Hvor mange ganger skal man si ifra til det er nok?

[AnonymBruker]

Som tittelen sier. 

Jeg er i et forhold med en ekstremt god mann. Vi planlegger å få barn. Men sånn det er nå, så tviler jeg. 

Støvsuging, tørking av støv, rydding av flater, vask av gulv, bytte av baderomsmatter, tømming av søppel/gå med søppel blir ikke gjort før det er så skittent eller fullt at det er vanskelig å komme seg rundt ting. 

Jeg har forsøkt så mange ganger å si at vi må bli bedre til det her, det må bli gjort hyppigere etc. Men jeg er den eneste som gjør en innsats for å få gjort det oftere. Og nå orker jeg snart ikke mer. Jeg vil ikke være den som gjør absolutt alt av husarbeid her. Greit, han vasker klær innimellom, men omtrent bare sitt, litt av mitt og ingenting annet. Ikke håndklær(med mindre det er tomt) eller sengeklær(med mindre det er tomt). Han lager middag, men rydder ikke opp ordentlig eller godt nok, så det står igjen ting som jeg må ta senere eller dagen etterpå. 

Jeg _veit_ at han kan bedre enn det her, for vi har vært samboere i mange, mange, mange år og han har vært bedre. 

Men hvor mange ganger skal jeg gidde å ta det opp før det faktisk skjer en endring? Må jeg bli sur og grinete? 

Er det noen andre som har stått i samme situasjon og har dere fått han/hun til å endre på det, hva måtte til?

Anonymkode: 4cc48...f2c

[AnonymBruker]

Ble aldri bedre. Endte i skilsmisse da han var en mann uten handling.

Anonymkode: 2da10...87e

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt meg ned med han og tatt det opp en siste gang, og blir det ikke bedre så hadde jeg avsluttet, er ikke interessert i å bo med en mann som ikke klarer basic husarbeid.

Anonymkode: b2fdf...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som tittelen sier. 

Jeg er i et forhold med en ekstremt god mann. Vi planlegger å få barn. Men sånn det er nå, så tviler jeg. 

Støvsuging, tørking av støv, rydding av flater, vask av gulv, bytte av baderomsmatter, tømming av søppel/gå med søppel blir ikke gjort før det er så skittent eller fullt at det er vanskelig å komme seg rundt ting. 

Jeg har forsøkt så mange ganger å si at vi må bli bedre til det her, det må bli gjort hyppigere etc. Men jeg er den eneste som gjør en innsats for å få gjort det oftere. Og nå orker jeg snart ikke mer. Jeg vil ikke være den som gjør absolutt alt av husarbeid her. Greit, han vasker klær innimellom, men omtrent bare sitt, litt av mitt og ingenting annet. Ikke håndklær(med mindre det er tomt) eller sengeklær(med mindre det er tomt). Han lager middag, men rydder ikke opp ordentlig eller godt nok, så det står igjen ting som jeg må ta senere eller dagen etterpå. 

Jeg _veit_ at han kan bedre enn det her, for vi har vært samboere i mange, mange, mange år og han har vært bedre. 

Men hvor mange ganger skal jeg gidde å ta det opp før det faktisk skjer en endring? Må jeg bli sur og grinete? 

Er det noen andre som har stått i samme situasjon og har dere fått han/hun til å endre på det, hva måtte til?

Anonymkode: 4cc48...f2c

Flytt ut. Og la ham sitte i søpla si…?

Anonymkode: b91b7...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har forsøkt så mange ganger å si at vi må bli bedre til det her,

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men hvor mange ganger skal jeg gidde å ta det opp før det faktisk skjer en endring? Må jeg bli sur og grinete? 

 

Jeg vil si at du har sagt i fra nok! 

Ikke få barn! Det kommer ikke til å bli bedre. Du kan jo prøve som en siste innsats å bli sur og grinete om du absolutt vil prøve en siste ting. Men ikke hold pusten i forventing om endring. 

Anonymkode: ddec4...eef

[AnonymBruker]

Han trenger ikke gjøre det, fordi han håper og tenker du gjør det. Beviset er i at han kun gjør det høyst nødvendigste når det er tomt for rent. Desverre blir dette sjeldent bedre, så du må tenke om du orker å leve slik. Gjør han noe annet? Ordner med biler, snømåking osv? Om han er like sløv her så blir det fryktelig mye på deg.. 

