Lite tid med barnet mitt, blir det bedre?

[Suss80]

Jeg har full forståelse for at det krevende med to ganske tette. Men at en 2åring skal ha rundt 9-timers dager i barnehagen, 5 dager i uka er lenge. Her hadde jeg nok revurdert mine valg. 

Hva med å hente tidligere noen dager? Stor forskjell på å hente 14 kontra 16. 

Det er sannsynligvis en stor overgang for barn på 2.5 år også, som nå må dele mamman sin med en til. Storesøsken trenger også mammatid. Hva med å la pappa ta babyen en time når han kommer hjem fra jobb, slik at du får alenetid med storesøsken?

Kan besteforeldre, tanter eller onkler bistå feks med henting eller trilleturer? Viktig å spørre om hjelp om man er så heldig å ha denne muligheten (vet at ikke alle kan dette). 

Og legg lista for lavt mtp hus og hjem. Det viktigste nå er å være sammen som familien, mat og søvn. Husarbeid, rutiner, egentid osv - det kommer på plass igjen sakte men sikkert etterhvert 😊

 

Endret mandag kl 22:58 av Suss80

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle svar, men hvorfor lar du 2 åringen være hele dagene i barnehagen når du er hjemme og savner han? Han trenger jo tid med deg?!

Babyen din sover vel mye i løpet av dagen? Den tiden kan du bruke med 2-åringen. Involver han i stell med den lille, kjøp søskenvogn (om du ikke har), gå lange turer. Kos deg med begge barna dine❤️

Husk hvor krevende det må være for en liten en å slutte med dagsøvn og likevel være i barnehagen til 16.00 hver dag. Hele dagen fullt med lyd og støy. 
 

Og så en voldsom omveltning hjemme, med en liten baby. Samtidig som han ser mor svært lite. Det høres ut som for mye på en gang for ett lite menneske på kun 2 år.

Anonymkode: 2b970...109

[AnonymBruker]

Jeg ville levert eldste sent, og hentet tidlig. Hadde spist frokost med han hjemme, og så levert i barnehagen 09.30-10.00. I og med han ikke sover i barnehagen hadde jeg hentet 14.00-14.30. 
 

Jeg hadde og holdt ham hjemme en dag i uken. Forstår det er vanskelig med baby og en toåring altså. Bæresjal er en god ide😊

Anonymkode: 18a38...e4e

[AnonymBruker]

Som alle sier, løsningen er at du leverer sent og henter tidlig. Ta med babyen også blir det ekstra tid på dere 3 sammen.

Dere kommer sikkert raskt inn i rutinen, og søvn har du antakelig lite av i utgangspunktet, så en time fra eller til er kanskje ikke helt avgjørende.

Og, må eldste legge seg så tidlig? Kan han ikke duppe litt i bhg og være oppe lenger? Vår på 2,5 sover en time i bhg og legger seg ikke før kl 20, det er veldig fint, da har vi masse ettermiddag og kveld sammen  

Anonymkode: c61db...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hadde kortet ned tiden barnet er i barnehagen og også hatt barnet hjemme en dag eller to i uka. Jeg hadde en på 1 år når jeg var hjemme i permisjon med andre. Første barnet var i bhg fra 08-13 og hjemme en dag i uka med meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg valgte og prioritere barna når de var så små. 

Anonymkode: ff806...6ac

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er jo fryktelig lange dager i barnehagen på han. Jeg er ganske sikker på at han mye heller ville vært hos mammaen sin og delt deg med en baby og heller ha litt mer ro i hverdagen ❤️ 

Det er fint å få inn rutiner tidlig på hvordan du sjonglerer å være med begge alene, og storebror trenger også å se at det er hverdag hvor du er opptatt med babyen, men samtidig har tid til han. Hvis babyen «okkuperer» deg uansett også når far er hjemme så vil jeg si det er desto viktigere at du får gitt begge oppmerksomhet samtidig.
 

