Kronisk OCD og jobb med høyt arbeidstempo

[AnonymBruker]

jeg har slitt med kronisk OCD i mange år, og akkurat nå er symptomene mine ekstra intense. Jeg lider spesielt av bevegelses-relatert angst – jeg føler at jeg må ha kontroll over hver eneste bevegelse, fordi jeg er redd for at jeg skal gjøre noe galt, som for eksempel å skade noen uten å ha kontroll. Denne angsten er veldig slitsom, og det gjør at jeg blir utmattet etter bare en kort stund.

Jeg har nylig hatt tre ukers sykemelding på grunn av dette, men nå skal jeg tilbake på jobb. Jeg har en jobb med høyt arbeidstempo, og sjefen min er veldig opptatt av at jeg skal prestere bra hver dag. Jeg er veldig redd for å gå tilbake, fordi jeg føler at jeg nesten ikke klarer å stå i dette – både med OCD-en og med arbeidet som føles overveldende.

Jeg føler meg helt utslitt etter en arbeidsdag, og bare tanken på å gå tilbake til denne jobben, hvor jeg er konstant under press, gjør meg angstfull. Jeg har IBS i tillegg, som gjør det enda mer slitsomt.

Er det noen her som har erfaring med å håndtere jobb med kronisk OCD, spesielt når det gjelder bevegelses-relatert angst? Hvordan har dere klart å balansere arbeid med symptomer som disse? Har noen funnet måter å redusere angst og press på, eller noen tips for å håndtere arbeidspresset samtidig som man prøver å takle OCD-en?

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal takle dette, så all erfaring og råd vil være veldig verdifullt.
 

Anonymkode: 8aa9d...21f

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer Bevegelserrelatert angst i praksis?

Du skriver at du er redd for å skade noen med bevegelsene dine

 

Anonymkode: bdb7b...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan fungerer Bevegelserrelatert angst i praksis?

Du skriver at du er redd for å skade noen med bevegelsene dine

 

Anonymkode: bdb7b...b72

For meg handler bevegelsesrelatert OCD om en konstant frykt for at jeg skal gjøre noe galt uten å være klar over det. Hver eneste bevegelse føles som en risiko, fordi jeg er redd for at jeg kan ha skadet noen eller gjort noe forferdelig uten å huske det. Jeg kan for eksempel gå et sted og plutselig begynne å tvile: «Hva om jeg gjorde noe galt? Hva om jeg skadet noen uten å merke det?» Og så må jeg analysere det om og om igjen i hodet mitt.

Det er som å kjøre bil og hele tiden være redd for at du kan ha kjørt på noen, selv om du ikke har sett noe eller hørt noe. Bare det å bevege meg føles som en konstant usikkerhet, der jeg må ha fullstendig kontroll over alt jeg gjør, for å være sikker på at jeg ikke har gjort noe galt. Og hvis jeg mister den kontrollen i et øyeblikk, kommer panikken og tvilen med en gang. Det gjør hverdagen utrolig slitsom.

Anonymkode: 8aa9d...21f

[AnonymBruker]

Dette høres vanskelig ut. Jeg har ikke hørt om bevegelsesrelatert angst, men jeg kan kjenne på at høyt tempo og stress kan trigge fryktsystemet. For meg har det hjulpet å få lov til å senke tempoet. Kunne det vært en løsning å ha en delvis sykmelding slik at du kan få jobbe i roligere tempo hvis det er det høye tempo som trigger angsten? Det høres ut som at denne jobben ikke vil fungere for deg i lengden, har du vurdert noe annet? Er bevegelsesrelatert angst knyttet til det at fysisk aktivitet øker pulsen og at dette oppleves truende for deg? Kan det være noe å øve i trygge omgivelser, som å gå i motbakke sammen med en venn, mens du fokuserer på å puste rolig med nesen? Bare et forslag, har selv god erfaring med å øve på å tåle hjertebank ved fysisk aktivitet på denne måten. Lære kroppen at det er trygt å ha økt puls, og bryte kroppens forståelse av athøy puls = truende situasjon.

