andre med vestibulitt og vaginisme?

[Gjest Veslegull]

Jeg har omtrent gitt opp å tenke på vestibulitten... Jeg føler det har gått såpass langt at jeg bare får la det gå sin gang, og når man slutter å fokusere så mye på det slapper man også mer av. Men tenkte kanskje en gang i fremtiden å oppsøke en akkupunktør å teste det ut, for man kan ikke gå å vente på at legene gjør noe. Da stoler jeg heller på alternativ medisin

Så lenge jeg klarer å ha sex ser jeg ikke på det som verdens undergang, og jeg kan ikke huske hvordan sex uten smerte i begynnelsen er. Så da skal det vel være sånn da, urettferdig, men det får gå. Prøv å se lyst på det! Det er mange som har det mye værre enn meg, som faktisk må i narkose for å ta en enkel GU.

Det må ikke jeg, derfor er det hell i uhell:)

[Lene82]

Hei

I dag fant jeg endelig dette forumet som omhandler vestibulitt. Jeg ble veldig glad for å endelig ha funnet en side, men jo mer jeg leste, jo mer "deprimert" ble jeg... Så etter å ha lest 7-8 sider, fant jeg ut at jeg heller burde skrive et innlegg jeg også.

Jeg fikk stillt diagnosen vestibulitt i januar. Jeg fikk beskjed om å kutte ut p-piller, ikke behandle meg selv for sopp uten å ha ha konsultert en lege, smøre meg med lokalbedøvede krem og massere med parfymefri olje og avstå fra samleie. Jeg fikk også beskjed om å slutte å bruke såpe nedentil, og å vaske undertøy med parfymefritt vaskemiddel/tøymykner. Jeg leste meg selv til at man kun bør bruke bomullsundertøy, eller allerhelst gå truseløs.

Etter å ha fulgt alle disse rådene i 8 måneder, var/er jeg veldig frustrert over at jeg fortsatt "sprekker" når mannen min og jeg prøver oss på samleie. Så jeg fikk utskrevet sarotex av gynekologen. Jeg og min veldig omsorgsfulle og tålmodige mann prøvde oss ytterst forsiktig på å ha et samleie i forkant av behandlingen. Det gikk egentlig forholdsvis bra, med unntak av at jeg "sprakk utvendig", i bakkant. Jeg merket ikke noe til smertene jeg tidligere hadde hatt på innsiden, altså innvendig i skjeden.

Så, etter tre uker med sarotexbehandling, prøvde vi oss igjen. Au, au, au!! Det gjorde ikke vondt innvendig, men utvendig sprakk jeg igjen, og det var innmari sårt.

Mitt spørsmål er så, til alle dere andre der ute som sliter ( vet dere ikke er leger/gynekologer, bare ute etter å hente erfaringer): Tror dere jeg fortsatt har vestibulitt? Selv mistenker jeg nå at jeg bare har en merkelig form for innsnevring, ettersom jeg ikke lenger har smerter på innsiden av skjeden...

Noen som har prøvd operasjon av vestibulitt? Erfaringer??

Ser at en del er kritiske til lykkepilla, det var jeg også. Dosen min er bare på 20 mg/døgn. Ikke merket noen bivirkninger så langt...

Håper på svar, og ønsker alle medsøstre der ute GOD BEDRING!!!

[Gjest jente_24]

Hei

I dag fant jeg endelig dette forumet som omhandler vestibulitt. Jeg ble veldig glad for å endelig ha funnet en side, men jo mer jeg leste, jo mer "deprimert" ble jeg... Så etter å ha lest 7-8 sider, fant jeg ut at jeg heller burde skrive et innlegg jeg også.

Jeg fikk stillt diagnosen vestibulitt i januar. Jeg fikk beskjed om å kutte ut p-piller, ikke behandle meg selv for sopp uten å ha ha konsultert en lege, smøre meg med lokalbedøvede krem og massere med parfymefri olje og avstå fra samleie. Jeg fikk også beskjed om å slutte å bruke såpe nedentil, og å vaske undertøy med parfymefritt vaskemiddel/tøymykner. Jeg leste meg selv til at man kun bør bruke bomullsundertøy, eller allerhelst gå truseløs.

