Advarsel people pleasere. Slutt og mist alle.

[AnonymBruker]

Etter et liv som hjelper, people pleaser, redning for andre og støtte for de som trengte det i min omgangskrets og familie, ble jeg nødt til å fokusere på meg selv og egne behov fordi jeg ble rammet av sykdom som krever mye rehabilitering. Jeg var naiv og blåøyde da jeg tok det nærmest for gitt at folk jeg har kjørt hit og dit,hørt på og trøstet i mange timer, støttet og hjulpet med alt, ville stille litt opp for meg også i form av følge til sykehus hvor jeg ikke kunne gå alene, eller av og til kjøre for å gjøre det enklere for meg. Handle for meg når de handlet selv, men Nada, ingenting, stillhet. 

I prosessen fikk jeg snakket med en psykolog og det var stor hjelp, jeg fikk også andre venner som stilte opp for meg slik jeg for dem. Men mine gamle venner samt omtrent hele nærmeste familie ble helt usynlige. 

Så advarsel til dere som gir og gir, det betyr ikke at dere får igjen når det er deres tur. 

Ps, jeg vet at man ikke skal gi bare for å få, det var ikke min hensikt heller, jeg trodde bare det fikk begge veier hvis det skjedde meg noe. 

Anonymkode: 7355d...c47

[AnonymBruker]

Ikke overraskende at slikt skjer. Det at du gir til andre, betyr ikke at de har det i seg å gi til andre. Urettferdig, men ikke overraskende. Spurte du forresten om hjelp direkte, eller forventet du at de skulle skjønne det?

Noe alle burde vite: Det er ikke noe galt i å hjelpe andre, men gjør det fordi du ønsker det, og ikke fordi du forventer noe tilbake. Og ta vare på deg selv hele veien! 
 

Livslekse lært? Håper du, TS, har det veldig fint i livet der du er nå!

Anonymkode: 9eae6...909

[AnonymBruker]

Dette er min erfaring også. Når jeg begynte å sette grenser og si nei til det som ikke passet meg, da forsvant folk fordi jeg var «vanskelig»😆 Greit å finne ut hvem som utnytter deg og hvem som stiller opp👍🏼 Husk å alltid ta vare på de som stiller opp for deg💚

Anonymkode: 7a8a9...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke overraskende at slikt skjer. Det at du gir til andre, betyr ikke at de har det i seg å gi til andre. Urettferdig, men ikke overraskende. Spurte du forresten om hjelp direkte, eller forventet du at de skulle skjønne det?

Noe alle burde vite: Det er ikke noe galt i å hjelpe andre, men gjør det fordi du ønsker det, og ikke fordi du forventer noe tilbake. Og ta vare på deg selv hele veien! 
 

Livslekse lært? Håper du, TS, har det veldig fint i livet der du er nå!

Anonymkode: 9eae6...909

Helt enig med deg hele veien, og takk for det!

Ja jeg spurte om hjelp, ikke hele tiden selvsagt men inn i mellom var jeg avhengig av noen, men generelt mistet folk interesse for meg når jeg ikke kunne bidra til dem. 

Anonymkode: 7355d...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er min erfaring også. Når jeg begynte å sette grenser og si nei til det som ikke passet meg, da forsvant folk fordi jeg var «vanskelig»😆 Greit å finne ut hvem som utnytter deg og hvem som stiller opp👍🏼 Husk å alltid ta vare på de som stiller opp for deg💚

Anonymkode: 7a8a9...1d7

Det er nok den samme typen som tar et nei som et direkte angrep, veldig fokusert på seg og hva du kan gjøre for dem, dritt å oppdage men bedre i lengda. Helt enig, jeg bruker mindre energi på å gjøre folk glade nå enn når jeg støttet de som aldri ga noe igjen, ingenting var egentlig godt nok for dem. 

Anonymkode: 7355d...c47

[AnonymBruker]

People pleaser blitt dørmatter, ingenting nytt ved det. 

