Sjefen trenger seg på og snoker i sykemeldingen min

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Høres ut som at jobben er i tvil om sykemeldingen din fyller kravene, og at det er derfor de er på. Er det sykdom eller skade? Hvis de tolker "private årsaker" som familiekonflikt, sorg, osv, som ikke gir rett til sykemelding, kan de bestride den. 

De har som flere har sagt tilrettelegginga plikt. 

Anonymkode: 2c316...0c1

Har ein bekjent som kunne ha gjort tilrettelagt arbeid under sykemelding. Sa det selv. Men fordi ho er lat og var irritert for eit par ting sjefen sa klarte ho unngå dette. Nektet nesten. Prøvde å gi ho så dårlig samvittighet for de andre som måtte ta det ho kunne gjort, Men ho har bortimot ingen empati. 

Anonymkode: 9c5f9...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Arbeidsgiver har strenge regler i forhold til å følge opp sykmeldte, og du som sykmeldt har også retningslinjer å følge for å ha rett til å beholde sykpenger.

Spør de om diagnose? Eller i fht til tilrettelegging?

Anonymkode: bf63f...ccb

Og det kan være de er ute etter å få litt klarhet i om dette blir langvarig. Alt dette har jo med hvilke tiltak som skal settes inn for de som er igjen på arbeidsplassen, i form av omorganisering eller å få inn vikar. 
TS: Det handler nok ikke om snoking…. Det handler nok om det som står over, eller kanskje de betviler sykmeldingen din? 

Anonymkode: 0c4f4...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Høres ut som at jobben er i tvil om sykemeldingen din fyller kravene, og at det er derfor de er på. Er det sykdom eller skade? Hvis de tolker "private årsaker" som familiekonflikt, sorg, osv, som ikke gir rett til sykemelding, kan de bestride den. 

De har som flere har sagt tilrettelegginga plikt. 

Anonymkode: 2c316...0c1

TS HER. 
Ser at mange skriver ulike ting, og det er helt greit mtp at jeg ikke har fortalt grunn utover at jeg er sykemeldt. 
 

Det som er grunn i dette tilfelle (og som gjør det ekstra sårt og vanskelig) er at jeg er seksuelt trakassert og diskriminert (diskriminert på bakgrunn av etnisitet) over x-antall måneder.. og det av min egen sjef. 
 

Det at jeg nå har mottatt en smørbrødliste med spørsmål angående «tilrettelegging» er vanskelig, da alt dreier seg om måten jeg er behandlet på. Dessverre i dette tilfelle vil nok ikke svar på disse spørsmålene gjøre arbeidsdagen min enklere.. bare verre. Vi snakker om en svært mannsdominert arbeidsplass.
 

Basert på legens vurdering, så er den klar - jeg kan ikke gå tilbake på jobb. Saken er mye mer kompleks enn hva jeg kan utdype, dessverre. 

Anonymkode: c29ef...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS HER. 
Ser at mange skriver ulike ting, og det er helt greit mtp at jeg ikke har fortalt grunn utover at jeg er sykemeldt. 
 

Det som er grunn i dette tilfelle (og som gjør det ekstra sårt og vanskelig) er at jeg er seksuelt trakassert og diskriminert (diskriminert på bakgrunn av etnisitet) over x-antall måneder.. og det av min egen sjef. 
 

Det at jeg nå har mottatt en smørbrødliste med spørsmål angående «tilrettelegging» er vanskelig, da alt dreier seg om måten jeg er behandlet på. Dessverre i dette tilfelle vil nok ikke svar på disse spørsmålene gjøre arbeidsdagen min enklere.. bare verre. Vi snakker om en svært mannsdominert arbeidsplass.
 

Basert på legens vurdering, så er den klar - jeg kan ikke gå tilbake på jobb. Saken er mye mer kompleks enn hva jeg kan utdype, dessverre. 

Anonymkode: c29ef...57d

Så du er sykemeldt mens du søker på andre jobber? 
 

Du må nesten bare kontakte fagforbundet ditt og be om hjelp derfra. Om du aldri har sagt i fra på jobb hvordan du opplever arbeidshverdagen, er det vanskelig for dem å gjøre noen endringer. Om du tidligere har sagt i fra, men ingenting har skjedd, burde det ikke være noe problem å gi beskjed nå om at du er sykemeldt grunnet dine opplevelser på jobb og at det enda ikke er blitt tatt tak i. Arbeidsgiver har en oppfølgningsplikt ovenfor sykemeldte, så det hjelper neppe å ignorere meldingene fra dem.

