Lite tid med barnet mitt, blir det bedre?

[Marimma]

Jeg er i samme situasjon, en på 2,5 og en født i desember. Jeg leverer 0930 og henter 1430 - MEN jeg vet ikke om det er noen luksus i det, jeg. Ofte gråter baby eller må bæres og toåringen går for lut og kaldt vann. Jeg er sliten etter våkennetter, begge barna hyler og toåringen får ufortjent mye frustrasjon fra meg. Får så vondt av han som også har «mistet» den varme mammaen sin og nå har en irritert og søvndeprivert zombie til mor. Selv om jeg har mer tid med han enn du har med din, er altså samvittigheten gnagende inn til beinet. Føler også at jeg burde hatt han mer hjemme, så det er vel bare en del av samvittighetspakka med å få flere barn, tror jeg. 

[AnonymBruker]

Marimma skrev (1 time siden):

Jeg er i samme situasjon, en på 2,5 og en født i desember. Jeg leverer 0930 og henter 1430 - MEN jeg vet ikke om det er noen luksus i det, jeg. Ofte gråter baby eller må bæres og toåringen går for lut og kaldt vann. Jeg er sliten etter våkennetter, begge barna hyler og toåringen får ufortjent mye frustrasjon fra meg. Får så vondt av han som også har «mistet» den varme mammaen sin og nå har en irritert og søvndeprivert zombie til mor. Selv om jeg har mer tid med han enn du har med din, er altså samvittigheten gnagende inn til beinet. Føler også at jeg burde hatt han mer hjemme, så det er vel bare en del av samvittighetspakka med å få flere barn, tror jeg. 

Enig i dette, tror det er slik for alle.

Mannen min spør ofte om jeg ikke bare kan ha 2-åringen hjemme. Men han er jo på meg hvert minutt av hver time, og når jeg blir skikkelig utslitt blir ikke tiden sammen så positiv heller. Nå er jeg så høygravid/sprengt at jeg sliter med p knyte egne skolisser, og da orker jeg ikke ta ham med ut heller. 

Mannen min har forøvrig vokst opp med hjemmeværende mor som hadde ham og broren (som er tette) hjemme og de gikk aldri i barnehage. Men jeg vet jo også at faren hans var mye på reise og drev med Gud vet hva og at hun ikke hadde det så bra…

 

Anonymkode: 1f881...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enig i dette, tror det er slik for alle.

Mannen min spør ofte om jeg ikke bare kan ha 2-åringen hjemme. Men han er jo på meg hvert minutt av hver time, og når jeg blir skikkelig utslitt blir ikke tiden sammen så positiv heller. Nå er jeg så høygravid/sprengt at jeg sliter med p knyte egne skolisser, og da orker jeg ikke ta ham med ut heller. 

Mannen min har forøvrig vokst opp med hjemmeværende mor som hadde ham og broren (som er tette) hjemme og de gikk aldri i barnehage. Men jeg vet jo også at faren hans var mye på reise og drev med Gud vet hva og at hun ikke hadde det så bra…

 

Anonymkode: 1f881...a08

Dette er et viktig poeng når menn snakker om sine hjemmeværende mammaer. Min mann sitter med lignende erfaring. Han som barn så likevel ikke hvor tøft mammaen hadde det - vi gjør jo vårt beste for å skjule at vi sliter for barna våre.

Har snakket mye med svigermor om dette og hun hadde det fryktelig tøft da han var liten. Fødselsdepresjon var heller ikke et tema den gangen så de måtte jo bare prøve sitt beste.

Sånn sett tror jeg faktisk ikke det er så skadelig for barna å se mamma sliten, søvndeprivert og irritert som vi tror. Barnet ser sin elsker mamma uansett og vi gjør jo alle så godt vi kan. Jeg tror ts med bedre samvittighet kan hente eldste tidlig i bhg. Javel, så blir ettermiddagen kaos, men eldstemann vil huske tid med mamma, ikke at mamma var sliten.

