Å lære bort det å ta vare på seg selv (fysiske behov)

[AnonymBruker]

Min eks hadde ikke noen evne til å ta vare på seg selv f.eks. ved sykdom eller skader. Dvs hvis han fikk et sår eller infeksjon så skjønte han ikke at han kunne rense det og forbinde det. Han ventet til det var så ille at han måtte til legen, hvor legen da sa at han måtte stelle såret, og først da gjorde han noe. 
 

Samme ved feber/oppkast etc, han ble som et pleietrengende barn. Og var han syk og ikke hadde handlet mat, evnet han ikke tenke ut at man måtte ringe noen/bestille hjemlevering for å sørge for å ha nødvendige ting. Samme for såvidt med søvn, han evnet ikke ta valg basert på behov kroppen hadde, og kunne heller bli sint når han skulle opp på jobb fordi han var trøtt. 
 

Jeg har hele tiden tenkt at dette har med miljø å gjøre, trøblete oppvekst, manglende opplæring i dette osv. Det ble jo et kjempeproblem da vi fikk barn, for han evnet heller ikke ta vare på de ved sykdom eller lignende, f.eks. barn med feber som frøs pakket han inn i flere dyner uten å hverken fortelle meg at barnet hadde feber eller tenke på å sjekke eller gi drikke. 
 

Nå oppdager jeg at et av de to barna vi har sammen er veldig lik sin far. Dvs hvis barnet går ut av bilen uten jakke (fordi det er 20 meter til døren hjemme), så kan barnet få panikk og stå og skrike og rope at det fryser, i stedet for å gå mot døren og inn i huset. Barnet blir stående som fastfrosset til jeg fysisk henter og løfter det. Samme ved sykdom som oppkast, barnet brøler og roper og kaster seg rundt, noe som gjør at man spyr enda mer, fremfor å bevege seg rolig som de fleste gjør automatisk ved kvalme. Hvis barnet biter av en bit med for varm mat så skriker det, men spytter ikke ut biten før jeg kommer og tar i mot og ber barnet spytte ut.

 

Jeg er så bekymret over dette. Jeg skjønner ikke hvordan det går an å være «slik» ut fra arv/persoblighet? Barnet er smart språklig og med tall, men fra å være svært sterk motorisk har barnet endt opp som klønete og med veldig lite kontroll over egne krefter. 
 

Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette for å lære bort hvordan vi tar vare på oss selv, jeg klarer ikke sette meg inn i det. Men det er helt klart noe barnet sliter med, som altså ikke er viljestyrt (jeg har testet hvor lenge, og det bikket til der jeg synes kulda var uforsvarlig før jeg hentet barnet til slutt). 

Anonymkode: f1d38...ee5

[AnonymBruker]

Snakke med legen eller helsestasjonen?

Anonymkode: 72367...02c

[AnonymBruker]

Dette høres virkelig ut som noe du bør snakke med helsevesenet om! Høres jo virkelig alvorlig ut. 😱

Anonymkode: 6b327...7c8

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet? Tenker at det har mye å si. Det er forskjell på en 3åring og 12åring her.. 

Pluss at du må lære barnet å bli mer selvstendig. Står barnet å skriker pga kulde, ja, da må barnet selv finne jakke. Kan få hjelp til å velge mellom å gå inn eller tilbake til bilen.. om barnet låser seg helt, og får en slags angst, ville jeg tatt kontakt med lege/hs.. 

Anonymkode: dd567...77f

[AnonymBruker]

Ville helt klart tatt kontakt med helsestasjon og barnehage. Regner med dette barnet ikke er i skolealder enda? Da hadde jeg nok virkelig fått i gang noe veiledning/hjelp så fort som mulig. 
 

En ting jeg ofte tenker på som mamma, er at barna lærer av hva vi gjør, ikke av hva vi sier. Helt enkle hverdagslige oppgaver er noe man lærer hjemme, gjerne fra tidlig alder. Dette vises også godt i barnehage og i hvert fall når barna begynner på skolen. Også må barna erfare, og på den måten lære rett og galt. En 3 åring som ikke vil ha på seg lue, helt greit for meg. Men de merker fort at det blir kaldt, og lueløs ikke er noe god ide. Dette gjelder jo for utallige hverdagssituasjoner, barna trenger veiledning og gode forbilder.
 

Jeg skjønner her at din samboers manglende evne på enkelte områder kan spille inn, så dette ville jeg absolutt tatt videre. 

Anonymkode: 436e3...b35

[AnonymBruker]

Men, hallo. Det er jo av disse situasjonene man lærer slikt. Når du kommer ilende til og løfter barnet inn eller tar maten ut av munnen hans så lærer han jo ikke disse tingene. La ungen stå og skrike davel! Så sier du «ja, det er dumt å gå ut i kulda uten jakke, kom nå skynder vi oss inn i varmen og koser oss under pleddet!», eller hvis han tar for varm bit av maten «huff det er vondt! Skynd deg og ta en slurk kaldt vann så lindrer det, neste gang får du huske å blåse på maten først». Du lærer jo ungen din opp til å bli som sin far ut ifra hva jeg hører, så her er det en god blanding av arv OG miljø. 

Anonymkode: c5b49...059