Leste om psykisk mishandling og ble redd for at vi har tendenser til det?

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 9 år som kan være utfordrende til tider. Barnet får haugevis med kjærlighet og bekreftelse og har det bra. Barnet er priviligert med et liv som er litt over standarden til en norsk familie, men vi som foreldre er opptatt av gode verdier og er redd for at barnet skal fremstå som nettopp priviligert eller bortskjemt da vi som foreldre har vokst opp på 90 tallet i vanlig hushold, med foreldre som hadde akkurat nok til at hverdagen gikk rundt. Jeg synes det var viktig å ta med dette før jeg kommer til poenget. 

 

Barnet vårt kan syte mye, legge seg ned på gulvet å gråte fordi h*n ikke vil ha på seg et bestemt plagg, gjøre lekser eller ønsker at vi skal hjelpe til med noe som barnet f.eks klarer selv. (Eksempel er å pakke sin egen gymbag) Vi prøver stadig å være bestemt og å passe på å ikke "sy puter under armene" på barnet slik at det skal bli selvstendig. Men både jeg og min partner kan si kommentarer som "du er ikke to år lengere. Du får ikke lov å oppføre deg sånn lengere" , "nå må du oppføre deg som den alderen du er", "du er nødt å bli mer selvstendig skaldu klare deg i livet", "ingen andre på din alder legger seg ned å hylgriner fordi de ikke fikk ha på seg akkurat den genseren". Dere skjønner tegningen. Dette gjør vi jo med gode intensjoner og med intensjonen om at barnet skal skjønne at slik oppførsel kan vi ikke bøye oss for lengere. At h*n er for stor til å få viljen sin utav høylytt syting og styr for hver minste ting kun fordi h*n vil bestemme selv. Barnet banner aldri eller er utagerende på andre måter, er høflig og snill hos andre, men både jeg og partner har konkludert med at dette er typisk "bortskjemt fakter" som kommer frem hjemme. Men i dag leste jeg en artikkel om psykisk mishandling, og der ble det nevnt at slike kommentarer som kan nedgradere selvfølelse slik som våre kommentarer kan refereres til psykisk mishandling? Jeg fikk en klump i magen, og ble redd for om det er det vi gjør når vi kommer med disse kommentarer i kampens hete. 

Er det flere av dere foreldre som har opplevd/gjør det samme, og er det vanlig? Jeg er bare så redd for at vi gjør feil. 

Vi merker at etter at vi begynte å bli strengere, og ikke gir like fort etter, står i det og er streng på at barnet må gjøre selv uten våres hjelp, samt kommentarene om at h*n ikke er et bittelite barn lengere har gjort barnet mer selvstendig de siste ukene. Men er redd for at fremgangsmåten har vært feil. Dette ble et rotete innlegg. Håper noen forstår problemstillingen og har noen tanker på dette? 

 

 

Anonymkode: 0707d...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi har et barn på 9 år som kan være utfordrende til tider. Barnet får haugevis med kjærlighet og bekreftelse og har det bra. Barnet er priviligert med et liv som er litt over standarden til en norsk familie, men vi som foreldre er opptatt av gode verdier og er redd for at barnet skal fremstå som nettopp priviligert eller bortskjemt da vi som foreldre har vokst opp på 90 tallet i vanlig hushold, med foreldre som hadde akkurat nok til at hverdagen gikk rundt. Jeg synes det var viktig å ta med dette før jeg kommer til poenget. 

