Kreftsyk venninne med mulig spisevegring

[AnonymBruker]

Venninnen dette handler om bor i utlandet og kan ikke norsk, så hun er ikke på Kg.

Jeg har kjent henne i 30 år og vi har studert sammen, bodd sammen og feriert sammen.

Hun er smalbygd og har alltid vært tynn, glemmer av og til å spise eller har ikke tid til å spise og hun er vegetarianer.

Har alltid vært veldig fysisk aktiv og løper ofte både én og to mil uten noe særlig mat i kroppen, og blir som et villdyr som er fanget, hvis hun ikke får trent.

For en stund siden fikk hun kreft og ble operert, fikk cellegift og skal nå være kreftfri men kan få tilbakefall, og er selvfølgelig preget av dette også mentalt . 

Hun har gått ned nesten 10 kg og er nå veldig tynn, men hun sier hun har fått tilbake matlysten slik som den var før hun fikk kreft.

Problemet er at hun har litt rigide regler i forhold til mat synes jeg, og det har hun hatt alle disse årene jeg har kjent henne.

Nå har hun blitt redd for å tilføre kroppen tilsetningsstoffer, e-stoffer og sukker og det har jeg full forståelse for, men jeg sier hun må få i kroppen karbohydrater, mye proteiner og fett (umettet) og ikke kun grønnsaker, bittelitt brød og yoghurt.

Til å være vegetarianer er det veldig lite variasjon i kostholdet hennes og hun har omtrent aldri spist fetaost, tofu, oliven, avokado, frø og kjerner, linser og bønner og  nøtter.

Til middag spiser hun mye pasta med tomatsaus med grønsaker i og strør litt ost på toppen.

Frokost er havregrøt kokt på vann og en yoghurt som mellommåltid.

Gjennom livet har jeg nesten aldri sett henne fråtse i godteri eller spise kaker.

Hun sier hun har blitt altfor tynn og mistet mye muskler, men er ganske passiv til det å spise mye mat for å få opp vekten.

Jeg prøver å motivere henne og komme med forslag til mat som hun må spise, men hun fortsetter med disse salatene sine og havregrøten med kun vann.

Hun er frustrert fordi hun fikk kreft og fordi hun ikke føler seg slik som hun var før hun fikk kreftbehandling, og ikke klarer å løpe maraton til våren som var planen hennes.

Jeg prøver å motivere henne til å ta tiden til hjelp og sier at mat er viktig for å få opp både energinivået og for  psyken.

Hun sier nei til å kontakte psykolog eller melde seg inn i et kreftforbund som finnes der hun bor.

En venn av meg døde av spisevegring for noen år siden, og jeg kjenner igjen trekkene fra min veninne.

Hva gjør jeg?

Anonymkode: 0d6b1...e8f

[AnonymBruker]

Slutter å være behandler, men fortsetter å være venninne. Oppfordre til å ha dialog med lege og ernæringsfysiolog. Det er veldig annerledes å ha "normal" spiseforstyrrelse, og det å få et anstrengt forhold til mat fordi man er redd for hva man mater kroppen med som også mater kreftceller. Det er der hun må ha dialog med fagfolk. Får hun tilbakefall er hun avhengig av en sterk kropp dersom hun trenger en ny runde med behandling, men veien din må hun finne selv, og sammen med fagfolk.

 

Anonymkode: 54992...5de

[Daisy-love]

Ja hva gjør du? Jeg tenker du kan være der for henne. Gi henne tid, støtte opp om tankene hennes, minne på hvor viktig det er med god næring for å få mer krefter etter kreftbehandlingen. Du skal jo ikke være hennes terapeut, og må passe på deg selv også, men å finne en balanse og bry seg og være en god venn, det kan du være 💚

Kan du foreslå litt peanøttsmør? Godt i havregrøten, og på brødskiven, og litt hjelper. Bare en tanke som slo meg, som kanskje ville gå, men ikke sikkert om hun sliter massiv. Mulig hun «bare» går igjennom en sorgprosess og må få tiden til å omstille seg, og få det til å lande. Er en påkjenning med kreft, og jeg vet om flere som har slitt med både livssorg, og har gått til ytterpunkter i kosten etter de har fått kreft/vært igjennom kreftbehandling. Leser seg opp på alt mulig og vil tilpasse veldig hva de spiser og annet. 
Du kan ikke bestemme at hun skal oppsøke hjelp, men du kan være en venn for henne. For mye press, og hun vil nok dytte deg bort, så vær litt forsiktig, og ta vare på deg selv også oppi det. Er vondt å stå på sidelinjen å se på sånt også 💚

[frivis]

Jeg har sett flere eksempler på dette. Ei hadde kreft i tarmen, og derfor hadde et ekstra problematisk forhold til mat. Å være vegeterianer må jo være noe av det dummeste. Og det å anbefale henne umettet fett som er ultraprosesserte oljer er neppe en god ide, spis heller naturlig sunt mettet fett som beskytter leveren og hjernen.

