Kommunikasjon med psykolog har blitt dårligere jo sunnere jeg har blitt

[AnonymBruker]

Jeg vil dele om det jeg synes er en merkelig erfaring, og ønsker meg tanker rundt hva det er som foregår i denne dynamikken, og eventuelt om andre har erfart noe lignende, enten i terapirelasjon eller relasjon med andre profesjonelle eller private sosiale relasjonar.

Jeg har gått i langvarig behandling for komplekse traumer over 4 år. Der jeg tidligere sleit mye med emosjonsregulering, dissosiasjon, og relasjonsvansker. Jeg har hatt null nettverk, aldri greidd å ha et nært forhold, da jeg begynte ante jeg ikke hvilke ulike følelser jeg hadde, sleit generelt MYE med å være menneske, null evne til grensesetting. Så har jeg da blitt bedre, og primært etter at jeg utenfor terapien fant nervesystemregulering og har jobbet aktivt med det alene og med og dagbokøvelser daglig i 1 år. Jeg har skiftet mine kjerneideer om meg selv fra "jeg er verdiløs" til "jeg er verdifull" og "jeg er usynlig" til at "jeg gjør meg synlig". Jeg har fått en venn, noen bekjente, åpnet meg og satt grenser, og håndtert konflikter, jeg har gjenopptatt kontakten med mine foreldre som jeg var "no contact" med over 5 år, og har faktisk fruktbare samtaler med dem. Jeg har lest enormt mye om kommunikasjon, og jeg har tilgitt en del. 

PARADOKSET: Gjennom det siste året har kommunikasjonen med psykologen min endret seg, og siste månedene har jeg erfart at den rett og slett er dårlig. Jeg har reflektert om det er at "kanskje jeg har gått bakover, og tror jeg er friskere enn jeg er", men alle ting man kan måle tilsier at jeg har det mye bedre. Hvorfor er da kommunikasjonen med psykologen det som går dårligere? En ting er at jeg vurderer om jeg faktisk har det bedre med å jobbe videre alene, enn med han, men det er også bare helt utrolig interessant at når jeg blir bedre blir kommunikasjonen med noen som er eksperter på nettopp det dårligere? 

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

4 år terapi er lenge. Hvis du føler livet er lettere er det kanskje på tide å fly litt på egne vinger? 

Jeg sitter i motsatt stol som deg, og pleier å merke at når samtalene blir koseligere og mer hverdagslige, så er det avslutning på trappene 😊

Ta opp dette med han? Kanskje han er enig med pause/avslutning 

Anonymkode: 42d32...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

4 år terapi er lenge. Hvis du føler livet er lettere er det kanskje på tide å fly litt på egne vinger? 

Jeg sitter i motsatt stol som deg, og pleier å merke at når samtalene blir koseligere og mer hverdagslige, så er det avslutning på trappene 😊

Ta opp dette med han? Kanskje han er enig med pause/avslutning 

Anonymkode: 42d32...300

"Å fly på egne vinger" høres fantastisk ut!

Jeg delte tanker om å ha en pause, det var han uenig med. Jeg er sunnere, men jeg vet ikke, i følge diagnosen er jeg jo alvorlig syk og traumatisert fremdeles. Men hva er disse diagnosene egentlig. 

Uansett, så er det jeg er nysgjerrig på hva som kan gjøre at der kommunikasjonen med alle rundt blir bedre, blir det nå flere og flere misforståelser med terapeuten. 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

I dag hadde jeg time igjen. Jeg kjente meg urolig. Jeg la merke til at psykologen flere ganger avbrøt meg, jeg stoppet opp og spurte om han var frustrert, og at jeg fikk inntrykk av at han forsøkte å overbevise meg om å ikke tenke slik jeg gjorde. Det var som at hele energien i rommet snudde. Plutselig satt psykologen og sa "du misforstår med vilje". 

Jeg fikk en merkelig opplevelse av at det plutselig var jeg som ledet timen, med å metakommunisere om måten vi kommuniserte. Jeg forstår ikke helt hvorfor dette skjer, med tanke på at vi har hatt en så god allianse så lenge. Nå vurderer jeg bare å be om at vi kan fokusere på EMDR, der jeg ikke trenger å dele så mye om hva som kommer opp, og så jobbe på egen hånd med problemene jeg fremdeles har (for det er mye). 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en terapi som kanskje skulle vært avsluttet? Når man er i en indre smerte har man mye på hjertet og det føles stort sett alltid bra å prate, men når man blir bedre kan man få den «tomgang»-følelsen, og at det ikke er like mye å prate om. Da bør psykologen ta opp dette med avslutning på en grei måte. 

Anonymkode: b7fd6...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I dag hadde jeg time igjen. Jeg kjente meg urolig. Jeg la merke til at psykologen flere ganger avbrøt meg, jeg stoppet opp og spurte om han var frustrert, og at jeg fikk inntrykk av at han forsøkte å overbevise meg om å ikke tenke slik jeg gjorde. Det var som at hele energien i rommet snudde. Plutselig satt psykologen og sa "du misforstår med vilje". 

Jeg fikk en merkelig opplevelse av at det plutselig var jeg som ledet timen, med å metakommunisere om måten vi kommuniserte. Jeg forstår ikke helt hvorfor dette skjer, med tanke på at vi har hatt en så god allianse så lenge. Nå vurderer jeg bare å be om at vi kan fokusere på EMDR, der jeg ikke trenger å dele så mye om hva som kommer opp, og så jobbe på egen hånd med problemene jeg fremdeles har (for det er mye). 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

Oi. Hva i alle dager mente han med det? 

Anonymkode: 5e025...d0b