Gruer meg til første 17 mai uten kjæresten

[AnonymBruker]

Jeg begynte i kveld å tenke på at dette blir min første 17 mai uten kjæresten min, og jeg gruer meg for å være alene.

Jeg har de siste 15 årene vært sammen med kjæresten min på 17 mai, enten hele eller halve dagen.

Vi hadde hvert vårt barn som vi var med annenhver 17 mai, og de nasjonaldagene vi ikke hadde barna var vi sammen hele dagen eller hos hans søsken m/ familie på ettermiddagen.

Jeg har ikke foreldre eller søsken her hvor jeg bor, så hans familie ble på en måte min familie også, og mitt barn har flyttet ut og sammen med kjæresten sin og lever studentlivet.

Venner og naboer er opptatt med sine familier, og de som ikke er opptatt med familie/venner markerer ikke 17. mai og gidder ikke gjøre noe.

Ingen rundt meg tenker at dette blir enda en dag der jeg merker ekstra godt at han er borte. 😔

Har dere gode råd?

 

Anonymkode: 04d46...038

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg begynte i kveld å tenke på at dette blir min første 17 mai uten kjæresten min, og jeg gruer meg for å være alene.

Jeg har de siste 15 årene vært sammen med kjæresten min på 17 mai, enten hele eller halve dagen.

Vi hadde hvert vårt barn som vi var med annenhver 17 mai, og de nasjonaldagene vi ikke hadde barna var vi sammen hele dagen eller hos hans søsken m/ familie på ettermiddagen.

Jeg har ikke foreldre eller søsken her hvor jeg bor, så hans familie ble på en måte min familie også, og mitt barn har flyttet ut og sammen med kjæresten sin og lever studentlivet.

Venner og naboer er opptatt med sine familier, og de som ikke er opptatt med familie/venner markerer ikke 17. mai og gidder ikke gjøre noe.

Ingen rundt meg tenker at dette blir enda en dag der jeg merker ekstra godt at han er borte. 😔

Har dere gode råd?

 

Anonymkode: 04d46...038

Kanskje noen misforstod og trodde jeg skrev om samlivsbrudd, men han døde av kreft.

Ts

Anonymkode: 04d46...038

[AnonymBruker]

Er det ikke naturlig for hans familie/søsken å fotsatt inkludere deg på sånne dager? Du kan jo spørre hans søsken om de har planer. Anbefaler deg å være åpen om tankene dine. Regner med de har forståelse for at du gruer deg. 😊 

Anonymkode: 76d0b...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det ikke naturlig for hans familie/søsken å fotsatt inkludere deg på sånne dager? Du kan jo spørre hans søsken om de har planer. Anbefaler deg å være åpen om tankene dine. Regner med de har forståelse for at du gruer deg. 😊 

Anonymkode: 76d0b...0af

Jeg har hatt mer kontakt med hans familie etter at han døde enn hva jeg hadde før faktisk, men har merket at det begynner å dabbe av og det er vel naturlig.

Jeg spurte hans søster nylig ang 17 mai, og da sa hun at hun og mannen helt sikkert skal bort til noen venner.

Hun sa også at jeg ikke måtte tenke så mye og henge meg opp i merkedager.😬

Det er jo litt annerledes for meg som var med han hver dag, så selv om hun var søsteren så merker vi at han er borte på hver vår måte.

Ts

Anonymkode: 04d46...038

[AnonymBruker]

Du har din måte å sørge på, så ikke bry deg om hva andre/søsteren hans mener.

Alle merkedager ett år fram i tid blir vonde. Jeg mistet nylig mannen min, men vi markerte egentlig ikke 17. mai.

Om du ikke blir invitert til å delta sammen med hans familie, så kan du kanskje være sammen med dine egne foreldre eller søsken. En annen fin måte er også å pynte litt ekstra på graven og være der litt og minnes. Jeg føler man er nær når man er der, og så tenke på at kan hende han passer på og følger med deg. Akkurat det siste finner jeg stor trøst i. 