[AnonymBruker]

Daisy-love skrev (2 minutter siden):

Ja hva gjør du? Jeg tenker du kan være der for henne. Gi henne tid, støtte opp om tankene hennes, minne på hvor viktig det er med god næring for å få mer krefter etter kreftbehandlingen. Du skal jo ikke være hennes terapeut, og må passe på deg selv også, men å finne en balanse og bry seg og være en god venn, det kan du være 💚

Kan du foreslå litt peanøttsmør? Godt i havregrøten, og på brødskiven, og litt hjelper. Bare en tanke som slo meg, som kanskje ville gå, men ikke sikkert om hun sliter massiv. Mulig hun «bare» går igjennom en sorgprosess og må få tiden til å omstille seg, og få det til å lande. Er en påkjenning med kreft, og jeg vet om flere som har slitt med både livssorg, og har gått til ytterpunkter i kosten etter de har fått kreft/vært igjennom kreftbehandling. Leser seg opp på alt mulig og vil tilpasse veldig hva de spiser og annet. 
Du kan ikke bestemme at hun skal oppsøke hjelp, men du kan være en venn for henne. For mye press, og hun vil nok dytte deg bort, så vær litt forsiktig, og ta vare på deg selv også oppi det. Er vondt å stå på sidelinjen å se på sånt også 💚

Økologisk peanøttsmør har jeg tipset om og sagt at det er nærende for kroppen.

Ja jeg må tenke på meg selv også for jeg kjenner at jeg involverer meg mye i hennes situasjon, og hver gang hun kontakter meg for å snakke eller spørre om ting, så er stiller jeg opp.

Jeg har flere i familien som har hatt kreft og har mye erfaring, derfor søker hun råd fra meg.

ts

Anonymkode: 0d6b1...e8f

[AnonymBruker]

frivis skrev (3 minutter siden):

Jeg har sett flere eksempler på dette. Ei hadde kreft i tarmen, og derfor hadde et ekstra problematisk forhold til mat. Å være vegeterianer må jo være noe av det dummeste. Og det å anbefale henne umettet fett som er ultraprosesserte oljer er neppe en god ide, spis heller naturlig sunt mettet fett som beskytter leveren og hjernen.

Avokado, frø , kjerner og nøtter har mye umettet fett og er ikke prosessert.

Ts

Anonymkode: 0d6b1...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Økologisk peanøttsmør har jeg tipset om og sagt at det er nærende for kroppen.

Ja jeg må tenke på meg selv også for jeg kjenner at jeg involverer meg mye i hennes situasjon, og hver gang hun kontakter meg for å snakke eller spørre om ting, så er stiller jeg opp.

Jeg har flere i familien som har hatt kreft og har mye erfaring, derfor søker hun råd fra meg.

ts

Anonymkode: 0d6b1...e8f

Du kjem til å slite deg ut på å gi råd til ei som egentleg ikkje vil ha råd. ❤️ 

Anonymkode: 03663...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Slutter å være behandler, men fortsetter å være venninne. Oppfordre til å ha dialog med lege og ernæringsfysiolog. Det er veldig annerledes å ha "normal" spiseforstyrrelse, og det å få et anstrengt forhold til mat fordi man er redd for hva man mater kroppen med som også mater kreftceller. Det er der hun må ha dialog med fagfolk. Får hun tilbakefall er hun avhengig av en sterk kropp dersom hun trenger en ny runde med behandling, men veien din må hun finne selv, og sammen med fagfolk.

 

Anonymkode: 54992...5de

Hun har kuttet kontakt med leger og ernæringsfysiolog har hun ikke fått tilbud om.

Hun søker mye hjelp fra alternativ medisin men tok imot cellegift heldigvis.. 

Ts

Anonymkode: 0d6b1...e8f

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Økologisk peanøttsmør har jeg tipset om og sagt at det er nærende for kroppen.

