Er studier så vanskelig som folk skal ha det til?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å ta en utdanning, men er redd jeg ikke klarer det. Jeg har aldri vært noe skoleflink, og snittet mitt fra vgs var 2,6. Men igjen, jeg hadde ikke de beste forutsetningene under oppveksten min, og dette preget meg i alle skoleårene. Jeg hadde ikke hjernekapasitet til å følge i undervisningene. Har tatt opp noen fag nå, og har jo bevist for meg selv at jeg klarer det. Har feks bestått matte, og fått 4ere i andre fag. Mens jeg har jobbet 100%. 

Har sett på barnevern, vernepleie, ernæring etc. Jeg lurer på om jeg hadde klart dette. Vil gjerne høre fra dere andre, som aldri har vært skoleflink, sliter med konsentrasjon etc, som har klart høyere utdanning. Hvor vanskelig er det egentlig? Hvor mange eksamener/innleveringer har man hver semester? Er eksamener muntlig eller skriftlig eks?

Anonymkode: e4514...5a6

[Nonstop1]

Jeg slet veldig med konsentrasjonen på vgs. Hadde mye fravær også. Men snittkarakter mellom 4 og 5. Slet første året på universitetet, men så greide jeg å komme i en bedre flyt.

Har en dobbel mastergrad i dag, og ble spurt om jeg ville gå videre med en doktorgrad. Det takket jeg fint nei til fordi de 5 årene jeg gikk var oppriktig tøffe, og jeg vet ikke om jeg noen gang vil utsette meg for det stresset igjen. Men jeg er glad jeg gjorde det.

Universitetet handler mye om utholdenhet for meg. Så klart satt sammen med øving og innsats også. Men det var vanskelige perioder og da overtalte jeg meg selv til å bare holde ut "litt til...". Hadde først "bare" tenkt å ta bachelor, så delte det opp i etapper som nok hjalp meg i å se det som mer overkommelig.

[AnonymBruker]

Nonstop1 skrev (8 minutter siden):

Jeg slet veldig med konsentrasjonen på vgs. Hadde mye fravær også. Men snittkarakter mellom 4 og 5. Slet første året på universitetet, men så greide jeg å komme i en bedre flyt.

Har en dobbel mastergrad i dag, og ble spurt om jeg ville gå videre med en doktorgrad. Det takket jeg fint nei til fordi de 5 årene jeg gikk var oppriktig tøffe, og jeg vet ikke om jeg noen gang vil utsette meg for det stresset igjen. Men jeg er glad jeg gjorde det.

Universitetet handler mye om utholdenhet for meg. Så klart satt sammen med øving og innsats også. Men det var vanskelige perioder og da overtalte jeg meg selv til å bare holde ut "litt til...". Hadde først "bare" tenkt å ta bachelor, så delte det opp i etapper som nok hjalp meg i å se det som mer overkommelig.

Men er alle utdanninger like "vanskelige", eller finnes det noen utdanninger som er enklere enn andre?

Anonymkode: e4514...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men er alle utdanninger like "vanskelige", eller finnes det noen utdanninger som er enklere enn andre?

Anonymkode: e4514...5a6

Selvsagt er det stor forskjell på vanskelighetsgrad på studier! Men det er ingen som vil innrømme at deres utdanning er «lett».

Jeg underviser selv på et studium som er relativt «lett», men jeg er helt overbevist om at det finnes mange studier som er enda enklere. Dvs det er ikke vanskelig å stå hos oss, men det er ganske vanskelig å få en A. Men kan det sammenlignes med, tja… astrofysikk? Selvsagt ikke. Der er det sikkert vanskeligere å stå (E) enn det er å få A hos oss. 
Og på studieprogrammet jeg underviser på må faktisk studentene lære seg ting som er rene fakta, og løse faktiske problemstillinger. Det er nok enda verre på enkelte studier som er mer «utsvevende», av typen «refleksjon» og «teoretikere». 

Anonymkode: 75c74...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Selvsagt er det stor forskjell på vanskelighetsgrad på studier! Men det er ingen som vil innrømme at deres utdanning er «lett».

