Er studier så vanskelig som folk skal ha det til?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å ta en utdanning, men er redd jeg ikke klarer det. Jeg har aldri vært noe skoleflink, og snittet mitt fra vgs var 2,6. Men igjen, jeg hadde ikke de beste forutsetningene under oppveksten min, og dette preget meg i alle skoleårene. Jeg hadde ikke hjernekapasitet til å følge i undervisningene. Har tatt opp noen fag nå, og har jo bevist for meg selv at jeg klarer det. Har feks bestått matte, og fått 4ere i andre fag. Mens jeg har jobbet 100%. 

Har sett på barnevern, vernepleie, ernæring etc. Jeg lurer på om jeg hadde klart dette. Vil gjerne høre fra dere andre, som aldri har vært skoleflink, sliter med konsentrasjon etc, som har klart høyere utdanning. Hvor vanskelig er det egentlig? Hvor mange eksamener/innleveringer har man hver semester? Er eksamener muntlig eller skriftlig eks?

Anonymkode: e4514...5a6

[Nonstop1]

Jeg slet veldig med konsentrasjonen på vgs. Hadde mye fravær også. Men snittkarakter mellom 4 og 5. Slet første året på universitetet, men så greide jeg å komme i en bedre flyt.

Har en dobbel mastergrad i dag, og ble spurt om jeg ville gå videre med en doktorgrad. Det takket jeg fint nei til fordi de 5 årene jeg gikk var oppriktig tøffe, og jeg vet ikke om jeg noen gang vil utsette meg for det stresset igjen. Men jeg er glad jeg gjorde det.

Universitetet handler mye om utholdenhet for meg. Så klart satt sammen med øving og innsats også. Men det var vanskelige perioder og da overtalte jeg meg selv til å bare holde ut "litt til...". Hadde først "bare" tenkt å ta bachelor, så delte det opp i etapper som nok hjalp meg i å se det som mer overkommelig.

[AnonymBruker]

Nonstop1 skrev (8 minutter siden):

Jeg slet veldig med konsentrasjonen på vgs. Hadde mye fravær også. Men snittkarakter mellom 4 og 5. Slet første året på universitetet, men så greide jeg å komme i en bedre flyt.

Har en dobbel mastergrad i dag, og ble spurt om jeg ville gå videre med en doktorgrad. Det takket jeg fint nei til fordi de 5 årene jeg gikk var oppriktig tøffe, og jeg vet ikke om jeg noen gang vil utsette meg for det stresset igjen. Men jeg er glad jeg gjorde det.

Universitetet handler mye om utholdenhet for meg. Så klart satt sammen med øving og innsats også. Men det var vanskelige perioder og da overtalte jeg meg selv til å bare holde ut "litt til...". Hadde først "bare" tenkt å ta bachelor, så delte det opp i etapper som nok hjalp meg i å se det som mer overkommelig.

Men er alle utdanninger like "vanskelige", eller finnes det noen utdanninger som er enklere enn andre?

Anonymkode: e4514...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men er alle utdanninger like "vanskelige", eller finnes det noen utdanninger som er enklere enn andre?

Anonymkode: e4514...5a6

Selvsagt er det stor forskjell på vanskelighetsgrad på studier! Men det er ingen som vil innrømme at deres utdanning er «lett».

Jeg underviser selv på et studium som er relativt «lett», men jeg er helt overbevist om at det finnes mange studier som er enda enklere. Dvs det er ikke vanskelig å stå hos oss, men det er ganske vanskelig å få en A. Men kan det sammenlignes med, tja… astrofysikk? Selvsagt ikke. Der er det sikkert vanskeligere å stå (E) enn det er å få A hos oss. 
Og på studieprogrammet jeg underviser på må faktisk studentene lære seg ting som er rene fakta, og løse faktiske problemstillinger. Det er nok enda verre på enkelte studier som er mer «utsvevende», av typen «refleksjon» og «teoretikere». 

Anonymkode: 75c74...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Selvsagt er det stor forskjell på vanskelighetsgrad på studier! Men det er ingen som vil innrømme at deres utdanning er «lett».

