Sexløst og intimløst ekteskap - Hvem har ansvaret og hvem skal tilpasse seg?

[AnonymBruker]

Hei Etter å ha lest diverse nettsider, sett youtube videoer, lest het osv så blir jeg bare mer usikker og forvirret,

Vi har vært gift i snart 15 år, og med oss som med andre har vi hatt oppturer og nedturer. Vi har opplevd tillitsbrudd beggeveier ( ikke utroskap) , og vi er begge sterke i vilje, følelser og meninger. Samtidig er vi gode venner, vi er 100% trygge på hverandre ift livets utfordringer. Det som ikke fungerer er intimiteten og sex. For å si det enkelt så er vi svært gode venner, men vi har mistet de andre tingene. Jeg savner dette voldsomt,  mens hun påstår at det ikke er viktig for henne, og at det heller ikke er viktig i den fasen vi er i av livet. Vi er ca 50 begge to, og vi hsr to barn der det ene barnet fortsatt bor hjemme. Vi har ikke hart sex enda i år, og om jeg skal si et tall så hadde vi sex 4 ganger i fjor. Egentlig så er det ikke viktig, men jeg savner vår «sone» eller hva det heter. Jeg savner å ha en kjæreste? 
 

Hun har ikke lenger behov eller lyst til å ha behov for intimitet av noe slag. Dette inkluderer faktisk også gode åpne nære samtaler. Hun er mer på det praktiske i hverdagen, men gitt familiesituasjonen og livsfase har vi god tid, ro og god økonomi. Det er ikke slik at hun er sliten, stresset, må gjøre husarbeid osv
 

Jeg har prøvd å snakke om dette flere ganger å ulike måter, men hun har sin oppfatning og endrer ikke på det. Hun har ikke ønsker eller behov, og sier at jeg må tilpasse meg det. Jeg sier at intimitet og sex er er ting som tilhører i et ekteskap, og hun er jo enig i det, men sier samtidig at den tiden er vi ferdige med. Det var før når vi var unge. Nå er det viktigere med trening, familie, venner, arbeid osv. Jeg føler meg egentlig helt overkjørt på dette fordi hun både ignorerer «oss» og meg om dere forstår. Meg og mine bevov har ingen relevans, jeg skal tilpasse meg henne. Hvorfor skal da ikke hun tilpasse seg meg?

Og hva med ekteskapet! Ekteskapet og oss som par lider stort av dette. Jeg har sagt til henne at jeg føler jeg mister henne og oss som par. Hun sier hun forstår hva jeg mener, men igjen så er svaret at set ikke er viktig nå lenger.  Vi er nå så stabile og etablerte som par at slike ting ikke lenger har noen verdi. Det som har verdi er at vi er venner og backer hverandre i dagligdagse ting slik at dagene går, barna har det godt og at «livet spiller»..

Ble lang tekst, men jeg vil egentlig spørre litt rundt det med at jeg skal tilpasse meg hennes vei. Hvorfor skal hun kunne bestemme alt, og jeg ofre mine ting? 
Jeg har stått med henne i krevende tider, bla økonomiske vansker tidligere, utfordringer sosial/familie og et par andre store krevende ting. Jeg sier ikke at det har vært et offer, men det burde ha en verdi for henne? For all del, vi har det bra, men forholdet et samtidig helt dødt, og gjennom samtaler gjennom flere år vet jeg nå at hun mener det er hennes vei eller ingen vei. Dvs hun har sagt at jeg må gå fra henne om jeg ikke vil ha henne slik hun er. 
 

Jeg har foreslått parterapi osv, men hun ønsker ikke det med bakgrunn i at hun ikke trenger det. Altså hun savner ingenting og mener hun ikke gjør noe feil eller trenger å endre på noe.

Kanskje det var godt sagt det at hun sier det er hennes vei, eller så er forholdet over. Det er slik det er, og jeg føler det er uriktig og urettferdig  Kan også legge til at hun alltid har vært myndig og kompromissløs, men det har på en måte ikke «rammet meg» før nå de siste 5-6 årene..