Anonymkode: cd378...e12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2025 den 23.50):

Jeg begynte i kveld å tenke på at dette blir min første 17 mai uten kjæresten min, og jeg gruer meg for å være alene.

Jeg har de siste 15 årene vært sammen med kjæresten min på 17 mai, enten hele eller halve dagen.

Vi hadde hvert vårt barn som vi var med annenhver 17 mai, og de nasjonaldagene vi ikke hadde barna var vi sammen hele dagen eller hos hans søsken m/ familie på ettermiddagen.

Jeg har ikke foreldre eller søsken her hvor jeg bor, så hans familie ble på en måte min familie også, og mitt barn har flyttet ut og sammen med kjæresten sin og lever studentlivet.

Venner og naboer er opptatt med sine familier, og de som ikke er opptatt med familie/venner markerer ikke 17. mai og gidder ikke gjøre noe.

Ingen rundt meg tenker at dette blir enda en dag der jeg merker ekstra godt at han er borte. 😔

Har dere gode råd?

 

Anonymkode: 04d46...038

Her synes jeg du skal henge deg på ungdommen, for dette er vondt. Sett av penger, og book bord på restaurant. Hva med en 5 retters på dere tre? 

Anonymkode: 18aca...e06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her synes jeg du skal henge deg på ungdommen, for dette er vondt. Sett av penger, og book bord på restaurant. Hva med en 5 retters på dere tre? 

 

Ja det er det jeg har lyst til også og har tenkt at jeg kanskje skal invitere sønnen og kjæresten hjem til meg, men tror ikke de har tid eller lyst.

For studenter er jo 17 mai forbundet med champagnefrokost og party og jeg har ikke sett noe til han de to siste årene fordi han har vært opptatt, men kanskje jeg skal være tidlig ute og inviterer de ut på lunch eller middag, som er litt mer fristende enn å komme hjem til meg.

Ts

Anonymkode: 04d46...038

[Susannehd]

Jeg og sønnen min reiste bort første 17.mai etter kjæresten min døde. Var i Oslo hele helgen og kosa oss bare jeg og han❤️ så kansje det å finne på noe nytt den dagen?

[AnonymBruker]

Susannehd skrev (1 time siden):

Jeg og sønnen min reiste bort første 17.mai etter kjæresten min døde. Var i Oslo hele helgen og kosa oss bare jeg og han❤️ så kansje det å finne på noe nytt den dagen?

Jeg har faktisk tenkt på om jeg skal reise hjem til foreldrene mine på andre kanten av landet, siden min studentsønn har kjæreste og er opptatt med champagnefrokost og festing hele nasjonaldagen.

Ts

Anonymkode: 04d46...038

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2025 den 23.59):

Kanskje noen misforstod og trodde jeg skrev om samlivsbrudd, men han døde av kreft.

Ts

Anonymkode: 04d46...038

Så grusomt TS, sender deg en varm klem❤️ Har du kontakt med hans familie? Kanskje kunne du vært med hans familie?

Likte han å reise? Ta deg en helgetur til et sted du vet han ville besøke med deg og ta han med på turen i tankene dine❤️

Anonymkode: 40fea...a2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så grusomt TS, sender deg en varm klem❤️ Har du kontakt med hans familie? Kanskje kunne du vært med hans familie?

Likte han å reise? Ta deg en helgetur til et sted du vet han ville besøke med deg og ta han med på turen i tankene dine❤️

Anonymkode: 40fea...a2a

Har kontakt med hans familie, men de har planer 17 mai.

Kjæresten elsket å reise, men jeg takler ikke enda å dra noe sted han likte å være, da det blir for tøft for meg.

Jeg får gjøre det litt senere når sorgen ikke er så sterk.

Ts

Anonymkode: 04d46...038

[AnonymBruker]

Høres ut som en fin mulighet til å besøk dine foreldre ♥️

Anonymkode: f8c3d...6c1