Har DU vært en gal eks?

[AnonymBruker]

Har du stalket eksen og møtt opp på jobben, tatt en eller annen form for hevn, gjort livet for ny kjæreste et helvete, truet med selvmord, kokt kaninen til ungene hans..

Jeg har bare vært "gal" som i at jeg har sendt masse lange meldinger og meterlange mailer om hvordan han har såret meg, tigget og bedt, skjelt han ut, kommet med tomme trusler uten mye hold i. Jeg skulle på mange måter i ettertid ønske jeg håndterte alt mye mer elegant, jeg drev han jo også bare lengre bort i en periode jeg egentlig ville ha han tilbake. Det er også veldig langt utenfor min normal å drive på sånn, og jeg gjorde det i over et år.

Jeg er over han og alt det nå da, men jeg fikk en liten smak på at vi kanskje alle kan få en liten "gal eks" i oss?

I all fall i den aller verste perioden etter et ekstremt vondt brudd. 

Anonymkode: 3d8d9...524

[AnonymBruker]

Jeg var visst "gal" for at jeg ikke ville ha noe med han å gjøre, og ikke ville at han skulle vite noe som helst om meg...

Anonymkode: abda9...c75

[AnonymBruker]

Nei, aldri. Jeg er nok for bevisst min egen verdi. Når noen har gjort det slutt, så er det slutt. Men jeg har opplevd at noen som har gjort det slutt med meg har angret, og stalket meg i forsøk på å få meg tilbake. Det har vært plagsomt.

Anonymkode: 0e979...89d

[AnonymBruker]

Det gikk aldri så langt som stalking eller kaninkoking nei, men sett i ettertid synes jo jeg at jeg var litt gal i mine yngre dager. Ville aldri oppført meg sånn nå.

Anonymkode: 07eed...cd6

[Million]

Nei, heldigvis ikke. Men jeg forstår innerst inne hvorfor og hvordan folk kan gå til de skritt i sin desperasjon og kjærlighetssorg.

[AnonymBruker]

Jeg har visst vært en gal eks. Ikke gjort noe av det som nevnes. Jeg avsluttet forholdet å flyttet til en annen by, men har fått høre usanne historier i ettertid. Så om noen sier de har en gal eks, stiller jeg meg ofte tvilende.

Anonymkode: d28f3...fa6

[AnonymBruker]

Jeg ble med på hans aktivitet og hobby som egentlig skremte livet av meg og det var tydelig jeg ikke hadde noe der å gjøre haha. Som å dukke opp på ridning og være redd hester  Var tenåring, kom til slutt over ham men fikk gode venner jeg har nå 20 år senere. Det var klient og jeg er flau når jeg tenker på det og ler. 

Anonymkode: 4d899...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei, aldri. Jeg er nok for bevisst min egen verdi. Når noen har gjort det slutt, så er det slutt. Men jeg har opplevd at noen som har gjort det slutt med meg har angret, og stalket meg i forsøk på å få meg tilbake. Det har vært plagsomt.

Anonymkode: 0e979...89d

Stalking har jeg og opplevd. Han fulgte med på meg via snapkartet, og satt i bilen utenfor der jeg bodde. Det likte jeg ikke. 

Anonymkode: abda9...c75

[AnonymBruker]

Jeg kan huske å ha ringt en eks i fylla noen ganger som ung ja. Fordi jeg savnet han. Men ikke sånn at han ville kalt meg gal tror jeg. Var min første kjærlighet og jeg var den som gjorde det slutt. Så litt rart, men tok tid å komme over han.

Anonymkode: 4192c...af8

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som lagde en hekt. Han slo opp helt plutselig og ble iskald, vi hadde blitt kjempeseriøse, og jeg hadde møtt hans familie og følte liksom at alt var rett. Og så slo han opp, men ville være "venner" og "det var greit at jeg sendte beskjeder"  

Når jeg tenker tilbake var det helt sjukt opplegg. Det var greit at jeg sendte beskjeder når jeg ville" men samtidig var jeg liksom så slitsom og plagsom, og han sa til venner at jeg var så irriterende og slitsom. Men han ville ha oppmerksomheten. Kansje for å bevise for kompiser at  han var så poppis.  

man blir gjerne hekta på folk som er veldig selvopptatt og vil bli jaget fordi de skaper en følelse av at noe ikke er forløst. Sånn skaper man angst i folk, få de til å tro at det er noe uforsagt og at det er en større grunn til at man er sur eller sint osv. 

Og så handler det egentlig bare om at man er deprimert og trenger bekreftelse. OG at surheten handler om at verden ikke GIR en nok. 

Om noen kutter en ut uten en grunn, så er grunnen at de vil at man skal være engstelig og lei seg. Og DET er grunn nok til å ikke ha kontakt.