 

Barnet vårt kan syte mye, legge seg ned på gulvet å gråte fordi h*n ikke vil ha på seg et bestemt plagg, gjøre lekser eller ønsker at vi skal hjelpe til med noe som barnet f.eks klarer selv. (Eksempel er å pakke sin egen gymbag) Vi prøver stadig å være bestemt og å passe på å ikke "sy puter under armene" på barnet slik at det skal bli selvstendig. Men både jeg og min partner kan si kommentarer som "du er ikke to år lengere. Du får ikke lov å oppføre deg sånn lengere" , "nå må du oppføre deg som den alderen du er", "du er nødt å bli mer selvstendig skaldu klare deg i livet", "ingen andre på din alder legger seg ned å hylgriner fordi de ikke fikk ha på seg akkurat den genseren". Dere skjønner tegningen. Dette gjør vi jo med gode intensjoner og med intensjonen om at barnet skal skjønne at slik oppførsel kan vi ikke bøye oss for lengere. At h*n er for stor til å få viljen sin utav høylytt syting og styr for hver minste ting kun fordi h*n vil bestemme selv. Barnet banner aldri eller er utagerende på andre måter, er høflig og snill hos andre, men både jeg og partner har konkludert med at dette er typisk "bortskjemt fakter" som kommer frem hjemme. Men i dag leste jeg en artikkel om psykisk mishandling, og der ble det nevnt at slike kommentarer som kan nedgradere selvfølelse slik som våre kommentarer kan refereres til psykisk mishandling? Jeg fikk en klump i magen, og ble redd for om det er det vi gjør når vi kommer med disse kommentarer i kampens hete. 

Er det flere av dere foreldre som har opplevd/gjør det samme, og er det vanlig? Jeg er bare så redd for at vi gjør feil. 

Vi merker at etter at vi begynte å bli strengere, og ikke gir like fort etter, står i det og er streng på at barnet må gjøre selv uten våres hjelp, samt kommentarene om at h*n ikke er et bittelite barn lengere har gjort barnet mer selvstendig de siste ukene. Men er redd for at fremgangsmåten har vært feil. Dette ble et rotete innlegg. Håper noen forstår problemstillingen og har noen tanker på dette? 

 

 

Anonymkode: 0707d...b84

Ikke les slike artikler. Dere gjør jo det rette her. Barnet må bli mer selvstendig, om dere ikke tar tak i det nå så vil det bli verre.. Ikke psykisk mishandling i mine øyne, at all. Man må jo stille krav til barn også, bare husk å rose de gode tingene i tillegg. Så ikke alt blir «negativt»

Anonymkode: 0394b...6df

[AnonymBruker]

Har barnet en diagnose? Tenker spesifik Autisme eller adhd? Jeg er ikke ute etter fjerndiagnostikk her men det er typisk at barn med den type diagnose sliter med å ta i mot beskjeder, mestre ting som jevnaldrende mester som å pakke gymbagen og at det er veldig viktig å ha det på en bestemt måte som å ha på akkurat den genseren og ikke den. 

Anonymkode: 70850...7a6

[AnonymBruker]

Jeg tror dere gjør helt rett, barn skal ha grenser også  vi gjør dette med vår snart-3-åring også med en del ting vi vet han er utmerket kapabel til å gjøre. Han må gjøre ting selv, det er sånn vi lærer og mestrer!

Anonymkode: 0d70a...070

[AnonymBruker]

Tenker bare umiddelbart at det er ikke rart barnet oppfører seg slik hvis det er vant med en annen tilnærming

 

Anonymkode: 2f08e...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har barnet en diagnose? Tenker spesifik Autisme eller adhd? Jeg er ikke ute etter fjerndiagnostikk her men det er typisk at barn med den type diagnose sliter med å ta i mot beskjeder, mestre ting som jevnaldrende mester som å pakke gymbagen og at det er veldig viktig å ha det på en bestemt måte som å ha på akkurat den genseren og ikke den. 

Anonymkode: 70850...7a6

Men i alle dager! Typ alle barn jeg kjenner er slik, et kaos uten like når det kommer til bekledning. Det er ikke en diagnose.. det er snakk om å være barn, hvor man er sta og ikke har utviklet impulskontroll og evnen til å tenke logisk. 