Hva gjør jeg  

 

Anonymkode: 8348c...4d4

[AnonymBruker]

Hun er ferdig med deg som kjæreste. Terapi eller en alvorsprat hvor du skisserer alternativer for henne kan pushe henne til å være en slags kjæreste en stund, men om du ønsker deg kjæreste så må du bryte opp og finne en annen.

Anonymkode: acb91...2e6

[AnonymBruker]

Det blir jo som det blir, du kan ikke endre ho, ho kan ikke endre deg? 

Dermed blir det status quo her. 

Opplever det samme i mitt samliv, han er tydeligvis lei meg som sexpartner, men liker partnerskapet det gir han. Gnisten er borte, samlivet er dødt, men ellers ingen krangler. 

Da har jeg to valg, bli eller reise. 

Jeg har begynt å sette til sides penger, reiser om tre-fire år, da er jeg 50 og gammel nok til å styre eget liv selv. 

 

Anonymkode: f62b6...34f

[AnonymBruker]

Dere kan ikke endre hverandre. Ingen av dere har et større ansvar en den andre.

Ingen av dere tar feil.

Dere må selv vurdere om forskjellene er for store. Er de for store for at dere begge kan leve lykkelig, så må dere ta konsekvensen av det.

All verdens samtaler og «parterapi» vil ikke endre hvilke behov dere har.

Du ber om ting fra henne hun ikke ønsker. Det er dødfødt. Hun ønsker ikke ting du trenger. Det er dødfødt.

Anonymkode: 210d8...cb1

[AnonymBruker]

Hun er jo 100 % ærlig med deg da. Enten bor dere sammen som venner og samarbeidspartnere, eller så må du forlate henne. Det å kline og å ha sex med en god venn som man anser som en bror går på et slags vis i en del år, men til slutt så vil det dessverre snøre seg sammen og stoppe helt opp. 

Anonymkode: 49ce4...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor skal hun kunne bestemme alt, og jeg ofre mine ting? 

Du kan ikke be henne om å 'tilpasse seg' ang sex.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har stått med henne i krevende tider, bla økonomiske vansker tidligere, utfordringer sosial/familie og et par andre store krevende ting.

Dette gir deg ikke rett på sex.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva gjør jeg  

Det er opp til deg. Du kan spørre om å få tillatelse om å finne sex andre steder, du kan gå uten sex, du kan være utro (med de evt konsekvensene det medfører), du kan avslutte forholdet. Du har mange valg.

Du kan uansett ikke kreve sex fra din kone. Det er ingen rettighet uansett hvor gift dere er.

Anonymkode: a6315...0be

[Soft mann]

Eg levde mye likt i 25 år. Det var sex tre ganger på desse årene. Dei siste 12 uten sex/intimitet. Dette vil bare gnage mer og mer. Eg avsluttet forholdet tilslutt. Men er vanskelig med tenåringer i hus. Men det er aldri et passende tidspunkt for å bryte opp. Ja det er en befrielse og ha sex, det er bakdeler med mindre samvær med ungene. Men eg hadde gjort det samme igjen. Hun aksepterte ikke et åpent forhold, det trur eg kunnet reddet familien

[AnonymBruker]

Kona og jeg er i samme alder som dere, og for oss er intimitet veldig viktig. Trenger ikke sex hver dag, men hver dag er det litt hudkontakt, en omfavnelse og noen kyss og kjærtegn.

Hadde min kone vært som din, ville det blitt veldig tomt og kaldt i forholdet.

Jeg har ikke noe fastisvar på hva som er riktig for dere, men du spør om hvem som har ansvaret, og der tenker jeg svaret er innlysende. Begge er ansvarlige for at den andre har det bra og at forholdet er godt for begge. Selv om hun er lykkelig uten intimitet, kan hun ikke bare forvente at du også skal være tilfreds med det. Dere bør begge forsøke å forstå hverandre og ta ansvar for hverandres "lykke".