Anonymkode: 3a9c8...c6f

[Jaane doe]

Aldri. I alle de (få) forholdene jeg har hatt så har det vært jeg som har avsluttet forholdet når jeg har merket at ting ikke har fungert. Og da har jeg kommunisert det til den andre parten så godt som mulig hvorfor, og så avsluttet all kontakt. Dessverre har jeg opplevd to ulike ganger at to av mine ekser har truet med å ta selvmord når jeg har avsluttet forholdet. Det er ikke en god situasjon å stå i.

[AnonymBruker]

Ja, dessverre. To ganger, etter svært lange forhold med barn. Hadde vært bedre og kuttet all kontakt, da tror jeg at jeg hadde unngått dette. Men vanskelig når man har barn sammen. 

Jeg har fundert litt på hvorfor. Det er så sterke følelser, og en følelse av å bli forlatt. Følelse av å ikke være god nok, selv om det var jeg som avsluttet. Følelse av å tape alt. Man mister liksom hodet helt. Ikke stolt av det i dag. 

Anonymkode: a252a...bb6

[AnonymBruker]

Ja, jeg har hatt perioder med lignende oppførsel, 2 ganger faktisk. Jeg har skammet meg opp og ned i mente, men nå, etter selv å ha opplevd en virkelig gal eks, har jeg sluttet å skamme meg.

Når jeg ser tilbake nå var det gode grunner til oppførselen min.

I første tilfelle var det samboer som avsluttet forholdet med en grunn som var helt merkelig. Jeg var 22 år, hadde 2 små barn ( som han hadde pushet på for å få). Den virkelige grunnen var bestevenninnen min. Frem til jeg forsto det, ca 1,5 var jeg nok i perioder en "gal eks".  Man blir jo faktisk gal av å bli gasligthed slik, så synes ikke det er så rart.

Nr 2,  ekte patologisk narsissisme, (diagnostisert) gjorde meg klin kokos før vi var sammen. Brukte 12 år av livet på den mannen. Ribbet tilbake økonomisk, emosjonelt, karriemessig, famile og venner, alt var fullstendig destabilisert eller borte.

Min neste og siste kjæreste, merket fort at noe ikke stemte og forsøke æte å gå. Tok meg nesten 3 år og komme helt bort. I denne perioden følte jeg rollene var byttet at jeg oppførte meg som min eks nr 2.

Kjente også igjen det å tviholde på noe som opplagt ikke var bra. Men innså etterhvert det var en viktig forskjell, jeg visste jeg ikke fungerte i forholdet og forsøkte etter beste evne å forlate det. 

Min narsissistiske eks, holdt meg for narr til det ikke var mer å hente. 

Har som sagt skammet meg mye, og vært redd for at jeg ikke takler romantiske relasjoner i det hele tatt. Men har lært mye de siste årene, og har fremdeles håp. Må bare legge til at i tilfelle 1, var jeg ikke galere enn at vi alltid har samarbeidet bra, og han er i dag en av mine aller nærmeste, uten at det er noe romatikk involvert. Er nesten 25 år siden

Anonymkode: b32c3...3ba

[AnonymBruker]

Nei, jeg har mer blitt sint de to gangene jeg virkelig har blitt såret og forlatt, og bestemt meg for å vise dem at jeg klarer meg mye bedre uten dem. De har for øvrig oppført seg greit/veldig kaldt sånn at det har vært lett å blokkere dem ut av livet og. 

Anonymkode: 89f99...ed4

[AnonymBruker]

Jeg har nok vært en gal eks. Gal beskriver snart ingenting likevel.

Anonymkode: 08cec...121

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, jeg har mer blitt sint de to gangene jeg virkelig har blitt såret og forlatt, og bestemt meg for å vise dem at jeg klarer meg mye bedre uten dem. De har for øvrig oppført seg greit/veldig kaldt sånn at det har vært lett å blokkere dem ut av livet og. 

Anonymkode: 89f99...ed4

Det høres ut som en veldig sunn reaksjon! Det er mye bedre å være sint enn fortvilet og knust.

[AnonymBruker]

Ja, dessverre.  Ble besatt av en fyr som "aldri" ble kvitt meg. Var for hjelpesløs til å virkelig gjøre skade, men var nok skremmende og enormt irriterende.

Anonymkode: 69487...ca4

[AnonymBruker]

Heldigvis ikke, men jeg forstår de som blir det.

Jeg har bare blitt fortlatt en gang der jeg ikke forsto noe selv, jeg brukte en ukes tid på å gråte, trygle og be om forklaring før jeg stoppet, derfra og ut ble alle meldinger skrevet i notatappen på telefonen og aldri sendt, og alle telefonsamtaler ble tatt til en venninne i stedet for til han. Det tok faktisk nesten et halvt år før jeg sluttet å tenke på han hver eneste dag. For en dust han var.

Ti år senere har jeg faktisk ikke slettet alle de usendte meldingene, jeg har dem for å minne meg på hvor sterk jeg er når livet røyner på.

 

Anonymkode: 7b03a...b8f

[AnonymBruker]

Det har jeg nok vært. 

kvinne43. 

Anonymkode: 7efaf...198