Psykiske problemer etter samlivsbrudd, hvor få hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg sliter noe voldsomt etter å ha blitt forlatt av mannen min etter et langt ekteskap (omfattende utroskap er en del av bildet). Det har gått over er år siden bruddet, men jeg klarer ikke å komme meg opp igjen.

Har søvnproblemer, episoder med angstanfall, store økonomiske bekymringer og ingen livsglede lenger. Har lite nettverk her, og ingen nære her utover mine egne mindreårige barn.

Har egentlig mest lyst til å rømme fra alle problemene mine og starte et nytt liv, men jeg har jo barn og kan ikke det. 

Føler det ikke er hjelp å få noe sted. Har vært innom fastlege, familievernkontor, kommunens «Raskere Tilbake» og kort periode med privat psykolog. Ingen av delene har hjulpet meg, og jeg sliter bare mer og mer…. Har ikke råd til private helsetjenester, og har ingen tilbud gjennom arbeidsgiver. Hva kan hjelpe meg? 

Anonymkode: 5b344...22d

[Soft mann]

Uffda for en trist historie. Eg chatter med mange i tilsvarende situasjon som deg. Men ett år var lenge. Har du ikke slekt eller venner i nærheten? Eg føler veldig med dei som opplever det du går gjennom nå

[Purple_Pixiedust]

Har fastlegen prøvd å søke til DPS? Mulig de mener du ikke er syk nok, men det er verdt å prøve i hvert fall. 

Jeg ble syk etter samlivsbrudd. På første henvisning fikk jeg avslag, men så ble jeg verre og fikk plass henvisning nr to. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har egentlig mest lyst til å rømme fra alle problemene mine og starte et nytt liv, men jeg har jo barn og kan ikke det. 

Anonymkode: 5b344...22d

Hva med å starte på nytt et annet sted sammen med barna?

Anonymkode: d5206...37c

[AnonymBruker]

Mange helsetjenester avslår da samlivsbrudd går under "livets hendelser" og ikke sykdom. Det kan jo bli sykdom på sikt, men forebygging er ikke fokus i offentlig helsetjeneste.

Gå privat om du har mulighet men siden du sier du sliter med økonomien så utgår det. Om man skal gjøre noe bra for helsa så er det å begynne med å få oversikt over økonomien. Lage gjeldsavtaler osv. Ikke la alt skure og gå.  Søvnen og angst henger i sammen med alt det ukjente og følese av avmakt. Du må få oversikt.  Nav kan tilby gjeldsrådgiver feks. Kontakt banken, mulighet for refinansiering feks. Øke inntekt. Feks husbanklån, Slenger ut noen forslag, kjenner ikke din situasjon, noen ganger kan økonomien være så prekær at det er lite å jobbe med, men få ihvertfall oversikt. Ikke grav deg ned, det blir bare verre av det. 

Anonymkode: 0cc9e...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hva med å starte på nytt et annet sted sammen med barna?

Anonymkode: d5206...37c

Barna har jo fremdeles en far her, som de bor med halve tiden. De er også så store at de ikke er så flyttbare når de er vel etablerte med skole, venner og fritidsaktiviteter her. Det er ikke en reel mulighet for meg. 

Anonymkode: 5b344...22d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Mange helsetjenester avslår da samlivsbrudd går under "livets hendelser" og ikke sykdom. Det kan jo bli sykdom på sikt, men forebygging er ikke fokus i offentlig helsetjeneste.

Gå privat om du har mulighet men siden du sier du sliter med økonomien så utgår det. Om man skal gjøre noe bra for helsa så er det å begynne med å få oversikt over økonomien. Lage gjeldsavtaler osv. Ikke la alt skure og gå.  Søvnen og angst henger i sammen med alt det ukjente og følese av avmakt. Du må få oversikt.  Nav kan tilby gjeldsrådgiver feks. Kontakt banken, mulighet for refinansiering feks. Øke inntekt. Feks husbanklån, Slenger ut noen forslag, kjenner ikke din situasjon, noen ganger kan økonomien være så prekær at det er lite å jobbe med, men få ihvertfall oversikt. Ikke grav deg ned, det blir bare verre av det. 