Ja jeg må tenke på meg selv også for jeg kjenner at jeg involverer meg mye i hennes situasjon, og hver gang hun kontakter meg for å snakke eller spørre om ting, så er stiller jeg opp.

Jeg har flere i familien som har hatt kreft og har mye erfaring, derfor søker hun råd fra meg.

ts

Anonymkode: 0d6b1...e8f

Du høres ut som en veldig god venninne 💚 Prøv å finne balansen, og hun kommer jo til deg fordi hun stoler på deg, så om/når hun er der at hun ser hun trenger mer hjelp vil hun gjerne komme til deg da også, og da kan du pushe mer på med kreftforening og mer helsehjelp? Hm vanskelig balansegang, så skjønner det er utfordrende. Prøv å være en venn, og hold det til det, og be henne kontakte hjelpeapparat for det som egentlig hører det til. Det tror jeg dere er mest tjent med begge to i lengden. Der er mange gråsoner her, men du høres fornuftig ut, så høres ut som du er reflektert rundt det her. 

[AnonymBruker]

Dette høres virkelig ikke bra ut, og hvis hun skal spise for å forebygge tilbakefall gjør hun jo alt feil! 
finnes masse god informasjon om kost mot kreft på nettet. 
I og med at du skriver hun søker alternativ hjelp vet hun nok dette, men spiseforstyrrelsen ødelegger for henne. 
Høres ut som hun trenger ganske mye hjelp… 

 

Anonymkode: 1e183...2b4

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke vil ha eller ikke klarer å ta i mot hjelp. Jeg ville nok ha prøvd å ta litt avstand en stund, for å ta vare på deg selv. Ellers så ville jeg ha prøvd å ta kontakt med hennes hjelpeapparat eller myndighetene, men det er ikke så enkelt når det er et annet land.

Anonymkode: 7c3d2...2c7

[AnonymBruker]

Spørsmålet er: Har hun spurt deg om råd?

Det er utrolig plagsomt å få råd på råd om man ikke ber om det. Å nevne noe i forbifarten "i dag kjøpte jeg det peanøttsmøret, det er så godt og skal vist være veldig sunt". Men å hele tiden snike inn noe blir mye. 

Dersom hun spør om råd, kan du kanskje råde henne til å tilsette noe som gjør maten mer næringsrik. Feks en spiseskje kokosolje eller annen plantebasert olje i havregrøten og pastasausen. Ellers er det jo om å gjøre å få spist de mest kaloririke grønnsakene så det ikke blir et voldsomt underskudd. Feks potet, søtpotet, gresskar. Hjelper ikke å bare spise paprika og salat. Frø og nøtter kan brukes i salat eller som topping på havregrøt. 

Det kan høres ut som hun har spiseforstyrrelse. Hadde hun tenkt dette skjedde grunnet kreften ville hun gjerne oppsøkt hjelp. Men de som sliter med spiseforstyrrelse vil nekte for det og derfor trenger de jo ikke hjelp. En som er opptatt av trening er også ofte opptatt av kosthold. Sannsynligvis har hun kunnskapen om kalorier og hva som er sunt å spise, og hva som ikke er det / inneholder for "mye" kalorier til hva hun tenker er ok. Dessuten vil jo en som er opptatt av trening ha kunnskap om at kosthold virker inn, og da yter man jo best ved å få i seg nok næringsrik mat. 

Anonymkode: c2bf4...cf0

[AnonymBruker]

Ikke bland deg. Det er hennes liv. Spiseforstyrrelse blir ikke bedre av at du snakker med henne.

Anonymkode: 1f7e9...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Spørsmålet er: Har hun spurt deg om råd?

Det er utrolig plagsomt å få råd på råd om man ikke ber om det. Å nevne noe i forbifarten "i dag kjøpte jeg det peanøttsmøret, det er så godt og skal vist være veldig sunt". Men å hele tiden snike inn noe blir mye. 

Dersom hun spør om råd, kan du kanskje råde henne til å tilsette noe som gjør maten mer næringsrik. Feks en spiseskje kokosolje eller annen plantebasert olje i havregrøten og pastasausen. Ellers er det jo om å gjøre å få spist de mest kaloririke grønnsakene så det ikke blir et voldsomt underskudd. Feks potet, søtpotet, gresskar. Hjelper ikke å bare spise paprika og salat. Frø og nøtter kan brukes i salat eller som topping på havregrøt. 