Anonymkode: c95a7...5a7

[Rainstorm2.0]

Jeg tenker det handler om hvordan en kommuniserer det. Du kommer med mange moralske vurderinger og dømminger i innlegget ditt, som viser til at du har en idé om at din foretrukne standard er bedre eller riktigere enn hans. Når en kommuniserer ut fra slike tanker om at "jeg har rett" vil den andre ofte føle motstand. Når forespørslene dine ikke lenger er forespørsler men krav, så oppstår det ofte et behov for autonomi, der en vil bestemme selv, og faktisk ender med å bidra mindre (ikke nødvendigvis bevisst en gang) for å dekke behovet sitt for autonomi. 

Hvis jeg var i din posisjon, tror jeg at jeg ville tatt meg to uker der jeg shinet omgivelsene mine selv, i følge de standardene jeg selv ønsker meg hver dag, og ikke kom med en eneste form for kritikk eller forespørsel. Deretter ville jeg satt meg ned til en samtale der jeg beklaget for kravene jeg hadde satt på han gjennom samlivet, at jeg hadde innsett at min standard ikke var en universal-standard, deretter fortalt hva det å ha hyggelige omgivelser gjør for meg, jeg har behov for orden og vakre omgivelser, og jeg kjenner meg rett og slett sur og frustrert når det ikke er behagelig estetisk rundt meg. Jeg hadde også sagt at jeg kjente meg redd fordi jeg har et behov for samarbeid, og at jeg har hatt en tanke om at han også hadde samme standarder rundt seg og derfor begynt å tenke at han ikke ønsket å samarbeide, jeg hadde beklaget for det. Og så hadde jeg spurt helt eksplisitt, og gjort det veldig tydelig at min kjærlighet for ham ikke avhang at han MÅTTE gjøre som jeg ba om, men om han var villig til å finne en løsning begge var fornøyd med når det kom til hvordan vi skulle ha det i hjemmet, hvilken standard vi skulle lande på, og fordeling av oppgaver som gjør begge fornøyd. 

Grunnen til at jeg ville tatt to uker før jeg gjør det, og sørget for at han visste at jeg ikke blir sur om han sier nei, er fordi når en har en historie med at forespørsler er KRAV, så vil fremtidige forespørsler dessverre tolkes som KRAV, og skape den samme behovet for autonomi og motstand. 

[AnonymBruker]

Du får ikke endret andre mennesker, ts. 

Jeg vet ikke hvem som har fortalt deg at du først kan velge en partner og så satse på å «forme hen i ditt bilde». Du velger en person. Og så er hen som hen velger å være. Og sånn skal det være.

Vedkommende som fortalte deg at det er rasjonelt å forsøke endre mennesker? Enten en lystløgner eller en idiot. Det er det reneste vås.

Gjenta med meg: folk er som de ønsker å være. 

Du må derfor velge en partner som er som du ønsker en partner skal være. Og så etablere et forhold. Om om han slutter å være som du ønsker en partner skal være? Da avslutter dere forholdet. Fordi man aldri endrer - eller forsøker endre - andre mennesker.

Anonymkode: aaedc...9c8

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (16 minutter siden):

Jeg tenker det handler om hvordan en kommuniserer det. Du kommer med mange moralske vurderinger og dømminger i innlegget ditt, som viser til at du har en idé om at din foretrukne standard er bedre eller riktigere enn hans. Når en kommuniserer ut fra slike tanker om at "jeg har rett" vil den andre ofte føle motstand. Når forespørslene dine ikke lenger er forespørsler men krav, så oppstår det ofte et behov for autonomi, der en vil bestemme selv, og faktisk ender med å bidra mindre (ikke nødvendigvis bevisst en gang) for å dekke behovet sitt for autonomi. 