Det går fint å leke på gulvet, snakke, male eller lese bok med babyen i armene også ☺️

Anonymkode: afcfc...3ea

Vet ikke hvilke babyer dere hadde, men mine har krevd vanvittig mye. Når det ikke ammes så gråtes det og da må det bysses. Hvis du kan sitte med babyen i armene mens du leker med det andre barnet har du rett og slett en enkel baby. Det er det ikke alle som har. Her kan jeg ikke dusje en gang uten en hysterisk baby som ligger og gråter de minuttene det pågår.

Storerbror på 2 år er ekstremt sjalu, spesielt når babyen dier eller jeg bærer babyen. Da vil han hoppe på oss, han vil bæres, han vil jeg skal legge fra meg babyen. Han kaster tingene til babyenpå gulvet og utagerer. Jeg kan ikke være alene med begge barna, da vil i hvertfall storebror føle seg oversett og dermed gjøre mer ugagn. Han har det mye bedre i barnehagen, så gjør vi så godt vi kan for at jeg og storebror skal ha kvalitetstid etter barnehagen (og noen ganger morgenen). 

Ts: nå er min baby 1 måned gammel så vet ikke om og når det blir bedre. Storebror hadde det vanskelig fram til han var 7-8 måneder (kolilk, allergi, magetrøbbel), men håper det løsner tidligere her sånn at jeg oftere kan "legge fra meg" babyen og fokusere på storebror. Det er nok mange som kjenner seg igjen i din situasjon og det er hardt å gå gjennom det. Du har min medfølelse så må dere bare gjøre så godt dere kan for at storebror skal føle seg sett og hørt av dere begge ❤️ han får ikke varige mén av at mamma er mindre tilgjengelig, men det er klart det føles feil. 

Anonymkode: 706d3...fb6

[AnonymBruker]

Du henter storebror tidligere fra barnehagen et par dager i uka. Når far er hjemme på ettermiddagen, så må far ta baby mens du er med storebror.

Anonymkode: e3470...dc4

[AnonymBruker]

Jeg hentet 2 åringen 14.30 selv om baby var klistret til meg hele tiden (nektet bæresele). 2 åringen hadde og fri en dag i uken.

Det var hardt, men jeg tror det var godt for 2 åringen å være sammen med meg og baby likevel.

Anonymkode: 22194...b42

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon bare at våre er 1 mnd og 2 år. Pappa leverer sent (de spiser frokost sammen og jeg joiner av og til, kommer litt ann på hvordan natten har vært for meg og den lille). 

Vi henter mellom 14:00 og 14:30. Jeg har vært en del alene allerede med de to og leker fint på gulvet med den eldste mens jeg har baby i armene, i bæresele eller liggende i babynest sammen med oss i stua. Tar også med den eldste på bleieskift, det er stor stas. Vi kan også lese bok i sofa mens jeg ammer. Var bekymret på forhånd for å ikke kunne dele meg, men syns det fungerer overaskende greit!  

Anonymkode: b7660...e42

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er unødvendig å være så kritisk, for ingen her kjenner TS sin situasjon. 

Samtidig så vil jeg også oppfordre til å hente 2-åringen tidligere, og gjerne ha noen fridager. Men det er ut i fra min erfaring, det var rett for meg, jeg kan faktisk ikke si at det er rett for dem. 

Vi fikk nr. 2 rett før landet stengte pga. korona, så storesøster måtte være hjemme sammen med meg og babyen. Og jeg er glad for det. Jeg tror det at vi var hjemme sammen hele dagen fordi vi måtte gjorde det lettere. Fordi vi ble vant til det og kom inn i en rytme. Men jeg kjenner også en mor i samme situasjon som hadde det svært tøft, og slet med fødselsdepresjon og for henne og barna ble det på ingen måte lettere eller bedre eller noen god rytme de kom inn i. Og jeg tenker TS selv må vurdere. 

Men kjenn godt etter, og husk at du får til mer enn du tror. Bæretøy til babyen, og innimellom til den eldste som kanskje blir sjalu, kan være gull verdt. Sjalusi kan dempes mye om man har mer tid sammen. Man kan bli sliten, men også mer lykkelig selv som forelder av å ha tid sammen med begge barna. 

