Barn som slår, hvordan konkret håndterer dere det?

[AnonymBruker]

God gammeldags timeout. Den som slår må ut av fellesarealet og inn på eget rom til han er klar til å oppføre seg slik man skal når man er med andre. Gjør dette. Hver gang. Og ikke hør på dem som sier det er barnemishandling, for det er det ikke. Det er redirektering, og han er ikke 1-2 år.

Anonymkode: d7d70...f11

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok tatt han i nakken og nakket han inn på rommet. Deretter en lang alvorlig samtale om å slå. Hadde han slått meg mens vi snakket, så var det rett inn på rommet igjen. 

Han greier jo å kontrollere seg i barnehage, så det er jo bare jævelskap som gjør at han tar det ut på deg. Noen vil sikkert si at han er så trygg at han slår deg,....men hallo! Da får han bli litt mindre trygg. Ungen har store adferdsproblemer, men du må faktisk oppdra det som går på det ytre- det han gjør. Så må du få han inn på BUP ellers på langvarig behandling. Jeg tror du er for snill TS. Og du har jo ingenting å tape på å være litt mer hardhendt mot han. Du vurderer jo faktisk å gi fra deg ungen, så da kan du sikkert prøve en litt god gammeldags oppdragelsemetode som har fungert i århundre. Det er faktisk snillere enn å bare gi opp. Sett grenser, uansett diagnose og ikke la deg deg pelle på nesen. Og det er ikke snakk om å gjøre noe hyggelig før den ungen kan oppføre seg. 

...så må dere snakke om far og søsken- Ikke la han sitte med tanker alene. Si at nå blir det strengt slik at han lærer å ikke slå. At du er helt lei av dette, og at det nå tar slutt. Snakk, og handle og lytt. Han vil jo sikkert ha hjelp. Han er jo totalt uregulert. 

 

Anonymkode: 3c035...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Her ville jeg brukt teknikkene i boken A New kid by friday.  

La oss si at barnet alltid får nugatti til kvelds og se en episode med peppa gris før leggetid. 

Barnet slår deg klokken 17.

Når klokken blir kvelds blir det brød med sunt pålegg. Når barnet spør etter nugattien sin gir du beskjed om at du ikke synes det er hyggelig å bli slått og det blir ikke nugatti før adferden er endret. 

Jeg har en datter på 10 som begynte å bli frekk. Hun er med en venninne hjem etter skolen hver torsdag. Jeg sa det var uaktuelt en torsdag. Hun ropte og skrek. Jeg forklarte at oppførsel har konsekvenser og at hun kanskje, bare kanskje får dra neste torsdag om hun kan snakke til meg i en ordentlig tone. 

Hun har faktisk kun vært frekk ved to anledninger etterpå, og da har hun også beklaget seg. 

Anonymkode: d6235...7aa

Dette er så dårlig pedagogikk at det er helt på trynet. For det første, kall ting ved sitt rette navn. Dette er ikke konsekvenser, det er straff. Konsekvenser har en naturlig sammenheng med handlingen (typ: en naturlig konsekvens av å ødelegge ipad-en er at man ikke har noen ipad mer).

Ellers hører jeg at du lærer barna ting som "nugatti er bra=belønning, mens sunt pålegg er straff". Det høres ikke særlig smart ut.

Fremgangsmåten fungerer kanskje for å få lydige barn. Men den skader jo relasjonen mellom foreldre og barn. Resultatet ser du kanskje når barnet blir voksen. 

Ts: Ikke hør på de dårlige rådene om tåpelige straffer i denne tråden. Dere trenger profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 7631f...10d

[AnonymBruker]

TS - har du spurt ham når han er rolig om hvorfor han slår?

Anonymkode: 600a4...bfb

[AnonymBruker]

Føler veldig med deg, dette høres kjempevanskelig ut! Min gutt slår også, nå er han 9 år. Det har blitt bedre, men i perioder har det vært voldsomt. Han har etterhvert fått to diagnoser, adhd og autisme/asberger. Jeg synes det er rart at de sier gutten din er for "smart" for diagnoser, med unntak av psykisk utviklingshemming har det ikke nødvendigvis noe med intelligens å gjøre? Min gutt sin intelligens var målt til rett over gjennomsnittet.

Jeg kjente meg godt igjen i det du sier når det gjelder å utagerende når han får ros, eller ikke klare å "slippe" det han var sint for. Her kan han gå i dagevis og gnage på noe har er sur for. Ting som kan utløse sinne her er: kjenne på alle typer vanskelige følelser, ta valg, måtte fortelle om dagen sin, få ros for noe som var vanskelig (som du forklarte), alle typer motstand gjennom dagen.

Ville krevd å få en skikkelig utredning, det må du jo ha rett på.

