andre med vestibulitt og vaginisme?

[Gjest Gjest_lily_*]

Hei igjen -det var jeg som skrev om stafylokokker ovenfor. Helt utrolig at man skal bli kasteball i systemet og må servere legene løsningen på et gullfat så sant man ikke har en mainstream diagnose som f.eks ordinær urinveisinfeksjon. Det er slik jeg føler det. Jeg har sendt inn klage til Norsk Pasientskadeerstatning om mangelfull utredning hos samtlige av leger/spesialister jeg har vært hos. Fastleger tar kun urinprøver og evt sender de til dyrkning, men slik jeg forsto det etter diverse søk på internett så får man kun positivt svar dersom man har bakterier som skiller ut nitritt .Noe stafylokokker ikke gjør. Og i tillegg: Alle leger sjekker for Klamydia, men en sykdom som er minst like utbredt er Ureaplasma eller Mycoplasma. Disse bakteriene kan kun påvises ved genteknologi, og svært få fastleger ser ut til å kjenne til disse (har selv snakket med flere som ikke aner hva dette er) Og mange av symptomene disse bakteriene gir stemmer overens med Vestibulitt. Så jeg anbefaler dere alle om å sjekke dere for slike bakterier! Olafiaklinikken i Oslo er spesialister på ureaplasma og mycoplasma påstår de selv. Jeg har vært der og jeg, og fikk ikke påvist noenting -selvom de burde ha gitt meg diagnosen uspesifisert uretritt når jeg hadde stafylokokker! Jeg sier ikke at dere har kjønnssykdom alle sammen, men selv om Olafiaklinikken er en klinikk for kjønnssykdommer så har de også tilbud om å finne ut av en "uspesifisert uretritt diagnose" Jeg har mistet fullstendig respekten for legestanden, og forstår ikke hvordan leger kan være så uvitende! Ta for eksempel vestibulitt som diagnose - svært få fastleger vet hva det er virker det som, og desto mindre vet de om behandlingen. Alle bare henviser videre til Rikshospitalet, som ikke klarer å ta i mot strømmen av henvisninger. Er diagnosen reell, så burde fastlegene bruke behandlingen som Josef Ekgren bruker i det minste -til de får nærmere konklusjoner om hva som faktisk er årsaken! (Og vil du være med å finne ut en mulig årsak så delta i undersøkelsen på vestibulit.com) Det tok meg en søndag å lære meg alt om vestibulitt og behandling som var mest effektiv (lokalbedøvelse i form av xylocain eller atropinkrem, diflucan 150 mg ukentlig og Atarax 10 mg tre ganger daglig i kombinasjon med knipeøvelser) Hvorfor kan ikke legene bare ta til seg denne informasjonen?????? Min fastlege for eksempel satte seg helt på bakbeina i forhold til Diflucan. Hun foreslo Molkosan fra helsekost sprøytet inn i skjeden i stedet. Jeg ble så sår og det svidde infernalsk! Har man ikke fått påvist NOEN bakterier så bør de med Vestibulitt behandles med større respekt hos fastlegen!!! Jeg fikk den endelige hjelpen hos private leger. Først hos ett privat legesenter ved at jeg ba om Azitromax dobbeltkur (kr 390) Deretter ved at jeg ba om Diclocil to ukers kur (750 kr) Det burde være mulig å få hjelp uten å få så store økonomiske belastninger i tillegg. Har grovt regnet ut hva jeg har brukt på alt dette styret i leger og medisiner tilsammen -og kommet frem til ca 20.000 på ti måneder......Sånn går det når man er desperat. Og jeg skriver dette så andre kan få hjelp til hva man bør se etter først! Bakterier, bakterier, bakterier.

Det som er mest kritikkverdig ved dagens legepraksis er at de tester kun for spesifikke bakterier. Gynekologer sender inn prøver for klamydia, olafia tester for klamydia -og i tillegg ureaplasma og mycoplasma, mens fastleger ser ut til å være mest glad i å teste for UVI-bakterier (e.coli fra tarm!) Og med disse testmetodene er det jo en drøss av bakterier man kanskje ikke finner! Jeg er så lei av den nedlatende holdningen man blir møtt med av legepersonell: "Nei, prøven din er negativ, så det må nok være psykisk"

Jeg tror at vestibulitt ikke er psykosomatisk. Det viste seg å stemme i mitt tilfelle. Og greit, jeg kan gå med på at vaginisme kanskje kan være psykosomatisk -men hvordan i all verden kan man stresse seg frem til en tørr og sår skjede som føles smertefull!? Det rimer bare ikke.....Håper ikke jeg provoserer mange her, men jeg tør vedde på at det ikke er tatt omfattende bakterielle tester fra skjede og urinrørsåpningen deres? Hvis det er det så legger jeg meg flatt ned og ber om unnskyldning for mine utsagn.