Anonymkode: dc271...98d

[AnonymBruker]

Jeg er i litt samme situasjon med ny baby og en på 2,3 år. Rutinene til baby gjør at jeg er våken og får matet/byttet på baby når 2 åringen står opp, noen ganger bytter far på baby og har han mens jeg tar morgenstellet på toåringen. Jeg henter også i barnehagen mellom 14:30-15:00. Men jeg har en baby som sover masse og som jeg kan legge ned. Jeg tar også kveldsstellet på 2 åringen hver kveld med mindre baby på ammes da. 

Har stort behov for å sove videre på morgenen etter mating/bleieskift av baby, men jeg prioriterer å stå opp og tar heller en blund senere på formiddagen. 

Selv om jeg får mer tid enn deg kjenner jeg også på samvittigheta, heldigvis har han en engasjert pappa

Anonymkode: a7518...0f5

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Eldste tar stor plass, krever mye oppmerksomhet. Samme gjør minsten. Det har gått ut over han i midten. I høst begynte han å vegre barnehage. Var ikke før nå at vi skjønte han savner meg. Selv om vi er i samme hus fikk han mindre nærkontakt. Heldigvis fant vi ut av det og fikk endret på det og nå blomstrer han. Jeg anbefaler deg å prøve gi eldste mer tid med deg selv om det er tøft. 

Anonymkode: 8eb3a...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker det er unødvendig å være så kritisk, for ingen her kjenner TS sin situasjon. 

Samtidig så vil jeg også oppfordre til å hente 2-åringen tidligere, og gjerne ha noen fridager. Men det er ut i fra min erfaring, det var rett for meg, jeg kan faktisk ikke si at det er rett for dem. 

Vi fikk nr. 2 rett før landet stengte pga. korona, så storesøster måtte være hjemme sammen med meg og babyen. Og jeg er glad for det. Jeg tror det at vi var hjemme sammen hele dagen fordi vi måtte gjorde det lettere. Fordi vi ble vant til det og kom inn i en rytme. Men jeg kjenner også en mor i samme situasjon som hadde det svært tøft, og slet med fødselsdepresjon og for henne og barna ble det på ingen måte lettere eller bedre eller noen god rytme de kom inn i. Og jeg tenker TS selv må vurdere. 

Men kjenn godt etter, og husk at du får til mer enn du tror. Bæretøy til babyen, og innimellom til den eldste som kanskje blir sjalu, kan være gull verdt. Sjalusi kan dempes mye om man har mer tid sammen. Man kan bli sliten, men også mer lykkelig selv som forelder av å ha tid sammen med begge barna. 

Anonymkode: dc271...98d

Man kan anta at storebror blir sjalu når han vet mamma er hjemme med nyfødt og viser sjalusi når de er sammen. Mor viser ekstremt liten toleranse for gråt av barn. Ja jævlig når babyer gråter, men noen ganger må man gå tur, sitte i bilstol, ligge nede for middag eller dusjing.  

Min eldste var 2 år og 4 måneder når yngste ble født, Jeg hadde ulike bæretøy og hadde også litt sjalu storesøsken, men sjalusi og tilpasning er jo ting som må læres å håndtere, samt håndtere fysiske ting.  En 2 åring skjønner at mor er hjemme med lillesøsken og får selv lange dager i bhg.  Klarer man ikke å involvere 2-åringen med noe med baby så har man litt liten kapasitet. Kanskje en ekstra kosestund i senga med eldste, litt ekstra tid med kos i sofaen med litt film.  

Anonymkode: 7f96b...f98

[AnonymBruker]

Nå har jeg lest det og... en mor som går hjemme hele dagen, og savner barnet i barnehagen?! Barnet trenger jo ikke være i barnehagen i det hele tatt, og i det minste bør du kunne stå opp og si hade før han drar om morgenen. Å ikke snakke med sitt eget barn fra 18 om kvelden til 16 neste dag er horribelt. Tenk på hvor lenge det er for en toåring! Hvis du savner toåringen, kan du nok tenke deg hvor mye toåringen savner deg. 