Anonymkode: 0394b...6df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har barnet en diagnose? Tenker spesifik Autisme eller adhd? Jeg er ikke ute etter fjerndiagnostikk her men det er typisk at barn med den type diagnose sliter med å ta i mot beskjeder, mestre ting som jevnaldrende mester som å pakke gymbagen og at det er veldig viktig å ha det på en bestemt måte som å ha på akkurat den genseren og ikke den. 

Anonymkode: 70850...7a6

Dersom dette er faktum bør ts få dette sjekket snarest. Har selv Asperger og husker med gru hvordan jeg ble tvunget til å ha på plagg som for meg var ekstremt ubehagelige pga sensorisk opplevelse av plagget, eller å måtte møte opp på skolen uten gymbag fordi det ble for krevende oppgave.

Det sagt, får ikke inntrykk av at det demreier seg om autisme ut ifra HI, snarere at ts og partner har vært litt trege med å sette disse grensene og at barnet nå opplever det forventningsbruddet andre barn må lære seg å takle langt tidligere. 

Anonymkode: 0d70a...070

[AnonymBruker]

Forstår akkurat hva du mener, leste noe sånt i dag jeg også. Men nei, dere virker reflekterte og ikke hånlige, så jeg tenker absolutt ikke at det er psykisk mishandling. 

Anonymkode: a4c2c...2a5

[Tradegy]

Om du er i tvil, så tviler du ikke. Det å stadig påpeke at du er  og stadig følge opp med noe negativt er uheldig. Og maktbalansen blir brutal når det alltid er 2-1 og begge skal påpeke. Det er selvsagt hèlt innafor å korrigere, men dèt skal en voksen greie. Gi alternativ og følelse av valg, der det er naturlig. 

"When I'm wrong, educate me. Don't belittle me" 💔❤️‍🩹

Endret 4. mars av Tradegy

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har barnet en diagnose? Tenker spesifik Autisme eller adhd? Jeg er ikke ute etter fjerndiagnostikk her men det er typisk at barn med den type diagnose sliter med å ta i mot beskjeder, mestre ting som jevnaldrende mester som å pakke gymbagen og at det er veldig viktig å ha det på en bestemt måte som å ha på akkurat den genseren og ikke den. 

Anonymkode: 70850...7a6

Vi har faktisk tenkt i banene adhd, da vi ser trekk på dette, så det er absolutt ikke umulig. Vi er i gang med å sjekke ut dette. 

 

Ts

Anonymkode: 0707d...b84

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (8 minutter siden):

Om du er i tvil, så tviler du ikke. Det å stadig påpeke at du er  og stadig følge opp med noe negativt er uheldig. Og maktbalansen blir brutal når det alltid er 2-1 og begge skal påpeke. Det er selvsagt hèlt innafor å korrigere, men dèt skal en voksen greie. Gi alternativ og følelse av valg, der det er naturlig. 

"When I'm wrong, educate me. Don't belittle me" 💔❤️‍🩹

Takk for tilbakemelding. Dette tenker jeg er helt rett. 

 

Ts

Anonymkode: 0707d...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ikke les slike artikler. Dere gjør jo det rette her. Barnet må bli mer selvstendig, om dere ikke tar tak i det nå så vil det bli verre.. Ikke psykisk mishandling i mine øyne, at all. Man må jo stille krav til barn også, bare husk å rose de gode tingene i tillegg. Så ikke alt blir «negativt»

Anonymkode: 0394b...6df

Vi roser alltid når barnet mester og er veldig opptatt av å se nettopp det. 

 

Ts. 

Anonymkode: 0707d...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dersom dette er faktum bør ts få dette sjekket snarest. Har selv Asperger og husker med gru hvordan jeg ble tvunget til å ha på plagg som for meg var ekstremt ubehagelige pga sensorisk opplevelse av plagget, eller å måtte møte opp på skolen uten gymbag fordi det ble for krevende oppgave.

Det sagt, får ikke inntrykk av at det demreier seg om autisme ut ifra HI, snarere at ts og partner har vært litt trege med å sette disse grensene og at barnet nå opplever det forventningsbruddet andre barn må lære seg å takle langt tidligere. 