Anonymkode: e1b47...a58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har god samvittighet om jeg blir sykemeldt, og hadde ikke hatt noe problem med å fortelle årsaken om noen spurte.

Så om du har gyldig grunn til fraværet ser jeg ikke problemet med å svare ærlig, tenker også det er en fordel for å redusere sjansen for spekulasjoner og baksnakking fra kollegaer.

Anonymkode: 40bb6...067

Hun sier jo at det er private årsaker, og det er ikke alt privat man vil sjefen skal vite. Det er skremmende vanlig at ledere sprer slarv om ansatte på arbeidsplasser, så det har jeg full forståelse for. Ikke bare på arbeidsplassen, men jeg har også opplevd at informasjon om ansatte deles over middagsbordet hjemme og i venneflokken.

Jo mindre arbeidsplass, jo mer vanlig er det, virker det som. 

 

Anonymkode: 691b7...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

TS HER. 
Ser at mange skriver ulike ting, og det er helt greit mtp at jeg ikke har fortalt grunn utover at jeg er sykemeldt. 
 

Det som er grunn i dette tilfelle (og som gjør det ekstra sårt og vanskelig) er at jeg er seksuelt trakassert og diskriminert (diskriminert på bakgrunn av etnisitet) over x-antall måneder.. og det av min egen sjef. 
 

Det at jeg nå har mottatt en smørbrødliste med spørsmål angående «tilrettelegging» er vanskelig, da alt dreier seg om måten jeg er behandlet på. Dessverre i dette tilfelle vil nok ikke svar på disse spørsmålene gjøre arbeidsdagen min enklere.. bare verre. Vi snakker om en svært mannsdominert arbeidsplass.
 

Basert på legens vurdering, så er den klar - jeg kan ikke gå tilbake på jobb. Saken er mye mer kompleks enn hva jeg kan utdype, dessverre. 

Anonymkode: c29ef...57d

Ah. Konflikter på arbeidsplassen gir i utgangspunktet ikke rett på sykemelding. Det vet nok sjefen din, og det er derfor de fisker slik de gjør. For å gi rett på sykemelding så må du ha fått en sykdom som følge av det du har blitt utsatt for, og det tipper jeg du har (typisk psykiske plager).

Ta kontakt med fagforeningen din. Sannsynligheten er vel liten for at du kommer tilbake til den jobben? For dine rettigheter som skyld er det veldig dumt å si opp.

Anonymkode: 2c316...0c1

[AnonymBruker]

kissmequick skrev (13 timer siden):

Arbeidsgiver har en plikt til å følge opp, og en plikt ovenfor de andre ansatte som får en merbelastning om å følge opp fravær og få folk raskere tilbake.

Jeg forstår at det oppleves kjipt nå når du er i en vanskelig situasjon, men enten så er dette normal oppfølgingspraksis for arbeidsgiver, altså så gjør de dette med alle, eller så har du en fraværshistorikk som gjør at de følger litt tettere opp. 
Uansett alternativ så er det faktisk arbeidsgivers plikt å følge deg opp, og arbeidsgiver betaler for ditt fravær.

Men, det er regler for HVORDAN og NÅR det skal følges opp. En arbeidsgiver kan ikke bestemme selv føringen for hvordan dette skal utarbeides. De har f.eks. heller ikke krav på å vite diagnose eller sykdomshistorikk, selv om de skal tilrettelegge for at arbeidstaker skal komme tilbake etter hvert.

Tilrettelegging er en omfattende jobb og det skal gjøres i samarbeid med blant annet den sykmeldte, lege og NAV. Fristen er vell rundt 4-7 uker etter sykmelding er mottatt. Og viss legen mener det er uforsvarlig at man er på jobb, så kan man heller ikke tvinges. 
 

 

Anonymkode: b1c7c...2ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Antar da at det var noe fysisk med deg? Ikke typ psykose, innleggelse, suicidale tanker osv. Veldig lett å være åpen om blindtarmoperasjon, kreft, slag og diverse. Ikke like vanlig enda å snakke om schizofreni diagnosen sin over en tvangssosialisert lunsj med kollegaene sine. Jeg skal love deg en ting, når ledere får vite at ansatte har psykiske lidelser uansett type så settes det i gang en prosess med «hvordan få denne personen ut».  

Anonymkode: d528e...a4e

Ikke alltid 😊 Jeg har verdens fineste sjef, når vi sliter med noe er det lett å fortelle sjefen det, for han passer godt på oss. Sjefen min vet at jeg tok ECT i fjor sommer på grunn av psykiske plager, og jeg behandles akkurat som før. Det er heldigvis ikke alle sjefer som er uegnet som leder. 

