Er min mor narsissist ? Hvordan forholde seg til det.

[AnonymBruker]

Jeg ser det tydeligere nå som jeg opplever henne uten ifra. Når jeg ser henne med mine barn. Hun kan si ting som sårer for å så si hun tulla. Jeg har sagt at dette skjønner jo ikke min 5 åring. Hun vil ikke redde situasjonen ved å trøste som en klassisk narsissist kanskje ville gjort, for det er hun ikke god på. Vise følelser og takle kritikk er vanskelig for henne. 

 

Hun tuller mye med barna, tull som er på kanten, og når barna sier det er nok ved å begynne gråte eller bli sure så undertrykker hu deres følelser ved å skyve det bort som det var jo ingenting. 

 

Hun er en mormor som finner på mye med barna og liker å være med de. Utflukter osv..Men hu liker og snakke om seg selv og for eksempel trening. Og kan si til min 5 åring at «den bolla kan hu ikke spise den legger seg rett på hofta, da må hun trene i morgen osv» jeg ønsker ikke å legge et slikt kroppsfokus på barn. Hvem 5 åring ønsker å snakke om trening, jobb og strikking? Også blir hun litt furt når de ikke interesser seg i det hun sier. 

 

Men som sagt ser hun på alt som kritikk og kan bli potte sur for små ting. Hun er også bedreviter.. og har sjeldent faktasjekket ting men tar for gitt at naboen snakker sant. Og hvis jeg da sier «nei tror ikke det var sånn..» så blir hun veldig satt ut. Sier sjeldent noe tilbake men det synes på hele kroppsspråket hennes at hun er ukomfortabel.  

 

Hun har vanskeligheter med relasjoner, elsker å baksnakke og er veldig lett å overbevise om ting. Hun kommer aldri stille inn i ett rom og skal helst ha oppmerksomhet hele tiden. Hun kom å skulle hjelpe med ungene en dag for vi var alle syke med influensa.. men hun satt seg i sofaen og snakket om forsikringer, trening osv mens jeg lå dæv sliten på sofaen og ville helst ha det stille, hun greier ikke å se an en situasjon og tune seg inn i den. Ergo mer slitsomt å få «hjelp» enn å faktisk bare stå i det selv. Møtte senere en venninne av henne som sa at min mor måtte hjelpe oss og at hun var så snill osv.. viktig og fortelle om sine «bragder». Hun kommer også med små løgner for å se bedre ut hele tiden. Som for eksempel at hun er medlåner på min bil. Noe hun ikke er. Hun tilbydde seg men det ville jeg ikke. 

 

Jeg er rett og slett redd for hvordan dette påvirker mine barn.. for jeg ser nå hvordan det har påvirket min oppvekst og hvorfor jeg er som jeg er i dag.. 

Anonymkode: 729a9...174

[AnonymBruker]

Tror ikke kvinneguiden er rette plassen å spørre.Men siden du spør blinker det mer Autisme .

Anonymkode: d4326...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror ikke kvinneguiden er rette plassen å spørre.Men siden du spør blinker det mer Autisme .

Anonymkode: d4326...0f6

Jeg tenker kvinneguiden er rett sted og spørre, dette er et forum med folk som har masse livserfaring. 
 

Autisme er interessant, kan ikke så mye om det men skal lese meg litt opp. 
 

takk for at du delte din erfaring! 
 

ts 

Anonymkode: 729a9...174

[AnonymBruker]

Du beskriver ikke en norgeshistoriens. Einig I svaret over at en kan finne mange av disse tegnene hos en autist, men å stille en annen diagnose en at hun virker selvopptatt og viser lav sosial kompetanse vil du ikke kunne få av KG.

Anonymkode: a4743...211

[AnonymBruker]

Obs... autokoorekt i forrige innlegg, det skulle være narsessist og ikke norgeshistoriens 😅

Anonymkode: a4743...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Du beskriver ikke en norgeshistoriens. Einig I svaret over at en kan finne mange av disse tegnene hos en autist, men å stille en annen diagnose en at hun virker selvopptatt og viser lav sosial kompetanse vil du ikke kunne få av KG.

Anonymkode: a4743...211

Jeg er vel egentlig ikke så opptatt av riktig diagnose. Men mer hvordan dette kan påvirke barna og min relasjon til henne. Hvordan forholde seg til det, det er utfordrende. 
 

ts 

Anonymkode: 729a9...174

[AnonymBruker]

Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline). EUPF og narsissme har mange likhetstrekk.

Vil ikke si at dette er autisme. Det er en misoppfatning om at autister ikke har empati. Problemet er at de ikke klarer å uttrykke sine følelser, de retter dem innover seg selv. Ikke utover. De har vanskelig med å gjøre seg forstått. Det betyr ikke at de ikke har empati, selv om de sliter med perspektivtaking.

Anonymkode: cc3ae...3f5