Joda, det kan være vanskelig å få alt til å gå glatt til å begynne med, men barn er tilpasningsdyktige, og en finner snart en rytme. Vi mennesker er skapt til å leve som en familie, så det er naturlig for en mor å ha flere barn rundt seg 24 timer i døgnet. Og ja, jeg har hatt kolikkbarn, klistremerkebarn, barn som ikke sover, og jeg har mange barn, så jeg vet hva jeg snakker om. Har aldri ville hatt et barn i barnehagen, mens jeg selv gikk hjemme.

Og nå skal jeg være slem, men jeg tilbringer alltid litt tid/står opp og sier hade til mine barn, uansett om jeg er syk eller hva det måtte være, selv om de eldste nå er store skolebarn, for en vet ALDRI hva dagen bringer. Så å ikke stå opp for å ha tid med toåringen, er for meg ubegripelig.

Anonymkode: 52b58...375

[AnonymBruker]

Kan du ikke ta trilleturen til barnehagen og hente når dere har våknet og er i gang? 

Anonymkode: c6d09...ff8

[Jajakvinne12]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet og en slags følelse av sorg over hvor lite tid jeg får med barnet mitt (2,5 år). Vi fikk en til baby rundt juletider, så dagene våre består av at faren står opp med, og kjører eldste i barnehagen, mens jeg og babyen sover etter en natt med amming. Så henter pappa eldste i barnehagen når han er ferdig på jobb klokken 16, og de er hjemme ca 16:15. Barnet legger seg klokken 18 (har relativt nylig kuttet dupp, og må derfor legge han så tidlig). Prøver å vie all min tid til han disse to små timene, men med en liten en som krever sitt er det begrenset hva man får til. Jeg savner gutten min sånn, der gjør så vondt i hjertet. Har vurdert å stå opp tidligere for å få med meg morgenen med han, men så tenker jeg at babyen når som helst kan endre søvnmønsteret sitt på en slik måte at jeg får mindre søvn enn jeg gjør per dags dato. Pappaen har ikke mulighet til å jobbe mindre, og om jeg hadde hentet i barnehagen tidligere ville jeg uansett vært okkupert av babyen den tiden vi fikk ekstra (babyen har stort behov for nærhet og vil holdes eller bæres hele tiden). 
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Er det noen som kan fortelle meg om det blir bedre? Blir vi vant til den nye hverdagen der vi så vidt ser hverandre, eller får vi mer tid til hverandre snart? Burde jeg stå opp tidlig med dem så jeg får mer tid, til tross for mindre søvn?

 

Anonymkode: 74c1d...67c

Du VELGER å sove i stedet for å stå opp med barnet. Du VELGER å la det ha lange dager i barnehagen. 
 

For å fikse problemet ditt; Lever sent og hent tidlig. Baby slenget du i bæresele. 

[AnonymBruker]

Ts her!

Må starte med å si at wow, for en respons, her var det mange engasjerte sjeler, og en haug med mammapoliti som vil arrestere så snart noen titter hodet frem å spør om råd. Jeg vil takke alle dere som valgte å svare her med omsorg og forståelse, og til dere som valgte å svare med kritikk, takk til dere også - men vær snill å finn en mykere framgangsmåte til neste dere skal kritisere. Å slå en mamma som allerede ligger nede er en verdi som vi virkelig ikke må tape, heia mammapolitiet!

Syns det er litt viktig å få frem at denne rutinen vi er i nå er jo ikke sånn det har vært, eller vil være for alltid. Babyen er veldig liten enda og har store behov som rett og slett må prioriteres (virker som noen av dere har glemt hvordan det er å ha nyfødte barn, eventuelt hadde veldig enkle barn). Men denne nyfødttiden varer jo bare en kort stund. Men jeg skal forsøke å hente tidligere, samt stå opp med dem. Det jeg frykter er at han vil føle seg nedprioritert når jeg ikke har pappaen å spille på på ettermiddagene. Men det er kanskje uansett bedre enn sånn det er nå. 

Anonymkode: 74c1d...67c

[AnonymBruker]

Du kan bygge togbane, puslespill, lese osv med baby på fanget. Det er vi nok mange som har gjort for å kunne ha litt mer tid med de eldre.