Anonymkode: c61db...303

[AnonymBruker]

Som andre skriver, så er en mulighet å prioritere annerledes. Det er mulig å både ha spedbarn og småbarn hjemme samtidig, selv med bare en voksen. 

Selv valgte jeg bort bhg til første, siden jeg likevel skulle være i permisjon med nr 2 (1,5 år i forskjell). Også når nr 3 kom 2 år etter det, så var de største mye hjemme. Korte dager i bhg og mange dager fri. Søvn ble bortprioritert, jeg ammet mens jeg leste bok, lekte/laget/ryddet sammen med største barnet når minste sov osv osv. Barna som er større nå (snart ungdommer), har et godt og trygdet forhold, og ser tilbake på en rolig og fin barndom. 

Anonymkode: bd69d...a93

[AnonymBruker]

Cuddlegirl skrev (13 timer siden):

Jeg hadde alltid baby med meg når jeg leverte 2,5 åringen i barnehagen i 9 tiden. Hentet i 15 tiden. Da koste vi oss på morningen alle sammen.

 

Kan du ikke levere da? De fleste sover litt dårligere med baby ja, men du trenger vel ikke sove lengre hver eneste morning? 

Det mest optimale for 2,5 åringen er jo at du leverer sent sammen med babyen, noe som jeg tror også er det mest normale... sjeldent jeg hører om 2,5 åringer som har fulle dag 5 dager i uken når en forelder er hjemme i permisjon 🤔

Jeg også, jeg hadde akkurat samme aldersforskjell som TS. Bare at jeg klarte sjelden å levere før 10:00 (da kjernetiden begynte), og jeg hentet som regel før 15:00 også. Å sove ut etter nattevåk var av praktiske årsaker umulig for oss. 
Jeg kan forstå at TS prioriterer å sove når hun kan, men det burde være null problem å hente klokka 14. Det er ikke sånn at man kan gi ett barn udelt oppmerksomhet hele tiden når man har flere barn. Det går ikke. De må finne seg i å vente, dele, og være sammen. 

Anonymkode: b40c0...688

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet og en slags følelse av sorg over hvor lite tid jeg får med barnet mitt (2,5 år). Vi fikk en til baby rundt juletider, så dagene våre består av at faren står opp med, og kjører eldste i barnehagen, mens jeg og babyen sover etter en natt med amming. Så henter pappa eldste i barnehagen når han er ferdig på jobb klokken 16, og de er hjemme ca 16:15. Barnet legger seg klokken 18 (har relativt nylig kuttet dupp, og må derfor legge han så tidlig). Prøver å vie all min tid til han disse to små timene, men med en liten en som krever sitt er det begrenset hva man får til. Jeg savner gutten min sånn, der gjør så vondt i hjertet. Har vurdert å stå opp tidligere for å få med meg morgenen med han, men så tenker jeg at babyen når som helst kan endre søvnmønsteret sitt på en slik måte at jeg får mindre søvn enn jeg gjør per dags dato. Pappaen har ikke mulighet til å jobbe mindre, og om jeg hadde hentet i barnehagen tidligere ville jeg uansett vært okkupert av babyen den tiden vi fikk ekstra (babyen har stort behov for nærhet og vil holdes eller bæres hele tiden). 
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Er det noen som kan fortelle meg om det blir bedre? Blir vi vant til den nye hverdagen der vi så vidt ser hverandre, eller får vi mer tid til hverandre snart? Burde jeg stå opp tidlig med dem så jeg får mer tid, til tross for mindre søvn?

