Tips til hvordan man skal fortelle at man vil skilles?

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem. Vi har barn og de er jo her hele tiden. Ser for meg et kaos og helvette på jord når jeg tar det opp. Og hva skal jeg si? Jeg vil skilles? 

Anonymkode: ee3f7...68b

[AnonymBruker]

Er barnepass mulig?

Anonymkode: b2f42...53d

[AnonymBruker]

Du bør gjøre ham noe forberedt, ved å si noe à la «kan vi sette av noen kvelder fremover til  å snakke sammen? Jeg har noe viktig å ta opp med deg». Eller noe i den dur. Ta det etter at barna har lagt seg, og snakk i rolige former. Det er ikke OK å ta det helt bardus på vedkommende hvis han ikke aner hva som kommer. 

Skjønner jo at her ligger det mye forhistorie du ikke deler her, men synes allikevel spørsmålet ditt er litt underlig. Skilsmisse er gjerne ikke noe som plutselig sies, men kanskje mer noe som bygger seg opp over tid, og begge merker hvor det kan bære..? Snakker dere ikke sammen til vanlig heller?

Anonymkode: bd581...6b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du bør gjøre ham noe forberedt, ved å si noe à la «kan vi sette av noen kvelder fremover til  å snakke sammen? Jeg har noe viktig å ta opp med deg». Eller noe i den dur. Ta det etter at barna har lagt seg, og snakk i rolige former. Det er ikke OK å ta det helt bardus på vedkommende hvis han ikke aner hva som kommer. 

Skjønner jo at her ligger det mye forhistorie du ikke deler her, men synes allikevel spørsmålet ditt er litt underlig. Skilsmisse er gjerne ikke noe som plutselig sies, men kanskje mer noe som bygger seg opp over tid, og begge merker hvor det kan bære..? Snakker dere ikke sammen til vanlig heller?

Anonymkode: bd581...6b5

Problemet er at jeg har vurdert skilsmisse flere ganger men er redd/svak/feig til å gjøre noe med det. Jeg er konfliktsky og livredd for hva alle andre skal si eller snu ryggen til. Det er ikke utropskap eller noe, jeg vil bare finne meg selv uten mannen. Jeg er så lei. Orker ikke mer. Bestemte meg forrige uke at NOK er nok. Vi har jo tidligere snakket om problemer i forholdet men da blir han bare pågående og prøver å rette opp i det, fordi han blir redd og det er ikke genuint. Jeg må bare få satt meg ned, og sagt at jeg trenger å finne meg selv uten han - hvem er jeg? Og at det innebærer at jeg vil skilles. 

Anonymkode: ee3f7...68b

[AnonymBruker]

Du har barn? Og vil skilles for å "finne deg selv"?

Anonymkode: 89365...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Problemet er at jeg har vurdert skilsmisse flere ganger men er redd/svak/feig til å gjøre noe med det. Jeg er konfliktsky og livredd for hva alle andre skal si eller snu ryggen til. Det er ikke utropskap eller noe, jeg vil bare finne meg selv uten mannen. Jeg er så lei. Orker ikke mer. Bestemte meg forrige uke at NOK er nok. Vi har jo tidligere snakket om problemer i forholdet men da blir han bare pågående og prøver å rette opp i det, fordi han blir redd og det er ikke genuint. Jeg må bare få satt meg ned, og sagt at jeg trenger å finne meg selv uten han - hvem er jeg? Og at det innebærer at jeg vil skilles. 

Anonymkode: ee3f7...68b

0/10. Dere har barn og vil skilles for å «finne deg selv» 🤣 Det er søndag ja…

Anonymkode: 7bad7...e99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har barn? Og vil skilles for å "finne deg selv"?

Anonymkode: 89365...a8e

Det ligger MYE mer bak. Poenget med posten var å få tips til hvordan man kan gå frem for å gjøre det på en god måte. 

Anonymkode: ee3f7...68b

[AnonymBruker]

Hvis du vil skilles så sier du «jeg vil skilles», ja. Hvis du har tatt avgjørelsen så må du ta følgene av det. Jeg var i din manns sted. Altså fikk beskjed av min mann at han ville skilles. Han tok ingen ansvar for følgene, spesielt for barna, helt handlingslammet. Så ikke vær så feig. Ta det helst opp i en helg så han slipper å få den beskjeden på kveldstid når man skal på jobb neste dag. 