Anonymkode: 51b5c...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette høres vanskelig ut. Jeg har ikke hørt om bevegelsesrelatert angst, men jeg kan kjenne på at høyt tempo og stress kan trigge fryktsystemet. For meg har det hjulpet å få lov til å senke tempoet. Kunne det vært en løsning å ha en delvis sykmelding slik at du kan få jobbe i roligere tempo hvis det er det høye tempo som trigger angsten? Det høres ut som at denne jobben ikke vil fungere for deg i lengden, har du vurdert noe annet? Er bevegelsesrelatert angst knyttet til det at fysisk aktivitet øker pulsen og at dette oppleves truende for deg? Kan det være noe å øve i trygge omgivelser, som å gå i motbakke sammen med en venn, mens du fokuserer på å puste rolig med nesen? Bare et forslag, har selv god erfaring med å øve på å tåle hjertebank ved fysisk aktivitet på denne måten. Lære kroppen at det er trygt å ha økt puls, og bryte kroppens forståelse av athøy puls = truende situasjon.

Anonymkode: 51b5c...883

Takk for at du har tatt deg tid til å svare meg. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om jobb, og det er veldig vanskelig for meg å finne noe annet, spesielt fordi jeg ikke har utdanning og er i 50-årene. Jeg har søkt mange jobber, men det er ofte bare unge mennesker som får jobbene, og det er veldig demotiverende. Jeg føler meg litt fanget i en situasjon, hvor jeg står mellom å prøve å holde på en jobb jeg sliter med, eller å gå videre uten å ha noe annet å gå til.

Det er også veldig vanskelig å åpne opp om bevegelsesangsten min, fordi jeg føler meg flau over det. Jeg er redd for at folk skal tro at jeg er "gal", eller at det er noe feil med meg. Jeg føler meg som en dårlig person på grunn av det, og jeg er flau over at det er så vanskelig for meg å gjøre noe så grunnleggende som å gå eller bevege meg uten angst.

Jeg har prøvd å forklare det før, men jeg føler at legen ikke helt forstår hvordan det fungerer. Hver eneste bevegelse jeg gjør, enten det er et skritt eller en liten bevegelse, føles som en potensiell fare, fordi jeg er redd for at jeg kan skade noen eller gjøre noe alvorlig galt uten å merke det. Jeg blir helt utmattet av å være i en så konstant tilstand av beredskap. Det er utrolig slitsomt, og jeg føler meg som om jeg ikke er "normal", og at det er så ekstremt og dumt at jeg ikke kan håndtere en så enkel ting som bevegelse.

Jeg føler meg veldig usikker på om jeg skal kontakte legen på nytt for å forklare dette bedre, men det er vanskelig for meg. Jeg vil gjerne at legen skal forstå hvor mye dette påvirker meg, men jeg er redd for at han kanskje ikke vil forstå helt, eller at han vil se på meg som om jeg overdriver. Jeg trenger virkelig hjelp, men jeg er redd for at han kanskje ikke vil forstå helt, eller at han vil se på meg som om jeg overdriver. Jeg trenger virkelig hjelp, men det er vanskelig å vite hvordan jeg skal få det på en måte som ikke føles for pinlig.

 

Anonymkode: 8aa9d...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For meg handler bevegelsesrelatert OCD om en konstant frykt for at jeg skal gjøre noe galt uten å være klar over det. Hver eneste bevegelse føles som en risiko, fordi jeg er redd for at jeg kan ha skadet noen eller gjort noe forferdelig uten å huske det. Jeg kan for eksempel gå et sted og plutselig begynne å tvile: «Hva om jeg gjorde noe galt? Hva om jeg skadet noen uten å merke det?» Og så må jeg analysere det om og om igjen i hodet mitt.

