Skjønner hvorfor barn av ressurssvake alenemødre ofte sliter

[AnonymBruker]

Man er "på" absolutt hele tiden. Med flere barn er det støy, rot, megling i krangler barna i mellom hele tiden. En voksen persons tålmodighet, tid, kapasitet kan ikke tilsvare et par med stor familie. Er alene med 3 små og er alltid på bristepunktet.  Vurderer selvmord eller omsorgsovertakelse hver dag og har gjort det i 3 år nå. Hvor er lyset i tunnelen?

Anonymkode: da4f9...878

[AnonymBruker]

Lyser i tunellen er at de snart blir større og lettere å kommunisere med. 

Anonymkode: 81e01...6ed

[AnonymBruker]

Sånn skal det ikke være, og er ikke normalt❤️du må søke hjelp.. ring legen din. Fortell den nærmeste relasjonen din åssen du har det. En kjæreste? Venninne? Mor? Søster? 

Anonymkode: 4d6f6...467

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Man er "på" absolutt hele tiden. Med flere barn er det støy, rot, megling i krangler barna i mellom hele tiden. En voksen persons tålmodighet, tid, kapasitet kan ikke tilsvare et par med stor familie. Er alene med 3 små og er alltid på bristepunktet.  Vurderer selvmord eller omsorgsovertakelse hver dag og har gjort det i 3 år nå. Hvor er lyset i tunnelen?

Anonymkode: da4f9...878

Du må snakke med fastlegen din. Du er utslitt / utmattet/ overveldet . Trenger en time -out eller terapi . Pluss du trenger avlastning ❤️ . Det blir bedre, jeg lover ❤️

[idk_]

Det er hjelp å få! Kan du snakke med legen din? Helsesykepleier? Kontakt barnevernet og hør om de kan tilby hjelp 

[AnonymBruker]

Og dette er grunnen for at man ikke skal få mer barn enn man takler alene for man er ikke garantert at man forblir et lag. Innlegg som ts sitt burde stå til skrekk og advarsel til alle som maser om at man må ha søsken til sine små.

Ts, har du ingen rundt deg som kan hjelpe deg litt, om det bare er en time eller to der du kan gå deg en tur eller ta deg en kaffe i fred? Har du ingen som stiller opp av venner eller familie, har du muligens penger til å kjøpe deg litt frihet? Nok av studenter som er villige til å kommer innom et par timer i uken og hjelpe til. Og så trenger du ikke å legge lista så innmari høyt heller om du har tendens til det, man har lov til å velge enkle løsninger, alt trenger ikke alltid å være strålende.

Anonymkode: 56214...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man er "på" absolutt hele tiden. Med flere barn er det støy, rot, megling i krangler barna i mellom hele tiden. En voksen persons tålmodighet, tid, kapasitet kan ikke tilsvare et par med stor familie. Er alene med 3 små og er alltid på bristepunktet.  Vurderer selvmord eller omsorgsovertakelse hver dag og har gjort det i 3 år nå. Hvor er lyset i tunnelen?

Anonymkode: da4f9...878

Homestart?

Anonymkode: 26897...298

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Og dette er grunnen for at man ikke skal få mer barn enn man takler alene for man er ikke garantert at man forblir et lag. Innlegg som ts sitt burde stå til skrekk og advarsel til alle som maser om at man må ha søsken til sine små.

Ts, har du ingen rundt deg som kan hjelpe deg litt, om det bare er en time eller to der du kan gå deg en tur eller ta deg en kaffe i fred? Har du ingen som stiller opp av venner eller familie, har du muligens penger til å kjøpe deg litt frihet? Nok av studenter som er villige til å kommer innom et par timer i uken og hjelpe til. Og så trenger du ikke å legge lista så innmari høyt heller om du har tendens til det, man har lov til å velge enkle løsninger, alt trenger ikke alltid å være strålende.

Anonymkode: 56214...ae8

Altsa, det er ingen garanti for noe som helst ( ang det å ikke få flere barn enn man klarer alene ) . Ektefelle kan dø eller få alvorlig sykdom og . Det er ingen problem å oppdra barn alene,  hvis man gjør så godt man kan , og tar imot litt hjelp hvis det er mulig . Det er en kort periode de er små,  ting kan føles overveldende nå, men det er midlertidig . Se Trude Vasstrand  , et utmerket eksempel på at det er fullt mulig å lykkes med en stor ungeflokk alene . 

[AnonymBruker]

Vet akkurat hvordan du har det. Har sitti å grini siden ungene la seg. Men det er utrolig hva man holder ut. 

Anonymkode: f5026...86e

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (3 minutter siden):

Altsa, det er ingen garanti for noe som helst ( ang det å ikke få flere barn enn man klarer alene ) . Ektefelle kan dø eller få alvorlig sykdom og . Det er ingen problem å oppdra barn alene,  hvis man gjør så godt man kan , og tar imot litt hjelp hvis det er mulig . Det er en kort periode de er små,  ting kan føles overveldende nå, men det er midlertidig . Se Trude Vasstrand  , et utmerket eksempel på at det er fullt mulig å lykkes med en stor ungeflokk alene . 

