Jeg snakket om behov jeg ikke blir møtt på, men det ignoreres 100%

[AnonymBruker]

Vi er gift; men har i alle år hatt et «stormfullt» ekteskap. Gjennom årene har jeg «vokst opp» og klarer nå se mine egne behov, røde flagg og den store helheten på en bedre måte, og jeg er der at jeg må ha en del endringer i forholdet for å kunne ha det bra. Dette gjelder måten vi kommuniserer på, hvor nære vi er hverandre følelsesmessig, intimitet/kjærlighet, og «lykke faktoren»,  om det finnes noe slikt?

Jeg har prøvd å snakke om dette. Flere ganger, men blir ikke møtt på noen av de tingene jeg tar opp. I mange tilfeller ender det opp med en stor krangel og det ender med at jeg lar det ligge lenge. Eller det blir bare ignorert og jeg koker over av frustrasjon..

Jeg vurderer å flytte ut, evt for en periode, men ønsker ikke dette heller. Samtidig kan jeg ikke ha det slik som dette resten av livet. Mine ønsker, drømmer og behov blir bare oversett, og da føler jeg mer verdiløs, ikke elsket, ikke respektert og sett. 
 

Jeg har foreslått parterapi, men det er uaktuelt. Jeg har foreslått «kjærestetid , dvs. dra på hotell uten barn osv, men det er uaktuelt. Vi er glade i hverandre, men akkurat nå føles det som at vi bare er venner. Eller, kanskje ikke det en gang. Det føles som at det er en del ting vi ikke kan snakke om, som gjør at vi går litt på eggeskall og litt rundt grøten. Det er kort vei fra en god dag til full krangel fordi vi begge nok er vare på kritikk osv..
 

Hva gjør jeg?

Anonymkode: 69079...35e

[Million]

Hva slags behov er det du ikke blir møtt på da, helt konkret? Vanskelig å svare på innlegget ditt, når ingen vet om du faktisk er fullstendig urimelig i dine krav eller om det er helt allmenne behov som blir oversett av din mann.

[AnonymBruker]

Du går. 

Anonymkode: 13c50...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vurderer å flytte ut, evt for en periode, men ønsker ikke dette heller. Samtidig kan jeg ikke ha det slik som dette resten av livet. Mine ønsker, drømmer og behov blir bare oversett, og da føler jeg mer verdiløs, ikke elsket, ikke respektert og sett. 

Du har valget mellom å godta det som er, og slå deg til ro med det, eller gå helt ut av det. Ellers sitter du i et limbo som aldri blir hverken bedre eller forandrer seg, du vil sitte fast og råtne på rot. 

Anonymkode: 5a6f5...c9e

[AnonymBruker]

Hvis partner ikke engang vil prøve, da er det ikke mye håp i mine øyne. Dessverre. Da må du enten akseptere situasjonen sånn som den er nå og kommer til å forbli, eller så må du sette egne behov først og gå. Det er dessverre ingen andre muligheter så lenge partner ikke ønsker å bidra med noe som helst. 

Anonymkode: 41a8e...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har prøvd å snakke om dette. Flere ganger, men blir ikke møtt på noen av de tingene jeg tar opp. I mange tilfeller ender det opp med en stor krangel og det ender med at jeg lar det ligge lenge. Eller det blir bare ignorert og jeg koker over av frustrasjon..

Jeg vurderer å flytte ut, evt for en periode, men ønsker ikke dette heller. Samtidig kan jeg ikke ha det slik som dette resten av livet. Mine ønsker, drømmer og behov blir bare oversett, og da føler jeg mer verdiløs, ikke elsket, ikke respektert og sett. 

Du sier du har prøvd flere ganger.. så jeg lurer på om du har spurt deg selv om samboer også har et ‘’nå begynner det å bli nok’’-øyeblikk snart også? For alt du vet kan det jo hende at det oppleves som konstant mas og gnag.

Anonymkode: 6256a...d2e

[AnonymBruker]

En mann som nekter parterapi og heller ikke vil forsøke å jobbe med forholdet, han anser jeg personlig som ferdig med forholdet. Og da hadde jeg heller gått, for å leve med en som ikke en gang vil forsøke, det er en mann jeg ville følt ikke hadde hverken respekt eller omtanke for meg.

 

Ikke vil han gjøre kjæresteting sammen. Ikke vil han i parterapi. Har du spurt ham om hva han faktisk vil?

For ut fra adferden hans og det han formidler, så er han egentlig ferdig med forholdet.

