Flere her nå som føler de har knekt koden og trives med livet i vektnedgang?

[AnonymBruker]

For første gang i livet så trives jeg. Føler ikke jeg offrer noe. Våkner glad og fornøyd hver dag og gleder meg til hver eneste fredag for å melde inn vekt. Det er helt motsatt av hvordan vektnedgang har foregått for min del før.

Tidligere har jeg sett på offrene som ett tap, at jeg har vært lei meg for å ikke kunne spise maten slik som før osv. At det var tungt å komme til lørdag uten å spise pannekaker/vafler/gjærbakst og sjokolade til kvelden. 
 

Nå tenker jeg ikke på at jeg ofrer noe. Jeg tenker mer på hva som er sunt og lurt av meg å spise, det som er bra for meg; det spiser jeg. Og det som ikke er godt for meg, det har jeg ikke lyst på. Vekten går sakte men sikkert ned og jeg kan nesten ikke vente på neste fredag.

Anonymkode: 9cd6e...9bd

[AnonymBruker]

Samme her. For meg var det steinalderkost som skulle til.

Anonymkode: b96b9...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Samme her. For meg var det steinalderkost som skulle til.

Anonymkode: b96b9...6f8

Hvordan ser en vanlig dag ut med det kostholdet? 

Anonymkode: 93eff...ac0

[AnonymBruker]

For meg så flippet bryteren med endringspsykologi. Men det skal også sies det hjalp at livet mitt ble mer stabilt slik at jeg faktisk kunne vie dette nok oppmerksomhet, prioritere meg selv liksom.

Anonymkode: cf895...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan ser en vanlig dag ut med det kostholdet? 

Anonymkode: 93eff...ac0

Mye egg, bacon, rent kjøtt, fet yoghurt, litt nøtter og frukt.

Jeg vet at egg var sjelden å spise i steinalderen, og at yoghurt ikke eksisterte (selv om melk sannsynligvis ble drukket lenge før vi begynte med jordbruk). Og at kostholdet i steinalderen selvsagt varierte fra sted til sted og ikke minst årstidene. Men tanken er å spise mest mulig "ren" og naturlig mat. Tenker ikke på kalorier eller fordelingen mellom fett, protein og karbohydrater.

Anonymkode: b96b9...6f8

[AnonymBruker]

Ja, da jeg tok det i tre steg. 

Første steg var å kutte sjokolade og snop. Det var et offer, og ren viljestyrke. Men i denne perioden brukte jeg all viljestyrke på akkurat dette, ingenting på øvrig kosthold og trening. 

Andre var øvrig kosthold. Her valgte jeg bare små justeringer over tid. Litt mindre til frokost, et litt sunnere valg til lunsj, ikke spise det siste tacoskjellet da jeg var passe mett. Men ellers et helt vanlig kosthold, og slik jeg trives best med å spise. 

Tredje steg (nå hadde det gått nesten et år, og alt ellers var skikkelig etablert) var trening. Her måtte jeg skru på viljestyrken igjen, men plutselig en dag var det også blitt en vane. 

Feilen jeg gjorde tidligere var at vektnedgang alltid handlet om "alt på en gang", og også større grep når det gjaldt mat. Da la jeg egentlig bare opp til å gå på en smell, da det ble for mye. 

Anonymkode: 1b3ae...475

[AnonymBruker]

Jeg har vært ved så godt mot siden oktober, tross saaaakte nedgang. Jeg har visst at jeg spiser sunt og lite, og innstilt meg på at dette tar litt tid. Ikke følt det som en belastning. Men siste to uker er noe helt på tur i kroppen, og kombinert med altfor lite søvn blir det et vanvittig søtsug 🙄 Jeg sto imot, men så er vi jo flere hjemme og når de andre stadig fant seg noe godt ble det verre og verre. Nå har jeg hatt 3 dager der det blir for mye tull etter middagen og må ta meg sammen. Det er jo "bare" å hente seg inn igjen, men kjenner inspirasjonen er vanskelig å hente nå 😅

Anonymkode: b6ebc...8c0