Jeg underviser selv på et studium som er relativt «lett», men jeg er helt overbevist om at det finnes mange studier som er enda enklere. Dvs det er ikke vanskelig å stå hos oss, men det er ganske vanskelig å få en A. Men kan det sammenlignes med, tja… astrofysikk? Selvsagt ikke. Der er det sikkert vanskeligere å stå (E) enn det er å få A hos oss. 
Og på studieprogrammet jeg underviser på må faktisk studentene lære seg ting som er rene fakta, og løse faktiske problemstillinger. Det er nok enda verre på enkelte studier som er mer «utsvevende», av typen «refleksjon» og «teoretikere». 

Anonymkode: 75c74...333

Hvilke utdanninger er enklere? nevn alle du kommer på.

Anonymkode: e4514...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Selvsagt er det stor forskjell på vanskelighetsgrad på studier! Men det er ingen som vil innrømme at deres utdanning er «lett».

Jeg underviser selv på et studium som er relativt «lett», men jeg er helt overbevist om at det finnes mange studier som er enda enklere. Dvs det er ikke vanskelig å stå hos oss, men det er ganske vanskelig å få en A. Men kan det sammenlignes med, tja… astrofysikk? Selvsagt ikke. Der er det sikkert vanskeligere å stå (E) enn det er å få A hos oss. 
Og på studieprogrammet jeg underviser på må faktisk studentene lære seg ting som er rene fakta, og løse faktiske problemstillinger. Det er nok enda verre på enkelte studier som er mer «utsvevende», av typen «refleksjon» og «teoretikere». 

Anonymkode: 75c74...333

Jeg har mastergrad som sivilingeniør. Det regnes kanskje som «vanskelig» av noen fordi det er endel realfag og mye teori.

Jeg gjorde det imidlertid ganske dårlig i de «ikke-tekniske» fagene som går på mer humanoria. Det får meg til å tro at det ikke finnes noe objektivt «lett» og «vanskelig». Utenom kanskje greie/kjipe faglærere som gir alle A eller alle D.

Anonymkode: 16f1b...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Men er alle utdanninger like "vanskelige", eller finnes det noen utdanninger som er enklere enn andre?

Anonymkode: e4514...5a6

Det kommer jo helt an på hva slags talenter du har, hvis man kan si det slik. Jeg sliter f.eks med tall. Studier som innebærer mye matte ville omtrent vært umulig for meg å gjennomføre, mens kan kanskje tenke at studier med tall er enkle eller overkommelige. 

Til ts: Jeg har aldri gjort det bra på skolen. Begynte å studere da jeg var i 30-årene og gjør det veldig bra nå. Det er mulig å gjøre det bra, men du må finne ut hva du passer til. 

Anonymkode: 3d1db...037

[AnonymBruker]

Noen er selvfølgelig vanskeligere enn andre, subjektivt. Refleksjon og synsing har alltid vært enkelt for meg, så en master et fag der man jobber tett på mennesker med fokus på relasjoner var enkelt. En annen master jeg tok i realfag var veldig mye vanskeligere for meg, fordi jeg ikke kunne diskutere og argumentere for det jeg mente var rett, for det var jo bare ett rett svar. 

Å ta vgsfag ved siden av jobb burde egentlig de fleste voksne klare. Jeg har tatt alle mine utdanninger ved siden av full jobb og det har vært krevende å aldri ha fritid, og ikke ha pause mellom jobb og studier. Men man klarer det alltids hvis man er motivert. 

De utdanningene du ramser opp vil de fleste fint klare ved siden av jobb, minus i praksisperiodene. Det vanligste på disse utdanningene er vel 2-3 eksamener pr semester avhengig av poeng pr fag, mest skriftlig antar jeg. Mye muntlige gruppeoppgaver og skriftlige refleksjonsoppgaver underveis i semesteret. All denne infoen finner du på emnesidene. 

Anonymkode: f8a80...b6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilke utdanninger er enklere? nevn alle du kommer på.