Anonymkode: 062dc...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun er jo 100 % ærlig med deg da. Enten bor dere sammen som venner og samarbeidspartnere, eller så må du forlate henne.

 

Anonymkode: 49ce4...d1c

Nei, hun er ikke ærlig med meg for når Jeg spør så sier hun at hun elsker meg å ikke ønsker å bryte opp. Samtidig så forstår jeg jonat hun må svare slik selv om det ikke er sant, for i motsatt fall er jo ekteskapet over for godt. Det vet hun…, så jeg burde kanskje bare lese mer mellom linjene og høre det hun egentlig sier: Jeg elsker deg ikke, men jeg kan ikke si noe annet for da blir sikkerhetsnettverket mitt borte..

Trådstarter

Anonymkode: 8348c...4d4

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjonen som deg, men jeg er kvinnen i forholdet. Vi har vært gift like lenge lenge som dere, men er litt yngre, med to hjemmeboende barn. Sexlivet vårt har vært tørt de siste 7-8 årene, i fjor hadde vi sex to ganger. Hittil i år har vi hatt sex én gang, og jeg er forberedt på at det var årets kvote… Hverdagsintimiteten er også nærmest helt borte. Han sier han ønsker et sexliv, men ønsker ikke å oppsøke parterapeut eller sexolog, og pleier å skylde på at han er sliten, trøtt, osv. All den tid man ikke skal tvinge eller presse noen til sex, blir det jo jeg som må innrette meg. Jeg har foreslått åpent forhold, det er uaktuelt for ham. Jeg kommer ikke til å gå fra ham «kun» pga mangel på sex og nærhet, men, og her vet jeg at jeg setter meg lagelig til for hogg for kg-dommerene, jeg er nok ikke et bedre menneske enn at jeg kan ende opp med å være utro om det ikke blir noen bedring…

Anonymkode: b44c9...39f

[AnonymBruker]

Jeg mener hun er helt urimelig her, ettersom hun ikke vil komme deg i møte på dette i det hele tatt. Intimitet, sex, berøring, hudkontakt, denne sonen eller boblen som er nærhet og kjærestetid. Den er så viktig! Det er jo dette som gir følelsen av samhold og tilhørighet, styrker kjærligheten. 
Og det er ingen automatikk i at dette behovet forsvinner bare fordi man har vært sammen lenge, eller for at man har nådd 50 års alder. 
Ettersom hun ikke er villig til å jobbe sammen for å løse dette, inngå noe kompromiss eller komme deg i møte, ville jeg nok stilt meg spørsmålet "er det slik jeg vil ha det resten av livet?". Om svaret er nei, burde du gå. Hun kommer ikke til å forandre seg. 
Vi lever kun en gang, og alle fortjener å ha det godt. Du fortjener å ha det bedre. 

Hilsen kvinne 51 som aldri har satt mer pris på nærhet og sex enn nå. 

Anonymkode: 34d1c...9fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hei Etter å ha lest diverse nettsider, sett youtube videoer, lest het osv så blir jeg bare mer usikker og forvirret,

Vi har vært gift i snart 15 år, og med oss som med andre har vi hatt oppturer og nedturer. Vi har opplevd tillitsbrudd beggeveier ( ikke utroskap) , og vi er begge sterke i vilje, følelser og meninger. Samtidig er vi gode venner, vi er 100% trygge på hverandre ift livets utfordringer. Det som ikke fungerer er intimiteten og sex. For å si det enkelt så er vi svært gode venner, men vi har mistet de andre tingene. Jeg savner dette voldsomt,  mens hun påstår at det ikke er viktig for henne, og at det heller ikke er viktig i den fasen vi er i av livet. Vi er ca 50 begge to, og vi hsr to barn der det ene barnet fortsatt bor hjemme. Vi har ikke hart sex enda i år, og om jeg skal si et tall så hadde vi sex 4 ganger i fjor. Egentlig så er det ikke viktig, men jeg savner vår «sone» eller hva det heter. Jeg savner å ha en kjæreste? 
 