Anonymkode: 63918...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

People pleaser blitt dørmatter, ingenting nytt ved det. 

Anonymkode: 63918...789

Jeg skjønte det på den harde måten ja. 

Anonymkode: 7355d...c47

[AnonymBruker]

Noe jeg oppdaget som kronisk skadet etter bilulykke, var at når man ber folk om en tjeneste sfordi man ikke klarer det selv, feks spørre om de kan ta med en kilo potet fra butikken når de er på vei til deg på besøk, blir det sett på som et ork, men når man spør de samme folkene om det samme som frisk, sier alle ja men et smil og tenker ikke på det som et ork.

Anonymkode: 9a58c...e35

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget det samme, Ts.

Men selv om jeg også gikk gjennom sorg over å miste det jeg hadde opplevd som gode venner, så har jeg fått bedre venner i ettertid. Ikke mange, men har nå flere venner som jeg vet vil stille opp, selv om vi kanskje ikke er like nære som jeg en gang var med de jeg da anså som mine beste venner. Men noen få nye har blitt nære, gode venner, og det går begge veier med å hjelpe hverandre.

Bruk tid når du har overskudd til det til å opparbeide deg et større nettverk. Husk også at jo voksnere man blir, jo mindre viktig blir alder på venner, man kan ha større slingringsmonn enn før. I hvert fall er det min erfaring. Har i dag venner som er både 10 og 15 år yngre og eldre enn meg selv.

Håper det går bedre med deg!

Anonymkode: 7673d...52e

[AnonymBruker]

Jeg tror at people pleasing er litt kontrollerende, om du gjør det for å få folk til å like deg. Da er det jo manipulering. Det beste er å sette grenser. For da blir du venner med de folka som respekterer andre, ikke bare de som vil bruke deg. 

Anonymkode: bbadd...0a4

[Irak]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Etter et liv som hjelper, people pleaser, redning for andre og støtte for de som trengte det i min omgangskrets og familie, ble jeg nødt til å fokusere på meg selv og egne behov fordi jeg ble rammet av sykdom som krever mye rehabilitering. Jeg var naiv og blåøyde da jeg tok det nærmest for gitt at folk jeg har kjørt hit og dit,hørt på og trøstet i mange timer, støttet og hjulpet med alt, ville stille litt opp for meg også i form av følge til sykehus hvor jeg ikke kunne gå alene, eller av og til kjøre for å gjøre det enklere for meg. Handle for meg når de handlet selv, men Nada, ingenting, stillhet. 

I prosessen fikk jeg snakket med en psykolog og det var stor hjelp, jeg fikk også andre venner som stilte opp for meg slik jeg for dem. Men mine gamle venner samt omtrent hele nærmeste familie ble helt usynlige. 

Så advarsel til dere som gir og gir, det betyr ikke at dere får igjen når det er deres tur. 

Ps, jeg vet at man ikke skal gi bare for å få, det var ikke min hensikt heller, jeg trodde bare det fikk begge veier hvis det skjedde meg noe. 

Anonymkode: 7355d...c47

Verden er ikke rettferdig. Sånn er det dessverre...Har inntrykk av at folk var flinkere og bedre på å stille opp for hverandre før. Samfunnet generelt er blitt veldig kaldt og kynisk synes jeg. 

Så egentlig er det viktigere å ta vare på hverandre nå, mer enn noensinne.

Negativitet spres som ild i tørt gress...Frykt likeså. Er mange som er redde i forhold til det som skjer i verden. Spesielt de som isolerer seg selv. Det er ikke bra.

Så alle mennesker som klarer å være en motvekt til det er gull verdt 💛

Det heier jeg på 🥳🥳🥳🥳

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror at people pleasing er litt kontrollerende, om du gjør det for å få folk til å like deg. Da er det jo manipulering. Det beste er å sette grenser. For da blir du venner med de folka som respekterer andre, ikke bare de som vil bruke deg. 