Anonymkode: 9772f...5cb

[AnonymBruker]

En ting er og snakke om tilrettelegging men de fleste ledere er nysgjerrige når noen er sykmeldt lenge. Hadde en sjef som t.o.m ringte Nav for å få vite hva som feilte meg da jeg var langtidssykemeldt 🥴 Han fikk aldri vite hva som var galt. Da han skulle tilrettelegge så tok han jobben i fra meg og ga til en annen. Var der ikke så lenge etter det. Man blir som regel fryst ut når man er langtidssykemeldt. Men forstår jo at det er et krav for sjefene og se hva de kan gjøre så de er nok frustrerte de og. 

Anonymkode: 69b99...8b5

[AnonymBruker]

Høres egentlig bare ut som arbeidsgiver gjør den pålagte oppfølgingen. 

Anonymkode: 60217...d07

[AnonymBruker]

Hvis det er slik at du har blitt trakassert av sjef, og det er grunnen til at du er sykmeldt, så er jo dette absolutt en sak arbeidsgiver har noe med. Selvsagt ikke DIN sjef, men noen høyere opp. Hvis sjefen din er den som er "høyest opp", så er dette en fagforeningssak. Det er kanskje slik at denne sjefen din ikke bør ha jobben sin lenger. 

Hva har du sagt til lege? Han/hun må jo ha en diagnose for å gi deg sykmelding, og bør kanskje også melde bekymring/kreve at du tar dette opp med jobben din/fagforening (vet ikke hvordan slike ting virker)? 

Anonymkode: 0c4f4...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Helt enig med deg. Liten digresjon; Jeg har vært sykemeldt 2 ganger i mitt liv. Jeg er 33 år, har to barn, og har ikke vært sykemeldt eller hatt svangerskapspenger under svangerskap (men har hatt komplikasjonsfrie svangerskap og en samarbeidsvillig kropp, og vært heldig). Det vil i praksis si at da jeg ble sykemelt, så var dette veldig lite typisk for hvordan min sjef kjenner meg. Å fortelle kollegaer åpent om sykemelding etter operasjon var enkelt. Da jeg fikk en psykisk knekk derimot, holdt jeg helt kjeft. Vi liker å tro at vi er gode på å tilrettelegge for folk som er sykemeldte, men når det gjelder psykiske vansker er vi helt rævva og mangler kunnskap. Min knekk varte lenge, og jeg slet med både angst og depresjon, og selv 3 år senere går jeg på antidepressiva for å ha gode dager. Ingen på min jobb vet om det. Etter at jeg kom meg ut av min psyiske knekk, har jeg vært i full jobb, og ingen vet hva jeg har strevd med og fortsatt preges av. Når min psykiske helse skranter såpass mye at jeg er sykemeldt, så er det ingen ting jobben kan tilrettelegge med for å gjøre det lettere for meg å komme tilbake. Da trenger jeg faktisk rett og slett 100% fokus på meg selv. 

Anonymkode: b212a...baa

Denne logikken (som du later til å dele med en rimelig solid andel mennesker) er jo en ren feilslutning.

Vi har nemlig følgende premisser:

-Det er helt normalt å fortelle om alle «fysiske» årsaker til fravær.
-De fleste foretrekker å ikke si noe om de anser det slik at fraværet har psykiske årsaker
- Vi kan anta en andel lyver på seg fysisk sykdom (feks kan man anta vage fysiske sykdommer av og til skjuler «ren» psykisk sykdom), men at få eller ingen lyver på seg psykisk sykdom.

Men dette fører ikke til konklusjonen «ingen vet at jeg lider psykisk om jeg ikke oppgir grunn».

Det fører til konklusjonen «alt fravær uten oppgitt grunn må antas være på grunn av psykisk sykdom.» Fordi den som hovedregel ENESTE grunnen til at man nekter oppgi grunn altså er - psykisk sykdom.

Dine kollegaer vet ikke presis hva slags psykisk sykdom eller påkjenning som forårsaker fravær. Men de og alle andre vet med absolutt sikkerhet at alle «vage» fravær skyldes psykisk sykdom. Det at de ikke sier noe er bare ren normal folkeskikk. 

ts: det forventes som arbeidstaker at du har lest og forstått arbeidslivets regelverk, med rettledninger. Les det. Forstå det. Forhold deg til det. 

