Var det vanlig for foreldre får å låse barna sine inne hvis de hadde vært ulydige?

[AnonymBruker]

Jeg ble låst inne på rommet mitt men jeg visste aldri hva jeg gjorde galt. 
 

Det kunne være alt fra at jeg ordla meg feil eller at jeg gjorde min mor sint 2-3 år tidligere som hun plutselig kom på der og da. Man visste aldri hva som ventet meg. En dag hadde hun klippet i stykker klærne mine og rasert rommet mitt for hun hadde lest i dagboken min at jeg ønsket meg en ny mamma. 
 

Annen type straff var pisking, silent treatment, skålding (dusjet i veldig varmt vann) for så kastet ut i snøen, jeg måtte stå stille mot veggen mens hun kastet ting mot meg i raseri. 

Jeg var et forskrekket barn som aldri gjorde noe feil i frykt for straff men som likevel ble straffet. Søsknene mine gjorde mye ugagn men ble ikke rørt. De fikk omsorg og hun sørget alltid for at jeg så på mens de fikk ros og kjærtegn. 
 

Jeg er yngre enn deg ts. 
 

Jeg rømte hjemmefra rett etter konfirmasjonen. Har ikke kontakt med søsken eller henne idag, men hører at hun spiller offer fordi jeg ikke ønsker kontakt. 
 

 

Anonymkode: 7c2c6...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ble låst inne på rommet mitt men jeg visste aldri hva jeg gjorde galt. 
 

Det kunne være alt fra at jeg ordla meg feil eller at jeg gjorde min mor sint 2-3 år tidligere som hun plutselig kom på der og da. Man visste aldri hva som ventet meg. En dag hadde hun klippet i stykker klærne mine og rasert rommet mitt for hun hadde lest i dagboken min at jeg ønsket meg en ny mamma. 
 

Annen type straff var pisking, silent treatment, skålding (dusjet i veldig varmt vann) for så kastet ut i snøen, jeg måtte stå stille mot veggen mens hun kastet ting mot meg i raseri. 

Jeg var et forskrekket barn som aldri gjorde noe feil i frykt for straff men som likevel ble straffet. Søsknene mine gjorde mye ugagn men ble ikke rørt. De fikk omsorg og hun sørget alltid for at jeg så på mens de fikk ros og kjærtegn. 
 

Jeg er yngre enn deg ts. 
 

Jeg rømte hjemmefra rett etter konfirmasjonen. Har ikke kontakt med søsken eller henne idag, men hører at hun spiller offer fordi jeg ikke ønsker kontakt. 
 

 

Anonymkode: 7c2c6...fc6

😫 Så fælt 💔💔 Stakkars deg 

Anonymkode: 978b8...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette gjorde spesielt mamma ofte husker jeg. Låste meg inne på badet der det ikke var vindu også slo hun av lyset. Hun åpnet ikke på lenge uansett hvor mye jeg hylte og dundret på døra. Da hun endelig slapp meg ut så tok hun meg hardt i armen og slengte meg inn på stua. Var ingen trøst å få. Flere som har opplevd dette i sin barndom? Jeg har klaustrofobi men jeg vet ikke om det er på grunn av dette. 

Jeg er ikke så gammel. Født i 86.

Anonymkode: a55da...ada

Ja. Ble låst inn i lite mørkt rom etter massiv juling. Ofte glemte de av meg så fikk ikke komme ut før det var natt. Fikk klaustrofobi og gikk ikke på kino før i voksen alder pga det. Takla heller ikke å være på fullstappet buss, eller å ha fremmede nære meg spesielt bak meg, eller å gå utenfor døra alene pga det. Får fortsatt pustebesvær om jeg havner i en situasjon hvor folk sitter tett på meg f eks i venterom eller på kino eller forestillinger. Piner meg gjennom alt og det er nok fra innestengingen som barn. Aldri i verden om jeg ville ha brukt samme metoder, det var ren tortur.

Anonymkode: 41c9f...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men.. når du var ulydig eller gjorde noe galt- hva skjedde da?

Anonymkode: ddd10...829

Ikke meg, men: da var far litt taus og hoderystende, mens mor snakket alvorlig med meg. Om hvorfor vi ikke fikk lov til å lage bål i skogen som seksåringer for eks. Hjemme gjorde jeg ikke mye galt. 
Mine foreldre hevet ikke stemmen en gang. 
At de skulle låse meg inne i et mørkt rom er absurd, det er grusomt og sadistisk mot et barn, og åpenbart skadelig! 