 

Anonymkode: 74c1d...67c

Du kan bruke bæretøy oh være med 2,5-åringen?
Vi har 25 mnd mellom barna, jeg hentet eldste i bhg så snart vi klarte å komme oss stabilt ut etter et par uker, dvs at jeg visste babyen trivdes i bæretøyet osv. Hadde søskenvogn, men i starten hang jo lillesøster i close caboo, så var vogna bare en mulighet. Skjønner ikke helt at en snart 3 mnd gammel baby er til hinder for å hente eldste i bhg og ha en fin tid sammen, selv om babyen selvsagt også har noen behov ila den tiden. Med mindre eldste er helt tenna-i-tapeten-unge som barer spinner rundt.  Hos meg hang lillesøster bare på, sovna når hun ville og fikk pupp når hun trengte det.

Anonymkode: f472c...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor leverer ikke eller henter du så toåringen får kortere dager? I det minste noen dager i uka? Jeg hadde også langt inn en fast fridag hvor barnet er hjemme hele dagen. En ting er om baby er helt fersk, men du fremstiller det jo som om dette kommer til å vare over lengere tid, og at det bare er sånn🤨 Du har jo valgt seg et meget spesielt opplegg selv.

Forstår ikke at folk får såpass tette barn om de ikke har forutsetnibger for å takle det. Der går faktisk fint an å vente 3-4 år med å reprodusere seg på nytt, så blir det ikke så prekært for det eldre søskenet.

Anonymkode: dd2b3...b8f

Ofte får man et søsken til og ønsker ikke så stor aldersforskjell på barna. At de skal være på mer like stadier i barndommen. Og så er det mange eldre som venter lenge med å få barn, og da har man ikke tid til å vente 4 år rett og slett. Men lite relevant for ts sin del som allerede har fått et barn til.

Til ts vil jeg si at jeg får snart barn nr 2 og har tenkt mye på hva som skal skje med barn nr 1 på 2.5 år. Som er veldig sjalu og krever mye oppmerksomhet. Jeg sliter mye med helsen under denne graviditeten men jeg gjør alltid barnet klart til barnehagen om morgenen(mannen leverer). Og så henter jeg rundt 15. Barnet vårt sover dupp fremdeles og har stort behov for det. Legges rundt 20 på kvelden. Enkelte dager blir det ikke dupp og da forsøker vi uansett holde våken til 19-20 på kvelden. Å legges 18 høres veldig tidlig ut, særlig om det ikke er hjemme før 16.15. Om det er sånn at du har null sjans å levere i barnehagen litt senere så hadde jeg forsøkt å hente tidligere. 

Selv aner jeg ikke hva som venter men har allerede tenkt på kortere dager i bhg. Og litt flere fridager innimellom. Barnet mitt kan kommunisere så jeg kan jo spørre om det faktisk vil i barnehage eller ikke også. Jeg vet bhg er positivt for det er mye fokus på lek utendørs, turer og ting som skjer. Jeg tviler det blir mye kapasitet i nyfødtperioden til å dra rundt på lekeplasser og løpe rundt. Jeg kommer uansett ha lavere terskel for å barn nr 1 hjemme hvis det en dag ikke vil i barnehage feks.

Tror det er viktig å vise at mamma ikke forsvinner helt selv om det har kommet et barn til. Så far må mer på banen også. Det er viktig å få inn kvalitetstid med barn nr 1 også i hverdagen. Jeg vurderer også at barn nr 2 skal få litt mer flaske innimellom slik at jeg ikke blir for bundet. Men tar det som det kommer..

Anonymkode: 7151a...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du får aldri den småbarnstiden igjen. Hvorfor må ta 2- åringen i barnehage i det hele tatt? Du er jo hjemme. 

Skjønner ikke hvorfor folk får barn når de ikke vil være med dem. Barnehagen er en oppholdsplass, det er hos deg han trenger å være. Nærhet, kos, oppmerksomhet. Så bruk barnehagen kun når det er helt nødvendig.

Anonymkode: e4d3c...817

Enig i at han bør få kortere tid i barnehagen. Men, resten du skriver er bare tull og tøys!

Fra 1,5 års alder er det sunt for barn å være i barnehage i noen timer til dagen. Et barn på 2,5 år slik som barnet til ts trenger mye mer enn å bare være med ts og baby, han trenger andre barn. Og det og bare bruke barnehagen når det er helt nødvendig er en kjempe dårlig ide, barna trenger kontinuitet, så sånn av og til opplegg vil bare stresse dem.