Det er som å kjøre bil og hele tiden være redd for at du kan ha kjørt på noen, selv om du ikke har sett noe eller hørt noe. Bare det å bevege meg føles som en konstant usikkerhet, der jeg må ha fullstendig kontroll over alt jeg gjør, for å være sikker på at jeg ikke har gjort noe galt. Og hvis jeg mister den kontrollen i et øyeblikk, kommer panikken og tvilen med en gang. Det gjør hverdagen utrolig slitsom.

Anonymkode: 8aa9d...21f

Nå forstår jeg utfordringene innebærer. Beklager da hjalp nok ikke svaret mitt deg. Høres ut som at det kan hjelpe deg bedre å jobbe med tilstedeværelse i det du gjør. Når hode og kropp er til stede kan du lettere unngå denne tvilen etterpå. Da må du ha tid til å gjøre jobben saktere, fordi dette arbeidet er krevende.

Bare som eksempel, når du skal sjekke platene før du går hjemmefra, still deg stødig og kjenn kroppen først, stå stødt, se på komfyr og si komfyr er slått av, alt er i orden. Hvis du senere skulle tvile så husker du både i godet og kropp atdu sjekket og kan gå videre til å jobbe med å flytte tankene på noe annet.

Sansynligvis vil det å jobbe i stress for deg gjøre at du ikke er tilstede, men utfører arbeidet som en robot, med hodet koblet fra kropp fordi det er overveldende for deg. Konsekvensene er da at du blir engstelig, tvilende og får alle disse katastrofetankene og angst. 

Anonymkode: 51b5c...883

[AnonymBruker]

Kanskje du kan få spesialisert angstbehandling på Modum? Jeg vet om flere som har hatt opphold der med sterk OCD og blitt nær kvitt plagene sine. Du blir kjempesliten av å ha det sånn, og det finnes god behandling. 4-dagers-behandlingen som har fått så mye støtte er ikke nok for alle, så se hva som finnes av alternativer, og få henvisning.

Anonymkode: f0990...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for at du har tatt deg tid til å svare meg. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om jobb, og det er veldig vanskelig for meg å finne noe annet, spesielt fordi jeg ikke har utdanning og er i 50-årene. Jeg har søkt mange jobber, men det er ofte bare unge mennesker som får jobbene, og det er veldig demotiverende. Jeg føler meg litt fanget i en situasjon, hvor jeg står mellom å prøve å holde på en jobb jeg sliter med, eller å gå videre uten å ha noe annet å gå til.

Det er også veldig vanskelig å åpne opp om bevegelsesangsten min, fordi jeg føler meg flau over det. Jeg er redd for at folk skal tro at jeg er "gal", eller at det er noe feil med meg. Jeg føler meg som en dårlig person på grunn av det, og jeg er flau over at det er så vanskelig for meg å gjøre noe så grunnleggende som å gå eller bevege meg uten angst.

Jeg har prøvd å forklare det før, men jeg føler at legen ikke helt forstår hvordan det fungerer. Hver eneste bevegelse jeg gjør, enten det er et skritt eller en liten bevegelse, føles som en potensiell fare, fordi jeg er redd for at jeg kan skade noen eller gjøre noe alvorlig galt uten å merke det. Jeg blir helt utmattet av å være i en så konstant tilstand av beredskap. Det er utrolig slitsomt, og jeg føler meg som om jeg ikke er "normal", og at det er så ekstremt og dumt at jeg ikke kan håndtere en så enkel ting som bevegelse.

Jeg føler meg veldig usikker på om jeg skal kontakte legen på nytt for å forklare dette bedre, men det er vanskelig for meg. Jeg vil gjerne at legen skal forstå hvor mye dette påvirker meg, men jeg er redd for at han kanskje ikke vil forstå helt, eller at han vil se på meg som om jeg overdriver. Jeg trenger virkelig hjelp, men jeg er redd for at han kanskje ikke vil forstå helt, eller at han vil se på meg som om jeg overdriver. Jeg trenger virkelig hjelp, men det er vanskelig å vite hvordan jeg skal få det på en måte som ikke føles for pinlig.

