Kommunikasjon med psykolog har blitt dårligere jo sunnere jeg har blitt

[AnonymBruker]

Jeg vil dele om det jeg synes er en merkelig erfaring, og ønsker meg tanker rundt hva det er som foregår i denne dynamikken, og eventuelt om andre har erfart noe lignende, enten i terapirelasjon eller relasjon med andre profesjonelle eller private sosiale relasjonar.

Jeg har gått i langvarig behandling for komplekse traumer over 4 år. Der jeg tidligere sleit mye med emosjonsregulering, dissosiasjon, og relasjonsvansker. Jeg har hatt null nettverk, aldri greidd å ha et nært forhold, da jeg begynte ante jeg ikke hvilke ulike følelser jeg hadde, sleit generelt MYE med å være menneske, null evne til grensesetting. Så har jeg da blitt bedre, og primært etter at jeg utenfor terapien fant nervesystemregulering og har jobbet aktivt med det alene og med og dagbokøvelser daglig i 1 år. Jeg har skiftet mine kjerneideer om meg selv fra "jeg er verdiløs" til "jeg er verdifull" og "jeg er usynlig" til at "jeg gjør meg synlig". Jeg har fått en venn, noen bekjente, åpnet meg og satt grenser, og håndtert konflikter, jeg har gjenopptatt kontakten med mine foreldre som jeg var "no contact" med over 5 år, og har faktisk fruktbare samtaler med dem. Jeg har lest enormt mye om kommunikasjon, og jeg har tilgitt en del. 

PARADOKSET: Gjennom det siste året har kommunikasjonen med psykologen min endret seg, og siste månedene har jeg erfart at den rett og slett er dårlig. Jeg har reflektert om det er at "kanskje jeg har gått bakover, og tror jeg er friskere enn jeg er", men alle ting man kan måle tilsier at jeg har det mye bedre. Hvorfor er da kommunikasjonen med psykologen det som går dårligere? En ting er at jeg vurderer om jeg faktisk har det bedre med å jobbe videre alene, enn med han, men det er også bare helt utrolig interessant at når jeg blir bedre blir kommunikasjonen med noen som er eksperter på nettopp det dårligere? 

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

4 år terapi er lenge. Hvis du føler livet er lettere er det kanskje på tide å fly litt på egne vinger? 

Jeg sitter i motsatt stol som deg, og pleier å merke at når samtalene blir koseligere og mer hverdagslige, så er det avslutning på trappene 😊

Ta opp dette med han? Kanskje han er enig med pause/avslutning 

Anonymkode: 42d32...300

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 2.3.2025 den 15.56):

4 år terapi er lenge. Hvis du føler livet er lettere er det kanskje på tide å fly litt på egne vinger? 

Jeg sitter i motsatt stol som deg, og pleier å merke at når samtalene blir koseligere og mer hverdagslige, så er det avslutning på trappene 😊

Ta opp dette med han? Kanskje han er enig med pause/avslutning 

Anonymkode: 42d32...300

Ekspander  

"Å fly på egne vinger" høres fantastisk ut!

Jeg delte tanker om å ha en pause, det var han uenig med. Jeg er sunnere, men jeg vet ikke, i følge diagnosen er jeg jo alvorlig syk og traumatisert fremdeles. Men hva er disse diagnosene egentlig. 

Uansett, så er det jeg er nysgjerrig på hva som kan gjøre at der kommunikasjonen med alle rundt blir bedre, blir det nå flere og flere misforståelser med terapeuten. 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

I dag hadde jeg time igjen. Jeg kjente meg urolig. Jeg la merke til at psykologen flere ganger avbrøt meg, jeg stoppet opp og spurte om han var frustrert, og at jeg fikk inntrykk av at han forsøkte å overbevise meg om å ikke tenke slik jeg gjorde. Det var som at hele energien i rommet snudde. Plutselig satt psykologen og sa "du misforstår med vilje". 

Jeg fikk en merkelig opplevelse av at det plutselig var jeg som ledet timen, med å metakommunisere om måten vi kommuniserte. Jeg forstår ikke helt hvorfor dette skjer, med tanke på at vi har hatt en så god allianse så lenge. Nå vurderer jeg bare å be om at vi kan fokusere på EMDR, der jeg ikke trenger å dele så mye om hva som kommer opp, og så jobbe på egen hånd med problemene jeg fremdeles har (for det er mye). 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en terapi som kanskje skulle vært avsluttet? Når man er i en indre smerte har man mye på hjertet og det føles stort sett alltid bra å prate, men når man blir bedre kan man få den «tomgang»-følelsen, og at det ikke er like mye å prate om. Da bør psykologen ta opp dette med avslutning på en grei måte. 