Det helt ultimate for et barn er å begynne i barnehagen ca 4 timer daglig når de er 1,5 år, 6 timer daglig fra de er 2 år. Og fulle dager fra de fyller 3 år. Dette er noe individuelt men sånn ca.

Etter å jobbet i barnehage i 25 år så kan jeg med sikkerhet si at de barna som fungerer best er de som begynte i barnehage før de var 3 år. Det er bedre å ha fulle dager fra de er under et år enn å begynne så sent som 3 år. 

Anonymkode: ac479...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Enig i at han bør få kortere tid i barnehagen. Men, resten du skriver er bare tull og tøys!

Fra 1,5 års alder er det sunt for barn å være i barnehage i noen timer til dagen. Et barn på 2,5 år slik som barnet til ts trenger mye mer enn å bare være med ts og baby, han trenger andre barn. Og det og bare bruke barnehagen når det er helt nødvendig er en kjempe dårlig ide, barna trenger kontinuitet, så sånn av og til opplegg vil bare stresse dem.

Det helt ultimate for et barn er å begynne i barnehagen ca 4 timer daglig når de er 1,5 år, 6 timer daglig fra de er 2 år. Og fulle dager fra de fyller 3 år. Dette er noe individuelt men sånn ca.

Etter å jobbet i barnehage i 25 år så kan jeg med sikkerhet si at de barna som fungerer best er de som begynte i barnehage før de var 3 år. Det er bedre å ha fulle dager fra de er under et år enn å begynne så sent som 3 år. 

Anonymkode: ac479...6f7

Det er ikke rart at de som «fungerer best» i institusjonen er de som startet yngst… det er ikke automatisk et sunnhetstegn. 

Anonymkode: f12a6...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet og en slags følelse av sorg over hvor lite tid jeg får med barnet mitt (2,5 år). Vi fikk en til baby rundt juletider, så dagene våre består av at faren står opp med, og kjører eldste i barnehagen, mens jeg og babyen sover etter en natt med amming. Så henter pappa eldste i barnehagen når han er ferdig på jobb klokken 16, og de er hjemme ca 16:15. Barnet legger seg klokken 18 (har relativt nylig kuttet dupp, og må derfor legge han så tidlig). Prøver å vie all min tid til han disse to små timene, men med en liten en som krever sitt er det begrenset hva man får til. Jeg savner gutten min sånn, der gjør så vondt i hjertet. Har vurdert å stå opp tidligere for å få med meg morgenen med han, men så tenker jeg at babyen når som helst kan endre søvnmønsteret sitt på en slik måte at jeg får mindre søvn enn jeg gjør per dags dato. Pappaen har ikke mulighet til å jobbe mindre, og om jeg hadde hentet i barnehagen tidligere ville jeg uansett vært okkupert av babyen den tiden vi fikk ekstra (babyen har stort behov for nærhet og vil holdes eller bæres hele tiden). 
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Er det noen som kan fortelle meg om det blir bedre? Blir vi vant til den nye hverdagen der vi så vidt ser hverandre, eller får vi mer tid til hverandre snart? Burde jeg stå opp tidlig med dem så jeg får mer tid, til tross for mindre søvn?

 

Anonymkode: 74c1d...67c

Kjenner igjen dette, men om noen få mnd får babyen mer rytme på dagene, og da kan du jo vurdere å ha den eldste hjemme innimellom. Jeg gjorde det, og da brukte vi tida til å gå på biblioteket, åpen barnehage hvor eldste ble med, kafé, tur til stranda etc. Det blir jo mye enklere når den minste sover faste dupper og ikke spiser hele tida. Da kan du jo også vurdere å hente litt tidligere i bhg. Det ordner seg nok om ikke altfor lang tid! 