Anonymkode: 8d4f3...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er så dårlig pedagogikk at det er helt på trynet. For det første, kall ting ved sitt rette navn. Dette er ikke konsekvenser, det er straff. Konsekvenser har en naturlig sammenheng med handlingen (typ: en naturlig konsekvens av å ødelegge ipad-en er at man ikke har noen ipad mer).

Ellers hører jeg at du lærer barna ting som "nugatti er bra=belønning, mens sunt pålegg er straff". Det høres ikke særlig smart ut.

Fremgangsmåten fungerer kanskje for å få lydige barn. Men den skader jo relasjonen mellom foreldre og barn. Resultatet ser du kanskje når barnet blir voksen. 

Ts: Ikke hør på de dårlige rådene om tåpelige straffer i denne tråden. Dere trenger profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 7631f...10d

La oss heller pakke barna inn i bomull og dulle med dem. 

Anonymkode: febb7...85a

[luxifine]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det kan være av sinne, glede, manglende oppmerksomhet, etc. Jeg klarer ikke finne noe mønster annet enn at det kommer veldig uventet. Når det er «ventet», dvs der vanlig barn får meltdown, så kan normal prat og veiledning gjøre at det ikke blir slag da.  Ok la meg se om jeg forstår deg riktig: her ligger det et problem med følesesreguleringen. Barnet får så store følelser at hn reagerer fysisk? Da er ikke dette et rent "sinneproblem" det ligger mer her som jeg tror dere kan ha nytte av å lage gode strategier i fredstid. Feks snakke sammen om store følelser, røde og grønne følelser, andre ting vi kan gjøre istedenfor å slå, at du blir lei deg, at det er vondt men samtidig forsikre barnet om at du elsker hn og at du vil fortsette med det uansett hva barnet gjør. Barnet trenger en trygg havn, en trygg måte å få utløp for følelsene sine og hn trenger å vite at du står i det. Samtidig skal du ikke godta at barnet slår: "jeg vet du er lei deg nå, men det er ikke greit å slå. Hvordan kan jeg hjelpe deg med xxx"? Eller "Jeg forstår at du er sint, skal vi skrike litt sammen du og jeg"? (Høres helt teit ut jeg vet, og det er litt av poenget også. Om barnet velger å skrike vil det få utløp for noe av spenningen, om barnet ikke velger å skrike vil du mest sannsynlig ha slått hull på byllen). Det finnes mange måter å møte barnet på, du må finne noe som hjelper dere. Jeg spør ofte min tenåring: "hva trenger du av meg nå" eller "ønsker du løsninger, eller skal jeg bare lytte". Å stille spørsmål og møte barnet kan hjelpe dere og føre til gode samtaler. Start med samtaler i fredstid: " du jeg hadde lyst å snakke om noe sammen med deg, kan vi snakke litt om..." og så fyller du inn det som passer. Ikke forvente at barnet kan sette ord på det, eller at det kommer løsninger, særlig ikke i begynnelsen, men det viktige er at dere gjenskaper den gode relasjonen dere i mellom. Snakk i jeg-form "jeg blir lei meg når" eller "jeg blir også sint når".. 
 

Før prøvde jeg rolig å si «ikke slå, bruk ordene dine» hvis det var fordi han ville ha noe. Når han slo likevel så sa jeg nei (bestemt). Hvis vi driver med en hyggelig aktivitet når han slår går jeg, og jeg sier at når han slår meg vil jeg ikke være der, det gjør vondt å bli slått. bruk ordene dine forventes at barnet HAR ord på disse store, altoppslukende følelsene sine. Hjernen går i svart og barnet VET faktisk ikke. Prøv heller å møt barnet fremfor å fjerne deg fra hn: "du, nå ser jeg at du strever med noe akkurat nå, er det noe jeg kan hjelpe deg med"? 
 

Siste året har jeg gått helt i fella mtp trusler i desperasjon her. Jeg ser at det er lite konstruktivt, og egentlig forverrer situasjonen. Men sånn «ikke slå, hvis du slår får du ikke lørdagsgodt». Og det er MER sannsynlig at han slår hvis jeg sier at han ikke skal slå, enn om jeg ikke sier noe. trussler, sinne og avvisning fører til at det eskalerer. Barnet føler seg avvist og spiralen fortsetter. Du er den voksne og det er du som må få barnet ut av sporet på en måte som viser kjærlighet og bygger opp tilliten dere i mellom. Herregud dette er vanskelig, jeg har vært her selv, og det å stå i stormen og vite hva en skal si og gjøre er helt håpløst. Særlig i begynnelsen. 

I fredstid starter de gode samtalene og den første du må ha er en unnskyldningssamtale. "Jeg beklager for at jeg ikke har møtt deg på den måten du trenger. Jeg beklager at jeg ikke har sett deg eller visst hva som var riktig. Jeg har gjort det jeg trodde var rett, men det var ikke rett for deg." Du må finne egne ord, men du forstår nok hvor jeg vil hen. Ta skylden på deg selv og ta byrden av barnet ditt. "Fra nå av ønsker jeg å være en bedre mamma for deg, men jeg trenger din hjelp til det, kan du hjelpe meg med det, tror du"? Finn nivået barnet ditt er på, mitt er noe eldre og vi har holdt på (prøving og feiling...mest feiling.. i noen år men det er bedre nå og jeg ønsker jeg hadde tatt denne tilnærming tidligere). 
 