Anonymkode: fc1f0...b98

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du skal si til han at du vil finne deg selv, du ser bare fra tråden at folk tar det ikke seriøst. Og så forteller han årsaken din til andre, og så blir du den store stygge ulven. Si heller at dere ikke passer sammen og at du derfor ikke har det bra.

Anonymkode: 9cd1e...b09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det ligger MYE mer bak. Poenget med posten var å få tips til hvordan man kan gå frem for å gjøre det på en god måte. 

Anonymkode: ee3f7...68b

Men det høres jo ut som at mannen din er lydhør og vil endre på ting, selv om det ikke virker «genuint» for deg? Hva med at du tar deg en ferie et sted, og så begynner dere i parterapi når du kommer hjem?

Eller ligger det helt uholdbare forhold til grunn for at du vil skilles?

Anonymkode: bd581...6b5

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Problemet er at jeg har vurdert skilsmisse flere ganger men er redd/svak/feig til å gjøre noe med det. Jeg er konfliktsky og livredd for hva alle andre skal si eller snu ryggen til. Det er ikke utropskap eller noe, jeg vil bare finne meg selv uten mannen. Jeg er så lei. Orker ikke mer. Bestemte meg forrige uke at NOK er nok. Vi har jo tidligere snakket om problemer i forholdet men da blir han bare pågående og prøver å rette opp i det, fordi han blir redd og det er ikke genuint. Jeg må bare få satt meg ned, og sagt at jeg trenger å finne meg selv uten han - hvem er jeg? Og at det innebærer at jeg vil skilles. 

Anonymkode: ee3f7...68b

Råder deg til å la barna overnatte m en familie eller venner den kvelden du sier det. Var i samme situasjon som du, fryktet hans reaksjon ( å det med god grunn ) . Hadde informert familie samme dag, at idag forteller jeg det. Kontaktet og hans beste venn, så han og hadde ett nettverk å støtte seg på. Det er som å rive av et plaster . Svir litt , men man kan ikke gå rundt med et udugelig plaster ( forhold ) heller . Lykke til❤️

[AnonymBruker]

Møtes i arbeidstiden om dere ikke har barnepass utenom. 

Hadde avspasert fra kl. 14.00.

Han kan umulig tenke at forholdet deres er fantastisk når du på din side vil skilles.

Anonymkode: d50e6...6f3

[AnonymBruker]

Si at du har noe viktig å snakke med han om, at dere må ta en prat om forholdet. 

Skaff barnepass. Har du kanskje noen familie eller venner som er nære nok til at du kan fortelle årsaken, og som kan ta barna? 

Eller bestill time hos parterapeut eller familieverkontor (der må man kanskje uansett)? 

Det kan være veldig hjelpsomt til også å fasilitere brudd, bidra til at det ikke blir helvete på jord, men mer felles forståelse.

Så du kan begynne der, si til han at dette går ikke bra og vi må i terapi. 

Så kommer det frem i terapien. 

Anonymkode: b43ae...a33

[Stor pike]

Jeg sa, det er kanskje best at jeg flytter. 

Nei, ikke gjør det, nå skal vi være foreldre sammen.

Tre dager senere, det er kanskje best at jeg flytter. 

Ja, det er greit, du er ikke noe å samle på likevel. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet er at jeg har vurdert skilsmisse flere ganger men er redd/svak/feig til å gjøre noe med det. Jeg er konfliktsky og livredd for hva alle andre skal si eller snu ryggen til. Det er ikke utropskap eller noe, jeg vil bare finne meg selv uten mannen. Jeg er så lei. Orker ikke mer. Bestemte meg forrige uke at NOK er nok. Vi har jo tidligere snakket om problemer i forholdet men da blir han bare pågående og prøver å rette opp i det, fordi han blir redd og det er ikke genuint. Jeg må bare få satt meg ned, og sagt at jeg trenger å finne meg selv uten han - hvem er jeg? Og at det innebærer at jeg vil skilles. 

