Gjest Gjest Skrevet 9. mars 2006 #1 Skrevet 9. mars 2006 Jeg fikk høre jeg var en guttemamma, og ja, jeg har en sønn. Hva legger du i det?
Gjest Gjest_jomfrua_* Skrevet 9. mars 2006 #2 Skrevet 9. mars 2006 Jeg har merket at jeg er guttemamma. Det merket jeg tydelig når vi for noen år siden hadde med ei jente i ferien. Herregud, trodde ørene skulle ha falt av for "preik" og bedreviten og veslevoksne ting.......... og ikke minst.......prat hele tiden. DA merket jeg.........vår kommunikasjon er praktisk, nødvendig og ikke alt annet
Gjest Gjesta Skrevet 9. mars 2006 #3 Skrevet 9. mars 2006 Det er forskjell på guttemammaer og jentemammaer, hvis mammaen bare har det en ene eller det andre kjønnet. Nøyaktig hva det er som gjør at en ser forskjell er ikke ås lett å konkretisere, men som barnepleier i barnehage har jeg sett det mange ganger
Væren Skrevet 9. mars 2006 #4 Skrevet 9. mars 2006 At du blir kalt en guttemamma ser jeg på som et kompliment! Kan ikke helt definere hvorfor, men har prøvd å sette ord på det inni hodet mitt når jeg leste innlegget ditt. Kanskje det har ett eller annet å gjøre med de egenskapene som kan være positive å besitte når man skal oppdra sønner og skape gode relasjoner i forhold til dem? Mor-datter forholdet blir jo sett på som viktig for mange av oss, det er noe med at visse ting er forbeholdt mødre og døtre. Jeg er selv mor til tre sønner, og er temmelig sikker på at det ville vært ganske annerledes (og helt sikkert like fantastisk!!!) å være mor til og oppdra tre døtre! Relasjonen mellom mor og sønn blir naturlig nok litt annerledes enn relasjonen mellom mor og datter. Gutter blir ofte regnet for å være røffere, mer fysisk aktive og mer direkte i sin oppførsel enn jenter vanligvis er. Tror begrepet guttemamma blir brukt om dem som besitter en del av de egenskapene en gutt vil sette pris på hos en mor! Kanskje sporty, humørfylt, frisk og aktiv? Tåler litt knuffing og etterhvert litt frisk humor uten å bli forskrekket, osv... Selv er jeg mor til tre sønner som alle er tenåringer eller er i ferd med å bli det. Jeg er vel kanskje ikke noen typisk guttemamma, men har et kjempegodt forhold til dem alle tre!
Gjest Gjesta Skrevet 9. mars 2006 #5 Skrevet 9. mars 2006 Relasjonen mellom mor og sønn blir naturlig nok litt annerledes enn relasjonen mellom mor og datter. Det kan jeg skrive under på!
Thomasine Skrevet 9. mars 2006 #6 Skrevet 9. mars 2006 Jeg er også en guttemamma! Hva jeg legger i "begrepet"? Må vel si meg enig i Væren, jeg er nok litt røffere, tøffere, humørfylt og aktiv en flere jentemammaer jeg kjenner. Jeg sitter endel på gulvet og bygger lego, mange lange dager på fotballbanen, langrennsløypene og slalombakkene får også flittig besøk av oss. Dette gjelder selvfølgelig også fra jentemammaene... Men det er selvsagt ingen regel... Legger merke til hvordan guttemammaer snakker til guttene sine på 2 år kontra jentemammaene til sine 2-åringer... Vi guttemammaer "duller" ikke så mye, slutter tidligere å snakke "babyspråk" og lar gutta klatre, ramle og slå seg mere enn hva den typiske jentemammaen gjør. Og ikke bit av meg hode nå, jentemammer!! Ingen regel uten unntak - slik er det i min vennekrets.
Gjest Gjesten Skrevet 9. mars 2006 #8 Skrevet 9. mars 2006 Eg tenke ei som er mamma til gutar eg... At det er den einaste "eigenskapen" ho har i så måte.
Gjest LoisLane Skrevet 9. mars 2006 #9 Skrevet 9. mars 2006 Med guttemamma tenker jeg på en aktiv person, vant med litt bråk og herjing. Det er et positivt begrep, det er jeg enig i. Hvordan synes dere "jentemamma" klinger?
Gjest gjest1 Skrevet 9. mars 2006 #10 Skrevet 9. mars 2006 Med guttemamma tenker jeg på en aktiv person, vant med litt bråk og herjing. Det er et positivt begrep, det er jeg enig i. Hvordan synes dere "jentemamma" klinger? ← Eg syns jentemamma klinger like fint eg! Mamma er ei eg vil sjå på som ei typisk jente mamma, ho er ein aktiv person, vant med litt bråking og herjing..
Gjest Gjesta Skrevet 9. mars 2006 #11 Skrevet 9. mars 2006 Ja det er i hvert fall ikke stille å være mamma til jente...
Sofia Skrevet 10. mars 2006 #12 Skrevet 10. mars 2006 Jeg er både guttemamma og jentemamma jeg!! Jeg kan godt sitte på gulvet å bygge med lego med sønnen min selv om det er sjeldent nå som han er blitt såpass stor, jeg kan rase og lekesloss med han og vise stor forståelse for et sinnsykt digert blåmerke på kneet fordi han bare måtte prøve å hoppe ned fra akkurat det treet!... eller... jeg kan flette håret til datteren min i 20 små tynne fletter fordi hun vil ha krøller... jeg kan tegne og fargelegge små Barbie-tegninger og prate om Bratz-dukker... Jeg tror man blir den mammaen barnet behøver uavhengig av kjønn jeg!