Anonymkode: bbadd...0a4

Man kan please folk bevisst for å bli likt = manipulasjon.
 

Eller man kan please folk fordi man tror (enten bevisst eller ubevisst) at man må for å likt = ikke manipulasjon. 
 

Jeg er veldig sikker på at de fleste som opplever dette befinner seg i siste kategori. Jeg har f.eks. vokst opp med en mor som frontet høy moral ala å alltid sette andre foran seg selv, alltid stå opp for de svake etc. I kombo med sterk fascinasjon for buddhismen og tanken om å gjøre gode gjerninger uten egoistiske grunner bak, levde jeg ganske fornøyd med at jeg «ofret» egne behov for andre. Jeg trodde alle oppriktig ønsket å være gode for de man hadde nære, for det oppleves som en selvfølge for meg. De som helt klart utnyttet meg følte jeg også godhet for, jeg minnet meg selv på at jeg har ikke gått i deres sko, det er ikke sikkert de forstår selv at de utnytter meg, og hvis de forstår det så kan ikke jeg stille meg til doms over grunnene de har til dette. 
 

Da jeg satte en grense for meg selv i en sak som var viktig for meg der en annen gjorde meg urett, opplevde jeg at hele familien samlet vendte seg mot meg og mente jeg var den som lagde bråk. Det var et lite sjokk, at ingen spurte eller åpnet opp for at de ikke hadde all info eller i det minste lot tvilen komme meg til gode. Og jeg trodde jeg var genuint likt, jeg jobbet hardt for å være et godt menneske. 

Anonymkode: 580ec...40e

[Snublefot62]

Her er det to ulike momenter en bør tenke over.

Det ene er å tilfredstille andre på bekostningen av seg selv. Man stiller opp for andre til tross for at man ikke har noe å gi. Eller vil gi. Ofte fordi man tenker at man på den måten blir bedre likt. "Om jeg bare kjører Jonas til butikken to-tre ganger i uka så vil han nok like meg". Det er dette som er "people pleaser"-delen. Men det er bare en illusjon. Man må finne verdi i seg selv og ikke i andre sitt syn på en.

Det andre er å gjøre ting for andre med betingelser knyttet til de. Spesielt "silent contracts". Å gjøre ting for andre med forventning av at tjenesten betales tilbake er starten på mange skuffelser. Spesielt når det ikke er eksplisitt avtalt. Gjør ting for andre fordi du har lyst og glede i selskapet med de andre. Ikke fordi du forventer noe i retur.

Klarer man å snu disse tingene vil man få et bedre liv med seg selv og et mindre komplisert forhold til andre.

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke bevisst på at ting hadde et navn før jeg begynte i terapi. Jeg var der for alle, støttet og stilte opp fordi jeg brydde meg og ville det, ikke fordi jeg forventet noe i retur, ikke bevisst i allefall. Jeg har en i familien som ble syk og skadet, andre ville ikke hjelpe ham, jeg følte oppriktig synd på det så jeg flyttet inn hos ham i den kritiske tiden på 3 uker og var der. Jeg gjorde det fordi jeg ønsket å hjelpe. Men da jeg selv ble syk og han var frisk og i orden, unngikk han meg, han spurte ikke hvordan det gikk en gang. Da jeg traff ham i sosial sammenheng så pratet han som en foss fra Hei til hade uten at jeg kom til ordet, om helt trivielle ting og så gikk han. Psykologen sa at han kunne være umoden og at jeg ikke merket det fordi jeg bare vil hjelpe og ikke forventet noe i retur.

Det er sunt å ha forventninger i vennskap og relasjoner, at det ikke bare går en vei. Man går på en kjempe smell den dagen man trenger noe fra ensidige forhold. Ts

Anonymkode: 7355d...c47

[AnonymBruker]

Jeg vil komme med er perspektiv fra den ikke-people-pleasing siden. Jeg jobber i helsevesenet og folk reagerer omtrent med sjokk når jeg mangler snill pike-genet. 

