Behandlingsplan psykolog

[AnonymBruker]

I varselet mot Peder Kjøs nevnes det blant annet at det mangler behandlingsplan og evaluering av terapien. 
 

Skal man alltid ha en behandlingsplan?  Er dette noe som pasienten får lese uoppfordret eller må man be om det? Er det også behandlingsplaner dersom man går til privatpraktiserende psykolog uten noen form for diagnose (dvs. i lettere tilfeller)?

Anonymkode: edae9...e25

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt en skriftlig behandlingsplan i terapi, men vi har avtalt hva vi jobber med.

Anonymkode: 4841f...077

[AnonymBruker]

Hvis det ikke er en diagnose, er det heller ingen behandling, men mer åpen samtaleterapi. F.eks ved livskriser, ønskede endringer, tankekjør, sorg, osv. Men man får som regel sammen en forståelse i de første timene om hva man jobber med, eller mot, og det blir behandlingsplanen. Behandlingsplan er ikke et skriv du får i hånden.

Anonymkode: 75df4...717

[Daria]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det også behandlingsplaner dersom man går til privatpraktiserende psykolog uten noen form for diagnose (dvs. i lettere tilfeller)?

Anonymkode: edae9...e25

Jeg er i denne situasjonen og har ikke en veldig konkret utarbeidet og formulert behandlingsplan, men vi snakket jo i første time om hva vi skal jobbe med, om mål og hensikt med terapien, og evaluerer og oppdaterer med ujevne mellomrom. I tillegg har vi naturlig en fortløpende dialog om det i timene, om hva og hvorfor og effekten det har. 

[AnonymBruker]

DPS der jeg går er veldig på at man skal ha en behandlingsplan, virker i alle fall sånn på de to psykologene jeg har hatt der (den ene sluttet, så fikk ny). 

Anonymkode: 978ce...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

DPS der jeg går er veldig på at man skal ha en behandlingsplan, virker i alle fall sånn på de to psykologene jeg har hatt der (den ene sluttet, så fikk ny). 

Anonymkode: 978ce...8ee

Jo mer alvorlig problematikk, eller ved komplekse diagnoser, jo viktigere er det med en eksplisitt behandlingsplan.

Men la oss man snakker med psykolog fordi man har vanskelige barndomsminner, eller at man har mistet et barn, eller man lurer på om man skal skilles - da er ikke dette med behandlingsplan så relevant. Da handler det om å komme til et ståsted som er til å leve med, og det er ikke snakk om behandling av en psykisk lidelse, men målsetninger og tematikk for timene. Likevel er det fleksibelt, kanskje det i noen timer er relevant å snakke om jobb, selv om man i utgangspunktet er der for å snakke om sorg. Da gjør jo selvsagt ikke psykologen noe galt som lar pasienten snakke om jobben, selv om det ikke står i noen behandlingsplan. Psykologisk behandling lar seg ikke veldig enkelt formulere i en forhåndsbestemt plan.

Anonymkode: 75df4...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jo mer alvorlig problematikk, eller ved komplekse diagnoser, jo viktigere er det med en eksplisitt behandlingsplan.

Men la oss man snakker med psykolog fordi man har vanskelige barndomsminner, eller at man har mistet et barn, eller man lurer på om man skal skilles - da er ikke dette med behandlingsplan så relevant. Da handler det om å komme til et ståsted som er til å leve med, og det er ikke snakk om behandling av en psykisk lidelse, men målsetninger og tematikk for timene. Likevel er det fleksibelt, kanskje det i noen timer er relevant å snakke om jobb, selv om man i utgangspunktet er der for å snakke om sorg. Da gjør jo selvsagt ikke psykologen noe galt som lar pasienten snakke om jobben, selv om det ikke står i noen behandlingsplan. Psykologisk behandling lar seg ikke veldig enkelt formulere i en forhåndsbestemt plan.

Anonymkode: 75df4...717

Jeg er diagnostisert med bipolar 2, og sliter med mild (?) dissosiasjon i forbindelse med barndomstraumer, hvis man kan kalle det traumer da. Men jeg syns det er veldig vanskelig å finne behandlingsmål. Jeg vet ikke, målet mitt er å bli bedre og kunne få en så bra hverdag som mulig? Klare å fullføre utdanning? Og kanskje bearbeide noen barndomsminner eller sånn, men jeg klarer ikke helt å forholde meg til det enda. 

(Men beklager TS, nå er ikke dette min tråd) 

Anonymkode: 978ce...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er diagnostisert med bipolar 2, og sliter med mild (?) dissosiasjon i forbindelse med barndomstraumer, hvis man kan kalle det traumer da. Men jeg syns det er veldig vanskelig å finne behandlingsmål. Jeg vet ikke, målet mitt er å bli bedre og kunne få en så bra hverdag som mulig? Klare å fullføre utdanning? Og kanskje bearbeide noen barndomsminner eller sånn, men jeg klarer ikke helt å forholde meg til det enda. 

(Men beklager TS, nå er ikke dette min tråd) 

Anonymkode: 978ce...8ee

Det høres ut som fine og relevante behandlingsmål! Så kan dere stoppe opp sammen, i ny og ne, og ta stilling til hvor du står i forhold til punktene i behandlingsplanen. Planen er først og fremst en bevisstgjøring for både pasient og behandler, at man vet hvorfor man snakker sammen, det hjelper med å sette fokus og agenda. 

Anonymkode: 75df4...717

[AnonymBruker]

Er det ikke en selvfølge at man bør ha en behandlingsplan?

Jeg har kompleks ptsd og kompleks dissosiativ lidelse og ingen behandlingsplan. Det fungerer dårlig. 

Anonymkode: 9e6ae...48f