Jeg underviser selv på et studium som er relativt «lett», men jeg er helt overbevist om at det finnes mange studier som er enda enklere. Dvs det er ikke vanskelig å stå hos oss, men det er ganske vanskelig å få en A. Men kan det sammenlignes med, tja… astrofysikk? Selvsagt ikke. Der er det sikkert vanskeligere å stå (E) enn det er å få A hos oss. 
Og på studieprogrammet jeg underviser på må faktisk studentene lære seg ting som er rene fakta, og løse faktiske problemstillinger. Det er nok enda verre på enkelte studier som er mer «utsvevende», av typen «refleksjon» og «teoretikere». 

Anonymkode: 75c74...333

Hvilke utdanninger er enklere? nevn alle du kommer på.

Anonymkode: e4514...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Selvsagt er det stor forskjell på vanskelighetsgrad på studier! Men det er ingen som vil innrømme at deres utdanning er «lett».

Jeg underviser selv på et studium som er relativt «lett», men jeg er helt overbevist om at det finnes mange studier som er enda enklere. Dvs det er ikke vanskelig å stå hos oss, men det er ganske vanskelig å få en A. Men kan det sammenlignes med, tja… astrofysikk? Selvsagt ikke. Der er det sikkert vanskeligere å stå (E) enn det er å få A hos oss. 
Og på studieprogrammet jeg underviser på må faktisk studentene lære seg ting som er rene fakta, og løse faktiske problemstillinger. Det er nok enda verre på enkelte studier som er mer «utsvevende», av typen «refleksjon» og «teoretikere». 

Anonymkode: 75c74...333

Jeg har mastergrad som sivilingeniør. Det regnes kanskje som «vanskelig» av noen fordi det er endel realfag og mye teori.

Jeg gjorde det imidlertid ganske dårlig i de «ikke-tekniske» fagene som går på mer humanoria. Det får meg til å tro at det ikke finnes noe objektivt «lett» og «vanskelig». Utenom kanskje greie/kjipe faglærere som gir alle A eller alle D.

Anonymkode: 16f1b...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Men er alle utdanninger like "vanskelige", eller finnes det noen utdanninger som er enklere enn andre?

Anonymkode: e4514...5a6

Det kommer jo helt an på hva slags talenter du har, hvis man kan si det slik. Jeg sliter f.eks med tall. Studier som innebærer mye matte ville omtrent vært umulig for meg å gjennomføre, mens kan kanskje tenke at studier med tall er enkle eller overkommelige. 

Til ts: Jeg har aldri gjort det bra på skolen. Begynte å studere da jeg var i 30-årene og gjør det veldig bra nå. Det er mulig å gjøre det bra, men du må finne ut hva du passer til. 

Anonymkode: 3d1db...037

[AnonymBruker]

Noen er selvfølgelig vanskeligere enn andre, subjektivt. Refleksjon og synsing har alltid vært enkelt for meg, så en master et fag der man jobber tett på mennesker med fokus på relasjoner var enkelt. En annen master jeg tok i realfag var veldig mye vanskeligere for meg, fordi jeg ikke kunne diskutere og argumentere for det jeg mente var rett, for det var jo bare ett rett svar. 

Å ta vgsfag ved siden av jobb burde egentlig de fleste voksne klare. Jeg har tatt alle mine utdanninger ved siden av full jobb og det har vært krevende å aldri ha fritid, og ikke ha pause mellom jobb og studier. Men man klarer det alltids hvis man er motivert. 

De utdanningene du ramser opp vil de fleste fint klare ved siden av jobb, minus i praksisperiodene. Det vanligste på disse utdanningene er vel 2-3 eksamener pr semester avhengig av poeng pr fag, mest skriftlig antar jeg. Mye muntlige gruppeoppgaver og skriftlige refleksjonsoppgaver underveis i semesteret. All denne infoen finner du på emnesidene. 

Anonymkode: f8a80...b6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilke utdanninger er enklere? nevn alle du kommer på.

Anonymkode: e4514...5a6

Det er ikke informasjon som har noen verdi for deg, siden jeg ikke vil fortelle hvilket studieprogram jeg underviser på, av personvernhensyn. 
Men det er jo klart at noen studier er tyngre enn andre, både når det gjelder arbeidsmengde og vanskegrad på stoffet som gjennomgås. Du kan for eksempel se hvor stor forskjell det er på tiden studentene sier de bruker på studiene i Studiebarometeret, selv om det selvsagt ikke sier alt.

