Datter vil ikke til far lenger

[AnonymBruker]

Jeg og far ble skilt for snart 2 år siden. Både jeg og far har fått nye kjærester, vi har heller ikke kontakt ut over det vi må. 
 

men vår felles datter skal konfirmeres snart og hun ser virkelig frem til dette. Jeg sender far oppdaterende info om barnas aktiviteter, slik at han er oppdatert. 
Helgen far skulle ha barna var det presentasjons gudstjeneste av konfirmantene. Han slapp datter av ved kirken og dro igjen. Jeg hadde allerede planer om å møte for å se henne i kirken sammen med besteforeldre og tante. Han kom heller ikke å hentet henne for han var opptatt med ny kjæreste, så bestemor var snill å kjørte henne hjem til tomt hus. 
 

hun spør far om å bli med på en gudstjeneste helgen etter da hun var der for hun må dra på 8 gudstjenester igjennom tiden. Han sa han kunne bli med hvis hun ikke ville sitte der å lide alene. Å under gudstjenesten gikk han ofte ut for å snakke i telefonen og reiste seg ikke engang med de andre når de skulle reise seg. Han ble sittende med telefonen. 
 

Nå i vinterferien oppdaterte far statusen på Facebook at han er forlovet og ikke fortalt noe til barna. Selv om de var der. Datter snakket med far og ønsket å få info om dette før det ble offentlig. Han spurte om hun ble sur og ikke var glad på hans veiene. 
 

nå ønsker ikke datter å dra til far for hun føler seg veldig nedprioritert og skuffet. Han sier han ikke har råd å ha lokale til konfirmasjonen og det må jeg ta på egen kappe om hun skal få,  (Han har høy inntekt, så dette er bare rart, men ok,) 
hun vet heller ikke om hun ønsker å ha han i konfirmasjonen lenger.

jeg prøver å oppmuntre datter til å ta en prat med far, men hun har virkelig begynt å hate mannen. 
hvordan er det i forhold til samvær. Kan hun nekte å dra? og kan hun nekte han å komme i konfirmasjonen. Jeg syns situasjonen bare er ekstremt leit for datter. 

 

Anonymkode: 08682...3e0

[AnonymBruker]

Hun trenger ikke bo hos ham om hun ikke vil, men å nekte ham å komme i konfirmasjonen er litt drøyt, da. 
Kanskje han setter med pris på henne hvis de har mer kvalitetstid sammen, f eks at de gjør en aktivitet de to, i stedet for at hun bare er i huset med ham? 

Anonymkode: 4eaeb...90f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og far ble skilt for snart 2 år siden. Både jeg og far har fått nye kjærester, vi har heller ikke kontakt ut over det vi må. 
 

men vår felles datter skal konfirmeres snart og hun ser virkelig frem til dette. Jeg sender far oppdaterende info om barnas aktiviteter, slik at han er oppdatert. 
Helgen far skulle ha barna var det presentasjons gudstjeneste av konfirmantene. Han slapp datter av ved kirken og dro igjen. Jeg hadde allerede planer om å møte for å se henne i kirken sammen med besteforeldre og tante. Han kom heller ikke å hentet henne for han var opptatt med ny kjæreste, så bestemor var snill å kjørte henne hjem til tomt hus. 
 

hun spør far om å bli med på en gudstjeneste helgen etter da hun var der for hun må dra på 8 gudstjenester igjennom tiden. Han sa han kunne bli med hvis hun ikke ville sitte der å lide alene. Å under gudstjenesten gikk han ofte ut for å snakke i telefonen og reiste seg ikke engang med de andre når de skulle reise seg. Han ble sittende med telefonen. 
 

Nå i vinterferien oppdaterte far statusen på Facebook at han er forlovet og ikke fortalt noe til barna. Selv om de var der. Datter snakket med far og ønsket å få info om dette før det ble offentlig. Han spurte om hun ble sur og ikke var glad på hans veiene. 
 

nå ønsker ikke datter å dra til far for hun føler seg veldig nedprioritert og skuffet. Han sier han ikke har råd å ha lokale til konfirmasjonen og det må jeg ta på egen kappe om hun skal få,  (Han har høy inntekt, så dette er bare rart, men ok,) 
hun vet heller ikke om hun ønsker å ha han i konfirmasjonen lenger.

jeg prøver å oppmuntre datter til å ta en prat med far, men hun har virkelig begynt å hate mannen. 
hvordan er det i forhold til samvær. Kan hun nekte å dra? og kan hun nekte han å komme i konfirmasjonen. Jeg syns situasjonen bare er ekstremt leit for datter. 

 

Anonymkode: 08682...3e0

Jepp! Hun har MYE hun skulle sagt i følge loven når hun bikker 12 år! Stakkars jente! La henne bo hos deg!!

Anonymkode: 33a56...698

[AnonymBruker]

Stemor fra helvete, antakelig. Lykke til. 