Takk for tips om dette! Jeg skal til urolog på privatklinikk snart, og da er det supert å vite litt om hva smerter i urinveiene som ikke er uvi kan være. Jeg blir for øvrig også helt oppgitt over legene i dette landet. Min fastlege er nyutdannet, og man skulle jo tro at de fikk NOE undervisning om kvinner og underlivsproblemer, men da jeg fortalte ham gråtkvalt om min vestibulitt trodde han det dreide seg om ørebetennelse! Haha! Da jeg ble litt sånn "åja, vet du ikke hva det er?" ble han litt snurt og sa at han "ikke er noen underlivsekspert". Må si det er utrolig psykisk belastende å ha en sykdom som de færreste leger vet hva er. Det er ikke særlig betryggende å måtte forklare dem hva det er når de liksom skal være dem som skal hjelpe. SUKK.

Ellers hjelper det veldig med kjerringrokkte til dere som sliter med uvi-symptomer. Kok opp tørket te og la det koke i 15 min+. Sil og bland brygget med vann og drikk jevnlig utover dagen.

[Ika]

Hei igjen -det var jeg som skrev om stafylokokker ovenfor. Alle leger sjekker for Klamydia, men en sykdom som er minst like utbredt er Ureaplasma eller Mycoplasma. Disse bakteriene kan kun påvises ved genteknologi, og svært få fastleger ser ut til å kjenne til disse (har selv snakket med flere som ikke aner hva dette er) Og mange av symptomene disse bakteriene gir stemmer overens med Vestibulitt. Så jeg anbefaler dere alle om å sjekke dere for slike bakterier!

Takk for interessante opplysninger 007!

Vet du om man må ta prøven med vattpinne inne i skjeden eller om man kan ta fra utvendige områder? For de av oss som er hardest rammet er det litt håpløst med alt som skal inn akkurat der...

Når det gjelder dårlige refusjonsordninger, er det sosial- og helsedepartementet som lager reglene og som man eventuelt må drive lobbyvirksomhet for. Hadde jo vært fnit om han der Ekgren og sexologene/gynekologene som er eksperter hadde tatt tak i det, for det veier liksom tynger om det kommer fra et fagmiljø vil jeg tro...

Endret 21. juli 2008 av Ika

[Gjest døsig]

Hei alle dere som har vært hos Ekren!

Jeg har startet på behandling den siste uka med 3 atarax om dagen pluss chillipepperkrem og massasje/trening. Men jeg blir så syykt trøtt av ataraxen.. Vil bare sove hele dagen! Har det vært slik for flere?? Er det bare den første tiden til man blir vant? Klarer dere å gå på jobb i denne tilstanden? Og, det står i pakningen at man ikke må kombinere tabletter med alkohol, betyr det at man ikke kan ta et lite glass vin en gang?

Takker for svar fra dere som har erfaring.. Er ellers med godt mot etter rådene fra flere av dere her inne, og håper endelig å snart bli frisk fra denne elendigheten!

[Gjest Gjest_sadie_*]

Gjest007: Vil du råde alle sammen til å ta full bakterietest? Eller bare de med UVI-symptomer? Jeg har nemlig ingen svie/kløe, "kun" smerter det første minuttet av samleie. Ellers ingen plager resten av døgnet. Eller jo, det svir en liten stund dersom han "kommer" inni meg, men det er jo altså svært sjelden!

Vil jo gjerne finne ut om jeg kan ha gule staf., men kvier meg samtidig for å gå til legen og be om full bakterietest dersom resultatene viser seg å være negative.. Har altfor mange ganger fått høre at "det ikke var nødvendig å komme til legen bare for dette". (NEI, jeg er ikke hypokonder, har vist seg at jeg har hatt rett hver gang=p).