Han har kun vært sånn mot meg og søsken frem til for et halvt år siden, da hadde han flydd på barnevakt. det vil fortsette å bli verre om dere ikke får tak i noe som fungerer for dere nå.
 

Og han kan slå meg ute blant andre også, f.eks. hvis han blir utrygg i barnehagen (vikar som møter oss i stedet for fast ansatte) så slår han meg. Akkurat som at han ikke klarer å holde igjen. Vi har hatt alternativer med stressball uten særlig hjelp. 
 

Han har også begynt å true meg (og søsken nå), med «om jeg ikke får x eller y, så slår jeg deg» og «jeg skal drepe deg» hvis jeg har sagt nei til noe. 
 

Han slår ned gjenstander også, og kaster mye. Også egne leker som han er glad i har han kastet slik at de knuste. Da kan han bli veldig fortvilet når det går opp for han, og falle sammen i gråt. 

Anonymkode: 2282d...8ee

Ja jeg kommenterer ikke så mye de tre siste episodene da jeg føler det bekrefter for meg at barnet ditt sliter med å regulere seg og trenger gode voksne som gjør hn trygg.  (Les over der jeg har sitert det, jeg har svart i rødt). Hn er nå usikker -> utagerende -> mer usikker -> mer utagerende... klart at det kan være en diagnose her i bildet men iom at han er forliten til å utredes (dette er bulls*it, ikke gi dere på dette. Mas på hs, fastlegen, ha samtaler med bh og ikke gi deg. Du trenger Veiledning!) så ligger jobben på deg. Dine reaksjoner, dine handlinger, din evne til å avverge situasjoner der lunta antennes.. du trenger verktøy. 

Men du? Det vil nok bli verre før det blir bedre, jeg kan ikke lyve om det, men DET VIL BLI BEDRE. 

Endret 11 timer siden av luxifine

[AnonymBruker]

Apis skrev (21 timer siden):

Dere må se på hele familiesituasjonen, det er ikke en akseptabel situasjon, at far melder seg ut, søsken rømmer og du sitter igjen totalt utslitt. Far må melde seg på, barnet må få hjelp, og du TS må en tur til legen pga depresjonen.

Når jeg skrev at far har meldt seg ut og at jeg er utslitt så er det fordi far stakk, og nekter å ha samvær. Han ringer ikke barna eller vil ha kontakt med oss. 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS - har du spurt ham når han er rolig om hvorfor han slår?

Anonymkode: 600a4...bfb

Ja, da sier han «fordi jeg har lyst» med blunk i øyet, som for å være tøff. Og jeg vet at han ikke «er» sånn. Han er egentlig den mest følsomme og godhjerta jeg kjenner, men så har alt bare blitt helt feil.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Føler veldig med deg, dette høres kjempevanskelig ut! Min gutt slår også, nå er han 9 år. Det har blitt bedre, men i perioder har det vært voldsomt. Han har etterhvert fått to diagnoser, adhd og autisme/asberger. Jeg synes det er rart at de sier gutten din er for "smart" for diagnoser, med unntak av psykisk utviklingshemming har det ikke nødvendigvis noe med intelligens å gjøre? Min gutt sin intelligens var målt til rett over gjennomsnittet.

Jeg kjente meg godt igjen i det du sier når det gjelder å utagerende når han får ros, eller ikke klare å "slippe" det han var sint for. Her kan han gå i dagevis og gnage på noe har er sur for. Ting som kan utløse sinne her er: kjenne på alle typer vanskelige følelser, ta valg, måtte fortelle om dagen sin, få ros for noe som var vanskelig (som du forklarte), alle typer motstand gjennom dagen.

Ville krevd å få en skikkelig utredning, det må du jo ha rett på.

Anonymkode: 8d4f3...a22

Jeg må svare deg mer senere, men måtte bare si takk for at du deler ❤️

Anonymkode: 2282d...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

 

Ikke med mindre omsorgspersonene ikke har lært barnet å regulere følelsene sine.

Anonymkode: 8161f...7b3

Tydeligvis klarer han å regulere følelsene sine på andre arenaer, for TS skriver at han ikke gjør det samme i barnehagen. Til og med under henting har han fått med seg at han ikke skal slå moren, fordi da får han negative reaksjoner. 

Jeg tenker at TS trenger profesjonell hjelp i form av barnepsykolog eller BUP. For dette barnet viser et reaksjonsmøns som er ganske langt utenfor normalen.

Anonymkode: a1762...4d0