Anonymkode: b7fd6...baa

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 3.3.2025 den 20.54):

I dag hadde jeg time igjen. Jeg kjente meg urolig. Jeg la merke til at psykologen flere ganger avbrøt meg, jeg stoppet opp og spurte om han var frustrert, og at jeg fikk inntrykk av at han forsøkte å overbevise meg om å ikke tenke slik jeg gjorde. Det var som at hele energien i rommet snudde. Plutselig satt psykologen og sa "du misforstår med vilje". 

Jeg fikk en merkelig opplevelse av at det plutselig var jeg som ledet timen, med å metakommunisere om måten vi kommuniserte. Jeg forstår ikke helt hvorfor dette skjer, med tanke på at vi har hatt en så god allianse så lenge. Nå vurderer jeg bare å be om at vi kan fokusere på EMDR, der jeg ikke trenger å dele så mye om hva som kommer opp, og så jobbe på egen hånd med problemene jeg fremdeles har (for det er mye). 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

Ekspander  

Oi. Hva i alle dager mente han med det? 

Anonymkode: 5e025...d0b

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 6.00):

Dette høres ut som en terapi som kanskje skulle vært avsluttet? Når man er i en indre smerte har man mye på hjertet og det føles stort sett alltid bra å prate, men når man blir bedre kan man få den «tomgang»-følelsen, og at det ikke er like mye å prate om. Da bør psykologen ta opp dette med avslutning på en grei måte. 

Anonymkode: b7fd6...baa

Ekspander  

Jeg må virkelig i tenkeboksen på det fremover. Jeg har stor nytte av det jeg jobber med på egen hånd, og jobber daglig med det. Det er heller ikke opplevelsen av at vi går på tomgang, jeg har mer enn nok å ta av, og er fremdeles utenfor arbeidslivet. Jeg ønsker jo heller egentlig ikke å sitte og prate, men mer aktive behandlingsmetoder, men det er kanskje ikke det lureste heller hvis jeg slutter å føle meg forstått og trygg. Det paradoksale er jo at han også mener jeg IKKE burde slutte ... jeg kjenner meg forvirret! 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 6.50):

Oi. Hva i alle dager mente han med det? 

Anonymkode: 5e025...d0b

Ekspander  

Ja, nå spør du godt! Jeg prøvde å etterspørre mer, men jeg forstod det likevel ikke. Sitter her fremdeles som et spørsmålstegn. 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

Høres ut som at du er ferdig med terapi. Det er på tide at du gjør det på egenhånd, bruker alt du har lært i terapi og det er jo det du gjør. Du har ikke behov for terapi lengre. 

Anonymkode: 9541d...bfc

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 14.36):

Jeg må virkelig i tenkeboksen på det fremover. Jeg har stor nytte av det jeg jobber med på egen hånd, og jobber daglig med det. Det er heller ikke opplevelsen av at vi går på tomgang, jeg har mer enn nok å ta av, og er fremdeles utenfor arbeidslivet. Jeg ønsker jo heller egentlig ikke å sitte og prate, men mer aktive behandlingsmetoder, men det er kanskje ikke det lureste heller hvis jeg slutter å føle meg forstått og trygg. Det paradoksale er jo at han også mener jeg IKKE burde slutte ... jeg kjenner meg forvirret! 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

Ekspander  

Men hva mener du med mer aktive behandlingsmetoder? Trenger du at det settes konkrete mål, så og så mange ganger i uken gjør du det eller det, eller tenker du på andre ting? Samtaleterapi hos psykolog er jo mest abstrakt, at man oppdager ting gjennom samtale?

Anonymkode: b7fd6...baa

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 14.42):

Høres ut som at du er ferdig med terapi. Det er på tide at du gjør det på egenhånd, bruker alt du har lært i terapi og det er jo det du gjør. Du har ikke behov for terapi lengre. 

Anonymkode: 9541d...bfc

Ekspander  

Det jeg gjør på egenhånd er ikke ting jeg har lært i terapi. Jeg kjenner meg litt forvirret av det du sier "du har ikke behov for terapi", for selv opplever jeg at jeg har behov for støtte og kompetanse i veien videre, og jeg hadde ønsket å få det fra en fagperson. Kjenner meg også irritert, for jeg har behov for autonomi. Er du villig til å la meg få definere selv hva mine behov er? 