[Gjest Gjest]

Hei 007 jeg fikk også plagene etter keisersnitt! Hadde du andre symptomer enn svie? Hadde du utflod? Lurer selvfølgelig også på om jeg kan ha gule stafylokokker, men hadde ikke det gitt utslag på en senkningsprøve? Ble veldig i stuss nå og håper du kommer på banen i debatten igjen!

[Gjest Gjest_Maria_*]

Hei, Lily!

Åssen går det, føler du deg fortsatt bra etter botoxen?? Jeg føler jeg står på stedet hvil...Har blitt bedre etter øvelser, massering osv, men føler jeg har kommet til et punkt hvor jeg ikke kan bli bedre! Kan ha sex en sjelden gang, men som regel er det for sårt dessverre...Er usikker på om jeg egentlig har noen effekt av Atropinkremen, så har sluttet med den for en periode. Håper snart undersøkelsen i Gøteborg om botox og vestibulitt blir offenliggjort! Frister veldig å prøve botox...

[Gjest Gjest]

Jeg syns det virker veldig rart at man kan ha gule stafylokokkker i ti mnd uten at det oppdages eller utvikler seg slik at man blir alvorlig syk. Dette er jo en svært agressiv bakterie som gir sykdomsfornemmelser som feberfornemmelser og åpne sår. Så selv om bakterien finnes naturlig i huden vil den vel gjøre deg kjempesyk hvis den først utvikler seg slik at den må behandles? -

Jeg gleder meg også til botoxstudien fra Sverige blir offentlig. Lurer også på om Ekgren er god nok på dette, dersom han setter sprøytene uten å ha en sånn indikator som måler hvor spenningen er størst og hvor sprøytene skal settes. Men jeg har også troen på botox. Det virker jo muskelavslappende:)

Jeg har endelig begynt å bli mye bedre og det var først etter at jeg sluttet med knipeøvelser. Jeg får hjelp av en fysioterapeut til å gjøre generelle avslappende øvelser for underlivet. Min muskelatur er alt for anspent og betent i muskelfestene og foreløpig virker knipeøvelser bare irriterende på muskelaturen min. Jeg tror nok ikke det er riktig å gjøre knipeøvlser for enhver pris for alle sammen. Men flott for de det hjelper for.

Lykke til alle sammen. Denne tråden er en god trøst for meg

[lilly_fly]

Hei!

Jeg kan ikke fortelle hvor glad jeg ble når jeg oppdaget dette forumet!! Det var som en enorm lettelse som falt fra skuldrene mine! Jeg er ikke alene om å ha det sånn, noe det alltid har virket siden det finnes så utrolig lite informasjon om dette. Jeg har selv vaginisme og har hatt dette i alle år. Jeg er 26 år og har aldri klart å gjennomføre samleie!! noe som sliter enormt!

Jeg oppdaget det hele når jeg var rundt 16, da alle jentene i klassen skrøt av sex opplevelser og jeg ikke klarte å få inn en finger en gang, skjønte at det var noe som ikke stemte. Gjennom oppveksten har jeg oppdaget at min mor og mormor også har slitt med noe av det sammen, men ikke i like sterk grad som meg. Mamma har tross alt fått fire barn, så det gikk bra for henne! Jeg oppsøkte en lege da jeg 17 og han klarte ikke å gjennomføre undersøkelse, men mente at det ikke var noe behov for å sende meg til sykehusets Gynokologisk avdeling da han mente dette ville gjøre alt verre, det var bare å vente så ville det nok gå over! Tenkte at som lege visste han vel hva som var best, hadde virkelig protestert hvis jeg hadde visst da hva jeg vet i dag! Jeg fikk meg min første kjæreste da jeg var 18 og vi var sammen nesten 2 år, men hans stadige press og at han hele tiden prøvde å få den inn når jeg ikke var klar, ødela mye. Forholdet tok slutt og ikke lenge etter ble jeg sammen med drømmeprinsen jeg kjente han fra før og han visste hele tiden om problemet, og vennskapet ble til noe mer :rødme: Vi har vært sammen i 6 år og forlovet i 3, i november gifter vi oss :rødme: han er den mest fantastiske personen jeg kjenner på alle måter og jeg hadde ikke klart meg uten hans fantastiske støtte og kjærlighet! Han har hele tiden fortalt at han elsker meg og at han aldri har hatt det bedre eller savnet samleie, selv om jeg konstant går rundt med en skyldfølelse for å ikke kunne gi han det. Han har hatt forhold tidligere med normale jenter (sier det for jeg føler meg absolutt ikke normal med dette problemet) og har hatt samleie, så for å ikke kunne gi han noe jeg er redd han savner gjør veldig vondt. Men han sier om igjen og om igjen at han ikke savner det! I 2005 hadde jeg en operasjon hvor de utvidet sjedeåpningen ved å klippe den opp. Fikk beskjed om å få inn to fingre fort!! men så sårbar som jeg var da ble jeg mer fokusert på det jeg ikke fikk til å så ikke seieren med at jeg fikk inn en finger! som noe i seg selv er en enorm seier når man ikke har fått det til før! Startet opp hos psykomotorisk fysioterapi samme året og har gått der til juni i år, da ga hun seg pga sykdom. Terapauten har vært fantastisk og vi har fått ett utrolig bra vennskap og holder fortsatt kontakten. Hun har vært hjelpsom og jeg merker at stive og anspente muskler er blitt mykere, men vaginismen har jeg fortsatt. For hver dag som går mister jeg troen på at jeg i det hele tatt kommer til å få oppleve ett samleie og ihvertfall nyte det! Virker så håpløst og jeg kjenner tårene i øynene når jeg skrive dette. Man føler seg så ensom og alene og det gjør vondt når venninner forteller om utrolige stillinger og hvor bra samleier de har! selv om jeg spør dem om de kan la vær er det vanskelig for dem å skjønne at jeg reagerer på det, fordi de vet ikke hvordan det er.