Anonymkode: b0798...ef8

[AnonymBruker]

Fra far begynte å jobbe igjen etter 2 uker, så leverte og hentet jeg de fleste dager med baby. I starten var baby lite våken, og etterhvert ble rutinen at jeg timet duppen til baby når jeg skulle hente, så vi fikk oss en koselig trilletur hjem med baby sovnede i vognen.

Det var jo kanskje noe av det jeg savnet med baby nr 2 vs baby nr 1, det å bare kunne bli liggende lenge i sengen. Men ønsket å gi 2-åringen tid med meg. I perioder sovnet også baby igjen etter amming i 6-7 tiden igjen, og jeg kunne ta ha tid alene med 2-åringen.

Trenger jo ikke være sånn hver dag, men kanskje prøve noen sånne dager?

Anonymkode: 10ae7...dc2

[AnonymBruker]

Jeg hadde begge barna hjemme når jeg fikk barn nr 2. Var helt nydelig å ha masse tid med begge (19 mnd mellom). Jeg tenkte at sånn at det vært til alle tider, så hvorfor skulle ikke jeg få det til også 😅 Nå er barna 10 og 12, og angrer ikke ett sekund på denne gode tiden i starten av livet. 

Anonymkode: a7e96...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du vet hva du snakker om og hvordan det har vært for deg i ditt liv og med dine barn. På seg selv kjenner man ingen andre enn seg selv.
TS kan ha en helt annen situasjon og et annet utgangspunkt. Hun er en nybakt mamma som deler og ber om tilbakemeldinger og råd.

Lurer på hvordan du tenker når du kommer med utsagn som «horribelt» og «ubegripelig» og snakker ned TS på denne måten? 
 

Tenker du at hun «trenger å høre det»? Altså din «fasit»? Tenker du at kritikk er hjelpsomt når man er i en vanskelig situasjon? 

Anonymkode: 6c9c7...c3b

Av og til tenker jeg det er greit å få en oppvekker. Ofte går man for den enkleste løsninga, men det betyr ikke at det er klokt i lengden. Og ofte tenker man at man ikke kan greie ting, uten å ha prøvd. Ved å få "virkeligheten" slengt mot seg, kan man kanskje endre seg litt, og få en mye bedre hverdag for både barna og mor (ja, ikke "mor og barn", for barna skal komme først). Kanskje trenger man ikke så mye søvn, kanskje blir man ekspert på å gjøre flere ting samtidig. Hvem vet? Å prøve er iallefall bedre enn å gå med dårlig samvittighet, uten å gjøre noe med et problem som faktisk har en løsning.

 

Anonymkode: 52b58...375

[AnonymBruker]

Kan du ikke ha den eldste hjemme med deg, i hvert fall en dag eller to i uka?

Da mine var små, var jeg hjemme med begge. Det er faktisk ikke så veldig mye mer slitsomt enn å være hjemme med førstemann - som andregangsmor er man mer rutinert, og de fleste klarer fint å ta vare på både baby og storebror/søster. Det er også veldig lurt som tobarnsforelder å øve seg på å ta seg av begge barna på én gang. Overraskende mange tobarnsforeldre (ikke aleneforeldre, åpenbart) "klarer ikke" å være alene med begge barna sine.

Anonymkode: ac503...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke rart at de som «fungerer best» i institusjonen er de som startet yngst… det er ikke automatisk et sunnhetstegn. 

Anonymkode: f12a6...534

Hvis de fungerte best kún fordi de startet yngst og sånn sett var vant til barnehagen, så er det ikke nødvendigvis et sunnhetstegn, der er vi enig.

Men grunnen til at disse barna fungerer best er fordi at de forstår de sosiale kodene mye bedre. Mellom 1-3 år så skjer det mye i et barns utvikling. Og når du da går i barnehage å lærer av andre barn fra tidlig alder, så har du mye bedre forutsetninger for å fungere i sosiale settinger senere i livet.

