De som får til alt…

[AnonymBruker]

Ei mor jeg kjenner er et vanvittig forbilde, men jeg fatter ikke hvordan hun klarer det. 
Hun får tilsynelatende til alt. Og er veldig varm og hyggelig i tillegg. Jeg kan føle meg litt mislykket ved siden av henne, men burde vel heller lært litt. 
Krevende jobb, tre varme og trygge barn, god relasjon til mannen, sprek, fin hage og hus og så har hun alltid tillitsverv i typ skole og idrett. Noen som kjenner seg igjen og hvorfor føler jeg meg så liten ved siden av? Orker nesten ikke full jobb engang. 

Anonymkode: fd1ed...15d

[AnonymBruker]

Jeg har innsett at noen er født med mere energi og ett naturlig positivt sinn.

Anonymkode: 9bbe0...493

[AnonymBruker]

Mindsett. Samtidig ser du ikke bak fasaden. Hun kan feks være kontrollerende, på randen til å møte veggen eller nevrotisk. Ikke sammenlign deg med henne. 
Jeg vet også om endel med ADHD som får utrulig mye gjort, og så kollapser de litt innimellom. 

Anonymkode: acaae...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mindsett. Samtidig ser du ikke bak fasaden. Hun kan feks være kontrollerende, på randen til å møte veggen eller nevrotisk. Ikke sammenlign deg med henne. 
Jeg vet også om endel med ADHD som får utrulig mye gjort, og så kollapser de litt innimellom. 

Anonymkode: acaae...b23

Å gidder du. Jeg kjenner henne. Hun er nydelig. 

Anonymkode: fd1ed...15d

[AnonymBruker]

Dere har sannsynligvis to forskjellig utgangspunkt. Var som da jeg satt rundt et bord med flere mødre i klassen, Alle i full jobb og tok master ved siden av. Jeg takler så vidt en deltidsstilling. Meeen..jeg er kronisk syk og har hatt en vanskelig barndom. Det slo meg at der satt det en gjeng som brukte energien sin på å leve, mens jeg konsekvent har brukt min på å overleve. Å skulle sammenligne meg med de er helt urealistisk. 

 

Anonymkode: f9638...a8f

[Firefine]

Noen er gode på system, liker prosjekter, har det godt med seg selv og omverdenen. 
Da kommer ofte alt det andre med. 

[Firefine]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mindsett. Samtidig ser du ikke bak fasaden. Hun kan feks være kontrollerende, på randen til å møte veggen eller nevrotisk. Ikke sammenlign deg med henne. 
Jeg vet også om endel med ADHD som får utrulig mye gjort, og så kollapser de litt innimellom. 

Anonymkode: acaae...b23

Eller så er hun ikke det. Bare normal og med et ekstra overskudd. Trenger ikke tillegge folk diagnoser sånn helt ut av lufta.

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ei mor jeg kjenner er et vanvittig forbilde, men jeg fatter ikke hvordan hun klarer det. 
Hun får tilsynelatende til alt. Og er veldig varm og hyggelig i tillegg. Jeg kan føle meg litt mislykket ved siden av henne, men burde vel heller lært litt. 
Krevende jobb, tre varme og trygge barn, god relasjon til mannen, sprek, fin hage og hus og så har hun alltid tillitsverv i typ skole og idrett. Noen som kjenner seg igjen og hvorfor føler jeg meg så liten ved siden av? Orker nesten ikke full jobb engang. 

Anonymkode: fd1ed...15d

Hun får til alt det du ser, det er ikke sikkert at hun får til alt likevel 🙂 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ei mor jeg kjenner er et vanvittig forbilde, men jeg fatter ikke hvordan hun klarer det. 
Hun får tilsynelatende til alt. Og er veldig varm og hyggelig i tillegg. Jeg kan føle meg litt mislykket ved siden av henne, men burde vel heller lært litt. 
Krevende jobb, tre varme og trygge barn, god relasjon til mannen, sprek, fin hage og hus og så har hun alltid tillitsverv i typ skole og idrett. Noen som kjenner seg igjen og hvorfor føler jeg meg så liten ved siden av? Orker nesten ikke full jobb engang. 

Anonymkode: fd1ed...15d

Vel, de får ikke til alt. Vi har en slik på jobb og hun bruker minst halve dagen til å organisere privatlivet sitt. 