Anonymkode: 7c355...ab2

[AnonymBruker]

Som mann, pappa og uten å ha hørt den andre parten sin side av historien så river dette i pappahjertet. Ei jente i en meget sårbar alder trenger all den suport hun kan få her i livet. Hun går faktisk foran ALT annet. Hvis det Ts skriver er 99 prosent korrekt så skammer jeg meg på vegne av alle pappaer. Å risikere å miste kontakten til ditt eget blod er utilgivelig.

Anonymkode: 1883a...62f

[Hulderen]

Hun kan bestemme hvor hun skal bo og hun kan nekte sin far å komme i konfirmasjonsfesten. Hun kan ikke nekte ham å komme i kirken siden det er et offisielt bygg. Men hun kan jo la være å gi ham info om når konfirmasjonen skal være. Altså ingen innbydelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Stemor fra helvete, antakelig. Lykke til. 

Anonymkode: 7c355...ab2

Det er mye mulig, men da er denne pappaen en ryggløs fjott uten et fiber av maskulinitet.

Anonymkode: 1883a...62f

[Hulderen]

Jeg lurer på en ting. Hvorfor kjørte bestemor jenta til tomt hus hos faren? Hvorfor tok du henne ikke med deg hjem til deg? 

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (41 minutter siden):

Jeg lurer på en ting. Hvorfor kjørte bestemor jenta til tomt hus hos faren? Hvorfor tok du henne ikke med deg hjem til deg? 

Antagelig er faren av den typen som skal ha sine rettigheter men samtidig ikke ser sine plikter. Er det hans helg så skal jenta til han 

Anonymkode: 3f4d9...721

[LeonoraDorothea]

Kan du snakke med far?

Forklare ham at datteren er såret og ønsker å trekke seg unna ham, og oppfordre ham til å «steppe up»?

 

Hvis far ikke umiddelbart tar seg på tak, ville jeg ha støttet henne i å begrense samvær, men oppfordret henne til å invitere ham i konfirmasjon. For hennes del. Ikke for hans.

Hvis hun blånekter bør det respekteres.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Antagelig er faren av den typen som skal ha sine rettigheter men samtidig ikke ser sine plikter. Er det hans helg så skal jenta til han 

Anonymkode: 3f4d9...721

Ts her. Ja han krevde henne hjem etter kirken. Å hun trudde han skulle bare en liten tur ut. Så hun ville ikke si i fra til bestemoren. 

Anonymkode: 08682...3e0

[AnonymBruker]

LeonoraDorothea skrev (35 minutter siden):

Kan du snakke med far?

Forklare ham at datteren er såret og ønsker å trekke seg unna ham, og oppfordre ham til å «steppe up»?

 

Hvis far ikke umiddelbart tar seg på tak, ville jeg ha støttet henne i å begrense samvær, men oppfordret henne til å invitere ham i konfirmasjon. For hennes del. Ikke for hans.

Hvis hun blånekter bør det respekteres.

Nei, dessverre. Jeg har prøvd i flere meklingsmøter.  
jeg også syns det er leit med konfirmasjonen og sier hun bør invitere faren sin, men hun er så sint, at det blir ikke bedre av å si hun bør. Så forhåpentligvis har det roet seg til konfirmasjonen. 

Anonymkode: 08682...3e0

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (1 time siden):

Hun kan bestemme hvor hun skal bo og hun kan nekte sin far å komme i konfirmasjonsfesten. Hun kan ikke nekte ham å komme i kirken siden det er et offisielt bygg. Men hun kan jo la være å gi ham info om når konfirmasjonen skal være. Altså ingen innbydelse.

Takk for svar. jeg ønsker ikke hun skal nekte han, selv om han oppfører seg som en dust. Fint å kunne vite regler rundt dette. Men jeg vil ikke overkjøre hennes følelser og ønsker

Anonymkode: 08682...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hvordan er det i forhold til samvær. Kan hun nekte å dra? og kan hun nekte han å komme i konfirmasjonen. Jeg syns situasjonen bare er ekstremt leit for datter. 

 

Anonymkode: 08682...3e0

Ja, hun kan nekte. 

Fra barneloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7:

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

 

Dette betyr i praksis at hun bestemmer dette selv. En dommer vil aldri si annet med mindre det ikke foreligger sterke mistanker om at det er manipulasjon eller vold som ligger til grunn for dette. 

Anonymkode: d7cf8...975

[LeonoraDorothea]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, dessverre. Jeg har prøvd i flere meklingsmøter.  
jeg også syns det er leit med konfirmasjonen og sier hun bør invitere faren sin, men hun er så sint, at det blir ikke bedre av å si hun bør. Så forhåpentligvis har det roet seg til konfirmasjonen. 

Anonymkode: 08682...3e0

Hvis datteren din er så tydelig på hva hun ønsker, tenker jeg at du gjør rett i å støtte henne i det.

Trygg henne på at det er hennes valg, og at du kommer til å respektere det og hjelpe henne.