Hvis jeg var i din posisjon, tror jeg at jeg ville tatt meg to uker der jeg shinet omgivelsene mine selv, i følge de standardene jeg selv ønsker meg hver dag, og ikke kom med en eneste form for kritikk eller forespørsel. Deretter ville jeg satt meg ned til en samtale der jeg beklaget for kravene jeg hadde satt på han gjennom samlivet, at jeg hadde innsett at min standard ikke var en universal-standard, deretter fortalt hva det å ha hyggelige omgivelser gjør for meg, jeg har behov for orden og vakre omgivelser, og jeg kjenner meg rett og slett sur og frustrert når det ikke er behagelig estetisk rundt meg. Jeg hadde også sagt at jeg kjente meg redd fordi jeg har et behov for samarbeid, og at jeg har hatt en tanke om at han også hadde samme standarder rundt seg og derfor begynt å tenke at han ikke ønsket å samarbeide, jeg hadde beklaget for det. Og så hadde jeg spurt helt eksplisitt, og gjort det veldig tydelig at min kjærlighet for ham ikke avhang at han MÅTTE gjøre som jeg ba om, men om han var villig til å finne en løsning begge var fornøyd med når det kom til hvordan vi skulle ha det i hjemmet, hvilken standard vi skulle lande på, og fordeling av oppgaver som gjør begge fornøyd. 

Grunnen til at jeg ville tatt to uker før jeg gjør det, og sørget for at han visste at jeg ikke blir sur om han sier nei, er fordi når en har en historie med at forespørsler er KRAV, så vil fremtidige forespørsler dessverre tolkes som KRAV, og skape den samme behovet for autonomi og motstand. 

Lykke til med den fremgangsmåten. Funker ikke for menn, eller damer for så vidt, som er satt i sine mønstre hvor man mer en gjerne lesser alt arbeid over på andre. 

Tipper mannen til ts liker at det er rent og at han har rent undertøy i skuffen. Hvordan ts får unna jobben, driter han i. Så lenge han har det han trenger. Det kalles egoisme og sløvskap, godt innlært hos kjære mamma som gjør alt for gutten sin.
Mange mødre vasker klær til sønnene sine som er flyttet hjemmefra, og hjelper dem med husvask. Hvor ofte gjør en mor det for datteren sin? Datter hadde mest sannsynlig fått en syrlig kommentar fra mor om at her må du ta tak. Derfor er det nok ofte menn som er slasker

Anonymkode: c95a7...5a7

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Lykke til med den fremgangsmåten. Funker ikke for menn, eller damer for så vidt, som er satt i sine mønstre hvor man mer en gjerne lesser alt arbeid over på andre. 

Tipper mannen til ts liker at det er rent og at han har rent undertøy i skuffen. Hvordan ts får unna jobben, driter han i. Så lenge han har det han trenger. Det kalles egoisme og sløvskap, godt innlært hos kjære mamma som gjør alt for gutten sin.
Mange mødre vasker klær til sønnene sine som er flyttet hjemmefra, og hjelper dem med husvask. Hvor ofte gjør en mor det for datteren sin? Datter hadde mest sannsynlig fått en syrlig kommentar fra mor om at her må du ta tak. Derfor er det nok ofte menn som er slasker

Anonymkode: c95a7...5a7

Takk for ønsket om lykke til! ❤️ 

Jeg kjenner meg trist, fordi jeg har mer behov for respekt for menn, både som partnere og som mennesker. Jeg har heller ikke noen tro på at TS har valgt en mann som er en slask og egoistisk frekkas.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 

Jeg vil si at du har sagt i fra nok! 

Ikke få barn! Det kommer ikke til å bli bedre. Du kan jo prøve som en siste innsats å bli sur og grinete om du absolutt vil prøve en siste ting. Men ikke hold pusten i forventing om endring. 

Anonymkode: ddec4...eef

 

Rainstorm2.0 skrev (31 minutter siden):

Jeg tenker det handler om hvordan en kommuniserer det. Du kommer med mange moralske vurderinger og dømminger i innlegget ditt, som viser til at du har en idé om at din foretrukne standard er bedre eller riktigere enn hans. Når en kommuniserer ut fra slike tanker om at "jeg har rett" vil den andre ofte føle motstand. Når forespørslene dine ikke lenger er forespørsler men krav, så oppstår det ofte et behov for autonomi, der en vil bestemme selv, og faktisk ender med å bidra mindre (ikke nødvendigvis bevisst en gang) for å dekke behovet sitt for autonomi. 