Hun har ikke lenger behov eller lyst til å ha behov for intimitet av noe slag. Dette inkluderer faktisk også gode åpne nære samtaler. Hun er mer på det praktiske i hverdagen, men gitt familiesituasjonen og livsfase har vi god tid, ro og god økonomi. Det er ikke slik at hun er sliten, stresset, må gjøre husarbeid osv
 

Jeg har prøvd å snakke om dette flere ganger å ulike måter, men hun har sin oppfatning og endrer ikke på det. Hun har ikke ønsker eller behov, og sier at jeg må tilpasse meg det. Jeg sier at intimitet og sex er er ting som tilhører i et ekteskap, og hun er jo enig i det, men sier samtidig at den tiden er vi ferdige med. Det var før når vi var unge. Nå er det viktigere med trening, familie, venner, arbeid osv. Jeg føler meg egentlig helt overkjørt på dette fordi hun både ignorerer «oss» og meg om dere forstår. Meg og mine bevov har ingen relevans, jeg skal tilpasse meg henne. Hvorfor skal da ikke hun tilpasse seg meg?

Og hva med ekteskapet! Ekteskapet og oss som par lider stort av dette. Jeg har sagt til henne at jeg føler jeg mister henne og oss som par. Hun sier hun forstår hva jeg mener, men igjen så er svaret at set ikke er viktig nå lenger.  Vi er nå så stabile og etablerte som par at slike ting ikke lenger har noen verdi. Det som har verdi er at vi er venner og backer hverandre i dagligdagse ting slik at dagene går, barna har det godt og at «livet spiller»..

Ble lang tekst, men jeg vil egentlig spørre litt rundt det med at jeg skal tilpasse meg hennes vei. Hvorfor skal hun kunne bestemme alt, og jeg ofre mine ting? 
Jeg har stått med henne i krevende tider, bla økonomiske vansker tidligere, utfordringer sosial/familie og et par andre store krevende ting. Jeg sier ikke at det har vært et offer, men det burde ha en verdi for henne? For all del, vi har det bra, men forholdet et samtidig helt dødt, og gjennom samtaler gjennom flere år vet jeg nå at hun mener det er hennes vei eller ingen vei. Dvs hun har sagt at jeg må gå fra henne om jeg ikke vil ha henne slik hun er. 
 

Jeg har foreslått parterapi osv, men hun ønsker ikke det med bakgrunn i at hun ikke trenger det. Altså hun savner ingenting og mener hun ikke gjør noe feil eller trenger å endre på noe.

Kanskje det var godt sagt det at hun sier det er hennes vei, eller så er forholdet over. Det er slik det er, og jeg føler det er uriktig og urettferdig  Kan også legge til at hun alltid har vært myndig og kompromissløs, men det har på en måte ikke «rammet meg» før nå de siste 5-6 årene..

Hva gjør jeg  

 

Anonymkode: 8348c...4d4

Du er grei å ha. Hverken mer eller mindre. Dette er en meget manipulerende og kynisk person. Uavhengig om det er sex eller ei så hadde jeg løpt fortere enn svint.

Anonymkode: 95e56...0f2

[AnonymBruker]

Er det dette livet du ønsker å leve, et sexløst ekteskap men et godt vennskap? 

Slutt å bruk tid på å diskutere dette med henne, du kommer ingen vei likevel, eller så får du skylden for at hun ikke lenger ha sexlyst. 

Hvis du ønsker å leve dette samlivet med henne så kan du med god samvittighet søke en elskerinne i skjul med den frykt for at hun finner det ut og alle de konsekvenser som kommer av utroskapen. Du kan selvfølgelig velge å leve et aseksuelt liv også. 

Hadde jeg vært i dine sko så hadde jeg flagga et samlivsbrudd. 

 

Anonymkode: a53d5...cf5

[AnonymBruker]

"... det er hennes vei eller ingen vei. Dvs hun har sagt at jeg må gå fra henne om jeg ikke vil ha henne slik hun er." 

