Testamente og pliktdel til livsarving

[Gjest Gjest_Maxine Grey_*]

Eksempel:

Et ektepar med to felles barn, et særkullbarn.

Formue bestående av nedbetalt bolig + bil + innbo

Forelder til særkullbarn ønsker å overse livsarving (særkullbarn)

ved å opprette testamente til fordel for ektefelle.

Er pliktdelen som ikke kan testamenteres en fast størrelse?

Og i tilfelle, hva er denne størrelsen?

[Maxine Grey]

Glemte å logge på ....

[Gjest Piper]

http://www.advokat-hoie.no/tema/page12/page26/page26.html

Dersom partene har felles eller særkullsbarn, kan man bare råde over 1/3 av det man eier ved testament. Det er da vanlig at partene gjensidig testamenterer sin ”frie tredjedel” til hverandre. En litt spesiell variant som har blitt nokså vanlig, er at partene testamenterer en bruksrett til boligen til den annen ektefelle. Lengstlevende eier for eksempel halvparten av boligen selv, og arver så en vederlagsfri bruksrett til den andre halvparten av boligen. Arvingene etter avdøde vil da arve en halvpart av boligen og kan for så vidt selge denne delen, men ettersom det er påheftet en bruksrett, vil dette sjelden være særlig innbringende.

Lengstlevende er da sikret en rett til å bo i boligen, noe som ofte er det som partene anser som viktigst ved et eventuelt dødsfall. Om det er mulig og fornuftig å testamentere en slik bruksrett avhenger blant annet av faktorer som hvilke verdier partene har, og forventet gjenstående levetid ved dødsfallet. Dette må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Etter hvert som det ikke er uvanlig at enkelte bo har store verdier, kan det også være grunn til å minne om at hver livsarving uansett ikke har krav på mer enn 1 million kroner. De resterende verdier kan fritt testamenteres bort.

Avslutningsvis nevner vi også at arveavgiftsloven ble endret i år 2002, slik at gaver mellom samboere som enten har barn sammen, eller som tidligere har vært gift med hverandre, er fritatt fra arveavgift, på samme måte som gaver mellom ektefeller. Advokatfirmaet Ole Christian Høie

Endret 9. mars 2006 av Piper

[Maxine Grey]

Her er det muligheter, ser jeg,

takk Piper!

[Gjest Piper]

Bare hyggelig

[Gjest Gjest]

Eksempel:

Et ektepar med to felles barn, et særkullbarn.

Formue bestående av nedbetalt bolig + bil + innbo

Forelder til særkullbarn ønsker å overse livsarving (særkullbarn)

ved å opprette testamente til fordel for ektefelle.

Er pliktdelen som ikke kan testamenteres en fast størrelse?

Og i tilfelle, hva er denne størrelsen?

←

Blir bare forbanna over å lese slikt. overse et barn...uansett grunn. jeg blir kvelm.

[minienthe]

Blir bare forbanna over å lese slikt. overse et barn...uansett grunn. jeg blir kvelm.

←

tatt i betraktning av at vi ikke kjenner historien så er vel slike utsagn litt på kanten ?

[Gjest Gjest]

tatt i betraktning av at vi ikke kjenner historien så er vel slike utsagn litt på kanten ?

←

nei, det er ikke på kanten. man utelukker ikke sitt eget kjøtt og blod.

[minienthe]

Det er fullt mulig, som sagt - det kan ha skjedd ting vi ikke vet om.

Jeg er i omtrent samme situasjon selv og jeg sier ikke at det er en artig situasjon men det kan føles nødvendig for personen som det er snakk om her.

At det er sitt eget kjøtt og blod vil ikke si at en automatisk har tette og nære familiebånd og så lenge du ikke har konstruktive svar til trådstarter så la heller vær å svare da ingen av oss er tjent med sure oppgulp.

[Gjest Gjest]

Man kan vel gi bort hva man vil mens man lever. Dessten kan man visst omgå særkullsbarn (eller andre) ved å skrive et testamente som sier at det skal være felleseie til dødsøyeblikket, og så skal den gjenlevende ha særeie etter dette, har jeg hørt............

Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker at ens livsarvinger skal arve ens eiendeler. Hvis mitt barn bare hadde laget bråk, utnyttet meg eller på annen måte gjort stor urett, ville jeg nok tenke meg om før jeg lot være å fordele arven slik det hadde passet meg. Det burde ikke være noe som heter pliktdelsarv, man bør kunne få bestemme over sine eiendeler uansett. Om datteren til naboen er den som kommer og besøker meg og hjelper meg når jeg er gammel, og min egne barn driter i meg, ville jeg heller at arven skulle gå til nabodattera.

[Gjest Gjest]

Det er fullt mulig, som sagt - det kan ha skjedd ting vi ikke vet om.

Jeg er i omtrent samme situasjon selv og jeg sier ikke at det er en artig situasjon men det kan føles nødvendig for personen som det er snakk om her.

At det er sitt eget kjøtt og blod vil ikke si at en automatisk har tette og nære familiebånd og så lenge du ikke har konstruktive svar til trådstarter så la heller vær å svare da ingen av oss er tjent med sure oppgulp.

←

Hallo, man må få si sin mening her. har vel aldri vert særkullsbarn alene sin skyld i alt? Ikke rart forhold aldri blir bedre med slike tanker

[minienthe]

helt greit å si sin mening men gjør det på en konstruktiv og hjelpsom måte. jeg tviler på at trådstarter spurte om dette for å få din type svar tilbake.

[Bobeline]

helt greit å si sin mening men gjør det på en konstruktiv og hjelpsom måte. jeg tviler på at trådstarter spurte om dette for å få din type svar tilbake.

←

Helt enig.

Men husk at det finnes lover som også gjør det mulig for særkullsbarnet å hindre dette...