Anonymkode: e4514...5a6

Det er ikke informasjon som har noen verdi for deg, siden jeg ikke vil fortelle hvilket studieprogram jeg underviser på, av personvernhensyn. 
Men det er jo klart at noen studier er tyngre enn andre, både når det gjelder arbeidsmengde og vanskegrad på stoffet som gjennomgås. Du kan for eksempel se hvor stor forskjell det er på tiden studentene sier de bruker på studiene i Studiebarometeret, selv om det selvsagt ikke sier alt.

Anonymkode: 75c74...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ønsker å ta en utdanning, men er redd jeg ikke klarer det. Jeg har aldri vært noe skoleflink, og snittet mitt fra vgs var 2,6. Men igjen, jeg hadde ikke de beste forutsetningene under oppveksten min, og dette preget meg i alle skoleårene. Jeg hadde ikke hjernekapasitet til å følge i undervisningene. Har tatt opp noen fag nå, og har jo bevist for meg selv at jeg klarer det. Har feks bestått matte, og fått 4ere i andre fag. Mens jeg har jobbet 100%. 

Har sett på barnevern, vernepleie, ernæring etc. Jeg lurer på om jeg hadde klart dette. Vil gjerne høre fra dere andre, som aldri har vært skoleflink, sliter med konsentrasjon etc, som har klart høyere utdanning. Hvor vanskelig er det egentlig? Hvor mange eksamener/innleveringer har man hver semester? Er eksamener muntlig eller skriftlig eks?

Anonymkode: e4514...5a6

Hei.

Først vil jeg si at det handler veldig mye om å lære seg gode arbeidsmetoder, studieteknikk osv... og så jobbe jevnt og strukturert. Får man til det er man langt på veg. Jeg var selv ingen stjerneelev på vgs og gikk ut med ca 4 i snitt. Nå går jeg på en utdanning som er regnet som helt middels vanskelig. Den er ikke blant de vanskeligste å komme inn på, men den inneholder en god del regning og realfag. Den er ikke nødvendigvis så vanskelig å bestå, men toppkarakterene sitter heller ikke løst hos sensorene for å si det sånn. Jeg har A i alle emner til nå og vet ikke om noen andre som har så gode karakterer. 

Årsaken til det er kombinasjonen at jeg liker regnefagene godt så jeg er motivert, men mest av alt at jeg har lært meg hvordan jeg skal strukturere tiden og arbeidet. Klarer man å jobbe fokusert og "riktig" når man først setter av tiden til å studere så er det mulig å bestå høyere utdanning i en eller annen form for alle. 

Så mitt tips: Ikke tenkt så mye på lette og vanskelige utdanninger. Du vil få en drøss av ulike svar. Det enkleste for deg vil være noe som du faktisk har interesse av å jobbe med. Velg ut i fra det, og bruk en god stund på å lære deg god studieteknikk før du starter på studiet.

Anonymkode: cc067...833

[AnonymBruker]

Mange som gjør det dårlig på ungdomsskolen og vgs, har ikke evne eller vilje til å legge ned innsatsen som behøves. Det er ikke intelligensen som er problemet, men heller utholdenhet og kapasitet for læring. Det er lettere å la være, enn å bruke 1 - 2 timer på lekser hver dag. Jeg tror ikke jeg er noe geni heller, men jeg gjorde alle leksene alltid, forberedte og repeterte alltid før prøver. Over uker, måneder og år får man betalt for innsats. 

Anonymkode: 344fe...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange som gjør det dårlig på ungdomsskolen og vgs, har ikke evne eller vilje til å legge ned innsatsen som behøves. Det er ikke intelligensen som er problemet, men heller utholdenhet og kapasitet for læring. Det er lettere å la være, enn å bruke 1 - 2 timer på lekser hver dag. Jeg tror ikke jeg er noe geni heller, men jeg gjorde alle leksene alltid, forberedte og repeterte alltid før prøver. Over uker, måneder og år får man betalt for innsats. 

Anonymkode: 344fe...9cc

Det er helt riktig. Karakterer er som oftest en speiling av innsats og ikke evner. 

Når det er sagt så er det ikke for seint å snu dårlige vaner fra tidligere skolegang når mann skal ta høyere utdanning. Det er selvsagt ikke for alle. Men om man snur dårlige vaner til gode vaner og jobber mye, repeterer jevnlig osv så blir som regel resultatene gode. 

