1700 tallet da det ble vanlig med brennevin. ikke minst i Norge. Det sies at i England var rusmisbruket enormt på gin (og så gin, fytterakkern). Nå ser det ut til at det har gått seg til, selv om de drikker en del enda. Darwin virker nok her også . . .