Etter å ha fulgt alle disse rådene i 8 måneder, var/er jeg veldig frustrert over at jeg fortsatt "sprekker" når mannen min og jeg prøver oss på samleie. Så jeg fikk utskrevet sarotex av gynekologen. Jeg og min veldig omsorgsfulle og tålmodige mann prøvde oss ytterst forsiktig på å ha et samleie i forkant av behandlingen. Det gikk egentlig forholdsvis bra, med unntak av at jeg "sprakk utvendig", i bakkant. Jeg merket ikke noe til smertene jeg tidligere hadde hatt på innsiden, altså innvendig i skjeden.

Så, etter tre uker med sarotexbehandling, prøvde vi oss igjen. Au, au, au!! Det gjorde ikke vondt innvendig, men utvendig sprakk jeg igjen, og det var innmari sårt.

Mitt spørsmål er så, til alle dere andre der ute som sliter ( vet dere ikke er leger/gynekologer, bare ute etter å hente erfaringer): Tror dere jeg fortsatt har vestibulitt? Selv mistenker jeg nå at jeg bare har en merkelig form for innsnevring, ettersom jeg ikke lenger har smerter på innsiden av skjeden...

Noen som har prøvd operasjon av vestibulitt? Erfaringer??

Ser at en del er kritiske til lykkepilla, det var jeg også. Dosen min er bare på 20 mg/døgn. Ikke merket noen bivirkninger så langt...

Håper på svar, og ønsker alle medsøstre der ute GOD BEDRING!!!

[Gjest Veslegull]

Det med sprekking er ikke jeg kjent med :o

[tinaliten]

Jeg har ikke vært hos legen enda, har ikke fått time før i midten av september.. Men jeg tror med sikkerhet at jeg har vestibulitt! Jeg begynte å få vondt i kjeden under samleie etter jeg byttet p-pille merke (cerazette) Har vel prøvd en 5-6 merker pga mens smerter ol, og denne som er nesten uten hormoner skulle hjelpe meg, men jeg ble verre på alle mulige måter, og fikk da veldig vondt under samleie. Jeg har mått slutte å bruke tampnog, og bruker ikke g-streng lenger eller trange bukser. Så nå bor jeg nesten i joggebuksene mine. humf...

Blir utrolig deprimert av det her, føler meg liksom ikke like kvinnlig på en måte, og føler veldig på den stakkars samboeren min som også må gå ute sex, men heldigvis uten smertene.... Han er veldig tålmodig og snill når det gjelder det, men jeg føler veldig på det.

Gruer meg skikkelig til jeg skal til legen også.. aahhh.... :gråte:

måtte bare lufte meg litt!!!!!!!

[Gjest Gjest]

Hei! Dere som har prøvd botox, hvor lang tid tok en sånn behandling?? Må man regne med å være borte fra jobb noen dager etterpå eller er ikke det noe problem? Jeg vurderer sterkt å prøve det...Håper noen kan hjelpe meg!

[Gjest Gjest_Silhouette_*]

Mitt spørsmål er så, til alle dere andre der ute som sliter ( vet dere ikke er leger/gynekologer, bare ute etter å hente erfaringer): Tror dere jeg fortsatt har vestibulitt? Selv mistenker jeg nå at jeg bare har en merkelig form for innsnevring, ettersom jeg ikke lenger har smerter på innsiden av skjeden...

Hmm, på innsiden? Vestibulitt gjør jo at man får smerter i "vestibylen" kan man si, altså i inngangen, så sånn sett virker det jo som om du har det..for det er vel der du har vondt?

men du hadde vondt inni i tillegg før da eller?

[Gjest Veslegull]

Jeg har ikke bare vondt i vestibylen, jeg har vondt all the way to the top..! Så navnet skurrer litt på akkurat det der!

[Gjest Ung23]

Hei!

Tenkte å dele min historie også.. Mye bra tips gjennom denne tråden.

Jeg er 23 år og har hatt vestibulitt i 4 år... ingen gynekolog har tatt meg på alvor, bare sagt jeg er så ung og bla bla..

Nå har jeg vært hos en koselig gynekolog som anbefalte meg å starte med Lyrica, som også er for perifere nervesmerter, og å massere med olje hver dag..så får vi se om det er mulig å starte en prøveperiode for å få barn om litt..

Noen som har prøvd dette?

[Gjest Gjest_Luna_*]

Det er virkelig en stor trøst å lese at det ikke bare er jeg som sliter med dette. Har hatt vestibulitt i to år nå, er 19år, og har prøvd alt! Fuktighetskremer, oljer, sluttet på p-piller, xylocain, sarotex, ingenting hjelper! Er ordentlig bekymret for å miste kjæresten min, kan umulig være gøy å være sammen med noen som mest sannsynligvis aldri vil være i stand til å nyte sex...