Anonymkode: cc067...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har tatt alle mine utdanninger ved siden av full jobb og det har vært krevende å aldri ha fritid, og ikke ha pause mellom jobb og studier. Men man klarer det alltids hvis man er motivert. 

De utdanningene du ramser opp vil de fleste fint klare ved siden av jobb, minus i praksisperiodene. 

Anonymkode: f8a80...b6b

Og akkurat dette mener jeg at er ganske ødeleggende å svare. Her er det en som slet på vgs som spør hvordan det er å studere og det du egentlig svarer er at hvis man ikke klarer et fulltidsstudie ved siden av fulltidsjobb så er man enten ikke motivert eller kanskje også evneveik? Jeg studerer nå, er i 40-årene. Det går veldig godt for meg. Men jeg kunne aldri jobbet fulltid ved siden av. Det kunne heller ikke noen av de andre voksne studentene jeg har snakket med. Og vi går et studie med veldig lite obligatorisk oppmøte og få oppgaver. Noe jobb ved siden av klarer flere, men ikke fulltid. Som voksne har også flere barn, dyr og andre forpliktelser. 

Anonymkode: c34d6...3fe

[AnonymBruker]

Det kommer an på både studiet og studenten.

Har du slitt med både fag og konsentrasjon, vil nok ikke studier bli veldig enkelt for deg uansett hva du velger, men det betyr jo ikke at du ikke bør prøve.

Anonymkode: 17d0a...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei.

Først vil jeg si at det handler veldig mye om å lære seg gode arbeidsmetoder, studieteknikk osv... og så jobbe jevnt og strukturert. Får man til det er man langt på veg. Jeg var selv ingen stjerneelev på vgs og gikk ut med ca 4 i snitt. Nå går jeg på en utdanning som er regnet som helt middels vanskelig. Den er ikke blant de vanskeligste å komme inn på, men den inneholder en god del regning og realfag. Den er ikke nødvendigvis så vanskelig å bestå, men toppkarakterene sitter heller ikke løst hos sensorene for å si det sånn. Jeg har A i alle emner til nå og vet ikke om noen andre som har så gode karakterer. 

Årsaken til det er kombinasjonen at jeg liker regnefagene godt så jeg er motivert, men mest av alt at jeg har lært meg hvordan jeg skal strukturere tiden og arbeidet. Klarer man å jobbe fokusert og "riktig" når man først setter av tiden til å studere så er det mulig å bestå høyere utdanning i en eller annen form for alle. 

Så mitt tips: Ikke tenkt så mye på lette og vanskelige utdanninger. Du vil få en drøss av ulike svar. Det enkleste for deg vil være noe som du faktisk har interesse av å jobbe med. Velg ut i fra det, og bruk en god stund på å lære deg god studieteknikk før du starter på studiet.

Anonymkode: cc067...833

Jeg har aldri lært meg studieteknikk eller arbeidsmetoder. Ingen har lært meg dette. Og heller ikke hvordan man jobber strukturert med ting. Når jeg gjør skole, feks de fagene jeg tar opp, starter jeg bra, og lærer meg faktisk ting, problemet mitt er at jeg detter fort av fordi jeg aner ikke hvordan jeg skal strukturere ting, og hvordan jeg skal klare å holde fokuset mitt fordi jeg blir fort overveldet over ting og aner ikke hvordan jeg skal holde ting i sjakk?

Anonymkode: e4514...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har aldri lært meg studieteknikk eller arbeidsmetoder. Ingen har lært meg dette. Og heller ikke hvordan man jobber strukturert med ting. Når jeg gjør skole, feks de fagene jeg tar opp, starter jeg bra, og lærer meg faktisk ting, problemet mitt er at jeg detter fort av fordi jeg aner ikke hvordan jeg skal strukturere ting, og hvordan jeg skal klare å holde fokuset mitt fordi jeg blir fort overveldet over ting og aner ikke hvordan jeg skal holde ting i sjakk?

Anonymkode: e4514...5a6

Hei igjen.

