Har virkelig lyst å klare livsstilsendringen her nå. Råd for å bevare ny vekt for resten av livet?

[AnonymBruker]

«Hele livet» har jeg følt meg stor. Ble bevist det rundt 8 års alderen. Men jeg gjorde ingenting med det. Jeg hadde en barndom med mye sykdom og skader, som satte meg ut av spill med tanke på normale fritidsaktiviteter osv.

I tenårene var jeg på en vekt tilsvarende bmi på 24, noe. Så har alltid vært i den øvre del av skalaen. Jeg trivdes aldri, alltid vært uvel i egen kropp. Men har likevel ikke gjort noe annet enn å trent alt jeg kunne og prøvde å spise etter de anbefalingene som rådet den tiden.

Etter å ha fått alle barna mine, med utgangspunkt i bmi 25 ved første barn, har vekten økt til bmi 27 nå. Tankekjøret rundt trening, mat og vektnedgang har vært enormt. Det har slitt på meg, gang på gang. Jeg har prøvd i hvertfall 6 ganger med skikkelig innsats. Har hver gang gått ned minimum til bmi 23. Men har aldri klart å holde meg der. Skuffelsen og skammen over å ikke klare det har også vært tung.

Jeg har vært rådvill og usikker på hvordan jeg skal løse dette. Men akkurat nå føler jeg at jeg har funnet min måte, den metoden som fungerer best for meg. Har på to uker gått fra bmi 27 til 25,4. Ønsker å ligg permanent under bmi 24. 
 

Jeg har ikke bare lyst, men det er også noe som sier at jeg kan klare det denne gangen. For det er som at jeg har knekt koden eller noe. Men jeg kunne trengt noen råd fra dere som har gått ned i vekt og klart å bevare den nye vekten over tid. Hva annet enn det jeg gjør i dag kan jeg gjøre? Hvordan er tankegangen når man er kommet dit man skal være? Altså, mange spørsmål her og vet ikke en gang om jeg stiller de rette spørsmålene. Jeg vet bare at det jeg gjør nå fungerer for meg. Vet at det alltid er mest lett å gå ned (spesielt i starten), også begynner arbeidet når man er kommet til ønskevekten. Min utfordring er at jeg har vært over 25 i bmi hele mitt voksne liv. Så hvordan skal kroppen og sinnet klare å stabilisere seg på ca 23? Hvor tror dere jeg må ha mest fokus?

Anonymkode: c5401...be2

[Soft mann]

Prøv å skippe et måltid. Spise senest 19 og ikke spise før 12 dagen etter

[AnonymBruker]

Jeg veier meg minst en gang i uka. Hver fredag. Slik at jeg kan ta grep raskt om vekten begynner å øke. 

Anonymkode: aa9da...b01

[AnonymBruker]

Jeg tok av ved hjelp myfitnesspal appen og har klar å holde vekten siden. Før hadde jeg ikke peiling på hvor mye kalorier det var i maten jeg spiste, så jeg la på meg, så måtte jeg slanke meg og så la jeg på meg igjen. Jeg bare går aldri over nå og følger appen. Spiser mindre kalorier i ukedagene og mere i helgene. Men går aldri over hva jeg kan spise av kalorier.

Anonymkode: f03ab...177

[AnonymBruker]

Jeg befinner meg i akkurat samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg klarte å opprettholde BMI på 20 sånn cirka fra jeg var 20 til jeg fylte 30. Men jeg hadde også BMI rundt 26/27 gjennom tenårene, ogfra jeg var ca 30-32 og frem til nå når jeg er 43 og har 3 barn. Jeg har prøvd å gå ned i vekt hundrevis av ganger, jeg starter på ny frisk hver bidige mandag. Men jeg klarer ikke å la være med å spise med følelsene i stedet for med fornuften.

Jeg vet at jeg ikke er mer aktiv enn at jeg neppe trenger mer enn 6 brødskiver daglig for å opprettholde en vekt på 60 kg (er 166 cm høy). Men jeg spiser for å kose meg  for å trøste meg  fordi jeg kjeder meg, fordi jeg har muligheten til det, osv.

Men nå har jeg klart å gå fra 70 til 64 kilo, dessverre mest pga bekymring og stress for et nært familiemedlem, og jeg er så redd for å gå opp igjen 😭 Så i likhet med deg så trenger jeg tips og råd.

Anonymkode: 637ea...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg befinner meg i akkurat samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg klarte å opprettholde BMI på 20 sånn cirka fra jeg var 20 til jeg fylte 30. Men jeg hadde også BMI rundt 26/27 gjennom tenårene, ogfra jeg var ca 30-32 og frem til nå når jeg er 43 og har 3 barn. Jeg har prøvd å gå ned i vekt hundrevis av ganger, jeg starter på ny frisk hver bidige mandag. Men jeg klarer ikke å la være med å spise med følelsene i stedet for med fornuften.

Jeg vet at jeg ikke er mer aktiv enn at jeg neppe trenger mer enn 6 brødskiver daglig for å opprettholde en vekt på 60 kg (er 166 cm høy). Men jeg spiser for å kose meg  for å trøste meg  fordi jeg kjeder meg, fordi jeg har muligheten til det, osv.

Men nå har jeg klart å gå fra 70 til 64 kilo, dessverre mest pga bekymring og stress for et nært familiemedlem, og jeg er så redd for å gå opp igjen 😭 Så i likhet med deg så trenger jeg tips og råd.

Anonymkode: 637ea...7c5

Kan du gå til psykolog og finne ut av hvorfor du spiser opp følelsene dine. Ordne opp i hvilke følelser det er og få en stopp på det. Kanskje det hjelper.

Anonymkode: f03ab...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kan du gå til psykolog og finne ut av hvorfor du spiser opp følelsene dine. Ordne opp i hvilke følelser det er og få en stopp på det. Kanskje det hjelper.

Anonymkode: f03ab...177

Jeg spiser fordi det gir meg lykkerus. Jeg kan glede meg hele dagen hvis jeg har bestemt meg for at jeg kan få kose meg på kvelden. Jeg spiser når jeg kjeder meg, ognår muligheten er der. Det handler mye om hverdagslige plikter, kjas og mas for min del. Hadde ingen problemer med å holde meg slank når jeg hadde masse fritid og få plikter. Nå er det flere timer med husarbeid hver dag, tre barn og rotegubbe som skal følges opp, pluss fulltidsjobb og en syk forelder. Og da er det dessverre veldig lett å unne seg en stor sjokoladeplate som trøst og belønning.  

Anonymkode: 637ea...7c5