Anonymkode: 3b869...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det som er grunn i dette tilfelle (og som gjør det ekstra sårt og vanskelig) er at jeg er seksuelt trakassert og diskriminert (diskriminert på bakgrunn av etnisitet) over x-antall måneder.. og det av min egen sjef. 

Det at jeg nå har mottatt en smørbrødliste med spørsmål angående «tilrettelegging» er vanskelig, da alt dreier seg om måten jeg er behandlet på. Dessverre i dette tilfelle vil nok ikke svar på disse spørsmålene gjøre arbeidsdagen min enklere.. bare verre. Vi snakker om en svært mannsdominert arbeidsplass.

Anonymkode: c29ef...57d

Det betyr at du er sykemeldt pga forhold på jobben. Det skal faktisk arbeidsgiver vite om.

Du bør med andre ord involvere fagforening, tillitsvalgte, bedriftshelsetjeneste og alle som er involverte i bedriften. Ideelt sett skal alle mann på dekk. Du skriver det er en meget mannsdominert arbeidsplass. Betyr det at å få en slutt på trakasseringen er en umulighet? 

Ideelt sett bør du fortelle denne sjefen over sjefen om det som foregår. Du burde ha lagt inn meldinger om uønskede hendelser når sjefen har trakassert deg. Du kan også ta opp samtaler du har med denne sjefen for å bevise at trakasseringen skjer. 

Det er en tøff kamp å ta, så kan skjønne at du vegrer deg for å gjøre det. 

https://www.arbeidsmiljo.no/artikler/kan-jeg-bli-sykemeldt-pa-grunn-av-darlig-arbeidsmiljo/

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/sykdomsvilkar-og-funksjons-og-arbeidsevne/mobbing-og-konflikt-pa-arbeidsplassen

Sitat

Mobbing, varsling, seksuell trakassering og konflikter gir ikke rett til sykemelding (Z-diagnose – Z05). Men sykdom kan være en konsekvens og gi grunnlag for sykmelding.

https://osloadvokatene.no/sagt-opp-etter-darlig-arbeidsmiljo/kontrakt/arbeidsrett/

Anonymkode: ca89d...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

TS HER. 
Ser at mange skriver ulike ting, og det er helt greit mtp at jeg ikke har fortalt grunn utover at jeg er sykemeldt. 
 

Det som er grunn i dette tilfelle (og som gjør det ekstra sårt og vanskelig) er at jeg er seksuelt trakassert og diskriminert (diskriminert på bakgrunn av etnisitet) over x-antall måneder.. og det av min egen sjef. 
 

Det at jeg nå har mottatt en smørbrødliste med spørsmål angående «tilrettelegging» er vanskelig, da alt dreier seg om måten jeg er behandlet på. Dessverre i dette tilfelle vil nok ikke svar på disse spørsmålene gjøre arbeidsdagen min enklere.. bare verre. Vi snakker om en svært mannsdominert arbeidsplass.
 

Basert på legens vurdering, så er den klar - jeg kan ikke gå tilbake på jobb. Saken er mye mer kompleks enn hva jeg kan utdype, dessverre. 

Anonymkode: c29ef...57d

Jeg har forståelse for at dette er veldig vanskelig. Men, det du beskriver handler om forhold på arbeidsplassen. Dette må vel legen krysse av for? At det utlyser en del spørsmål er forståelig. I tillegg til dette har du som sykemeldt ansatt også medirkningsplikt. Det er umulig å vite om spørsmålene du har fått er innafor eller ikke, uten å vite hva de faktisk spør om. 

Anonymkode: 69540...69d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2025 den 19.09):

Jeg har gitt beskjed at jeg er sykemeldt pga private årsaker. Sjefen spurte om det var noe han eller arbeidsplassen kunne gjøre for meg, men det er det dessverre ikke (svarte jeg.. jeg sa at jeg i perioden her trengte å ta vare på meg selv, men takket for tilbudet selv om de ikke kan gjøre noe). Jeg informerte i tillegg i samme melding til sjefen at fastlegen har vurdert det slik at jeg skal sykemeldes, og grunnen til sjefen sa jeg derfor da var av private årsaker. Sjefen svarte ikke på den siste meldingen vår. 
 

Nå har jeg mottatt en laaaang sms fra medeier i firmaet som stiller 6 konkrete spørsmål om min sykemelding, og det kommer tydelig frem i formuleringen at intensjonen her er snoking. Rett og slett. Har lest meldingen flere ganger selv og latt andre familiemedlemmer og venner lest for andre synspunkter. De opplever meldingen på samme måte som meg, at de tråkker inn i privatlivet og personvernet mitt. 
 