Hvis jeg var i din posisjon, tror jeg at jeg ville tatt meg to uker der jeg shinet omgivelsene mine selv, i følge de standardene jeg selv ønsker meg hver dag, og ikke kom med en eneste form for kritikk eller forespørsel. Deretter ville jeg satt meg ned til en samtale der jeg beklaget for kravene jeg hadde satt på han gjennom samlivet, at jeg hadde innsett at min standard ikke var en universal-standard, deretter fortalt hva det å ha hyggelige omgivelser gjør for meg, jeg har behov for orden og vakre omgivelser, og jeg kjenner meg rett og slett sur og frustrert når det ikke er behagelig estetisk rundt meg. Jeg hadde også sagt at jeg kjente meg redd fordi jeg har et behov for samarbeid, og at jeg har hatt en tanke om at han også hadde samme standarder rundt seg og derfor begynt å tenke at han ikke ønsket å samarbeide, jeg hadde beklaget for det. Og så hadde jeg spurt helt eksplisitt, og gjort det veldig tydelig at min kjærlighet for ham ikke avhang at han MÅTTE gjøre som jeg ba om, men om han var villig til å finne en løsning begge var fornøyd med når det kom til hvordan vi skulle ha det i hjemmet, hvilken standard vi skulle lande på, og fordeling av oppgaver som gjør begge fornøyd. 

Grunnen til at jeg ville tatt to uker før jeg gjør det, og sørget for at han visste at jeg ikke blir sur om han sier nei, er fordi når en har en historie med at forespørsler er KRAV, så vil fremtidige forespørsler dessverre tolkes som KRAV, og skape den samme behovet for autonomi og motstand. 

 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Han trenger ikke gjøre det, fordi han håper og tenker du gjør det. Beviset er i at han kun gjør det høyst nødvendigste når det er tomt for rent. Desverre blir dette sjeldent bedre, så du må tenke om du orker å leve slik. Gjør han noe annet? Ordner med biler, snømåking osv? Om han er like sløv her så blir det fryktelig mye på deg.. 

Anonymkode: c95a7...5a7

 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du får ikke endret andre mennesker, ts. 

Jeg vet ikke hvem som har fortalt deg at du først kan velge en partner og så satse på å «forme hen i ditt bilde». Du velger en person. Og så er hen som hen velger å være. Og sånn skal det være.

Vedkommende som fortalte deg at det er rasjonelt å forsøke endre mennesker? Enten en lystløgner eller en idiot. Det er det reneste vås.

Gjenta med meg: folk er som de ønsker å være. 

Du må derfor velge en partner som er som du ønsker en partner skal være. Og så etablere et forhold. Om om han slutter å være som du ønsker en partner skal være? Da avslutter dere forholdet. Fordi man aldri endrer - eller forsøker endre - andre mennesker.

Anonymkode: aaedc...9c8

Det kunne ha vært en fordel om dere leste hele innlegget mitt før dere kommenterte, spesifikt denne delen: 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg _veit_ at han kan bedre enn det her, for vi har vært samboere i mange, mange, mange år og han har vært bedre. 

Anonymkode: 4cc48...f2c

Det er ikke noe snakk om å ha gått inn i ett forhold, sett boevnen hans og trodd at jeg kunne endre på han. Han var _sjukt_ mye bedre til å se ting selv og å ta det selv tidligere, vi har bodd tre forskjellige steder hvor han har tatt "sin" del av rengjøringen, det er først nå de siste to-tre årene at han har sluppet ballen og mer og mer av det har havna på meg, til den grad at jeg ikke klarer å ta alt i tillegg til jobb, sykdom og andre ting som må gjøres. 

Om folk hadde forholdt seg til det som ble oppgitt i HI, hadde det vært supert. 

Anonymkode: 4cc48...f2c

[AnonymBruker]

Ts, du forteller at denne mannen ikke var slik før. Og tross at du har tatt opp at han ikke bidrar nok mange ganger, etter at han sluttet å gjøre sin del, så har han valgt å ignorere deg og fortsetter med å gjøre minimalt.

Da må du bare innse at dette er den standarden samboer klart og tydelig har sagt at han ønsker. Han driter i at han på den måten lemper sitt ansvar over på deg, han driter i at han utnytter deg, han driter i dine følelser. Det er lite følelser som ligger bak en slik oppførsel, og svært lite respekt for deg.

Det du trenger å innse er at dette ikke er "en ekstremt god mann". Han har sikkert gode sider også, men de veier ikke opp for det at han har utpekt deg til å være sin vaskekone, hushjelp, osv. osv.

Får du barn med denne mannen så må du innse at slik han er, det er det meste du kan forvente. Såsant han da ikke etter å ha fått barn velger å gjøre enda mindre, noe han trolig vil gjøre, fordi du har permisjon først.