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 14.44):

Men hva mener du med mer aktive behandlingsmetoder? Trenger du at det settes konkrete mål, så og så mange ganger i uken gjør du det eller det, eller tenker du på andre ting? Samtaleterapi hos psykolog er jo mest abstrakt, at man oppdager ting gjennom samtale?

Anonymkode: b7fd6...baa

Ekspander  

Takk for gode spørsmål. Det største behovet jeg har er for trygghet, jeg kjenner mye årvåkenhet og blir trigget mye, jeg tenker at å integrere traumeminnene er det jeg trenger, da tenker jeg på aktive behandlingsmetoder som EMDR, IFS, SE og potensielt mer fokus på grunning av nervesystemet, eller regulering av nervesystemet som ting jeg ikke så godt kan gjøre på egen hånd. Eventuelt bare en fagperson sin støtte i å avdekke triggere, og hvordan kan jeg møte det i hverdagen. Det handler også om å ha mer støtte i prosessen med å jobbe mot å utvide livet mitt, siden årvåkenhet og frykt gjør at jeg nesten ikke går ut døra, er det vanskelig å bygge et større fellesskap, eller få dekket mine behov så jeg kan komme meg ut i arbeid på sikt. Så egentlig er det jeg trenger bare mer trygghet, og der ser jeg EMDR som nyttig. Å oppdage ting er ikke noe jeg kjenner særlig behov for å få hjelp av en annen, for det gjør en jo bare i samtale her nå med deg, eller alt en leser osv. 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 15.05):

Det jeg gjør på egenhånd er ikke ting jeg har lært i terapi. Jeg kjenner meg litt forvirret av det du sier "du har ikke behov for terapi", for selv opplever jeg at jeg har behov for støtte og kompetanse i veien videre, og jeg hadde ønsket å få det fra en fagperson. Kjenner meg også irritert, for jeg har behov for autonomi. Er du villig til å la meg få definere selv hva mine behov er? 

Takk for gode spørsmål. Det største behovet jeg har er for trygghet, jeg kjenner mye årvåkenhet og blir trigget mye, jeg tenker at å integrere traumeminnene er det jeg trenger, da tenker jeg på aktive behandlingsmetoder som EMDR, IFS, SE og potensielt mer fokus på grunning av nervesystemet, eller regulering av nervesystemet som ting jeg ikke så godt kan gjøre på egen hånd. Eventuelt bare en fagperson sin støtte i å avdekke triggere, og hvordan kan jeg møte det i hverdagen. Det handler også om å ha mer støtte i prosessen med å jobbe mot å utvide livet mitt, siden årvåkenhet og frykt gjør at jeg nesten ikke går ut døra, er det vanskelig å bygge et større fellesskap, eller få dekket mine behov så jeg kan komme meg ut i arbeid på sikt. Så egentlig er det jeg trenger bare mer trygghet, og der ser jeg EMDR som nyttig. Å oppdage ting er ikke noe jeg kjenner særlig behov for å få hjelp av en annen, for det gjør en jo bare i samtale her nå med deg, eller alt en leser osv. 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

Ekspander  

Du har ikke så gode kommunikasjonsferdigheter som du selv påstår i HI i alle fall. 

Lykke til videre. 

Anonymkode: 9541d...bfc

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 15.12):

Du har ikke så gode kommunikasjonsferdigheter som du selv påstår i HI i alle fall. 

Lykke til videre. 

Anonymkode: 9541d...bfc

Ekspander  

 Tusen takk! 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert en ny terapeut. Avslutte med den du går til. og starte på nytt med en ny. Der merket iallfall jeg fremgang. Har også variert mellom klinisk psykolog, gestalt-terapeut og psykiater. Alle hadde sitt å bidra med. Jeg merket fremgang for hver ny. Det gikk fortere å komme dit at jeg ble trygg.

Håper du finner en god løsning! ❤️ 

Anonymkode: 9af35...b2b

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 15.30):

Jeg ville vurdert en ny terapeut. Avslutte med den du går til. og starte på nytt med en ny. Der merket iallfall jeg fremgang. Har også variert mellom klinisk psykolog, gestalt-terapeut og psykiater. Alle hadde sitt å bidra med. Jeg merket fremgang for hver ny. Det gikk fortere å komme dit at jeg ble trygg.