Forhåpentligvis blir jeg henvist til Vulvaklinikken på Rikshospitalet snart, men gudene vet hvor lang ventetiden er der! Og jeg har allerede ventet så lenge! Det er ordentlig deprimerende å vite at du kanskje aldri vil bli bra, og at du kanskje aldri vil være i stand til å nyte sex slik som andre gjør. Jeg vet faktisk ikke hvordan det føles. Alt jeg forbinder med sex er smerter...

Håper på å få innvilget en operasjon, og håper på et posetivt resultat. Alt jeg kan gjøre i mellomtiden er å vente, og håpe at kjæresten min er villig til å vente på meg, for han betyr så utrolig mye for meg.

Det er en trøst for meg å vite at det finnes flere der ute som vet hvordan jeg har det, samtidig gjør det meg trist, fordi ingen fortjener å ha det slik! Jeg vet hvordan dere har det! Hang in there! Sender dere den dypeste medfølelse og de varmeste tanker!...

[Gjest Ung23]

Det er virkelig en stor trøst å lese at det ikke bare er jeg som sliter med dette. Har hatt vestibulitt i to år nå, er 19år, og har prøvd alt! Fuktighetskremer, oljer, sluttet på p-piller, xylocain, sarotex, ingenting hjelper! Er ordentlig bekymret for å miste kjæresten min, kan umulig være gøy å være sammen med noen som mest sannsynligvis aldri vil være i stand til å nyte sex...

Jeg hadde slike tanker som deg da jeg fikk vestibulitt og ikke kunne ha samleie med kjæresten min.. Jeg slet fordi jeg følte meg alene, dum fordi jeg ikke visste hva det var og lei meg fordi jeg ikke kunne tilfredsstille partneren min.. Men vet du, jeg er ikke alene om dette problemet, jeg vet det kan gå over, og vi kan ha det hyggelig på andre måter.

Du må ikke bebreide deg selv for dette. Vi hadde vært sammen i kort tid da jeg fikk vestibulitt og kjærligheten seiret.. Har vært sammen i 5 år nå og har et fantastisk forhold selv om jeg ikke kan ha samleie..

Lykke til Luna, det kommer til å gå bra.

Ha en strålende dag og ta vare på deg selv.

[Gjest L.Bean]

Hei alle sammen!

Jeg har vært plaget av vestibulitt i ca 5 år og har vært innom både Vulvaklinikken og Ekgren. Hos sistnevnte fikk jeg påvist både vestilbulitt og vaginisme.

Har fulgt behandlingsopplegget hans, men synes det har vært litt vanskelig å følge opp uten en skikkelig "oppskrift".

Søkte litt rundt på nettet og fant siden www.vaginismus.com som er et firma som har spesialisert seg på behandlingsopplegg for personer med vaginisme. Bestilte en pakke derfra som inneholder en grundig bok med øvelser og dillatorsett. Etter 4 uker med knipeøvelser som har økt i frekvens, begynte jeg i går med innføring av den minste dillatoren. Og det uten smerter!!

Behandlingsopplegget baserer seg på å skaffe seg kontroll over PC musklene som strammes ubevisst under vaginisme. Ved å skaffe kontroll over disse, lover boken at alle kan bli friske av vaginisme.

Jeg er ennå tidlig i behandlingen, men dette virker veldig lovende så langt!

[Gjest Nero]

Hei! Jeg fikk påvist vestibulitt hos Ekgren for en ukes tid siden. Han anbefalte meg å spise glutenfritt en periode, fordi han mente at gluten kunne være irriterende for huden. Tingen er at jeg har aldri hatt noen form for matallergi, og synes at dette er kjempestress. Klarer liksom ikke å tro at det skal ha noe å si for vestibulitten om jeg kutter ut gluten. Har noen av dere blitt anbefalt det samme? Og har det i så fall virket?

[Gjest Gjest_Luna_*]

For det første vil jeg si takk til Ung23 for de støttende ordene, det er oppmuntrende å vite at det fins håp!

Deretter vil jeg si til Nero at jeg aldri har hørt, eller lest om at gluten kan være årsaken til vestibulitt. Det er riktig at de spekulerer i at ulike typer allergier kan medvirke til å gjøre vestibulitt være, men ikke gluten spesielt. Så hvis du aldri har hatt noen form for matallergier tidligere hadde jeg droppet dette...