Det føles godt å finne ett sted hvor det er andre i samme situasjon og hvor man kan dele erfaringer og få råd når alt virker håpløst. Jeg unner ingen å ha det på denne måten, men det er godt å vite at man ikke er alene!

Jeg og samboeren har ett flott sexliv, men det er alltid noe jeg føler mangler. Lysten på barn har også kommet opp og vi har snakket om dette, og jeg vet at det ikke vil bli lett. Vurdere å få hjelp til å få inn hans sæd, hvis dette går. Men det må gjøres i narkose og det vet jeg ikke om noen lege vil. Om noen har noen erfaringer om dette som de vil dele setter jeg stoor pris på det

Jeg vil sende alle som er her en varm

[Gjest Gjest]

Uff, føler sånn med alle dere som sliter med dette. Jeg har vært aktiv på dette forumet tidligere, slet da med vestibulitt og partiell vaginsisme. Ble gradvis bedre ved hjelp av Ekgrens "kur", samt jobbing med psykiske årsaker. Var til slutt så og si frisk, men hadde noen tilbakeslag innimellom, og nesten alltid litt sår etter samleie. Trodde jeg var blitt så bra som jeg kunne få blitt. MEN: Så ble jeg gravid, og etter fødselen har alt blitt HELT bra. Merker ingenting til mine tidligere plager. ER HELT "NORMAL". Så for meg stemmer det som tidligere er blitt nevnt her inne, at mange blir "friske" etter fødsel. Ville bare skrive dette som en "trøst" til dere som fortsatt sliter. Det går altså an å bli bra.

Stor klem til dere alle!

[Gjest Gjest]

Hei du gjest som ble bra etter fødsel! Har du en mailadresse så jeg kan sende deg en privat mail? Sitter her stor og rund og skal føde om noen dager bare men har sånn sinnsyk fødselsangst pga vaginisme og vestibulittsmerter. Kanskje du har noen trøstens ord å komme med? Blir så fortvilet når noen sier at de ikke blir bedre av fødsel...

Uff, føler sånn med alle dere som sliter med dette. Jeg har vært aktiv på dette forumet tidligere, slet da med vestibulitt og partiell vaginsisme. Ble gradvis bedre ved hjelp av Ekgrens "kur", samt jobbing med psykiske årsaker. Var til slutt så og si frisk, men hadde noen tilbakeslag innimellom, og nesten alltid litt sår etter samleie. Trodde jeg var blitt så bra som jeg kunne få blitt. MEN: Så ble jeg gravid, og etter fødselen har alt blitt HELT bra. Merker ingenting til mine tidligere plager. ER HELT "NORMAL". Så for meg stemmer det som tidligere er blitt nevnt her inne, at mange blir "friske" etter fødsel. Ville bare skrive dette som en "trøst" til dere som fortsatt sliter. Det går altså an å bli bra.

Stor klem til dere alle!