Anonymkode: 75c74...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ønsker å ta en utdanning, men er redd jeg ikke klarer det. Jeg har aldri vært noe skoleflink, og snittet mitt fra vgs var 2,6. Men igjen, jeg hadde ikke de beste forutsetningene under oppveksten min, og dette preget meg i alle skoleårene. Jeg hadde ikke hjernekapasitet til å følge i undervisningene. Har tatt opp noen fag nå, og har jo bevist for meg selv at jeg klarer det. Har feks bestått matte, og fått 4ere i andre fag. Mens jeg har jobbet 100%. 

Har sett på barnevern, vernepleie, ernæring etc. Jeg lurer på om jeg hadde klart dette. Vil gjerne høre fra dere andre, som aldri har vært skoleflink, sliter med konsentrasjon etc, som har klart høyere utdanning. Hvor vanskelig er det egentlig? Hvor mange eksamener/innleveringer har man hver semester? Er eksamener muntlig eller skriftlig eks?

Anonymkode: e4514...5a6

Hei.

Først vil jeg si at det handler veldig mye om å lære seg gode arbeidsmetoder, studieteknikk osv... og så jobbe jevnt og strukturert. Får man til det er man langt på veg. Jeg var selv ingen stjerneelev på vgs og gikk ut med ca 4 i snitt. Nå går jeg på en utdanning som er regnet som helt middels vanskelig. Den er ikke blant de vanskeligste å komme inn på, men den inneholder en god del regning og realfag. Den er ikke nødvendigvis så vanskelig å bestå, men toppkarakterene sitter heller ikke løst hos sensorene for å si det sånn. Jeg har A i alle emner til nå og vet ikke om noen andre som har så gode karakterer. 

Årsaken til det er kombinasjonen at jeg liker regnefagene godt så jeg er motivert, men mest av alt at jeg har lært meg hvordan jeg skal strukturere tiden og arbeidet. Klarer man å jobbe fokusert og "riktig" når man først setter av tiden til å studere så er det mulig å bestå høyere utdanning i en eller annen form for alle. 

Så mitt tips: Ikke tenkt så mye på lette og vanskelige utdanninger. Du vil få en drøss av ulike svar. Det enkleste for deg vil være noe som du faktisk har interesse av å jobbe med. Velg ut i fra det, og bruk en god stund på å lære deg god studieteknikk før du starter på studiet.

Anonymkode: cc067...833

[AnonymBruker]

Mange som gjør det dårlig på ungdomsskolen og vgs, har ikke evne eller vilje til å legge ned innsatsen som behøves. Det er ikke intelligensen som er problemet, men heller utholdenhet og kapasitet for læring. Det er lettere å la være, enn å bruke 1 - 2 timer på lekser hver dag. Jeg tror ikke jeg er noe geni heller, men jeg gjorde alle leksene alltid, forberedte og repeterte alltid før prøver. Over uker, måneder og år får man betalt for innsats. 

Anonymkode: 344fe...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange som gjør det dårlig på ungdomsskolen og vgs, har ikke evne eller vilje til å legge ned innsatsen som behøves. Det er ikke intelligensen som er problemet, men heller utholdenhet og kapasitet for læring. Det er lettere å la være, enn å bruke 1 - 2 timer på lekser hver dag. Jeg tror ikke jeg er noe geni heller, men jeg gjorde alle leksene alltid, forberedte og repeterte alltid før prøver. Over uker, måneder og år får man betalt for innsats. 

Anonymkode: 344fe...9cc

Det er helt riktig. Karakterer er som oftest en speiling av innsats og ikke evner. 

Når det er sagt så er det ikke for seint å snu dårlige vaner fra tidligere skolegang når mann skal ta høyere utdanning. Det er selvsagt ikke for alle. Men om man snur dårlige vaner til gode vaner og jobber mye, repeterer jevnlig osv så blir som regel resultatene gode. 

Anonymkode: cc067...833