Hun har rett. Jeg forstår at det er vondt for deg, men du kan ikke tvinge henne til å ønske intimitet og sex. Hun har sagt at dette er noe hun verken trenger eller ønsker, og hun er fornøyd med å være venner og samarbeide i hverdagen. 

Hun har tatt et valg, og hun har sagt at hun er klar til å ta konsekvensene av det. Nå er det din tur til å ta et valg. Enten velger du å fortsette livet med henne som samarbeidspartnere uten intimitet, eller så velger du å avslutte forholdet så du kan søke det du ønsker.

Eventuelt kan du sette henne ned og fortelle at mangelen på nærhet og intimitet (ikke nevn sex), tærer på deg. Du ønsker et kjærlig forhold med klemming og kyssing og nærhet, og du føler deg ikke elsket i hverdagen slik som ting er nå, og du tror ikke du kan leve resten av livet uten dette. Foreslå separasjon på 1 år, hvor dere bor separat og hvor dere blir enige om regler (date hverandre, date andre eller ikke, osv). Om hun ikke tar steg for å fyre opp under kjærligheten i denne perioden, så vet du med sikkerhet at hun ikke er villig til å jobbe for å holde deg i livet hennes.

 

 

Anonymkode: d95cf...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Selv om hun er lykkelig uten intimitet, kan hun ikke bare forvente at du også skal være tilfreds med det. 

Anonymkode: 062dc...f1d

Selvom han ikke er lykkelig uten intimitet, så kan han ikke forventet at hun skal ønske intimitet.

Dette er et null sum spill. De er ulike. De har ulike behov. Dette er ikke noe TS sin kone kan fikse mer en hva han kan.

Anonymkode: 210d8...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg mener hun er helt urimelig her, ettersom hun ikke vil komme deg i møte på dette i det hele tatt. Intimitet, sex, berøring, hudkontakt, denne sonen eller boblen som er nærhet og kjærestetid. Den er så viktig! Det er jo dette som gir følelsen av samhold og tilhørighet, styrker kjærligheten. 
Og det er ingen automatikk i at dette behovet forsvinner bare fordi man har vært sammen lenge, eller for at man har nådd 50 års alder. 
Ettersom hun ikke er villig til å jobbe sammen for å løse dette, inngå noe kompromiss eller komme deg i møte, ville jeg nok stilt meg spørsmålet "er det slik jeg vil ha det resten av livet?". Om svaret er nei, burde du gå. Hun kommer ikke til å forandre seg. 
Vi lever kun en gang, og alle fortjener å ha det godt. Du fortjener å ha det bedre. 

Hilsen kvinne 51 som aldri har satt mer pris på nærhet og sex enn nå. 

Anonymkode: 34d1c...9fa

For meg er ikke den sexen og intimiteten viktig. Sex og hudkontakt har ingen ting med meg og min kones samhold og tilknytning å gjøre. Vårt samhold og tilknytning er sterk og stabil. Sex og hudkontakt påvirker ikke dette.  Åpenbart er det ikke viktig for TS sin partner heller.

Å kalle henne «urimelig» fordi du bruker deg selv og dine behov som en slags mal blir litt absurd. Det blir like dumt som om jeg kaller TS urimelig fordi jeg og min kone ikke har behovene du og TS har. Det ville vært urimelig.

Jeg betviler ikke dine behov. De er helt vanlige. Det samme gjelder selvfølgelig TS og han sine behov. 
Det betyr ikke at ansvaret er TS sin kone sitt, mer en det er TS sitt. Det er urimelig å forventet at hun skal forandre seg noe mer en hva han skal forandre seg. Da får TS jobbe meg seg selv og fjerne behovene sine da..Det er absurd og urimelig.

TS er selv inne på det i tråden. Han må enten innfinne seg med at han og kona har forskjellige behov som ikke er kompatible, eller ta konsekvensen av det. Å legge dette på TS sin kone er urimelig.