Er dette her egentlig greit? Hvordan ville du ha reagert? 
 

 

Anonymkode: c29ef...57d

"Private årsaker" kan lett misforstås, og er derfor en litt uheldig formulering. Det kan fort oppfattes som "ting som skjer på hjemmebane" og dermed så litt tvil om hvor reell sykemeldingen er (jfr debattene som har gått over flere år om for eksempel "sorgmelding" og lignende). Du har ingen plikt til å opplyse diagnose eller konkretisere hva du er sykemeldt for, så det er helt greit å si du vil holde årsaken/diagnosen privat, men det er noe annet enn at du er sykemeldt grunnet private årsaker. Tar høyde for at du kan ha vært upresis i hvordan du beskriver dialogen her i innlegget ditt, men om du har skrevet/kommunisert "private årsaker" til sjefen din kan det være lurt å oppklare dette for å unngå videre misforståelser. 

Ellers er det bare å svare med at du forholder deg til dialogen med din nærmeste leder og at du er sykemeldt og at legen har anbefalt å ta vare på deg selv, og gjenta dette hver gang du får spørsmål. Vær rolig, gjenta at du er sykemeldt og hva som er avtalt med lege, og at du på det nåværende tidspunkt må ta vare på deg selv. 

Og med tanke på det du har skrevet senere i tråden (trakassering mm) så er det på tide å kontake fagforeningen din om du ikke allerede har gjort det. Jeg oppfatter det litt som du er ansatt i en relativt liten bedrift, og at det derfor kan oppleves vanskelig å bruke tillitsvalgt og/eller verneombud. Så om det føles for ukomfortabelt er det ingenting i veien for at du kan ta det et trinn opp, dvs kontakt fagforeningen sentralt.

Anonymkode: b36a1...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 10.53):

Denne logikken (som du later til å dele med en rimelig solid andel mennesker) er jo en ren feilslutning.

Vi har nemlig følgende premisser:

-Det er helt normalt å fortelle om alle «fysiske» årsaker til fravær.
-De fleste foretrekker å ikke si noe om de anser det slik at fraværet har psykiske årsaker
- Vi kan anta en andel lyver på seg fysisk sykdom (feks kan man anta vage fysiske sykdommer av og til skjuler «ren» psykisk sykdom), men at få eller ingen lyver på seg psykisk sykdom.

Men dette fører ikke til konklusjonen «ingen vet at jeg lider psykisk om jeg ikke oppgir grunn».

Det fører til konklusjonen «alt fravær uten oppgitt grunn må antas være på grunn av psykisk sykdom.» Fordi den som hovedregel ENESTE grunnen til at man nekter oppgi grunn altså er - psykisk sykdom.

Dine kollegaer vet ikke presis hva slags psykisk sykdom eller påkjenning som forårsaker fravær. Men de og alle andre vet med absolutt sikkerhet at alle «vage» fravær skyldes psykisk sykdom. Det at de ikke sier noe er bare ren normal folkeskikk. 

ts: det forventes som arbeidstaker at du har lest og forstått arbeidslivets regelverk, med rettledninger. Les det. Forstå det. Forhold deg til det. 

Anonymkode: 3b869...aef

Jeg vil skyte inn at jeg fortalte ikke en kjeft på jobb at jeg var sykmeldt fordi jeg hadde inflammatorisk tarmsykdom hvor jeg satt på skåla med HORRIBEL diaré oppe i 20-25 ganger i døgnet. Så det er nå ikke alt av fysiske plager folk syns er så lett å oppgi til sjefen. Men ja, det er nok ofte at det antas at det er psykisk om man ikke oppgir grunn. Skal ikke være slik men men. 

Anonymkode: bae1c...77f

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fagforbundet å spør om råd. Hva du skal svare.

Anonymkode: 17867...a40

[AnonymBruker]

Jeg hadde svart at jeg tok kontakt med fastlegen min for å rådføre meg om hvordan jeg skulle forholde meg med denne forespørselen, og at legen rådet meg til å ikke svare på noen firmaet ikke har innsynsrett i. 
Sykmeldingen er alt det trenger å forholde seg til 

Anonymkode: ffa73...d7c

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver er pliktig til å følge opp og tilrettelegge for å få deg tilbake i jobb. 

Anonymkode: b9909...140

[AnonymBruker]

Hva var de seks spørsmålene, ts?

Anonymkode: 9458c...f33