Anonymkode: 2785d...d88

[AnonymBruker]

Tenker folk er forskjellige, og så lenge man er positiv til at folk er ulike, så er det jo bare fint. Det hadde vært kjedelig om alle var like. 

Anonymkode: d5f7c...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ei mor jeg kjenner er et vanvittig forbilde, men jeg fatter ikke hvordan hun klarer det. 
Hun får tilsynelatende til alt. Og er veldig varm og hyggelig i tillegg. Jeg kan føle meg litt mislykket ved siden av henne, men burde vel heller lært litt. 
Krevende jobb, tre varme og trygge barn, god relasjon til mannen, sprek, fin hage og hus og så har hun alltid tillitsverv i typ skole og idrett. Noen som kjenner seg igjen og hvorfor føler jeg meg så liten ved siden av? Orker nesten ikke full jobb engang. 

Anonymkode: fd1ed...15d

Ja, jeg kjenner meg igjen i dine følelser. Hvor mange barn har du da? Men ja, det er mye trolig slik noen skriver her, at det ganske så sikkert er noe hun ikke får til også. Noe du ikke ser. Hvordan vet du at relasjonen til mannen hennes er så fantastisk? 

Anonymkode: 2b2ee...78a

[AnonymBruker]

Hun har sikkert et godt nettverk. Hun gjør jo nok ikke absolutt alt som har med ungene å gjøre, alt med huset, alt på jobben osv. Hun sprer seg litt her og litt der, akkurat nok til at hun blir sett på som et vinnende og likanes vesen, som du ts gjør.

Anonymkode: 397c2...fb6

[AnonymBruker]

Ja, det er imponerende. Jeg kjenner og ei sånn dame, hun får til alt du nevner, men har 4 barn og i tillegg er familien avlastningshjem for ett fosterbarn tredje hver helg!! 
 

Hun er og helt nydelig, varm og godt likt av alle. Kloke og veloppdragne barn.

Jeg forstår heller ikke hvordan hun får til "alt", men jeg føler meg ikke mislykket sammenlignet med henne. Jeg sammenligner meg heller med vanlige mennesker😅 Hun er noe utenom denne verden tenker jeg.

Anonymkode: 1f0b5...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere har sannsynligvis to forskjellig utgangspunkt. Var som da jeg satt rundt et bord med flere mødre i klassen, Alle i full jobb og tok master ved siden av. Jeg takler så vidt en deltidsstilling. Meeen..jeg er kronisk syk og har hatt en vanskelig barndom. Det slo meg at der satt det en gjeng som brukte energien sin på å leve, mens jeg konsekvent har brukt min på å overleve. Å skulle sammenligne meg med de er helt urealistisk. 

 

Anonymkode: f9638...a8f

Synes det var en veldig fin og treffende formulering. At noen bruker energien sin på å leve, mens andre er i en situasjon der de bruker energien sin på å overleve. 

Anonymkode: 346c3...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ei mor jeg kjenner er et vanvittig forbilde, men jeg fatter ikke hvordan hun klarer det. 
Hun får tilsynelatende til alt. Og er veldig varm og hyggelig i tillegg. Jeg kan føle meg litt mislykket ved siden av henne, men burde vel heller lært litt. 
Krevende jobb, tre varme og trygge barn, god relasjon til mannen, sprek, fin hage og hus og så har hun alltid tillitsverv i typ skole og idrett. Noen som kjenner seg igjen og hvorfor føler jeg meg så liten ved siden av? Orker nesten ikke full jobb engang. 

Anonymkode: fd1ed...15d

Hmmm… at hun er et forbilde er jo bare i ditt hode? Det er din definisjon. Neppe hennes.

Jeg kunne vært henne, men har bare to barn. Har aldri gått inn for å være noe forbilde. Så, la meg heller forsklare hvordan det har seg hos akkurat meg, og hva som ligger bak.

1. Krevende jobb - basert på 5 år hardt arbeid med en mastergrad for å komme dit.  Men krevende i dine øyne må ikke være krevende for henne?

2. varme trygge barn, fordi jeg har lest med stor interesse masse bøker om barn, barns utvikling og behov. Heldigvis har bøkene hatt rett, så jeg har trygge og veloppdragne barn.

3. god relasjon med mannen fordi jeg hører podcaster og leser litteratur fra folk som mener å kunne noe om parforhold og kommunikasjon. Det funker!