Anonymkode: 0d70a...070

Takk for tilbakemelding. Hva var dine symptomer på asberger i denne alderen? H*n er veldig spesifikk på klær og følelsen den gir på kroppen ja. 

Anonymkode: 0707d...b84

[Dishwalla]

Jeg tenker at det at dere stadig bruker de kommentarene må gi barnet utrolig lite mestringsfølelse. Jeg ville sagt: "Jeg forventer at du pakker bagen din, det vet jeg at du klarer", eller noe lignende. Da gjør du klart for han hva du forventer, samtidig som du bekrefter at du har tro på han. 

Vet ikke om det er psykisk mishandling, det kommer kanskje an på hvor ofte det skjer, men god kommunikasjon er det ikke. 

[Humas]

Barnet tåler dårlig å høre ‘anklager’, nå må du lære deg det som alle andre kan. Ja, det er masse trass og testing fra barn. Men, de er også veldig påvirkelige hvis de stadig hører kjefting, og jeg er ikke enig med de andre som mener man skal kjefte. Det er avledning som gjelder, og en sånn oppførsel er alltid uttrykk for noe, som dere kanskje ikke helt ser. Barn trenger MASSE kjærlighet og bekreftelser. Mener ikke man skal forhandle og sånn. Men gi de en klem og litt distraksjon. Og ikke påpek mangler osv. Og det er så viktig at dere ikke krangler foran barna, enkelte barn kan være veldig sensitive. Og vær tilstede fysisk og psykisk. Jeg ser så mange som er ‘psykisk’ fraværende (jobb/mobil osv). Det er ofte ikke sykdom, men at barnet trenger en varsom tilnærming. (Selv vokste jeg opp med en mor som var ‘fraværende’ i tilstedeværelse, jeg har slitt skikkelig i voksen alder med å være trygg, da jeg ikke fikk nok av det i barndommen, var et sensitivt barn)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vi har et barn på 9 år som kan være utfordrende til tider. Barnet får haugevis med kjærlighet og bekreftelse og har det bra. Barnet er priviligert med et liv som er litt over standarden til en norsk familie, men vi som foreldre er opptatt av gode verdier og er redd for at barnet skal fremstå som nettopp priviligert eller bortskjemt da vi som foreldre har vokst opp på 90 tallet i vanlig hushold, med foreldre som hadde akkurat nok til at hverdagen gikk rundt. Jeg synes det var viktig å ta med dette før jeg kommer til poenget. 

 

Barnet vårt kan syte mye, legge seg ned på gulvet å gråte fordi h*n ikke vil ha på seg et bestemt plagg, gjøre lekser eller ønsker at vi skal hjelpe til med noe som barnet f.eks klarer selv. (Eksempel er å pakke sin egen gymbag) Vi prøver stadig å være bestemt og å passe på å ikke "sy puter under armene" på barnet slik at det skal bli selvstendig. Men både jeg og min partner kan si kommentarer som "du er ikke to år lengere. Du får ikke lov å oppføre deg sånn lengere" , "nå må du oppføre deg som den alderen du er", "du er nødt å bli mer selvstendig skaldu klare deg i livet", "ingen andre på din alder legger seg ned å hylgriner fordi de ikke fikk ha på seg akkurat den genseren". Dere skjønner tegningen. Dette gjør vi jo med gode intensjoner og med intensjonen om at barnet skal skjønne at slik oppførsel kan vi ikke bøye oss for lengere. At h*n er for stor til å få viljen sin utav høylytt syting og styr for hver minste ting kun fordi h*n vil bestemme selv. Barnet banner aldri eller er utagerende på andre måter, er høflig og snill hos andre, men både jeg og partner har konkludert med at dette er typisk "bortskjemt fakter" som kommer frem hjemme. Men i dag leste jeg en artikkel om psykisk mishandling, og der ble det nevnt at slike kommentarer som kan nedgradere selvfølelse slik som våre kommentarer kan refereres til psykisk mishandling? Jeg fikk en klump i magen, og ble redd for om det er det vi gjør når vi kommer med disse kommentarer i kampens hete. 