Det var ingen som lærte meg dette heller. Jeg søkte aktivt selv etter informasjon om dette før jeg begynte studier. Men det finnes en mengde ulike teknikker, og man må justere litt alt etter personlige preferanser og hvilke fag man tar. Først av alt vil jeg anbefale deg å starte med å lese en bok av Olav Schewe. Den er ikke alt for lang og gir noen grunnleggende gode råd om hva dette med studieteknikk handler om, selv om den ikke gir svar på alt. Det står litt om arbeidsmetoder, husketeknikker osv....  Han var også en helt middels videregående elev som gikk ut av  studiet med et hav av toppkarakterer. Det motiverte meg til å nøste litt i hva som skal til. Er det mulig for han er det vel mulig for meg også tenkte jeg. Og det viste seg å stemme. Det finnes også foredrag på YouTube han holder. Det er andre som er gode også. Barbara et eller annet har et kurs som heter Learning how to learn. 

Så til litt mer konkrete teknikker: Les deg opp på noe som heter Active recall and spaced repetition. Det fungerer helt vanvittig mye bedre enn å bare passivt lese pensumbøker. Anki eller quilzet er gode hjelpemidler. 

Bruk pomodoro om du sliter med konsentrasjonen. Finn tidsintervaller som fungerer for deg, Jobb intensivt og gi deg selv et velfortjent friminutt. Selv bruker jeg 50-10 intervaller, men finn ut hva som funker for deg. 

Og ikke minst!! Jobb eksamensrettet hele semesteret. Start semesteret med å se igjennom gamle eksamener. Da vet du litt hva som er viktig når du jobber med pensum. Og løs så mange gamle eksamenssett du klarer før eksamen. Forelesere finner sjelden opp kruttet på nytt, så hvis du løser tidligere års eksamener med godt resultat vil du være godt rustet for deg som møter deg på eksamen.

Og for å svar på det overordnede spørsmålet ditt om studier er så vanskelig som folk skal ha det til; Det å gjennomføre med kun A som jeg har gjort til nå, halvveis i andre året,  er definitiv krevende. Alt har ikke nødvendigvis vært så vanskelig, men det har definitivt vært tidkrevende. For det fordrer at man kan hele pensum og er godt forberedt uansett hva som kommer på eksamen. 

De fleste har nok mye lavere karakterambisjoner. Om man har gode arbeidsvaner og er fornøyd med et C snitt (som mange jo er), så vil jeg ikke si det er så vanvittig krevende nei. Og C er slett ingen dårlig karakter. Da er man helt midt på treet og i mange tilfeller holder det fint. 

Og så er det selvsagt forskjeller på utdanninger. Noen er nok svært vanskelige. Men sånn generelt så tror jeg det er mulig for de aller fleste å gjennomføre en bachelor med helt middels karakterer. 

Anonymkode: cc067...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg ønsker å ta en utdanning, men er redd jeg ikke klarer det. Jeg har aldri vært noe skoleflink, og snittet mitt fra vgs var 2,6. Men igjen, jeg hadde ikke de beste forutsetningene under oppveksten min, og dette preget meg i alle skoleårene. Jeg hadde ikke hjernekapasitet til å følge i undervisningene. Har tatt opp noen fag nå, og har jo bevist for meg selv at jeg klarer det. Har feks bestått matte, og fått 4ere i andre fag. Mens jeg har jobbet 100%. 

Har sett på barnevern, vernepleie, ernæring etc. Jeg lurer på om jeg hadde klart dette. Vil gjerne høre fra dere andre, som aldri har vært skoleflink, sliter med konsentrasjon etc, som har klart høyere utdanning. Hvor vanskelig er det egentlig? Hvor mange eksamener/innleveringer har man hver semester? Er eksamener muntlig eller skriftlig eks?

Anonymkode: e4514...5a6

Som flere her sier, så er "vanskelighetsgrad" på studier oftere relatert til hva du selv er god på, og hva du interesserer deg for. 