Om han sier han har det bra og ikke vil ha noen endring, da må du spørre ham om han ikke vil at også du skal ha det bra i forholdet.

Jeg ville "skrudd av egne følelser" i en slik samtale, forsøkt å holde meg så saklig som mulig. Og om han sier ting som viser at han absolutt ikke vil endre noe, da hadde jeg saklig informert ham om at da har han i realiteten også valgt bort forholdet. Og så hadde jeg bestilt mekling, om dere har barn dere må enes om samvær om.

❤️

 

 

Anonymkode: 78be7...9c0

[AnonymBruker]

TS., er du kvinne eller mann?

I utgangspunktet spiller det ingen rolle, men det klassiske er at mannen er dårlig på kommunikasjon og det er han som vil ha nærhet.

Det er litt vanskelig å gjøre noe med problemet hvis bare en er innstilt på å endre seg. Spørsmålet er om du kan møte personen på midten på en eller annen måte.

Anonymkode: 6851e...bbe

[AnonymBruker]

Har du prøvd "Nonviolent communication"? Prøv boken til Marshall Rosenberg. 

Anonymkode: 6a6f2...a8c

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er gift; men har i alle år hatt et «stormfullt» ekteskap. Gjennom årene har jeg «vokst opp» og klarer nå se mine egne behov, røde flagg og den store helheten på en bedre måte, og jeg er der at jeg må ha en del endringer i forholdet for å kunne ha det bra. Dette gjelder måten vi kommuniserer på, hvor nære vi er hverandre følelsesmessig, intimitet/kjærlighet, og «lykke faktoren»,  om det finnes noe slikt?

Jeg har prøvd å snakke om dette. Flere ganger, men blir ikke møtt på noen av de tingene jeg tar opp. I mange tilfeller ender det opp med en stor krangel og det ender med at jeg lar det ligge lenge. Eller det blir bare ignorert og jeg koker over av frustrasjon..

Jeg vurderer å flytte ut, evt for en periode, men ønsker ikke dette heller. Samtidig kan jeg ikke ha det slik som dette resten av livet. Mine ønsker, drømmer og behov blir bare oversett, og da føler jeg mer verdiløs, ikke elsket, ikke respektert og sett. 
 

Jeg har foreslått parterapi, men det er uaktuelt. Jeg har foreslått «kjærestetid , dvs. dra på hotell uten barn osv, men det er uaktuelt. Vi er glade i hverandre, men akkurat nå føles det som at vi bare er venner. Eller, kanskje ikke det en gang. Det føles som at det er en del ting vi ikke kan snakke om, som gjør at vi går litt på eggeskall og litt rundt grøten. Det er kort vei fra en god dag til full krangel fordi vi begge nok er vare på kritikk osv..
 

Hva gjør jeg?

Anonymkode: 69079...35e

Partneren din forstår kun ting i faktiske handlinger kanskje?  Eksen min forstod ikke alvoret før jeg faktisk hadde gjort det slutt og drev å pakka tingene mine i bokser. Kjør på med eget løp for å ivareta deg selv da partneren din ikke gjør det. Dessverre er tilliten din til han blitt enormt dårlig med tiden. Han våkner nok kun når det går ut over han selv men gir beng om det går ut over de rundt han. 

[AnonymBruker]

Jeg er TS..,Jeg forventer selvsagt ikke urimelige ting, men jeg trenger å føle meg respektert, elsket og verdsatt. Ikke bare bli tatt for gitt, og overkjørt hele tiden!

Anonymkode: 69079...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er TS..,Jeg forventer selvsagt ikke urimelige ting, men jeg trenger å føle meg respektert, elsket og verdsatt. Ikke bare bli tatt for gitt, og overkjørt hele tiden!

Anonymkode: 69079...35e

Jeg ville tipset deg om å være mer konkret. Hva betyr disse tingene i praksis. Hva er en handling han kan gjøre som ville gjort at du følte deg respektert/elsket og verdsatt? 

Anonymkode: 6a6f2...a8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville tipset deg om å være mer konkret. Hva betyr disse tingene i praksis. Hva er en handling han kan gjøre som ville gjort at du følte deg respektert/elsket og verdsatt? 

Anonymkode: 6a6f2...a8c

Jeg er enig. Du må klare å være konkret når du snakker med mannen din også, ts. 