Lykke til! Vet hvordan du har det, og håper du blir bedre!

[Gjest Ung23]

Hei! Jeg fikk påvist vestibulitt hos Ekgren for en ukes tid siden. Han anbefalte meg å spise glutenfritt en periode, fordi han mente at gluten kunne være irriterende for huden. Tingen er at jeg har aldri hatt noen form for matallergi, og synes at dette er kjempestress. Klarer liksom ikke å tro at det skal ha noe å si for vestibulitten om jeg kutter ut gluten. Har noen av dere blitt anbefalt det samme? Og har det i så fall virket?

Det har jeg aldri hørt..kanskje jeg skal prøve...

[Gjest Veslegull]

Dette med gluten har faktisk jeg hørt om!

Det er noe med kandida sopp bakterien, som liker seg meget i sukker, gjær og gluten. Det er INGEN leger som vil snakke om at dette kan være en grunn til vestibulitt, fordi "kandida allergi" ikke er innen dems legestudie. Dette er alternativ medisin, og jeg tror kanskje for noen sider tilbake det var en som posta noe om dette, en side med flotte dietter man kan følge.

Starten på vestibulitt for mange var gjentatte soppkurer fordi det var det eneste gynekologene kunne finne, og det er ikke for ingenting. Vestibulitt og sopp henger sammen.

På siden anbefaler de å ha en to ukers prøve uten sukker, melk og gjær(da altså gluten også), for å se om dette kan ha noen forbedring.

Jeg kutta ut ekstrem sjokolade eting, og vips ble jeg kvitt en ekkel stikking som kom et spesielt sted langt oppe i sjeden under samleie.

Prøv det, sunt er det uansett.

[Gjest Gjest]

Jeg ble frisk av vestibulitt/partiell vaginisme selv om jeg spiste gluten som bare det. Sikkert verdt et forsøk å kutte det ut, men jeg ville ikke gjort det hvis det bare føles som et stress. Jeg tror personlig at stress er en mye sterkere bidragsfaktor til denne sykdommen enn gluten, så hvis man skal stresse med kosten er man jo like langt..?

Ellers må jeg bare si at jeg virkelig føler med dere alle sammen når jeg leser innleggene. Håper det hjelper med en gladmelding fra meg: Jeg er blitt helt kvitt sykdommen. Det går an!

For meg hang sykdommen mye sammen med psykiske faktorer, ting jeg slet med, spesielt i forholdet til samboeren min, ting jeg gikk og holdt inne med/undertrykket og ikke orket/turte ta opp og jobbe med. Jeg er sikkert genetisk og personlighetsmessig disponert også. I tillegg kjenner dere sikkert igjen at når man først har fått dette svineriet, så skaper jo det mye stress og bekymring i seg selv, f. eks "orker kjæresten min dette i lengen?", "tenk om jeg aldri blir bra", "uff, nå kommer det til å gjøre vondt å ha samleie" osv.... og det er jo med og opprettholder hele greia.

For meg tok det ca et år å bli betydelig bedre, to år å bli så og si helt bra....og en fødsel for å komme HELT over kneika. Dette klarte jeg ved hjelp av Ekgrens ulike kremer, piller osv, men først og fremst gjennom å ta tak i følelser og problemer jeg gikk og undertrykket gjennom å snakke med kjæresten min om ting jeg syntes det var vanskelig å snakke om. Jeg rett og slett "tvang" meg til det, og opplevde til min overraskelse støttende respons fra ham. Symptomene avtok i takt med hvor mye jeg klarte å sette ord på ting jeg gikk og bar på. I tillegg jobbet jeg knallhardt med alle de negative, dystre tankene om at jeg "aldri kommer til å bli bra", "ingen mann kommer til å holde ut med meg i lengden"osv. Prøvde å arrestere disse tankene hver gang de kom, og motbevise dem med rasjonelle argumenter som "folk har greid å bli bra av dette, hvorfor skulle ikke jeg?", "jeg er betydelig bedre nå enn for to mnd siden", "jeg har hatt dette i to år nå, men jeg har jo også hatt ti seksuelt aktive år hvor jeg ikke har hatt det, så hvorfor skulle det ikke kunne bli slik igjen?" osv osv. Det var knallhardt arbeid, men det gav resultater.