Anonymkode: 0cc9e...c46

Har ikke råd til fastlege en gang, så privat er helt umulig. Jeg har grei inntekt, problemet mitt er høy gjeldsbelastning og høye boligpriser. Har skyhøyt boliglån, høye felleskostnade, kredittkortgjeld og ingen buffer (alt er brukt opp for å holde livet flytende det siste året). Jobber allerede 100%, og har ikke mulighet til mer jobb eller høyere lønn (situasjonen gjør at jeg også underpresterer på jobb, var også sykemeldt de første 6 månedene etter bruddet - klarte ikke sove eller spise. Husker nesten ikke de første månedene).

Å flytte herifra vil være helt katastrofe for barna (som er i slutten av barneskole/ungdomsskole). De mistrives allerede med å bytte hus annenhver uke. 

Anonymkode: 5b344...22d

[AnonymBruker]

Soft mann skrev (44 minutter siden):

Uffda for en trist historie. Eg chatter med mange i tilsvarende situasjon som deg. Men ett år var lenge. Har du ikke slekt eller venner i nærheten? Eg føler veldig med dei som opplever det du går gjennom nå

Familien min og nære (barndomsvenner) bor 35 mil unna, men har bodd i denne byen i 20 år. Har mange bekjente, men ingen nære som jeg kan betro meg til eller som tar vare på meg her. 

Anonymkode: 5b344...22d

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (45 minutter siden):

Har fastlegen prøvd å søke til DPS? Mulig de mener du ikke er syk nok, men det er verdt å prøve i hvert fall. 

Jeg ble syk etter samlivsbrudd. På første henvisning fikk jeg avslag, men så ble jeg verre og fikk plass henvisning nr to. 

Nei, og jeg føler at fastlegen ikke forstår hvor ille situasjonen er… skriver bare ut ulike medikament for søvn og forlenger sykemelding om jeg ber om det. Opplever ingen behandling eller strukturert oppfølging. 

Anonymkode: 5b344...22d

[Soft mann]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Familien min og nære (barndomsvenner) bor 35 mil unna, men har bodd i denne byen i 20 år. Har mange bekjente, men ingen nære som jeg kan betro meg til eller som tar vare på meg her. 

Anonymkode: 5b344...22d

Er ofte det som skjer når en flytter og ender opp i slike triste hendelser.  Så er det hensyn til barna og ta pappa i fra dei. Det er nok mange tanker som du gnager på. Det viktige er at du klarer å finne deg noe som som gir deg positiv energi. Det offentlige er ofte noe som tapper deg enda mer for energi. Kanskje noen å chatte med hadde hjulpet. Det er mange seriøse som chatter. Da får du og ut ting du bærer på uten at noen vet hvem den andre er

[AnonymBruker]

Bytt til mindre bolig i samme område. Få hjelp av fysioterapeut til å trene vekk sorgen. 

Anonymkode: 42017...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Mange helsetjenester avslår da samlivsbrudd går under "livets hendelser" og ikke sykdom. Det kan jo bli sykdom på sikt, men forebygging er ikke fokus i offentlig helsetjeneste.

Gå privat om du har mulighet men siden du sier du sliter med økonomien så utgår det. Om man skal gjøre noe bra for helsa så er det å begynne med å få oversikt over økonomien. Lage gjeldsavtaler osv. Ikke la alt skure og gå.  Søvnen og angst henger i sammen med alt det ukjente og følese av avmakt. Du må få oversikt.  Nav kan tilby gjeldsrådgiver feks. Kontakt banken, mulighet for refinansiering feks. Øke inntekt. Feks husbanklån, Slenger ut noen forslag, kjenner ikke din situasjon, noen ganger kan økonomien være så prekær at det er lite å jobbe med, men få ihvertfall oversikt. Ikke grav deg ned, det blir bare verre av det. 