Anonymkode: c5d71...64b

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er TS..,Jeg forventer selvsagt ikke urimelige ting, men jeg trenger å føle meg respektert, elsket og verdsatt. Ikke bare bli tatt for gitt, og overkjørt hele tiden!

Anonymkode: 69079...35e

Men hvis du har "godtatt" dette i alle år, så har du jo på en måte lagt lista. Partneren din er slik og ingenting du gjør kan endre på dette. Jeg har aldri krevd på bli respektert, elsket og verdsatt - jeg bare blir det, fordi han elsker meg. Slik ting skal komme automatisk. 

Så du har egentlig bare to valg - bli i forholdet slik det er, eller forlate hen...

[AnonymBruker]

Jeg var veldig konkret med min eks. Jeg følte meg ikke sett, verdsatt eller respektert. Men jeg ba om helt kontrete ønsker fra han. "For at jeg skal få følelsene på plass igjen, trenger jeg at du tar oppvasken to dager i uka". Det klarte han ikke. Han ønsket heller ikke å være med til parterapi, så det ble brudd. 

Ikke alltid det hjelper uansett hvor konkret og hvor lite man ber om dessverre

Anonymkode: d4b1e...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er TS..,Jeg forventer selvsagt ikke urimelige ting, men jeg trenger å føle meg respektert, elsket og verdsatt. Ikke bare bli tatt for gitt, og overkjørt hele tiden!

Anonymkode: 69079...35e

Det tyder vel på at mannen din ikke respekterer, elsker og verdsetter deg? 

Anonymkode: 312f0...0c1

[AnonymBruker]

Skilte meg fra en sånn.

Har ny kjæreste nå som er verdens fineste🥰

Anonymkode: ed196...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er TS..,Jeg forventer selvsagt ikke urimelige ting, men jeg trenger å føle meg respektert, elsket og verdsatt. Ikke bare bli tatt for gitt, og overkjørt hele tiden!

Anonymkode: 69079...35e

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg ville tipset deg om å være mer konkret. Hva betyr disse tingene i praksis. Hva er en handling han kan gjøre som ville gjort at du følte deg respektert/elsket og verdsatt? 

Anonymkode: 6a6f2...a8c

Jeg er så enig med siste siterte. Hva er det egentlig du savner? 

Hvis du kommuniserer ut av du savner å bli respektert, elsket og verdsatt, kan jeg skjønne at mannen ikke vet hva han skal gjøre. Du sier jo egentlig at han er helt elendig som partner.

 

Anonymkode: ad993...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi er gift; men har i alle år hatt et «stormfullt» ekteskap. Gjennom årene har jeg «vokst opp» og klarer nå se mine egne behov, røde flagg og den store helheten på en bedre måte, og jeg er der at jeg må ha en del endringer i forholdet for å kunne ha det bra. Dette gjelder måten vi kommuniserer på, hvor nære vi er hverandre følelsesmessig, intimitet/kjærlighet, og «lykke faktoren»,  om det finnes noe slikt?

Jeg har prøvd å snakke om dette. Flere ganger, men blir ikke møtt på noen av de tingene jeg tar opp. I mange tilfeller ender det opp med en stor krangel og det ender med at jeg lar det ligge lenge. Eller det blir bare ignorert og jeg koker over av frustrasjon..

Jeg vurderer å flytte ut, evt for en periode, men ønsker ikke dette heller. Samtidig kan jeg ikke ha det slik som dette resten av livet. Mine ønsker, drømmer og behov blir bare oversett, og da føler jeg mer verdiløs, ikke elsket, ikke respektert og sett. 
 

Jeg har foreslått parterapi, men det er uaktuelt. Jeg har foreslått «kjærestetid , dvs. dra på hotell uten barn osv, men det er uaktuelt. Vi er glade i hverandre, men akkurat nå føles det som at vi bare er venner. Eller, kanskje ikke det en gang. Det føles som at det er en del ting vi ikke kan snakke om, som gjør at vi går litt på eggeskall og litt rundt grøten. Det er kort vei fra en god dag til full krangel fordi vi begge nok er vare på kritikk osv..
 

Hva gjør jeg?

Anonymkode: 69079...35e

Hva får deg til å si at han er glad i deg? For det er ingenting i det du skriver som tilsier at han faktisk er det…

Høres mest ut som at det er på tide at du bestemme deg. Enten leve med den han er…eller gå.

Anonymkode: 638fd...146

[Dojakitty]

Han nekter parterapi og i tillegg kjæresteweekend?! Her hadde jeg dumpa lett. Han er ikke interessert i deg