Jeg tror at ulike faktorer kan ligge bak at man utvikler denne sykdommen, og min måte å bli kvitt dette på er sikkert ikke riktig for alle. For noen er kanskje stress på jobben viktigere enn vanskeligheter i private relasjoner el. Men poenget mitt er at man kan bli bra. Og det må dere der ute aldri slutte og tro på!

Stå på, alle jenter! Lykke til!

Masse trøsteklemmer!

[Gjest Gjest_Lily_*]

Hei!

Angående botox: Det er som en vanlig time hos ekgren. Ca 60 min ville jeg anta. Deretter kan du dra hjem eller på jobb (tror jeg gjorde det) og fungere som normalt. Jeg hadde vondt i etterkant selvsagt, og det var svært ubehagelig å gjøre det, men føler virkelig det ga meg en puff i riktig retning!!!!!!

Jeg har også fått beskjed om å forsøke glutenfri mat i tre mndr. Jeg har nå gått uten i snart tre uker, og mener bestemt jeg har blitt bedre. For første gang i mitt liv har jeg hatt samleie som var GODT! (Men, det kan henge sammen med at jeg tok botox, går til akupunktur og trener jevnlig.) Gluten kan (i følge det jeg har lest på nettet) ha en betennelseseffekt på hud og slimhinner i skjeden. Det er selvfølgelig kjipt at man må legge om kosten for å ha et normalt sexliv, men det kan være det hjelper, og da er jeg absolutt villig til å forsøke. Kjipest er det at jeg ikke kan spise brød, men man får gode alternativer til både pasta, brød og andre ting som inneholder gluten. Og det positive er at jeg ikke kan tyte i meg alle kakene og bollene jeg pleide å spise før :-)

Jeg har nå prøvet og feilet og prøvet i over 1,5 år, og er så sinnsykt mye bedre enn det jeg noen gang trodde jeg skulle bli. Jeg takker Josef Ekgren for dette. Jeg mener ikke å si noe stygt om Rikshospitalet, men de har dessverre ikke den brede kunnskapen om dette emnet som ekgren har. Jeg ventet i månedsvis på time på riksen, og da jeg endelig kom dit gråt jeg masse - av åpenbare grunner - og det endte med at de ikke ville undersøke meg. Snakk om bortkastet ventetid.

[Gjest Gjest_Luna_*]

Er det sant det du sier om rikshospitalet? Det er liksom mitt siste håp nå, og håper virkelig jeg skal få innvilget en operasjon der...

Etter å ha lest det dere sier om gluten vurderer jeg å prøve det også, men jeg tror faktisk at stress er en meget stor faktor. Det første gynekologen min spurte meg om var om jeg var en perfeksjonist.

Merker ikke selv at jeg stresser, men jeg er en person som er nødt til å ha det ryddig rundt meg, og jeg jobber jo mye med skolen. Hva med dere? Stresser dere mye?

[Gjest Nero]

Tusen takk for svar ang. gluten alle sammen. Jeg hadde egentlig gitt det opp, men tror kanskje jeg skal gi det et forsøk til.

Blir bare så vanvittig stresset av alle disse tingene jeg må gjøre ifølge Ekgren. Massasje og knipeøvelser tvinger liksom fokuset til underlivet slik at alt blir verre, og jeg har vondt HELE tiden. Er det noen andre som har det slik? De fleste snakker om at samleie gjør vondt osv, men for min del svir det hele dagen lang og det er det som plager meg mest. Samleie går greit så lenge vi tar det helt rolig.

Når det gjelder stress, tror jeg absolutt dette er en viktig faktor. Men kanskje mer emosjonelt stress, ihvertfall for min del. Har alltid hatt ekstremt store forventninger til meg selv, og har slitt med spiseforstyrrelser siden jeg var 12. (Er nå 21!) Dessuten hadde jeg en ganske ubehagelg opplevelse med en gutt for en tid tilbake siden.

Så alt i alt tror jeg at det gjelder som Ekgren sier, å snu alle brikkene i livet sitt og arbeide med det som ikke stemmer. Og klarer man det, tror jeg nesten at vestibulitten går over av seg selv. Uavhengig av all verdens piller og kremer.

Så stå på alle sammen, jeg trøster meg iallefall med at vestibulitten tvinger meg til å ta et oppgjør med meg selv og bli et bedre og mer selvtilfreds menneske (til slutt)