Anonymkode: 0cc9e...c46

Jeg fikk henvisning til psykolog i spesialisthelsetjenesten etter at jeg fikk en psykisk knekk. Ingen lang ventetid var det heller ikke. Så dere som nevner at man får avslag: Ikke alltid slik. 

Jeg sliter også enda, ett år etterpå. Forhold preget av psykisk vold. Kan heller ikke flytte pga. barn. Føler lite hjelper. For meg er positiv aktivitet, jobb og være sosial litt til hjelp 

Anonymkode: 6f5ce...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bytt til mindre bolig i samme område. Få hjelp av fysioterapeut til å trene vekk sorgen. 

Anonymkode: 42017...52b

Hæ? 

Anonymkode: 6f5ce...9a2

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd er en del av livet, og ikke noe dps eller fastlegen kan fikse. Det første du må gjøre er jo å ta tak i det som er problemet her, nemlig økonomien. Du har ikke råd til å bo der du bor, da må du faktisk flytte. Barna bestemmer ikke dette, det er det de voksne som gjør. Du kan enten la far ts hovedomsorgen, så bor de hos han og du flytter til noe mindre som du faktisk har råd til, eller så bor dere trangere og i samme område. Går ikke dette så er det å flytte til et sted du har råd til. Da skal du se mye løser seg når økonomien blir mer kontrollerbar. Så må du skaffe deg et nettverk om du ikke har det, begynn f.eks på en lavterksel tur med dnt, kafe i den lokale kirken, strikkeklubb i nærheten ect, eller inviter kolleger du har kontakt  med med på noe privat. Det ligger for øvrig flere autoriserte selvhjelpsprogrammer på Helsenorge for psykisk lidelse, sjekk ut det. Dn eneste som kan gjøre noe her er deg, begynn med det økonomiske.

Anonymkode: c053a...1cf

[AnonymBruker]

les Viktor Frankl "livet har mening" 

Anonymkode: 3d794...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samlivsbrudd er en del av livet, og ikke noe dps eller fastlegen kan fikse. Det første du må gjøre er jo å ta tak i det som er problemet her, nemlig økonomien. Du har ikke råd til å bo der du bor, da må du faktisk flytte. Barna bestemmer ikke dette, det er det de voksne som gjør. Du kan enten la far ts hovedomsorgen, så bor de hos han og du flytter til noe mindre som du faktisk har råd til, eller så bor dere trangere og i samme område. Går ikke dette så er det å flytte til et sted du har råd til. Da skal du se mye løser seg når økonomien blir mer kontrollerbar. Så må du skaffe deg et nettverk om du ikke har det, begynn f.eks på en lavterksel tur med dnt, kafe i den lokale kirken, strikkeklubb i nærheten ect, eller inviter kolleger du har kontakt  med med på noe privat. Det ligger for øvrig flere autoriserte selvhjelpsprogrammer på Helsenorge for psykisk lidelse, sjekk ut det. Dn eneste som kan gjøre noe her er deg, begynn med det økonomiske.

Anonymkode: c053a...1cf

Uten barna mine i hverdagen er livet mitt over. Så enkelt er det.

TS

Anonymkode: 5b344...22d

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo at det står igjen å prøve medisiner. Hva sier legen din til det, har dere diskutert det?

Anonymkode: e216d...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg fikk henvisning til psykolog i spesialisthelsetjenesten etter at jeg fikk en psykisk knekk. Ingen lang ventetid var det heller ikke. Så dere som nevner at man får avslag: Ikke alltid slik. 

Jeg sliter også enda, ett år etterpå. Forhold preget av psykisk vold. Kan heller ikke flytte pga. barn. Føler lite hjelper. For meg er positiv aktivitet, jobb og være sosial litt til hjelp 

Anonymkode: 6f5ce...9a2

Og det var nøkkelordet i ditt tilfelle

Anonymkode: 021b1...910