Anonymkode: 95e9a...c93

[AnonymBruker]

Født i -66. Aldri blitt låst inne, slått eller noe. Hadde sunn respekt for mine foreldre. De var oppegående mennesker som ikke drev med barnemishandling. Men de oppdro oss godt. De hadde krav og forventninger til oss. Supre foreldre ❤️

Anonymkode: 777ed...d7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei, på ingen måte. 

Gjorde jeg noe som ikke var bra så snakket de med meg. Jeg fikk sette ord på hva jeg følte, og hvorfor jeg hadde valgt som jeg hadde valgt. De delte hva de tenkte om situasjonen - med voksne øyne. Jeg husker disse samtalene som vonde - fordi jeg følte anger og dårlig samvittighet, og gode - fordi jeg følte omsorg. Og gjorde veldig sjeldent det samme igjen. 

Er født i 82. 

Anonymkode: 0b001...dcf

Når jeg leser dette, så er det litt som å lese om enhjørninger, jeg kan ikke forestille meg det. Kanskje like greit, kanskje hodet mitt og verden min hadde fallt sammen om jeg kunne. I likhet med Ts hadde jeg en litt annen mor 

Anonymkode: ff1ee...737

[AnonymBruker]

Født i 71 med 2 eldre brødre, vi fikk hverken juling eller vart låst inne. 

Kjeft og trusler om juling om vi ikke oppførte oss kunne forekomme men var ikke ofte det skjedde.

 

Anonymkode: c02f4...690

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette gjorde spesielt mamma ofte husker jeg. Låste meg inne på badet der det ikke var vindu også slo hun av lyset. Hun åpnet ikke på lenge uansett hvor mye jeg hylte og dundret på døra. Da hun endelig slapp meg ut så tok hun meg hardt i armen og slengte meg inn på stua. Var ingen trøst å få. Flere som har opplevd dette i sin barndom? Jeg har klaustrofobi men jeg vet ikke om det er på grunn av dette. 

Jeg er ikke så gammel. Født i 86.

Anonymkode: a55da...ada

Det var ikke vanlig, og det var heller ikke lovlig på 80-tallet.

Anonymkode: 49fd1...c89

[AnonymBruker]

Jeg ble låst inne på rommet når jeg ikke kunne oppføre meg og jeg låste min søster inn på rommet når jeg var lei av henne. Det var andre tider den gang. Lite fokus på at barn er et selvstendig menneske. Vi var underlagt foreldrene våre. Det var heller ikke uvanlig med ris på rompa. Best var det når mamma sa at "når pappa kommer hjem i dag skal du få juling" - Når pappa kom hjem fra jobb, var jeg over alle hauger. Jeg var jo ikke dum heller. Så vanket det dobbelt straff når de fant meg da. Gjerne med å bli låst inne. Omkvedet til pappa var "vilja di, ligger i lomma mi" Han skjønte sent at han tok feil, han kunne tukte så mye han ville, men vilja mi fikk han aldri. 

Jeg klarer meg helt fint i dag. Men har selvfølgelig en helt annen type barneoppdragelse over for egne barn. 

Anonymkode: aa21d...51b

[AnonymBruker]

Døra ble aldri låst eller lyset slukket, men ble sendt på rommet med harde ord og iblant fysisk håndtering. Hadde jeg gått ut fra rommet før jeg fikk lov, ville jeg ikke blitt overrasket om jeg ble låst inne. Men jeg ble på rommet mitt, så jeg vet ikke. 

Det din mor gjorde, var totalt uakseptabelt. Maktmisbruk.

Anonymkode: f0f37...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nei, på ingen måte. 

Gjorde jeg noe som ikke var bra så snakket de med meg. Jeg fikk sette ord på hva jeg følte, og hvorfor jeg hadde valgt som jeg hadde valgt. De delte hva de tenkte om situasjonen - med voksne øyne. Jeg husker disse samtalene som vonde - fordi jeg følte anger og dårlig samvittighet, og gode - fordi jeg følte omsorg. Og gjorde veldig sjeldent det samme igjen. 

Er født i 82. 

Anonymkode: 0b001...dcf

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg leser dette, så er det litt som å lese om enhjørninger, jeg kan ikke forestille meg det. Kanskje like greit, kanskje hodet mitt og verden min hadde fallt sammen om jeg kunne. I likhet med Ts hadde jeg en litt annen mor 

Anonymkode: ff1ee...737

Enig med ee..737 her- det som dcf beskriver er like sannsynlig for meg  som at det er enhjørninger i hagen. Jeg var godt over 20 når jeg oppdaget at fysisk og psykisk avstraffelse var noe som enkelte barn slapp, og selv om jeg regner meg hos heldig som slapp unna beinbrudd og lignende, så kjenner jeg jo på stikk av misunnelse innimellom..

Anonymkode: ddd10...829