[Gjest Gjest_Lily_*]

Hei!

Jo det går greit med meg. Botoxen har virket avslappende på musklene, og vestibulitten (altså sviingen) har gått mer eller mindre bort. Men ettersom dagene går begynner effekten å forsvinne, så noen dager er verre enn andre med sviing (men i veeelidig liten grad). Jeg har hatt samleie med kjæresten min flere ganger, og det har ikke gjort vondt (sviing i ettertid, men bare litt). Det har ikke vært godt heller dessverre.Har kjentes helt nøytralt... Men jeg vet jo ikke hvordan det skal kjennes ut, hehe.

I det siste har jeg også blitt veldig bevisst på at jeg strammer underlivsmuskulaturen helt ekstremt, og har skjønt at jeg må psykologisk lære meg å slappe av, derfor skal jeg bestille time hos mensendieck fysio. Jeg tror jeg har såpass kontroll nå at jeg ikke tar en ny runde med botox (ekgren sa at effekten varte i 3 mnd og at jeg burde komme tilbake da), jeg tåler litt sviing i en overgangsperiode. Vet jeg kan bli frisk kun med knipeøvelser, det ble jeg nesten i januar, men alt ble ødelagt av uvi-infeksjon som har plaget meg av og på siden. Hvor lenge har du gjort knipeøvelsene Maria?

Apropos det: Jeg har begynt å gå til akupunktur for uvi-symptomer. Det hjelper!! I tillegg kom jeg over en side på internett med oversikt over hvordan man kan behandle vestibulitt med akupunktur, og den var hun jeg går hos veldig interessert i å se slik at hun kunne eventuelt prøve det på meg! Og nei, de stikker ikke nåler i underlivet...:-)

Lilly Fly: Kjente meg så igjen i din historie, var som å lese om meg selv! glad for at du har truffet en mann som elsker deg slik du er! Det har jeg og :-) Si ifra om du har lyst til å prate på mail.

Til deg som ble trøtt av Atarax: HELT normalt!! Jeg slet i et par uker. Sovnet over alt, klarte nesten ikke holde øynene oppe, måtte komme senere på jobb osv. MEN det går over!! Etter en stund merker du ingenting.

[Gjest Gjest]

Hei Gjest_Lily_*

Kan du være så snill å legge ut linken til siden for akupunktur mot vestibulitt?! Jeg går også til akupunktur og vi er gjerne flere? Dette kan være til stor hjelp for oss så vi kan vise til akupunktørene våre! Kjempeflott at du har blitt bedre av botoxen! Gir håp!

[Gjest Gjest_Maria_*]

Hei, Lily! Jeg har holdt på med øvelsene i snart 1 og 1/2 år. Jeg masserer med olje og krem og tøyer skjedeveggen. Gjør også litt knipeøvelser, men mest det andre...Burde kanskje gjøre mer knipeøvelser. Dette hjelper som sagt, men tar ikke vekk all sviingen ved trykk/berøring...Det er nok nervene som er kronisk overfølsomme og det er kanskje det Botox kan hjelpe for. Botoxen lammer jo nervene og kan kanskje få nervene til å fungere mer normalt. I det forsøket i Sverige tror jeg pasientene fikk Botox flere ganger med noen måneders mellomrom, så det holder kanskje ikke bare med én gang! Veldig spent på når resultatene offentliggjøres, det tar sånn tid synes jeg! Det er også godt å høre at det går an å bli god etter fødsel...Det finnes alltid håp

[Gjest Gjest]

Hei du gjest som ble bra etter fødsel! Har du en mailadresse så jeg kan sende deg en privat mail? Sitter her stor og rund og skal føde om noen dager bare men har sånn sinnsyk fødselsangst pga vaginisme og vestibulittsmerter. Kanskje du har noen trøstens ord å komme med? Blir så fortvilet når noen sier at de ikke blir bedre av fødsel...

Hei, lei for at du ikke får svar før nå. Har vært på ferie. Er det for sent? Hvis du allerede har født, så merket du kanskje at du ikke kjente så mye til vestibulitten/vaginismen under fødselen? Jeg gjorde i hvertfall ikke det. Da var det helt andre smerter som dominerte, og kroppens egne krefter klarte å ordne biffen til tross for vaginismen. For meg var fødselen bare en god og fantastisk opplevelse. Selvfølgelig var det vondt, men du får jo en fantastisk belønning til slutt da. Vil helst ikke utlevere min private mail her på nettet, så hvis du ikke har født enda og har flere sp.mål kan du vel bare svare på dette innlegget?