Thomasine Skrevet 10. mars 2006 #13 Skrevet 10. mars 2006 Jeg er både guttemamma og jentemamma jeg!! Jeg kan godt sitte på gulvet å bygge med lego med sønnen min selv om det er sjeldent nå som han er blitt såpass stor, jeg kan rase og lekesloss med han og vise stor forståelse for et sinnsykt digert blåmerke på kneet fordi han bare måtte prøve å hoppe ned fra akkurat det treet!... eller... jeg kan flette håret til datteren min i 20 små tynne fletter fordi hun vil ha krøller... jeg kan tegne og fargelegge små Barbie-tegninger og prate om Bratz-dukker... Jeg tror man blir den mammaen barnet behøver uavhengig av kjønn jeg! ← Det har du nok helt rett i, men du innehar sikkert noen egenskaper jeg som bare har gutter kanskje ikke har fått utviklet da jeg ikke har jenter...
Thomasine Skrevet 10. mars 2006 #14 Skrevet 10. mars 2006 Ellers så kjenner jeg at jeg blir litt provosert av noen av de som bare har jenter som sier der er "så glad" de ikke har gutter... "De bråker så fælt og er helt uregjerlige..." Da høres det ut som om det er bedre å ha det ene kjønnet framfor det andre, og det kan jeg aldri tenke meg at det er... Jeg kjenner da vitterlig til jenter som er minst like aktive som mine gutter, og hvem har ikke truffet på småfrekke, atale og veslevoksne småjenter...? De kommer nok i alle kjønn og farger!
Sofia Skrevet 10. mars 2006 #15 Skrevet 10. mars 2006 Jeg synes det er både morsomt og interessant å ha en av hver. Føler meg heldig! Nå har jeg veldig gutt og veldig jente dah... en skikkelig bråkete kar som alltid har gjort, og fortsatt gjør, veldig mye "vesen" av seg, og så hun da, som sitter i timesvis på rommet sitt og småpludrer med sine små ting, mens hun hører på eventyr på CD. At disse to kommer fra de samme foreldrene er både merkelig og fantastisk. Det viser bare at man er seg selv lik uansett "form" man er støpt i.
Gjest Donna Skrevet 10. mars 2006 #16 Skrevet 10. mars 2006 En guttemamma er en som er mor til gutter Selv er jeg så heldig at jeg har to stykker og kan med hånden på hjertet si at det er tull at gutter er så ville og uregjerlige ... Må også legge til at mødre kan få veldig sterke og nære bånd til sine sønner - det er slett ikke noe som er forbeholdt jente-mammaer
Gjest gjest1 Skrevet 11. mars 2006 #17 Skrevet 11. mars 2006 Jeg ser på guttemammaer som sporty og lite jålete. Jeg har også et par kusiner som kaller sin søster for en typisk guttemamma - hun er sporty og lite jålete, men bakdelen er at hun favoriserer guttene. De kan tillate seg mer, og tas mer hensyn til enn jentene. Da blir det ikke bra.
Gjest Gjest Skrevet 11. mars 2006 #18 Skrevet 11. mars 2006 Eg tenke ei som er mamma til gutar eg... At det er den einaste "eigenskapen" ho har i så måte. ← Det er det eneste jeg noen gang har lagt i ordet også. Selv har jeg en av hver. Og jeg prøver å fylle rollen som både mor og far. Så, som en annen her sier, man blir nok den mammaen barnet behøver. Ellers så kjenner jeg at jeg blir litt provosert av noen av de som bare har jenter som sier der er "så glad" de ikke har gutter... "De bråker så fælt og er helt uregjerlige..." ← Dersom de sier det vet de ikke hva de snakker om. Har selv snakket med to stykker som først fikk en flokk gutter (begge fikk flere enn fire sønner) før de fikk en datter. Begge sa at de aldri hadde hevet stemmen før de fikk en jente. Men jeg tror det så gjerne.
Leo Skrevet 11. mars 2006 #19 Skrevet 11. mars 2006 Min svigermor er mor til fire viltre gutter og har nok etter hvert måttet lære seg å bli en guttemamma. Nå har alle fire passert tredve med god margin og det skal mye til for å vippe damen av pinnen. Noe jeg setter stor pris på! Selv er jeg nok pr. def. en guttemamma uten noengang å ha vært mor til noen. Nå spiller det imidlertid ingen rolle for meg hva slags kjønn mine evt. barn har. Det finnes mange jenter som trenger en guttemamma også og får jeg og BM'en en liten, sped superfeminin sak må jeg si at jeg blir fryktelig overrasket . Skulle det likevel skje, er hun uansett velkommen og skal selvfølgelig få dekket sine behov.
Gjest Gjest Skrevet 12. mars 2006 #20 Skrevet 12. mars 2006 Jeg fikk høre jeg var en guttemamma, og ja, jeg har en sønn. Hva legger du i det? ← Det er en sånn mamma jeg kommer til å bli; enten om jeg får gutt eller jente!! ....kjøre akebrett, stå på snowboard(jeg kjører, og jeg er 30!),klatre, osv osv. Blir ikke mye kakebaking,dukkeleking og slikt her i gården. Er vel en smule "guttete" selv, og da blir jeg vel en "guttemamma"- helt ubevisst/utilsiktet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå