Blir hele tiden møtt med nedtur uansett

[Breeze]

Mann her som blir 42 senere i år, har helt fra min barndom blitt møtt av når det blir opptur, så havner det rett ned i nedtur. Så lenge jeg får litt glede så blir det bare sorg av det. Skal ikke gå i detaljer om hele mitt liv men korte trekk:

- Mobbing hele barne/ungdoms-skolen

- Voldelig/alkolisert far som kjefta hele tiden

- Som regel bare korte kjærsteforhold

- Utenom 2 litt lengre og var faktisk gift 4 år

- Var lenge i NAV systemet så vart en kasteball mellom tiltak

- Vart endelig i fast jobb 2 år før finanskrisa så fikk sparken pga jeg var den siste ansatte så de kunne spare peng.

- Prøvd på selvskading/og det andre som man trenger ikke å skrive

- Vært innlagt 4 ganger på psykiatrisk

- Dating de siste årene har ikke gått så bra, har faktisk blitt sex men jeg er ikke bare ute etter det så har følt meg bare brukt selvom jeg er mann.

- Så klart jeg skal egentlig ikke "syte" men hver gang noe går bra så går det galt etterpå. Det er det som er det mest frustrendre. Blir ganske lei etterhvert at når ting endelig ser bra ut, men så havner man rett i en søppelhaug. Så man må kravle seg opp av, gang på gang.

Flere som kan føle det sånn eller kjenne seg igjen?

[AnonymBruker]

Ja, har møtt på nedtur på nedtur og kjenner meg igjen. 

For min del så ser jeg på disse nedturene som mine læremestere, siden jeg stadig lærer noe nytt av dem. ❤️ 

Anonymkode: 6a040...903

[AnonymBruker]

Ja kjenner meg godt igjen. Man har vel med seg noe baggasje som man aldri forlater helt. Mens noen av oss løper rundt med små vesker, må andre slepe på tunge kofferter. Så er det nok sånn livet er. Det byr på den ene utfordringen etter det andre. Noen får mer enn andre. Så ikke sammenligne seg og forsøke å akseptere det som er. Det at livet svinger gir da et håp om at gode ting kan komme til å skje. 

Anonymkode: a5fc0...cc1

[AnonymBruker]

Når vi kaster en ball opp i luften, blir den hengende der da? Hvorfor tror vi at vi skal komme oss opp på et visst nivå i livet, og så holde oss der? Er det andres glansede fasader som lurer oss? Livet er en tørketrommel, der vi blir kastet rundt og rundt i heten, til vi er blodig og forslått, og svette og tårer renner.

 

Anonymkode: bbfef...f4d

[AnonymBruker]

Ingen oppturer uten nedturer. Livet er dessverre ikke konstant. Det er synd at du har måttet kjempe deg opp igjen gang på gang, men nettopp dette gjør deg sterkere og klar til å møte nye utfordringer. Du må bare fortsette å stå på. Ingen vet hva som venter rundt neste sving. Kanskje er det noe helt fantastisk!

Anonymkode: aa3d5...4f8

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle se på egne holdninger, ts? For livet kan jo ikke være en «konstant opptur». Livet er helt naturlig en rekke nedturer. Vi har besteforeldre, foreldre, venner, naboer, bekjente, søsken, partnere vi er glade i. De skal alle dø, de kan alle bli syke og det samme kan og skal vi.

Det er, bare i livets selvfølgeligheter (at vi alle skal dø) gitt at livet er en rimelig kontinuerlig serie nedturer. Oppå det kommer egen helse, andres helse, jobbsituasjon, forhold som tar slutt, politisk bilde som endrer seg, familie eller venner som velger seg uønsket adferd etc, etc. Altså er det en nær uendelig strøm av negative hendelser av rimelig stort format i folk flest sitt liv.

Så har du sikkert noe mer av de, enn enkelte. Men du har like sikkert en solid mengde mindre enn andre. Det som skiller ditt livsløp fra dem som opplever at det er oppturer med nedturer innimellom er altså ikke hendelsene i seg selv, men opplevelsen av dem. Altså selve innstillingen til livet.

 

Anonymkode: c3675...2ae