Håper du finner en god løsning! ❤️ 

Anonymkode: 9af35...b2b

Ekspander  

Tusen takk! ❤️ 

Jeg har spekulert litt i dette i dag. Tenker også at det er jo også mulig at det handler om en dynamikk vi har blitt vant i med hverandre, og når jeg da har mye endring inni meg siste året, at vi kanskje bare ikke finner en ny måte å møte hverandre. Aner ikke. Er veldig interessant å høre dette med at du merket fremgang for hver ny.

Jeg kunne godt tenke meg å stille deg et spørsmål, siden du har erfaring med det, en av tingene med min "diagnose" er at en ofte tenker at en trenger langvarig terapi for å bli trygg, med den samme, og på det viset jobber med å endre tilknytningsmønster fra oppveksten. Har du noen tanker med dette, stabiliteten versus nye friske øyne? 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 15.35):

Tusen takk! ❤️ 

Jeg har spekulert litt i dette i dag. Tenker også at det er jo også mulig at det handler om en dynamikk vi har blitt vant i med hverandre, og når jeg da har mye endring inni meg siste året, at vi kanskje bare ikke finner en ny måte å møte hverandre. Aner ikke. Er veldig interessant å høre dette med at du merket fremgang for hver ny.

Jeg kunne godt tenke meg å stille deg et spørsmål, siden du har erfaring med det, en av tingene med min "diagnose" er at en ofte tenker at en trenger langvarig terapi for å bli trygg, med den samme, og på det viset jobber med å endre tilknytningsmønster fra oppveksten. Har du noen tanker med dette, stabiliteten versus nye friske øyne? 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

Ekspander  

Min problematikk er annerledes enn din, så ikke direkte overførbar situasjon, dessverre! Ville bare skyte inn ideen om skifte av terapeut hvis du føler at dere har kjørt dere fast i et mønster du kjenner på at ikke bringer deg fremover, eller 'holder deg syk' (vanskelig å finne rette ord). Samtidig som du ikke føler for å avslutte totalt.

Et alternativ til avslutning er parallell. Sjekk ut en eller flere nye terapeuter før du eventuelt avslutter. Merker du en annen/bedre/verre dynamikk? Jeg har i det siste både brukt psykiater og coach. De utfyller hverandre.

Anonymkode: 9af35...b2b

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 16.18):

Min problematikk er annerledes enn din, så ikke direkte overførbar situasjon, dessverre! Ville bare skyte inn ideen om skifte av terapeut hvis du føler at dere har kjørt dere fast i et mønster du kjenner på at ikke bringer deg fremover, eller 'holder deg syk' (vanskelig å finne rette ord). Samtidig som du ikke føler for å avslutte totalt.

Et alternativ til avslutning er parallell. Sjekk ut en eller flere nye terapeuter før du eventuelt avslutter. Merker du en annen/bedre/verre dynamikk? Jeg har i det siste både brukt psykiater og coach. De utfyller hverandre.

Anonymkode: 9af35...b2b

Ekspander  

Aha, jeg skjønner! Jeg får reflektere litt mer rundt hva er det jeg egentlig trenger mest i denne situasjonen. For selv har jeg begynt å undre meg litt over denne ideen om at folk med desorganisert tilknytningsmønster og førverbale traumer trenger så langvarig oppfølging for å utvikle et tryggere tilknytningsmønster, har også funnet andre mer alternative måter å jobbe med akkurat det på, så jeg skal ta og "åpne hodet" litt for nye potensielle alternativer.

Setter veldig pris på å høre hvordan du har gjort det! Det hjelper liksom å se tydeligere mulighetene en har. 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 2.3.2025 den 17.33):

"Å fly på egne vinger" høres fantastisk ut!

Jeg delte tanker om å ha en pause, det var han uenig med. Jeg er sunnere, men jeg vet ikke, i følge diagnosen er jeg jo alvorlig syk og traumatisert fremdeles. Men hva er disse diagnosene egentlig. 

Uansett, så er det jeg er nysgjerrig på hva som kan gjøre at der kommunikasjonen med alle rundt blir bedre, blir det nå flere og flere misforståelser med terapeuten. 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

Ekspander  

Høres mest ut som at psykologen ikke ønsker å avslutte med deg, enn at du trenger psykologen... Rart. 