Unn deg selv bedre - unn dine fremtidige barn en far som er et bedre forbilde både hva gjelder respekt og kjærlighet, men også det å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste, slik normalt gode, modne, voksne mennesker gjør.

Fortsetter du i forholdet så aksepterer du at han er som han er. Da bør dere nok ikke få barn.

 

Anonymkode: 5da3b...bf2

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kunne ha vært en fordel om dere leste hele innlegget mitt før dere kommenterte, spesifikt denne delen: 

Det er ikke noe snakk om å ha gått inn i ett forhold, sett boevnen hans og trodd at jeg kunne endre på han. Han var _sjukt_ mye bedre til å se ting selv og å ta det selv tidligere, vi har bodd tre forskjellige steder hvor han har tatt "sin" del av rengjøringen, det er først nå de siste to-tre årene at han har sluppet ballen og mer og mer av det har havna på meg, til den grad at jeg ikke klarer å ta alt i tillegg til jobb, sykdom og andre ting som må gjøres. 

Om folk hadde forholdt seg til det som ble oppgitt i HI, hadde det vært supert. 

Anonymkode: 4cc48...f2c

Jeg kjenner meg litt forvirret, da jeg har behov for å bli forstått. Innlegget mitt var til hele HI ditt. At fremgangsmåten eller at forslagene du får er utenfor det du ønsker, eller tror fungerer, betyr ikke at folk ikke ønsker å forholde seg til det du har delt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

 

 

Det kunne ha vært en fordel om dere leste hele innlegget mitt før dere kommenterte, spesifikt denne delen: 

Det er ikke noe snakk om å ha gått inn i ett forhold, sett boevnen hans og trodd at jeg kunne endre på han. Han var _sjukt_ mye bedre til å se ting selv og å ta det selv tidligere, vi har bodd tre forskjellige steder hvor han har tatt "sin" del av rengjøringen, det er først nå de siste to-tre årene at han har sluppet ballen og mer og mer av det har havna på meg, til den grad at jeg ikke klarer å ta alt i tillegg til jobb, sykdom og andre ting som må gjøres. 

Om folk hadde forholdt seg til det som ble oppgitt i HI, hadde det vært supert. 

Anonymkode: 4cc48...f2c

Hjelper ikke at han "kan bedre". Han viser deg klart og tydelig at han ikke er interessert i å gjøre bedre enn han har gjort siste tre år. Og det må du innse.

Han kommer sikkert til å love bot og bedring, at alt blir så bra bare dere får barn. Så har du permisjon, og han faller tilbake i det foretrukne mønsteret sitt med å ikke gjøre noe. I så fall så kom ikke det overraskende på deg, for det er det du må forvente nå.

Anonymkode: 5da3b...bf2

[AnonymBruker]

Huff, det blir ikke noe bedre når det kommer barn til verden og tidsklemme

gi han et ultimatum.

Anonymkode: 4005f...e46

[AnonymBruker]

Bare tar alt husarbeid selv jeg.

Ingen mann vil noen gang følge min standard uansett, så da er det lettere om jeg bare tar alt selv.

Det er vanskelig å rote i ett perfekt hjem også. 

Det blir liksom tydelig hvem som har gjort det, om han legger noe på en kjøkkenbenk det ikke var noe på fra før.

Anonymkode: 47619...02e

[AnonymBruker]

Det virker som han prøvde å vise seg fra sin beste side i begynnelsen og så etterhvert så kunne han se hvor mye han kunne slippe unna med litt etter litt. Han håper vel at nå som dere er «godt etablerte» så kommer du ikke til å dra med det første.. «jeg vet at han kan», «han var ikke slik før». Ja da vet man at han kan- og ingen unnskyldinger for å ikke fortsette med det. Hvis han ikke forandrer seg selv om du forklarer han så er dette den «nye han» og man må velge å leve med en lat mann eller flytte fra hverandre.

Anonymkode: 99845...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 

 

 

Det kunne ha vært en fordel om dere leste hele innlegget mitt før dere kommenterte, spesifikt denne delen: 

Det er ikke noe snakk om å ha gått inn i ett forhold, sett boevnen hans og trodd at jeg kunne endre på han. Han var _sjukt_ mye bedre til å se ting selv og å ta det selv tidligere, vi har bodd tre forskjellige steder hvor han har tatt "sin" del av rengjøringen, det er først nå de siste to-tre årene at han har sluppet ballen og mer og mer av det har havna på meg, til den grad at jeg ikke klarer å ta alt i tillegg til jobb, sykdom og andre ting som må gjøres. 