Jeg var skoleflink i sin tid, og tok en del fag veldig lett, og ordnet resten ved å pugge etter "skippertak" metoden. (Altså at jeg leste masse og pugget ting kvelden før, og husket dem lenge nok til å få grei karakter på en prøve.) 
Men jeg har alltid slitt med konsentrasjonen i ting jeg ikke interesserer meg for.

De årene jeg studerte, syntes jeg var de letteste, sånn faglig. Mye fordi jeg hadde færre fag jeg ikke var interessert i, og derfor færre fag jeg måtte gjøre skippertak til. 
De "morsomme" fagene var det jo mye lettere å lese på, for jeg var genuint interessert i å lære om dem. 

Jeg vet også at de fleste som slet som ungdom, og som tar opp fag og studerer videre som litt mer voksne, har en langt bedre forutsetning for å studere. 
De studerer fordi de er motiverte for det, og ikke fordi de "må", og det reflekteres mer i hvordan de gjør det også. 
 

Jeg ville anbefale deg å tenke at du nå har bevist at du klarer å lese fag som voksen. Og at du nå tar et studium du faktisk er interessert i. Dermed vil det også være lettere for deg å fullføre. 

Anonymkode: 5d0f1...1e8

[Knirke]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er ikke informasjon som har noen verdi for deg, siden jeg ikke vil fortelle hvilket studieprogram jeg underviser på, av personvernhensyn. 
Men det er jo klart at noen studier er tyngre enn andre, både når det gjelder arbeidsmengde og vanskegrad på stoffet som gjennomgås. Du kan for eksempel se hvor stor forskjell det er på tiden studentene sier de bruker på studiene i Studiebarometeret, selv om det selvsagt ikke sier alt.

Anonymkode: 75c74...333

Dette.

De studiene du nevner, TS, har lite tall og går for å være relativt enkle studier. Det studiet som studentene brukte minst tid på ifølge Studiebarometeret for noen år siden var barnehagelærer. De brukte halvparten så mye tid på studiet som f.eks sivilingeniørene.

Legg til at hjernen ikke er ferdig utviklet før man er over 30, så er det faktisk enklere å studere i voksen alder. De færreste er gode i matte i ung alder, men det kan endre seg over 30. Det samme med oppgaveskriving.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2025 den 17.59):

snittet mitt fra vgs var 2,6

Husk på karakterinflasjonen som har skjedd siden da. Det er gått opp minst én hel karakter. 

Anonymkode: eca55...81e

[AnonymBruker]

Knirke skrev (15 timer siden):

Dette.

De studiene du nevner, TS, har lite tall og går for å være relativt enkle studier. Det studiet som studentene brukte minst tid på ifølge Studiebarometeret for noen år siden var barnehagelærer. De brukte halvparten så mye tid på studiet som f.eks sivilingeniørene.

Legg til at hjernen ikke er ferdig utviklet før man er over 30, så er det faktisk enklere å studere i voksen alder. De færreste er gode i matte i ung alder, men det kan endre seg over 30. Det samme med oppgaveskriving.

Pluss at de fleste har en helt annen motivasjon og innstilling til et studie man velger selv i voksen alder, enn en skole man blir tvunget til å gå på som tenåring. Jeg tror TS klarer seg helt fint på et studie. 

Jeg er også litt uenig i utgangspunktet for tråden. At folk skal ha det til at studier er så vanskelig. Det er slett ikke alle studier som er veldig vanskelige å gjennomføre, dersom man har helt gjennomsnittlige ambisjoner. Jeg kan ikke komme på en eneste person jeg kjenner som jeg ikke tror ville vært i stand til å gjennomføre et eller annet studie hvis han/hun ville. Riktig nok har noen valgt det bort og tatt yrkesutdanninger i stedet. Men at de ikke hadde klart å gjennomføre et eller annet studie tviler jeg sterkt på. Uten at alle kunne gått indøk av den grunn selvsagt....   Men at alt av høyere utdanninger er så sjukt vanskelig, det går jeg ikke helt med på. 

TS: Finn et studie du har skikkelig lyst til å ta. Som gjør at du gleder deg til å sprette opp av senga og gyve løs på oppgavene hver dag. Da kommer det til å gå helt fint. 

Anonymkode: cc067...833