 

Anonymkode: 210d8...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 

Hun har rett. Jeg forstår at det er vondt for deg, men du kan ikke tvinge henne til å ønske intimitet og sex. Hun har sagt at dette er noe hun verken trenger eller ønsker, og hun er fornøyd med å være venner og samarbeide i hverdagen. 

Hun har tatt et valg, og hun har sagt at hun er klar til å ta konsekvensene av det. Nå er det din tur til å ta et valg. Enten velger du å fortsette livet med henne som samarbeidspartnere uten intimitet, eller så velger du å avslutte forholdet så du kan søke det du ønsker.

 

 

Anonymkode: d95cf...2e7

 Nettop. Så «enkelt» er det👍🏻

Sånn er det med alt i et parforhold hvor man ikke er kompatible og avstand i behov blir stort.

Dette er ikke et tilfelle hvor hverken TS eller han sin kone kan tvinges til forandring. Det ville vært en helt urimelig og urealistisk forventning.

Anonymkode: 210d8...cb1

[AnonymBruker]

Inngå kompromiss der man møtes på midten eller avslutte ekteskapet. 

Hva betyr "ferdig med sånt?" 

Jeg leser heller "ferdig med deg som kjæreste".

Hvis konen din blir singel, skal hun liksom aldri kysse, kline, kose eller ha sex igjen? I think not. Hun våkner til liv igjen, vil ha sex og nærhet. 

Onanerer hun?

Anonymkode: 1d676...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Nei, hun er ikke ærlig med meg for når Jeg spør så sier hun at hun elsker meg å ikke ønsker å bryte opp. Samtidig så forstår jeg jonat hun må svare slik selv om det ikke er sant, for i motsatt fall er jo ekteskapet over for godt. Det vet hun…, så jeg burde kanskje bare lese mer mellom linjene og høre det hun egentlig sier: Jeg elsker deg ikke, men jeg kan ikke si noe annet for da blir sikkerhetsnettverket mitt borte..

Trådstarter

Anonymkode: 8348c...4d4

Din kone er nok i overgansgalderen, og en av "bivirkningene" der kan være mangel på sexlyst og svie/ sårhet i skjeden, noe som gjør et samleie vondt i flere dager, selv med masse glidekrem.  Jeg elsker min samboer, selv om jeg pr d.d ikke har lyst på verken ham eller noen andre. Men forholdet vårt er ikke over av den grunn. Jeg har en samboer som skjønner at dette forhåpendligvis løsner, og vi har masse intimitet. Vi ligger i skje hver natt og nyter kroppskontakt stryker og koser, selv om sexen er laber, og kjnnslorgene ikke er involvert. Orgasme hjelper jeg ham med innimellom, men han har mindre lyst på den han også, når jeg ikke er lysten. Mulig han ordner opp slev, uten at jeg vet det. 

Jeg sier ikke jeg elsker min samboer for å ha et sted å bo, for jeg vet meget godt at jeg klarer å bo alene, jeg har alt jeg trenger, men jeg elsker ham faktisk og han er min beste venn. 

 

Anonymkode: 95a2c...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei Etter å ha lest diverse nettsider, sett youtube videoer, lest het osv så blir jeg bare mer usikker og forvirret,

Vi har vært gift i snart 15 år, og med oss som med andre har vi hatt oppturer og nedturer. Vi har opplevd tillitsbrudd beggeveier ( ikke utroskap) , og vi er begge sterke i vilje, følelser og meninger. Samtidig er vi gode venner, vi er 100% trygge på hverandre ift livets utfordringer. Det som ikke fungerer er intimiteten og sex. For å si det enkelt så er vi svært gode venner, men vi har mistet de andre tingene. Jeg savner dette voldsomt,  mens hun påstår at det ikke er viktig for henne, og at det heller ikke er viktig i den fasen vi er i av livet. Vi er ca 50 begge to, og vi hsr to barn der det ene barnet fortsatt bor hjemme. Vi har ikke hart sex enda i år, og om jeg skal si et tall så hadde vi sex 4 ganger i fjor. Egentlig så er det ikke viktig, men jeg savner vår «sone» eller hva det heter. Jeg savner å ha en kjæreste? 
 