Om folk hadde forholdt seg til det som ble oppgitt i HI, hadde det vært supert. 

Anonymkode: 4cc48...f2c

I HI så skriver du at "dere kan bli bedre". Hvordan er din struktur når det gjelder husarbeid? Er du en som tar det når du ser det? En som helst vil ha fast vaskedag?

Både jeg og kjæresten er slike som alltid bare har tatt det når vi ser det, og det har funka fint når vi bor hver for oss. Men vi har noe ulik standard på ulike ting. Så planen når vi flytter sammen er å lage liste over ting som må gjøres, og hva som bør gjøres, og så krysse av når ting er gjort. Hvis det viser seg at ting blir skjevfordelt eller en av oss blir misfornøyd, så må vi fordele oppgavene.

Kan det være en ide for dere? At dere har en fast liste med fordeling av oppgaver? Joda, høres kanskje litt "studentkollektiv" ut, men noen ganger er det bedre å heller gjøre det slikt enn å gå rundt å irritere seg.

Anonymkode: 69088...758

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (38 minutter siden):

Jeg kjenner meg litt forvirret, da jeg har behov for å bli forstått. Innlegget mitt var til hele HI ditt. At fremgangsmåten eller at forslagene du får er utenfor det du ønsker, eller tror fungerer, betyr ikke at folk ikke ønsker å forholde seg til det du har delt. 

Du antok at jeg har en standard og han en annen standard, du skrev ikke ditt innlegg basert på det som sto i HI. 

Du antar i ditt innlegg at jeg har kommunisert på en måte som signaliserer ovenfor min mann at min standard er bedre enn hans standard, når jeg i samme innlegg skriver at dette er noe nytt som har skjedd den siste tiden, at han var bedre til dette før. 

Jeg skjønner at du blir forvirra, for det ble jammen meg jeg også når jeg leste innlegget ditt, jeg trodde et øyeblikk at jeg var inne i feil tråd. 

 

Anonymkode: 4cc48...f2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I HI så skriver du at "dere kan bli bedre". Hvordan er din struktur når det gjelder husarbeid? Er du en som tar det når du ser det? En som helst vil ha fast vaskedag?

Både jeg og kjæresten er slike som alltid bare har tatt det når vi ser det, og det har funka fint når vi bor hver for oss. Men vi har noe ulik standard på ulike ting. Så planen når vi flytter sammen er å lage liste over ting som må gjøres, og hva som bør gjøres, og så krysse av når ting er gjort. Hvis det viser seg at ting blir skjevfordelt eller en av oss blir misfornøyd, så må vi fordele oppgavene.

Kan det være en ide for dere? At dere har en fast liste med fordeling av oppgaver? Joda, høres kanskje litt "studentkollektiv" ut, men noen ganger er det bedre å heller gjøre det slikt enn å gå rundt å irritere seg.

Anonymkode: 69088...758

Jeg har en blanding av "tar det når jeg ser det" og å ha en fast dag å ta det på, søndag og mandag. Kommer ann på livet og hva som skjer, har jeg en uke ikke tid til å ta over ting på søndag/mandag, har det blitt tatt når jeg ser det. 

Jeg har forsøkt å si at vi kan ha faste dager å ta ting på, støvsuge/kjøre støvsugeren(vi har både robotstøvsuger, en trådløs og en vanlig en) en gang i uka/kjøre robotstøvsuger annenhver dag, vaske over gulvet når det er skitten(ta det når man ser det), prøve å vaske klær to dager i uka, rydde opp etter oss på kjøkkenet etter middagen, rydde kjøkkenet litt om morran etc, men det som regel skjer er at jeg prøver å holde fast på de rutinene, han henger med en liten stund også sklir han vekk fra det og til slutt sklir jeg vekk fra det, for jeg gidder ikke å ta alt alene. 

Og det er helst det her jeg vil slippe, å måtte planlegge ut uka for en annen person som tross alt er voksen nok til å kunne se at det ligger lodotter, hårballer, skitt på gulvet, at kjøkkenbenken er skitten, at kurvene med klær er mer enn halvfulle, og som har vist det før at han kan se og faktisk gjøre noe med det. 

Anonymkode: 4cc48...f2c