Nei, det er ingen garanti for noe, desto større grunn for ikke å få flere barn enn man kan håndtere alene. Kjenner man ikke sine egne begrensninger så ender man opp i en situasjon man ikke kommer seg ut av. Spiller da ingen rolle om det er samlivsbrudd eller partner som dør, man ender opp med ansvaret selv og da må man ha evne til å stå i det. Og selv om man kan ha et stort og flott nettverk når man etablerer seg i et forhold så er man ikke garantert at man har samme nettverk 5 år senere når man har 3 små under 5. Hva mitt antall er som jeg håndterer alene er kanskje annerledes enn ditt antall, det er derfor man må ha selvinnsikt og evnen til å tenke fremover og reflektere hva som faktisk kan skje. 

Blir oppriktig oppgitt av mennesker som har valgt å sette frem flere barn til verden og så har de ikke tenkt over hva som skal skje om noe skjer de som par både med tanke på brudd, helse og økonomi.

Anonymkode: 56214...ae8

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er ingen garanti for noe, desto større grunn for ikke å få flere barn enn man kan håndtere alene. Kjenner man ikke sine egne begrensninger så ender man opp i en situasjon man ikke kommer seg ut av. Spiller da ingen rolle om det er samlivsbrudd eller partner som dør, man ender opp med ansvaret selv og da må man ha evne til å stå i det. Og selv om man kan ha et stort og flott nettverk når man etablerer seg i et forhold så er man ikke garantert at man har samme nettverk 5 år senere når man har 3 små under 5. Hva mitt antall er som jeg håndterer alene er kanskje annerledes enn ditt antall, det er derfor man må ha selvinnsikt og evnen til å tenke fremover og reflektere hva som faktisk kan skje. 

Blir oppriktig oppgitt av mennesker som har valgt å sette frem flere barn til verden og så har de ikke tenkt over hva som skal skje om noe skjer de som par både med tanke på brudd, helse og økonomi.

Anonymkode: 56214...ae8

Vi er ulike . Noen planlegger og forutser hver en hump i veien , andre ikke . Det hjelper svært lite med en «Hva var det jeg sa holdning « til en utslitt alenemamma . 

[AnonymBruker]

Hvorfor snakker dere om antall barn? Det er irrellevant for ts, hun har allerede 3 barn. Og hun er suicidale! Skaff hjelp ts❤️ dere andre kan diskutere antall barn i annen tråd. 

Anonymkode: 4d6f6...467

[AnonymBruker]

Må egentlig bare si at jeg har samme inntrykket av priviligerte familier. Se på Kongefamilien og Marius. Lite tid til barnet, godt bemidlet, barna vokser opp i et hjem med dører åpne for rike og berømte, men også med enkel tilgang til rusmidler og fristelser.  Barna må aldri jobbe for noe, og får alt servert. Dette legger jo grunnlaget for en vedvarende kamp for å finne en stabil vei videre, og nødvendig læring og modning. 

Anonymkode: 6b810...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei, det er ingen garanti for noe, desto større grunn for ikke å få flere barn enn man kan håndtere alene. Kjenner man ikke sine egne begrensninger så ender man opp i en situasjon man ikke kommer seg ut av. Spiller da ingen rolle om det er samlivsbrudd eller partner som dør, man ender opp med ansvaret selv og da må man ha evne til å stå i det. Og selv om man kan ha et stort og flott nettverk når man etablerer seg i et forhold så er man ikke garantert at man har samme nettverk 5 år senere når man har 3 små under 5. Hva mitt antall er som jeg håndterer alene er kanskje annerledes enn ditt antall, det er derfor man må ha selvinnsikt og evnen til å tenke fremover og reflektere hva som faktisk kan skje. 

Blir oppriktig oppgitt av mennesker som har valgt å sette frem flere barn til verden og så har de ikke tenkt over hva som skal skje om noe skjer de som par både med tanke på brudd, helse og økonomi.

Anonymkode: 56214...ae8

Og jeg blir oppriktig oppgitt av meningsløse innlegg som dette som ikke har noe som helst svar på det ts spør etter.

Med din tankegang bør ingen få barn for ingen vet hva livet bringer. Et menneske som i teorien har kapasitet til 3 barn kan bli syk, møte veggen, gå gjennom samlivsbrudd, eller annet uforutsett kan skje. Og man vet aldri hvor mye arbeid det blir med hvert barn, noen krever mye, andre mindre, noen er mye syke, noen går ikke overens med søskenene, diagnoser, etc. 

Anonymkode: f7e01...30f

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp, dere skal ikke trenge å ha det sånn. Fortell barnevernet, fastlegen, nærstående eller andre om disse problemene. Få avlastning. Det høres tungt ut, sender en klem til deg. Jeg er sikker på at du kan få det bedre. 