Å lære seg å vente på tur, samarbeid, inkludering, utvikling av god språkforståelse, empati for andre barn, rollelek, å tåle et nederlag ved og tape, ikke alltid få være fus i alt osv lærer man ikke på samme måte ved å henge i skjørtekanten til mamma i 3 år. 

Man frarøver barne sine enormt mye viktig ved å ikke ha dem i barnehage, sånn er det bare.

Nå handlet ikke tråden om barnehage eller ikke men, jeg vil fortsatt benytte anledningen til å påpeke viktigheten av barnehage når noen prøver å fraråde det. 

Anonymkode: ac479...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nå har jeg lest det og... en mor som går hjemme hele dagen, og savner barnet i barnehagen?! Barnet trenger jo ikke være i barnehagen i det hele tatt, og i det minste bør du kunne stå opp og si hade før han drar om morgenen. Å ikke snakke med sitt eget barn fra 18 om kvelden til 16 neste dag er horribelt. Tenk på hvor lenge det er for en toåring! Hvis du savner toåringen, kan du nok tenke deg hvor mye toåringen savner deg. 

Joda, det kan være vanskelig å få alt til å gå glatt til å begynne med, men barn er tilpasningsdyktige, og en finner snart en rytme. Vi mennesker er skapt til å leve som en familie, så det er naturlig for en mor å ha flere barn rundt seg 24 timer i døgnet. Og ja, jeg har hatt kolikkbarn, klistremerkebarn, barn som ikke sover, og jeg har mange barn, så jeg vet hva jeg snakker om. Har aldri ville hatt et barn i barnehagen, mens jeg selv gikk hjemme.

Og nå skal jeg være slem, men jeg tilbringer alltid litt tid/står opp og sier hade til mine barn, uansett om jeg er syk eller hva det måtte være, selv om de eldste nå er store skolebarn, for en vet ALDRI hva dagen bringer. Så å ikke stå opp for å ha tid med toåringen, er for meg ubegripelig.

Anonymkode: 52b58...375

Dette!👋

Anonymkode: 65806...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ts her!

Må starte med å si at wow, for en respons, her var det mange engasjerte sjeler, og en haug med mammapoliti som vil arrestere så snart noen titter hodet frem å spør om råd. Jeg vil takke alle dere som valgte å svare her med omsorg og forståelse, og til dere som valgte å svare med kritikk, takk til dere også - men vær snill å finn en mykere framgangsmåte til neste dere skal kritisere. Å slå en mamma som allerede ligger nede er en verdi som vi virkelig ikke må tape, heia mammapolitiet!

Syns det er litt viktig å få frem at denne rutinen vi er i nå er jo ikke sånn det har vært, eller vil være for alltid. Babyen er veldig liten enda og har store behov som rett og slett må prioriteres (virker som noen av dere har glemt hvordan det er å ha nyfødte barn, eventuelt hadde veldig enkle barn). Men denne nyfødttiden varer jo bare en kort stund. Men jeg skal forsøke å hente tidligere, samt stå opp med dem. Det jeg frykter er at han vil føle seg nedprioritert når jeg ikke har pappaen å spille på på ettermiddagene. Men det er kanskje uansett bedre enn sånn det er nå. 

Anonymkode: 74c1d...67c

Du kan ha begge hjemme samtidigt ts. Vi vet jo hvordan det er selv. 

Anonymkode: 65806...9d8

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at du må sette barnet på 2,5år forran ditt eget søvnbehov..

Anonymkode: f920e...b83

[Anonym6789]

Du kan jo levere selv og hente tidligere noen dager i uken? Må ikke være hver dag eller ingenting. Skjønner at det er deilig å sove, men her må man jo nesten velge 😊 selvom baby liker nærhet så kan du jo sitte sammen med baby (i nest eller babygym for eks) og leke med 2 åring samtidig 

[AnonymBruker]

Ville levert senere og hentet tidligere og gitt barnet fri en dag i uken 

Anonymkode: ce6e0...750