Anonymkode: d6c55...e85

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 14.36):

Jeg må virkelig i tenkeboksen på det fremover. Jeg har stor nytte av det jeg jobber med på egen hånd, og jobber daglig med det. Det er heller ikke opplevelsen av at vi går på tomgang, jeg har mer enn nok å ta av, og er fremdeles utenfor arbeidslivet. Jeg ønsker jo heller egentlig ikke å sitte og prate, men mer aktive behandlingsmetoder, men det er kanskje ikke det lureste heller hvis jeg slutter å føle meg forstått og trygg. Det paradoksale er jo at han også mener jeg IKKE burde slutte ... jeg kjenner meg forvirret! 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

Ekspander  

Høres ut som han ikke takler overgangen og bedring. Husk at du har brukermedvirkning. Han skal ikke bestemme over deg. Så når du foreslår pause, skal han lytte og evnt. si hvorfor han vil anbefale deg å fortsette. Høres ut som han selv har noen issues, som går greit med pasienter som sliter, men kanskje ikke når du opplever bedring. Dette er faktisk ikke særlig stabilt og jeg synes han opptrer uprofesjonelt og det virker som dette handler om hans følelser. Pass på så dette ikke går over særlig lenger tid, og forhør deg litt rundt hva du kan gjøre i denne typen tilfeller. Kanskje du kan bytte terapeut ol. Ikke stå igjen med dette som eneste behandler-alternativ. Se om det er andre muligheter. Kanskje kan du også snakke med legen din om dette. Virker ugreit.

Anonymkode: 88f7a...1a9

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 3.3.2025 den 20.54):

I dag hadde jeg time igjen. Jeg kjente meg urolig. Jeg la merke til at psykologen flere ganger avbrøt meg, jeg stoppet opp og spurte om han var frustrert, og at jeg fikk inntrykk av at han forsøkte å overbevise meg om å ikke tenke slik jeg gjorde. Det var som at hele energien i rommet snudde. Plutselig satt psykologen og sa "du misforstår med vilje". 

Jeg fikk en merkelig opplevelse av at det plutselig var jeg som ledet timen, med å metakommunisere om måten vi kommuniserte. Jeg forstår ikke helt hvorfor dette skjer, med tanke på at vi har hatt en så god allianse så lenge. Nå vurderer jeg bare å be om at vi kan fokusere på EMDR, der jeg ikke trenger å dele så mye om hva som kommer opp, og så jobbe på egen hånd med problemene jeg fremdeles har (for det er mye). 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

Ekspander  

Jeg synes du bør stole på deg selv, og for meg ville det vært et faresignal om en psykolog sa «du misforstår med vilje» til meg. Jeg tror faktisk det kunne gjort at jeg avsluttet timene hos han. 

  AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 14.36):

Jeg må virkelig i tenkeboksen på det fremover. Jeg har stor nytte av det jeg jobber med på egen hånd, og jobber daglig med det. Det er heller ikke opplevelsen av at vi går på tomgang, jeg har mer enn nok å ta av, og er fremdeles utenfor arbeidslivet. Jeg ønsker jo heller egentlig ikke å sitte og prate, men mer aktive behandlingsmetoder, men det er kanskje ikke det lureste heller hvis jeg slutter å føle meg forstått og trygg. Det paradoksale er jo at han også mener jeg IKKE burde slutte ... jeg kjenner meg forvirret! 

TS

Anonymkode: 6a553...b0d

Ekspander  

Det høres veldig vanskelig ut. Men igjen, stol på deg selv. Jobber han psykodynamisk? 

Jeg går i behandling hos psykolog en gang i uken selv, også for komplekse traumer. Dessverre er min psykolog psykodynamisk orientert, noe som jo betyr null behandlingsplan eller struktur, ingen verktøy, bare masse planlagte samtaler. Som deg har jeg også utforsket på egen hånd, jobbet med å finne ut av teknikker for regulering og triggere, strukturert hverdagen, øvelser som kan regulere meg, øve på hvordan jeg snakker til meg selv. Og som deg opplever jeg at det har hjulpet veldig. 

Samtidig opplever jeg nå at jeg faktisk har mest lyst til å slutte hos psykologen min, siden jeg ikke får noe av det jeg selv føler at jeg trenger og psykologen virker ikke å være enig i at det er det jeg trenger (?). Men jeg trenger noe konkret og håndfast, noe mer kroppsorientert, f.eks. sensorimotorisk terapi.  
 

Men det å slutte føles veldig skummelt. 
 

Jeg synes det høres ut som du er på en veldig god vei for deg selv nå, og tror det er bra å lytte til deg selv og egne behov. Det kan gjøre deg godt tror jeg. 

Anonymkode: 8b225...21a