Ville omprioritert, ja.

Anonymkode: 72c18...003

[AnonymBruker]

Er snart i samme situasjon som deg, så føler med deg. Tenker mye på dette, da jeg har en gutt på 2 år som er veldig mammadalt og venter baby om kort tid. 

Her har også far nylig begynt i ny jobb som krever mye av ham. Han kan levere om morgenen, men hvis han også skal hente blir det veldig lange dager, så jeg pleier å hente (prøver å holde barnehagedagen under 7 timer). Det er allerede slitsomt å komme seg til barnehagen som er litt for langt unna som høygravid, så jeg gruer meg litt til dette med desto større søvnunderskudd.

Jeg har heldigvis foreldre i byen som står parat til å bidra, og en mor som kan hente tidlig i barnehagen iblant mens jeg er hjemme med baby. Har du noen form for avlastning?

Synes det høres ut som du er heldig på flere måter! Både at far tar alt om morgenen (det gjør han ikke her), både leverer og henter og at du klarer å sove videre. Jeg har aldri klart å sove på dagtid eller etter jeg er blitt vekket om morgenen, så tror ikke det går med andremann heller...

Hvis du sover ganske greit for tiden så kan du kanskje klare noen morgener med frokost sammen?

Anonymkode: 1f881...a08

[AnonymBruker]

Hvorfor leverer ikke eller henter du så toåringen får kortere dager? I det minste noen dager i uka? Jeg hadde også langt inn en fast fridag hvor barnet er hjemme hele dagen. En ting er om baby er helt fersk, men du fremstiller det jo som om dette kommer til å vare over lengere tid, og at det bare er sånn🤨 Du har jo valgt seg et meget spesielt opplegg selv.

Forstår ikke at folk får såpass tette barn om de ikke har forutsetnibger for å takle det. Der går faktisk fint an å vente 3-4 år med å reprodusere seg på nytt, så blir det ikke så prekært for det eldre søskenet.

Anonymkode: dd2b3...b8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå har jeg lest det og... en mor som går hjemme hele dagen, og savner barnet i barnehagen?! Barnet trenger jo ikke være i barnehagen i det hele tatt, og i det minste bør du kunne stå opp og si hade før han drar om morgenen. Å ikke snakke med sitt eget barn fra 18 om kvelden til 16 neste dag er horribelt. Tenk på hvor lenge det er for en toåring! Hvis du savner toåringen, kan du nok tenke deg hvor mye toåringen savner deg. 

Joda, det kan være vanskelig å få alt til å gå glatt til å begynne med, men barn er tilpasningsdyktige, og en finner snart en rytme. Vi mennesker er skapt til å leve som en familie, så det er naturlig for en mor å ha flere barn rundt seg 24 timer i døgnet. Og ja, jeg har hatt kolikkbarn, klistremerkebarn, barn som ikke sover, og jeg har mange barn, så jeg vet hva jeg snakker om. Har aldri ville hatt et barn i barnehagen, mens jeg selv gikk hjemme.

Og nå skal jeg være slem, men jeg tilbringer alltid litt tid/står opp og sier hade til mine barn, uansett om jeg er syk eller hva det måtte være, selv om de eldste nå er store skolebarn, for en vet ALDRI hva dagen bringer. Så å ikke stå opp for å ha tid med toåringen, er for meg ubegripelig.

Anonymkode: 52b58...375

Du vet hva du snakker om og hvordan det har vært for deg i ditt liv og med dine barn. På seg selv kjenner man ingen andre enn seg selv.
TS kan ha en helt annen situasjon og et annet utgangspunkt. Hun er en nybakt mamma som deler og ber om tilbakemeldinger og råd.

Lurer på hvordan du tenker når du kommer med utsagn som «horribelt» og «ubegripelig» og snakker ned TS på denne måten? 
 

Tenker du at hun «trenger å høre det»? Altså din «fasit»? Tenker du at kritikk er hjelpsomt når man er i en vanskelig situasjon? 

Anonymkode: 6c9c7...c3b