 

Anonymkode: 8aa9d...21f

Dette høres helt uholdbart ut å stå i på jobb. Du kan ikke ha en travel jobb, ikke før du har fått bedring av dette. Får du ikke noe hjelp?

Anonymkode: 51b5c...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette høres helt uholdbart ut å stå i på jobb. Du kan ikke ha en travel jobb, ikke før du har fått bedring av dette. Får du ikke noe hjelp?

Anonymkode: 51b5c...883

Jeg har fått Cipralex av legen, som skal hjelpe mot OCD, men det kan ta noen uker før jeg merker effekt. Jeg har også fått Circadin/melatonin for søvn. I tillegg har legen nevnt at det finnes behandling på DPS for å jobbe med tvangsmønstrene, men det krever mye overskudd, og akkurat nå vet jeg ikke om jeg har energi til det. Jeg skal ha en oppfølgingstime om en måned for å se hvordan det går. Det føles fortsatt veldig vanskelig, men jeg håper at medisinen vil gjøre det litt lettere etter hvert. Det å jobbe med denne Ocden er veldig tøfft. Bør jeg kontakte legen å fortelle hvordan OCD -en er? Han vet at jeg har mest sannsynlig ocd , men ikke hvor vanskelig den er. 

Anonymkode: 8aa9d...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nå forstår jeg utfordringene innebærer. Beklager da hjalp nok ikke svaret mitt deg. Høres ut som at det kan hjelpe deg bedre å jobbe med tilstedeværelse i det du gjør. Når hode og kropp er til stede kan du lettere unngå denne tvilen etterpå. Da må du ha tid til å gjøre jobben saktere, fordi dette arbeidet er krevende.

Bare som eksempel, når du skal sjekke platene før du går hjemmefra, still deg stødig og kjenn kroppen først, stå stødt, se på komfyr og si komfyr er slått av, alt er i orden. Hvis du senere skulle tvile så husker du både i godet og kropp atdu sjekket og kan gå videre til å jobbe med å flytte tankene på noe annet.

Sansynligvis vil det å jobbe i stress for deg gjøre at du ikke er tilstede, men utfører arbeidet som en robot, med hodet koblet fra kropp fordi det er overveldende for deg. Konsekvensene er da at du blir engstelig, tvilende og får alle disse katastrofetankene og angst. 

Anonymkode: 51b5c...883

Jeg er enig i denne taktikken.  Den kan nok hjelpe. Men å jobbe i tempo og stress er nok ikke bra i lengden nei. 

Anonymkode: 8aa9d...21f

[AnonymBruker]

Det er utrolig slitsomt å ha det slik, og jeg ville absolutt tatt det opp med legen og hørt om du kunne vært aktuell kandidat for 4-dagers behandling (B4DT) mot ocd.
 

Det å ha en slik ocd skaper så mye mas inne i hodet, som mest av alt er slitsomt for deg og tar mye av kapasiteten din som du kunne brukt på å leve livet ditt helt fritt. 
 

Du vil kunne få sykemelding for å gjennomføre behandlingen hvis det er aktuelt for deg og du føler du ikke har kapasitet/overskudd til å ta tak i det ved siden av jobb. 

Anonymkode: 3c9bd...4a8

[AnonymBruker]

For det først må legen vite alt for å kunne hjelpe. Du må forklare hvor mye dette koster deg hver dag. For det andre skal du ikke gå fra jobben. Du skal være sykemeldt når det er behov for det, og når det da evnt går litt tid og situasjonen er den samme så må arbeidsgiver i møte med nav og de må forsøke å tilrettelegge. Går ikke det så må du ha hjelp til å komme deg videre, evnt i behandling. Du skal ikke si opp selv, det har du bare alt å tape på.