Du får ha masse lykke til! Gled deg! Snart får du treffe din lille, vidunderlige baby.

[Gjest Gjest_Lily_*]

Her er linken:

http://www.acupuncturetoday.com/mpacms/at/...le.php?id=27793

[Gjest Gjest]

Her er linken:

http://www.acupuncturetoday.com/mpacms/at/...le.php?id=27793

TUUUUUUUUUUSEN TAKK LILY!!! Jeg skal gi den til min akupunktør!!!

[Gjest ekgrenpasient]

Hei igjen!

Har kommet med en ny teori på dette med vestibulitt og partiell vaginisme! (som kanskje kan gjelde for noen av oss)

For som Ekgren fortalte meg er vi jenter som sliter med dette gjerne av typen som alltid vil hjelpe til, skal være snill og grei og er veldig empatiske. Tror også at mange har en tendens til å være overbekymrede, nervøse og sliter med angst osv fordi vi er redde for at vi ikke gjør alt slik vi burde/kunne ha gjort og sagt ting.

En "bivirkning" av det å være nervøs, som Ekgren fortalte er at magen setter i gang med gass-produksjon og det som verre tenkes kan. Dette fordi vi føler redsel og gjør oss instinktivt klare for en eventuell flukt, og må "tømme" oss for å kunne være i stand til å flykte raskest mulig. Vet dette er litt drøyt,men det virker jo logiskt!

For de av oss som sliter med nervøsitet, kanskje angst, så sliter også mange av disse med gass-problemer i form av luft i magen. I beste forsøk på å overleve hverdagen med dette problemet må vi ofte holde det inne, slik av vi konstant går å kniper musklene, som også betyr at vi kniper i skjede-muskulaturen.

Med konstant kniping i disse musklene er det klart at skjeden blir trang og øm, og til slutt så ille at samleie blir vanskelig. Denne teorien stemmer hvertfall med meg da jeg sliter med dette...

Er det bare meg som tenker at dette kanskje kan ha en finger med i problematikken??

[Gjest Gjest_Lily_*]

Hei Ekgrenpasient!

Veldig passende at du skrev det om gass akkurat i dag, for i de to siste dagene har jeg tenkt AKKURAT det samme!! Det MÅ jo ha en sammenheng!! Jeg har alltid vært nervøs og ofte hatt mye gass i tarmen. Og når jeg har blitt obs på det i de seneste dagene, merker jeg at jeg strammer for å holde inne! Men; hvordan skal man løse dette? Vil ikke gå rundt og stinke:-) Hadde Ekgren noen løsning?

[Gjest ekgrenpasient]

Takk Gud for at det ikke bare er meg som har tenkt dette!!

Når Ekgren tok det opp ble jeg så satt ut at jeg tørte ikke innrømme at det var noe jeg slet med!!! Dermed sa han heller ikke noe om løsning på problemet.

Løsningen sier seg jo selv egentlig - vi må bli tøffere og mer selvsikre slik at vi ikke går å er nervøse hele tiden.

Er det en dag jeg føler meg bra og selvsikker har jeg nemlig ikke problemer..

Jeg vurderer også å gå til psykolog for å få noen tips på å bli mer "hardbarka".

Tror også det er lurt å utfordre seg selv og overvinne henminger slik at du føler mestringsevne osv.

Si fra hvis du finner en løsning på det =D

[Gjest Gjest]

Hei, Ekgrenpasient!

Det er sikkert mye rett i det du sier, men for min del føler jeg mer at nervøsistet/anspenhet er en følge av vestibulitten, ikke årsaken! Når man har vestibulitt, blir man naturlig nok bekymret...Tenker mye på fremtiden, er redd for hvordan det skal gå med parforholdet osv...Med bekymring følger anspenthet som igjen kjennes i magen. Det er klart det kan virke inn på vestibulitten, at man strammer skjeden og dermed får mer vondt. Men tror som sagt ikke det var grunnen til at jeg fikk vestibulitt, jeg har først og fremst blitt bekymret etter at jeg fikk vestibulitt. Tror uansett det er viktig å fokusere på å slappe av og ikke bekymre seg når man har vestibulitt, men det er lettere sagt enn gjort!