Hun har ikke lenger behov eller lyst til å ha behov for intimitet av noe slag. Dette inkluderer faktisk også gode åpne nære samtaler. Hun er mer på det praktiske i hverdagen, men gitt familiesituasjonen og livsfase har vi god tid, ro og god økonomi. Det er ikke slik at hun er sliten, stresset, må gjøre husarbeid osv
 

Jeg har prøvd å snakke om dette flere ganger å ulike måter, men hun har sin oppfatning og endrer ikke på det. Hun har ikke ønsker eller behov, og sier at jeg må tilpasse meg det. Jeg sier at intimitet og sex er er ting som tilhører i et ekteskap, og hun er jo enig i det, men sier samtidig at den tiden er vi ferdige med. Det var før når vi var unge. Nå er det viktigere med trening, familie, venner, arbeid osv. Jeg føler meg egentlig helt overkjørt på dette fordi hun både ignorerer «oss» og meg om dere forstår. Meg og mine bevov har ingen relevans, jeg skal tilpasse meg henne. Hvorfor skal da ikke hun tilpasse seg meg?

Og hva med ekteskapet! Ekteskapet og oss som par lider stort av dette. Jeg har sagt til henne at jeg føler jeg mister henne og oss som par. Hun sier hun forstår hva jeg mener, men igjen så er svaret at set ikke er viktig nå lenger.  Vi er nå så stabile og etablerte som par at slike ting ikke lenger har noen verdi. Det som har verdi er at vi er venner og backer hverandre i dagligdagse ting slik at dagene går, barna har det godt og at «livet spiller»..

Ble lang tekst, men jeg vil egentlig spørre litt rundt det med at jeg skal tilpasse meg hennes vei. Hvorfor skal hun kunne bestemme alt, og jeg ofre mine ting? 
Jeg har stått med henne i krevende tider, bla økonomiske vansker tidligere, utfordringer sosial/familie og et par andre store krevende ting. Jeg sier ikke at det har vært et offer, men det burde ha en verdi for henne? For all del, vi har det bra, men forholdet et samtidig helt dødt, og gjennom samtaler gjennom flere år vet jeg nå at hun mener det er hennes vei eller ingen vei. Dvs hun har sagt at jeg må gå fra henne om jeg ikke vil ha henne slik hun er. 
 

Jeg har foreslått parterapi osv, men hun ønsker ikke det med bakgrunn i at hun ikke trenger det. Altså hun savner ingenting og mener hun ikke gjør noe feil eller trenger å endre på noe.

Kanskje det var godt sagt det at hun sier det er hennes vei, eller så er forholdet over. Det er slik det er, og jeg føler det er uriktig og urettferdig  Kan også legge til at hun alltid har vært myndig og kompromissløs, men det har på en måte ikke «rammet meg» før nå de siste 5-6 årene..

Hva gjør jeg  

 

Anonymkode: 8348c...4d4

Hun har det bra, og trenger ikke noe og driter tydligvis i hva det vil si å være ett team, ett ektepar, der det inngås kompromiss, der begge bidrar. Der ønsker må diskuteres og dere bli enige om hvordan dere vil ha det! Hun bestemmer ikke og kan ikke diktere at sånn er det og sånn blir det! Så lenge du ikke har det bra og savner gode samtaler og intimitet så er det viktig for deg dermed viktig for forholdet! Dere må finne en middelvei dere begge kan leve med. Eller gå hver for dere og finne en annen som gir deg dette om du ikke klarer å leve resten av livet sånn!

Verken du eller hun har rett. Dere er ett team, finn ut av det SAMMEN!

Begge må bry seg om den andre og hva de savner og trenger

Begge må bidra for ett godt ekteskap!

Parterapi haddr nok vært bra for dere!

 

Anonymkode: c2437...6d2