Jeg kjenner til en som har alvorlig OCD og som har levd med det fra barndommen. Han har også denne frykten for å skade noen ubevisst, og kan kjøre samme strekning utallige ganger for å sjekke om han kan ha kjørt på noe. Krever selvfølgelig mye tid og ufattelig mye krefter. Har også strengt vaskeregime for han er redd for å spre smitte, og flere andre ting oppå der igjen. Den 3 dager intensive behandlingen som tilbys i Bergen har hatt god effekt, men jobben må jo likevel gjøres hjemme, og det kommer aldri den dagen med nok overskudd. Sykdommen tar jo overskuddet og du må i behandling nettopp for å hjelpe hodet slik at det blir mulig å få et overskudd på sikt. Medisiner lindrer noe, men du må likevel jobbe bevisst hele tiden mot det. 

Akkurat nå virker det som du har nok med deg selv og bør komme deg til DPS for videre hjelp før du tenker på jobb oppi alt. 

Lykke til 💗

Anonymkode: f874a...eec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er utrolig slitsomt å ha det slik, og jeg ville absolutt tatt det opp med legen og hørt om du kunne vært aktuell kandidat for 4-dagers behandling (B4DT) mot ocd.
 

Det å ha en slik ocd skaper så mye mas inne i hodet, som mest av alt er slitsomt for deg og tar mye av kapasiteten din som du kunne brukt på å leve livet ditt helt fritt. 
 

Du vil kunne få sykemelding for å gjennomføre behandlingen hvis det er aktuelt for deg og du føler du ikke har kapasitet/overskudd til å ta tak i det ved siden av jobb. 

Anonymkode: 3c9bd...4a8

Jeg har ekstrem OCD.  Men jeg har klart å ha det slik i 28 år. Men jeg begynte å jobbe hver dag for 3 år siden. Og det ble enda mer slitsomt for meg. Jeg har jobbet halvt før, men jeg kan ikke leve av halv jobb pga økonomien.  

Kan jeg bare klare å ta meg sammen å kaste bort ritualene og tankene? Jeg har ikke klart det tidligere. 

Det kan kanskje ta tid før jeg får komme til behandling? Bør jeg spørre legen om jeg bør klare å fungere i jobben i mellomtiden? Jeg frykter at sjefen bare blir irritert for jeg sliter med tempoet. 

Anonymkode: 8aa9d...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For det først må legen vite alt for å kunne hjelpe. Du må forklare hvor mye dette koster deg hver dag. For det andre skal du ikke gå fra jobben. Du skal være sykemeldt når det er behov for det, og når det da evnt går litt tid og situasjonen er den samme så må arbeidsgiver i møte med nav og de må forsøke å tilrettelegge. Går ikke det så må du ha hjelp til å komme deg videre, evnt i behandling. Du skal ikke si opp selv, det har du bare alt å tape på.

Jeg kjenner til en som har alvorlig OCD og som har levd med det fra barndommen. Han har også denne frykten for å skade noen ubevisst, og kan kjøre samme strekning utallige ganger for å sjekke om han kan ha kjørt på noe. Krever selvfølgelig mye tid og ufattelig mye krefter. Har også strengt vaskeregime for han er redd for å spre smitte, og flere andre ting oppå der igjen. Den 3 dager intensive behandlingen som tilbys i Bergen har hatt god effekt, men jobben må jo likevel gjøres hjemme, og det kommer aldri den dagen med nok overskudd. Sykdommen tar jo overskuddet og du må i behandling nettopp for å hjelpe hodet slik at det blir mulig å få et overskudd på sikt. Medisiner lindrer noe, men du må likevel jobbe bevisst hele tiden mot det. 

Akkurat nå virker det som du har nok med deg selv og bør komme deg til DPS for videre hjelp før du tenker på jobb oppi alt. 

Lykke til 💗

Anonymkode: f874a...eec

Rettelse,  4 dagers. Vet om Bergen, men tilbys helt sikkert flere steder etterhvert

Anonymkode: f874a...eec

[AnonymBruker]

Gå tilbake til fastlegen i dag, ring nå og få hastetime. Forklar akkurat hvordan du har det, vis eventuelt legen denne tråden om du ikke klarer å forklare deg munnlig. 