Anonymkode: f3175...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nei, det er ingen garanti for noe, desto større grunn for ikke å få flere barn enn man kan håndtere alene. Kjenner man ikke sine egne begrensninger så ender man opp i en situasjon man ikke kommer seg ut av. Spiller da ingen rolle om det er samlivsbrudd eller partner som dør, man ender opp med ansvaret selv og da må man ha evne til å stå i det. Og selv om man kan ha et stort og flott nettverk når man etablerer seg i et forhold så er man ikke garantert at man har samme nettverk 5 år senere når man har 3 små under 5. Hva mitt antall er som jeg håndterer alene er kanskje annerledes enn ditt antall, det er derfor man må ha selvinnsikt og evnen til å tenke fremover og reflektere hva som faktisk kan skje. 

Blir oppriktig oppgitt av mennesker som har valgt å sette frem flere barn til verden og så har de ikke tenkt over hva som skal skje om noe skjer de som par både med tanke på brudd, helse og økonomi.

Anonymkode: 56214...ae8

Skulle man fulgt din logikk videre kan ingen få barn. Ingen er garantert at samlivet holder, ingen er garantert at helsa holder, ingen er garantert at man ikke havner i en ulykke, og ingen er garantert at man blir gammel. Følger man din logikk hele veien kunne man kun fått barn hvis de klarte seg alene uten foreldre og uten samfunn, for ingen er garantert noe her i verden.

Anonymkode: 76602...e15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skulle man fulgt din logikk videre kan ingen få barn. Ingen er garantert at samlivet holder, ingen er garantert at helsa holder, ingen er garantert at man ikke havner i en ulykke, og ingen er garantert at man blir gammel. Følger man din logikk hele veien kunne man kun fått barn hvis de klarte seg alene uten foreldre og uten samfunn, for ingen er garantert noe her i verden.

Anonymkode: 76602...e15

Verden hadde ikke gått videre med vedkommendes tankegang. Ferdig snakka dere 

Anonymkode: 4d6f6...467

[AnonymBruker]

Ta vare på deg selv, TS, og søk all hjelp du kan få. Det er det beste for deg og dine barn. Om noen år vil du ha det fint, og da kan se tilbake på alt du gjorde for å komme deg til et godt sted, og se at det var verdt det.

Anonymkode: 76602...e15

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man er "på" absolutt hele tiden. Med flere barn er det støy, rot, megling i krangler barna i mellom hele tiden. En voksen persons tålmodighet, tid, kapasitet kan ikke tilsvare et par med stor familie. Er alene med 3 små og er alltid på bristepunktet.  Vurderer selvmord eller omsorgsovertakelse hver dag og har gjort det i 3 år nå. Hvor er lyset i tunnelen?

Anonymkode: da4f9...878

Her tror jeg du må søke hjelp. Jeg har periodevis vært mye alene med barna, i tillegg til en meget krevende jobb. Og jeg har vært sliten, men ikke a la dette.

Tror det er lurt å åpne deg for noen, og kanskje søke avlastning. Akkurat nå er ting tungt, men det blir bedre. Og du er veldig viktig for barna dine, men dere kan få hjelp til at det glir ennå bedre.

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Om du er ressurssvak, trenger du å oppsøke ressursene som du har behov for som kan hjelpe deg i hverdagen.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Med flere barn er det støy, rot, megling i krangler barna i mellom hele tiden. En voksen persons tålmodighet, tid, kapasitet kan ikke tilsvare et par med stor familie.

Trenger du virkelig å mekle mellom barna hele tiden? Kan de ikke finne ut av det selv? Hvor gamle er de? Du kan trenge å finne metoder for hvordan du skal holde hodet ditt over vannet, men kanskje også hvordan ungene skal kunne være i samme hus og bevare freden.

Ang rot, der kan du ha med ungene på ryddingen. Det er ingen grunn til at kun du skal gjøre dette alene. Ungene må også lære seg å rydde, det er en livslang oppgave også for de. Jo tidligere du får de med deg på dette, jo raskere gjør de det selv automatisk. Gjør det til en fast rutine at dere rydder feks før leggetid.

Støy, lær ungene innestemme.

Og ja, det er et lys i enden av tunnelen. Ungene vokser opp, og en dag flytter de ut. Din oppgave som foreldre, er så lære ungene å leve livet uten deg. De skal klare å håndetere hus uten deg, det betyr rydde og vaske, lage mat og betale regninger. De skal klare å finne fram i de offentlige systemene, forhåpentligvis få seg en inntekt og ha et godt liv. De trenger å vite hvordan man bestiller togbilletter, bussbilletter, hotell osv osv. Du trenger ikke nødvendigvis å lære de absolutt alt, men om du klarer å lære de å lære ting på egenhånd, å finne ut av det når de trenger noe, det er viktig. Nå er du der at du trenger å finne ut av hvordan du skal håndtere ditt liv. Nå trenger du å samle dine ressurser og samle kreftene dine.

Har du hatt cos-kurs? Kan du pedagogikk?

Anonymkode: 314ca...476