Det kan høres ut som hun har spiseforstyrrelse. Hadde hun tenkt dette skjedde grunnet kreften ville hun gjerne oppsøkt hjelp. Men de som sliter med spiseforstyrrelse vil nekte for det og derfor trenger de jo ikke hjelp. En som er opptatt av trening er også ofte opptatt av kosthold. Sannsynligvis har hun kunnskapen om kalorier og hva som er sunt å spise, og hva som ikke er det / inneholder for "mye" kalorier til hva hun tenker er ok. Dessuten vil jo en som er opptatt av trening ha kunnskap om at kosthold virker inn, og da yter man jo best ved å få i seg nok næringsrik mat. 

Anonymkode: c2bf4...cf0

Ja hun spør meg mye om kreftbehandling og ventilerer til meg om hvor tøft hun har.

Når hun forteller at hun har blitt så tynn og jeg får vite hvor kalorifattig mat hun spiser, klarer jeg ikke å ikke involvere meg med råd og tips.

Ts

Anonymkode: 0d6b1...e8f

[AnonymBruker]

Jeg ville nok blitt veldig tydelig med henne, at hvis hun ikke tar kostholdet sitt på alvor og får i seg nok gode proteiner og nok og riktig fett, så vil ikke kroppen hennes greie å bygge seg opp igjen etter kreften. Så hun må rett og slett ta et valg. Det innebærer også at hun må søke hjelp om hun har en spiseforstyrrelse, slik at hun ikke ender med å overleve kreften, men dø av spiseforstyrrelsen.

Dette er tøft, men det er ikke så mye du kan få gjort.

Kjenner du til hvem legen er kan du kontakte denne. Ev. kan du kontakte foreldre eller søsken om de er oppegående, fortelle dem hvor ille det faktisk er fatt med henne, og at flere som står henne nær må søke å få henne til å motta hjelp. Særlig mer kan du dessverre ikke gjøre.

Vi hadde et familiemedlem som hanglet slik i flere år, ble kreftsyk igjen, og tok heller ikke etter det fatt i sin spiseforstyrrelsesproblematikk, og døde dessverre da personen fikk kreft for tredje gang. Det er forferdelig vondt å stå som pårørende, men så lenge personen er voksen og nekter å ta imot hjelp er det dessverre lite man får gjort, annet enn å forsøke å bare være der. Men man kan ikke la andres problemer få ødelegge en selv!

❤️

Anonymkode: 1da1d...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville nok blitt veldig tydelig med henne, at hvis hun ikke tar kostholdet sitt på alvor og får i seg nok gode proteiner og nok og riktig fett, så vil ikke kroppen hennes greie å bygge seg opp igjen etter kreften. Så hun må rett og slett ta et valg. Det innebærer også at hun må søke hjelp om hun har en spiseforstyrrelse, slik at hun ikke ender med å overleve kreften, men dø av spiseforstyrrelsen.

Dette er tøft, men det er ikke så mye du kan få gjort.

Kjenner du til hvem legen er kan du kontakte denne. Ev. kan du kontakte foreldre eller søsken om de er oppegående, fortelle dem hvor ille det faktisk er fatt med henne, og at flere som står henne nær må søke å få henne til å motta hjelp. Særlig mer kan du dessverre ikke gjøre.

Vi hadde et familiemedlem som hanglet slik i flere år, ble kreftsyk igjen, og tok heller ikke etter det fatt i sin spiseforstyrrelsesproblematikk, og døde dessverre da personen fikk kreft for tredje gang. Det er forferdelig vondt å stå som pårørende, men så lenge personen er voksen og nekter å ta imot hjelp er det dessverre lite man får gjort, annet enn å forsøke å bare være der. Men man kan ikke la andres problemer få ødelegge en selv!

❤️

Anonymkode: 1da1d...3f5

Hennes foreldre lever ikke lenger, men hun har søsken i byen der hun bor.

Hennes søsken er tynne og er vegetarianere eller veganere, så tror ikke de reagerer på hennes kosthold.

Jeg vet ikke hvilken lege som har behandlet henne, og uansett kan jeg ikke kontakte hennes lege når jeg ikke er oppført som pårørende.

Hun bor i et land med både offentlig og privat helsevesen, og skal du behandles i det private må du ha forsikringer som betaler mye av  behandlingen, og det har hun ikke, derfor valgte hun det offentlige som er litt på halv åtte med oppfølging og kommunikasjon har jeg inntrykk av.

Ts

Anonymkode: 0d6b1...e8f