Be om hastehenvisning til behandling, enten Modum eller 4-dagersopplegget. Be om sykemelding frem til du er kommet deg gjennom denne behandlingen. Jobb er det minst viktige nå. 

Anonymkode: 4c77b...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ekstrem OCD.  Men jeg har klart å ha det slik i 28 år. Men jeg begynte å jobbe hver dag for 3 år siden. Og det ble enda mer slitsomt for meg. Jeg har jobbet halvt før, men jeg kan ikke leve av halv jobb pga økonomien.  

Kan jeg bare klare å ta meg sammen å kaste bort ritualene og tankene? Jeg har ikke klart det tidligere. 

Det kan kanskje ta tid før jeg får komme til behandling? Bør jeg spørre legen om jeg bør klare å fungere i jobben i mellomtiden? Jeg frykter at sjefen bare blir irritert for jeg sliter med tempoet. 

Anonymkode: 8aa9d...21f

Hvis du leser litt på nett så er det mange som har hatt dette i mange år, men som blir helt friske. Jeg hadde hatt det siden jeg var barn/tenåring. Behandlingen handler ikke så mye om å ta seg sammen, men kanskje heller å lære seg det motsatte, å sleppe kontrollen. Man bør være motivert til å blir frisk hvis man skal inn i denne behandlingen. Det er noen litt intensive dager, og man blir sliten, men jeg syns det var verdt det. Har knapt sett meg tilbake, selv om ocd-en av og til "prøver seg". 

Anonymkode: 3c9bd...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis du leser litt på nett så er det mange som har hatt dette i mange år, men som blir helt friske. Jeg hadde hatt det siden jeg var barn/tenåring. Behandlingen handler ikke så mye om å ta seg sammen, men kanskje heller å lære seg det motsatte, å sleppe kontrollen. Man bør være motivert til å blir frisk hvis man skal inn i denne behandlingen. Det er noen litt intensive dager, og man blir sliten, men jeg syns det var verdt det. Har knapt sett meg tilbake, selv om ocd-en av og til "prøver seg". 

Anonymkode: 3c9bd...4a8

Jeg har lest at mange har OCD. Jeg føler bare at min type OCD er pinlig. Men jeg må våge å åpne meg mer for legen om hva den dreier seg om slik at jeg får skikkelig hjelp. 

Fortalte dere om diagnosen til leder på jobben? Jeg vet ikke om jeg tør å ta sjansen på å være åpen om den, for han vil vel mulig se på meg som rar? 

Anonymkode: 8aa9d...21f

[AnonymBruker]

Har du snakket med terapeut i forhold til å prøve denne metoden? Den er kanskje ikke riktig for alle, men jeg ville nevne det likevel  

https://www.helse-bergen.no/avdelinger/psykisk-helsevern/kronstad-distriktspsykiatriske-senter/klinikk-for-4-dagers-behandling-b4dt

Anonymkode: a70ce...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lest at mange har OCD. Jeg føler bare at min type OCD er pinlig. Men jeg må våge å åpne meg mer for legen om hva den dreier seg om slik at jeg får skikkelig hjelp. 

Fortalte dere om diagnosen til leder på jobben? Jeg vet ikke om jeg tør å ta sjansen på å være åpen om den, for han vil vel mulig se på meg som rar? 

Anonymkode: 8aa9d...21f

Hvor vidt du vil være åpen med leder får du vurdere ut i fra hvor trygg du føler deg på vedkommende. Jeg endte opp med å bli utbrent, og var åpen om utbrentheten, men ikke akkurat diagnosen som jeg fikk behandling for. 
 

Det finnes mange varianter av OCD og frykter og tror man trygt kan si at spekteret er så stort at din OCD er ikke noe å være flau over 😊 iallefall ikke ovenfor fagfolk eller folk som vet hva ocd er/kan være. Men jeg kan skjønne at det kan føles pinlig å fortelle det til leder hvis denne ikke skjønner hva det går i. Så kanskje det kan være lurt å ikke gå helt i detalj enda, annet enn til legen din😊

Anonymkode: 3c9bd...4a8