Jeg har inntrykk av at people pleasing også handler om vansker med å stå i ubehag. De sier ja, fordi det er vanskeligere å si nei. Oppskriften på utbrenthet i jobbsammenheng. Eller at de sier ja, også må noen (andre) si nei etterpå. Og det her blir jo folk rettmessig irritert av. 

Jeg hører også mye klaging i ettertid om at mine kolleger får for mye å gjøre, at folk er storforlangende og at de selv er stressa og slitne. 

Så grensesetting. Virker å være vanskelig for mange. 

Anonymkode: 63918...789

[AnonymBruker]

Jeg tror at vennskap nå er mer basert på what is in it for me. Mange såkalte venner ønsker å dra nytte av noe du kan gi, og får de det ikke (gang på gang) forsvinner de. Enten forstår de ikke konseptet venner, eller så utnytter de. Vennskap som er i ubalanse er ikke liv laga i lengden. 

Anonymkode: bb6f5...765

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2025 den 9.22):

Etter et liv som hjelper, people pleaser, redning for andre og støtte for de som trengte det i min omgangskrets og familie, ble jeg nødt til å fokusere på meg selv og egne behov fordi jeg ble rammet av sykdom som krever mye rehabilitering. Jeg var naiv og blåøyde da jeg tok det nærmest for gitt at folk jeg har kjørt hit og dit,hørt på og trøstet i mange timer, støttet og hjulpet med alt, ville stille litt opp for meg også i form av følge til sykehus hvor jeg ikke kunne gå alene, eller av og til kjøre for å gjøre det enklere for meg. Handle for meg når de handlet selv, men Nada, ingenting, stillhet. 

I prosessen fikk jeg snakket med en psykolog og det var stor hjelp, jeg fikk også andre venner som stilte opp for meg slik jeg for dem. Men mine gamle venner samt omtrent hele nærmeste familie ble helt usynlige. 

Så advarsel til dere som gir og gir, det betyr ikke at dere får igjen når det er deres tur. 

Ps, jeg vet at man ikke skal gi bare for å få, det var ikke min hensikt heller, jeg trodde bare det fikk begge veier hvis det skjedde meg noe. 

Anonymkode: 7355d...c47

Jeg er i samme båt som deg. Jeg har valgt å fokusere på partner og barna og bare holde andre sosiale forhold "lett og ledig". Jeg har ingen nærme venner, ingen som stiller opp for meg (utenom partner og barn) og jeg er alene, men jeg er ikke verdiløs. Jeg har funnet min integritet og jeg skal leve mitt liv til start mulig glede for meg selv og min familie. 

Anonymkode: 88dba...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er i samme båt som deg. Jeg har valgt å fokusere på partner og barna og bare holde andre sosiale forhold "lett og ledig". Jeg har ingen nærme venner, ingen som stiller opp for meg (utenom partner og barn) og jeg er alene, men jeg er ikke verdiløs. Jeg har funnet min integritet og jeg skal leve mitt liv til start mulig glede for meg selv og min familie. 

Anonymkode: 88dba...f75

Godt valg, lykke til og ønsker dere alt godt. Jeg kommer aldri mer til å bruke energi og krefter på tomme vennskap som bare skal ha, da er jeg heller alene og lykkelig med det. 

Anonymkode: 7355d...c47

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en dørmatte med forferdelig lav selvfølelse og ingen aning om hva mine grenser var. Godtok alt. Når jeg begynte å jobbe med dette, sto opp for meg selv og fant mine grenser og satte de, forsvant en etter en. Til og med familie. Det var ikke mange igjen til slutt, men det føles mye bedre å beholde selvrespekten og være god mot meg selv enn å hele tiden tråkke over egne grenser. De som er igjen er de som har genuin respekt for meg.
 

When you stop people pleasing, people are not pleased.

Anonymkode: 905dd...649