Er det flere av dere foreldre som har opplevd/gjør det samme, og er det vanlig? Jeg er bare så redd for at vi gjør feil. 

Vi merker at etter at vi begynte å bli strengere, og ikke gir like fort etter, står i det og er streng på at barnet må gjøre selv uten våres hjelp, samt kommentarene om at h*n ikke er et bittelite barn lengere har gjort barnet mer selvstendig de siste ukene. Men er redd for at fremgangsmåten har vært feil. Dette ble et rotete innlegg. Håper noen forstår problemstillingen og har noen tanker på dette? 

 

 

Anonymkode: 0707d...b84

Jepp! Veldig feil fremgangsmåte!! Hør her: når dere er alle rolig så må dere prate mye og ofte om hvorfor det er viktig med x og y! Ikke ta det der og da...... vær alltid rolig men bestemt! Ikke si negative ting! 

Anonymkode: 02812...f96

[AnonymBruker]

Dette kan bli en selvoppfyllende profeti...hørt om det? Det betyr at når du sier nok til barnet ditt at " du er ikke 2 år" " du oppfører deg som en 2åring"- ja da blir hun en 2åring tilslutt....

Anonymkode: 02812...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takk for tilbakemelding. Hva var dine symptomer på asberger i denne alderen? H*n er veldig spesifikk på klær og følelsen den gir på kroppen ja. 

Anonymkode: 0707d...b84

For meg var det nok mest det sensoriske, fikk (og får) vondt av fløyel og fleece f.eks, men ble likevel tvunget inn i den type tøy til store protester. Lyd var og er et stort problem for meg og misofoni oppstod i den alderen som medførte store problemer ved matbordet der jeg holdt meg for ørene og skrek mens foreldrene ble sinte fordi jeg var frekk.

Trivdes best i eget selskap og lekte best med motsatt kjønn, hadde en bestevenn i en klassevenninnes 2 år yngre bror.

Men husk at de diagnosene der kan vise seg veldig forskjellig fra person til person. Autisme hos jenter er jo et lite utforsket fagfelt, men beviselig er jenter svært gode på å maskere og symptomene kan være veldig vanskelige å oppdage.

Anonymkode: 0d70a...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg var det nok mest det sensoriske, fikk (og får) vondt av fløyel og fleece f.eks, men ble likevel tvunget inn i den type tøy til store protester. Lyd var og er et stort problem for meg og misofoni oppstod i den alderen som medførte store problemer ved matbordet der jeg holdt meg for ørene og skrek mens foreldrene ble sinte fordi jeg var frekk.

Trivdes best i eget selskap og lekte best med motsatt kjønn, hadde en bestevenn i en klassevenninnes 2 år yngre bror.

Men husk at de diagnosene der kan vise seg veldig forskjellig fra person til person. Autisme hos jenter er jo et lite utforsket fagfelt, men beviselig er jenter svært gode på å maskere og symptomene kan være veldig vanskelige å oppdage.

Anonymkode: 0d70a...070

Kan legge til at du kan jo teste litt med datteren din. Er det tekstur som er problemet hva tøy angår er det gjerne det samme om genseren er rød eller blå, men om den er av bomull eller viskose kan være himmel og hav forskjell, det er hvordan plagget føles som er problemet ved en slik diagnose, ikke hvordan det ser ut.

Anonymkode: 0d70a...070

[AnonymBruker]

.

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dette kan bli en selvoppfyllende profeti...hørt om det? Det betyr at når du sier nok til barnet ditt at " du er ikke 2 år" " du oppfører deg som en 2åring"- ja da blir hun en 2åring tilslutt....

Anonymkode: 02812...f96

🤣 gi deg!

Anonymkode: bcaae...88a