Anonymkode: ee3f7...68b

Finne deg selv 🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣. Slike som deg blir aldri fornøyd. 

Anonymkode: bdd2e...8ec

[AnonymBruker]

Dette har jeg lest om. Du må faktisk sette ham ned og fortelle et det ikke går bra og at du ikke kan leve sånn lenger, ca 3 mnd før du sier du vil skilles. Tror det var Frode Thuen som sa det. 
Ellers blir han helt sjokka. 

Anonymkode: df643...fbc

[AnonymBruker]

Du kan ikke bare si det sånn ut av det blå. Har dere ikke diskutert forholdet i det hele tatt på forhånd, har du tatt denne avgjørelsen helt alene, uten å gi noen signaler om det?

Anonymkode: b0149...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvis du vil skilles så sier du «jeg vil skilles», ja. Hvis du har tatt avgjørelsen så må du ta følgene av det. Jeg var i din manns sted. Altså fikk beskjed av min mann at han ville skilles. Han tok ingen ansvar for følgene, spesielt for barna, helt handlingslammet. Så ikke vær så feig. Ta det helst opp i en helg så han slipper å få den beskjeden på kveldstid når man skal på jobb neste dag. 

Anonymkode: fc1f0...b98

Dette blir jo gjerne det vonde. Man kommer seg ikke videre. Med mindre dere har et veldig lettsolgt hus, så kan prosessen med salg ta veldig lang tid, gjerne et halvt år eller mer hvis huset viser seg å være tungsolgt.

Hvordan er økonomien deres? Vil begge ha råd til leilighet i nærområdet, slik at barna slipper å røskes vekk fra miljø, skole og venner i tillegg til å miste kjernefamilie og barndomshjem? Det er mye som skal klaffe her, og man må så godt som alltid klare seg med langt mer kummerlige boliger (gjerne på leiemarkedet) og langt mer slunken lommebok, i tillegg til at man kun får se barna halvparten av tiden, og sannsynligheten for at det vil dukke opp nye partnere med særkullsbarn og etter hvert nye halvsøsken.

NiceOrNothing skrev (7 timer siden):

Råder deg til å la barna overnatte m en familie eller venner den kvelden du sier det. Var i samme situasjon som du, fryktet hans reaksjon ( å det med god grunn ) . Hadde informert familie samme dag, at idag forteller jeg det. Kontaktet og hans beste venn, så han og hadde ett nettverk å støtte seg på. Det er som å rive av et plaster . Svir litt , men man kan ikke gå rundt med et udugelig plaster ( forhold ) heller . Lykke til❤️

Høres lurt ut at barna er på overnattingshelg f eks hos besteforeldre, og å slippe bomben umiddelbart på en fredag ettermiddag, så får man noen dager til å sitte i sjokk og panikk før barna kommer hjem igjen. Da har man forhåpentligvis klart å skru sammen en eller annen plan. Det som er ekstra ille er hvis den ene parten bebreide den andre og trenerer alt fra hussalg til samvær. Jeg har en venninne som gikk fra samboeren, og ett år senere så bor hun fremdeles hjemme hos sine egne foreldre med barna på samvær annenhver uke, fordi han straffer henne og nekter henne å gå videre i livet ved å nekte å selge leiligheten de har sammen (han bor fortsatt der). Hun prøver bare å ha en god tone for barnas del, men klart at dette er tragisk.

Anonymkode: 6066f...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2025 den 11.10):

Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem. Vi har barn og de er jo her hele tiden. Ser for meg et kaos og helvette på jord når jeg tar det opp. Og hva skal jeg si? Jeg vil skilles? 

Anonymkode: ee3f7...68b

Ikke gjør det slutt I samme rom som han! Kom deg I trygghet! Ikke bli en del av partnerdrapsstatistikken!!

Anonymkode: f2110...b6b

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2025 den 11.10):

Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem. Vi har barn og de er jo her hele tiden. Ser for meg et kaos og helvette på jord når jeg tar det opp. Og hva skal jeg si? Jeg vil skilles? 

Anonymkode: ee3f7...68b

Dere er vel i en felles prosess hvor dere snakker om forholdet og v or brudd er ett av flere alternativer?