4. sprek - fordi jeg trener - fordi jeg vet det er bra og viktig for meg.

5. fin hage og fint hus - fordi jeg alltid har likt interiør, estetikk og også planter. Og trives med å ordne utendørs. Samt at den litt krevende jobben gir god lønn til å kjøpe og fikse ting og tangs.

6. tillitsverv, fordi jeg ref pkt to liker å følge opp ungene mine, og da er jeg der uansett, skader ikke å bidra. Tillitsvalgt for fagforening fordi jeg mener det er en vesentlig del av norsk arbeidsliv og hvor godt vi har det, og finner det inetessant og lærrerikt.

Ingenting av dette gjøres for å være noe forbilde eller bedre enn andre. Det er bare  å leve livet liksom…

Men som en annen var inne på, jeg hadde en fin oppvekst, alltid hatt det bra. Og jeg er ikke syk, helt normal kropp og kanskje over snittet sterk mental helse. Mye flaks! Og litt fordi jeg er glad i kunnskap og å ta kunnskap med inn i mitt eget liv. Men å like det er også antagelig bare flaks… 

Sier dette litt for å poengtere at det kan handle om flaks, men også at ikke ting alltid kommer av seg selv. Jeg har jobbet lenge og hardt for fint hus og fin hage synes jeg.  Det er ikke alltid gøy å trene for å være sprek heller. Bare som eksempel på at noen ting blir litt hva man gjør det til. Men 100% klart at hvilket utgangspunkt man har i livet påvirker mye. Og hvilken fysisk og mental helse man er tildelt som utgangspunkt. Derav flaks-komponenten.

Anonymkode: 77e10...4c0

[anniewal]

Vi er forskjellige. For meg hadde det ikke lønt seg å få til alt det der, for jeg har ikke ambisjonsnivået eller gjennomføringsevnen som skal til. Og skulle jeg hatt dette som mål, hadde jeg blitt veldig sliten og hatt lite tid til ro og fred. Men jeg er heller takknemlig for at jeg fint klarer å forsone meg med "bra nok". 

Jeg har også en venninne som er slik du beskriver. Og når jeg besøker henne blir jeg selvfølgelig stum av beundring, men tenker samtidig "dette hadde jeg ikke orket"

[AnonymBruker]

Hun sparer kanskje mye tid på å ikke sammenligne seg med andre hele tiden...

Anonymkode: 67562...9b4

[AnonymBruker]

Jeg var akkuratt sånn før. Fikk stadig kommentarer og spørsmål om hvordan jeg fikk det til. Alt var fint, jeg hadde humør og energi, mann, barn, volvo og hund. Dette gikk fint noen år, også begynte jeg gradvis å kjenne at jeg levde et liv som var basert på å vise hvor flink jeg var. Dette ble bare mer og mer slitsomt med årene. Til slutt ble jeg totalt utbrent og nå er jeg ufør. 

Det er ikke alltid det er like naturlig og bra som du tror. De fleste klarer å fake gleden i 10-20 år, der alt ser så vellykket ut.

Anonymkode: ec6ff...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Å gidder du. Jeg kjenner henne. Hun er nydelig. 

Anonymkode: fd1ed...15d

Å gidder du, selv om du kjenner henne så kjenner du ikke alt. Det er mye mer sannsynlig at det er sider av henne du ikke vet noe om enn at hun er 100% perfekt i alt hun gjør. Når det er sagt så er det nå bare slik at noen har mer energi, stå på-vilje og flaks enn andre og får til mer. Det betyr ikke at det er noe galt med deg eller at du skal føle deg mindreverdig. Det er en bortkastet følelse.

Anonymkode: 7b7ef...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Å gidder du, selv om du kjenner henne så kjenner du ikke alt. Det er mye mer sannsynlig at det er sider av henne du ikke vet noe om enn at hun er 100% perfekt i alt hun gjør. Når det er sagt så er det nå bare slik at noen har mer energi, stå på-vilje og flaks enn andre og får til mer. Det betyr ikke at det er noe galt med deg eller at du skal føle deg mindreverdig. Det er en bortkastet følelse.

Anonymkode: 7b7ef...da6

Ingen er perfekte og alle sliter med noe, men det er noe med det å så lett slenge diagnoser etter folk som får til mye. Det er noe litt norsk jantelov over det. 

Anonymkode: fd1ed...15d