Hvordan kan jeg markere at dette ikke er greit?

[AnonymBruker]

Dette skjer igjen og igjen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Mannen er ofte sur mot meg, svarer kort og er distansert. Som i morges var han sur helt fra han sto opp, klagde på at det var rotete og skittent (selvom jeg hadde moppet og støvesugd hele huset i går etter jobb). Har du sovet godt? Spørr jeg. Ja, svarer han kort og spør ingenting tilbake. 

Så ber han meg om å moppe huset igjen. Han tar meg med på rommet og sier at det er støv under sengen. Peker under senga.

Jeg blir sint, sier i fra og går ut på en tur for å håndtere følelsene. Skuffet, for jeg ville bare ha en hyggelig dag med han og datteren vår. Og jeg har gjort alt for at vi skulle ha en fin morning sammen.

Når jeg kommer tilbake er han verdens mest kjærlighetsfulle person. Kysser på meg og sier unnskyld. Sier han vil kose. At han trenger kjærlighet.

Og det her gjør han ALLTID. Først frekk og kald, så super kjærlighetsfull. Når han er så kjærlighetsfull klarer jeg ikke å være sur mot han. For jeg vil alt skal være fint. Og jeg virker jo som den sutrete hvis jeg ikke tillgir.

Så jeg tilgir.

Så gjør han akkurat det samme neste morning. Er kald og sur. Får meg til å reagere. Og det går i sirkler.

Jeg er en glad person, men det er vanskelig å være glad med en som konstant utfordrer meg og sutrer. Føles som livsgleden blir dratt ut.

Jeg har prøvd å snakke med mannen om dette men det hjelper ikke. 

Hvordan kan jeg markere at dette her ikke er greit?

Anonymkode: f96cb...17c

[AnonymBruker]

Be ham om å jobbe med følelsesregulering. Snakk om dette når han er blid. Han må ta mer ansvar for atferden sin. Si at det vanlige er å selv ta tak i moppen hvis han ser støv under sengen og det plager ham. Hvis han ikke selv greier å regulere følelser skal han ta kontakt med psykolog, det er dette de jobber med. Men da må han ta kontakt med en privatpraktiserende.

Anonymkode: bf3ab...544

[Trolltunge]

Du må bli tøffere og ikke ta deg nær av at han er sur. "Jeg gidder ikke snakke med deg før du snakker ordentlig til meg." sier jeg nå til min mann og går også fysisk bort fra ham om han oppfører seg slik. Før var jeg som deg, og det ga ham belønning for oppførselen, og fikk den til å vedvare. Nå som jeg ikke belønner ham med å være mild, snill og prøve å få ham blid igjen regulerer han seg bedre. 

Hvorfor bruker du tid på å vise meg dette istedenfor å bare ta moppen og moppe over selv, om du ikke er fornøyd, hadde jeg også spurt i din situasjon. Helt ærlig, man får ikke mer respekt enn man har for seg selv (i forhold og generelt), og en tidligere førstedame i USA har temmelig rett når hun sa at enhver mann blir diktator om man tillater det. Så det må du ikke tillate. Sett grenser for hans oppførsel mot deg på alle måter. 

Endret 3 timer siden av Trolltunge

[AnonymBruker]

Hadde spurt om han heller vil ha opplæring i hvordan en mopp fungerer, så han kan gjøre det selv, og tilbydd meg sende moren hans en melding å bedt om litt videreutdanning i husvask siden han tydeligvis ikke lærte så basic ting som mopping i oppveksten.

Anonymkode: cd741...190

[AnonymBruker]

Han manipulerer deg. Gjør det samme tilbake! 

Anonymkode: b973f...b20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så ber han meg om å moppe huset igjen. Han tar meg med på rommet og sier at det er støv under sengen. Peker under senga.

Be han om å moppe selv.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan kan jeg markere at dette her ikke er greit?

Si nei. Så enkelt. Han får gjøre ting selv.

Siden du har snakket med han gjentatte ganger om det samme uten at det skjer endring, nytter det ikke ågjøre det samme igjen. Taktikken må endres. Si nei.

Du kan også gå fra han. Du må ikke finne deg i en slik behandling.

Anonymkode: 21113...a06

[AnonymBruker]

Kanskje det er langt mer bak alt dette enn det man leser i teksten her, men for meg virker sånn oppførsel skremmende. Jeg tolker det ut fra det du skriver som at han kan være sint og potensielt kontrollerende. Å kreve at du skal gjøre rent, bli sint når ting ikke er bra nok. Jeg har hørt nok av historier hvor slikt plutselig har eskalert til vold, og det synes jeg er skremmende.

Ut fra det du skriver så virker det også som at det du tolker som at han er kjærlighetsfull er han som ønsker kjærlighet, men ikke at han gir kjærlighet? Om han innser selv at han har utagert og oppført seg dårlig burde responsen hans være å ønske å gi det kjærlighet, ikke at han ønsker mer kjærlighet fra deg. Å innse at man har gjort noe galt burde heller føre til "beklager, la meg overøse deg med kjærlighet for å vise at jeg ikke ønsker å gjøre slikt mot deg" istedet for "beklager men jeg trenger kjærlighet fra deg". Det burde forøvrig også føre til at man unngår å gjøre de samme feilene omigjen og omigjen, for å gjenta feilen hver dag er på ingen måte å innse egne feil og rette opp i de.

At du forsøker å prate med mannen jo er deg som allerede har prøvd å markere at dette ikke er greit. 
Å ha problemer i et forhold, at den ene gjør noe den andre ikke trives med, kan være helt normalt. Men om dette ikke tas på alvor når man tar det opp og fremsetter problemet, det er for meg ikke innafor. Man må forsøke å endre den oppførselen man har som ikke er passende for den andre i forholdet, sett at man faktisk ønsker å prioritere forholdet over oppførselen.

Igjen kan det godt være langt mer bak alt her, men for meg, basert på det som er skrevet her, hadde dette vært et forhold jeg hadde fjernet meg fra temmelig fort.
 

Anonymkode: d22dc...e60

[AnonymBruker]

Hvorfor kan han ikke moppe selv? 
 

Og hva sa han unnskyld for? Sa han bare «unnskyld», eller sa han unnskyld for det konkrete han sa og hvordan han oppførte seg? Det hjelper lite å bare si unnskyld for så å repetere oppførselen gang på gang.

Anonymkode: 31571...ec7

[AnonymBruker]

Det er ikke kjærlighet.

Han er en drittsekk.

Anonymkode: 87347...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hadde spurt om han heller vil ha opplæring i hvordan en mopp fungerer, så han kan gjøre det selv, og tilbydd meg sende moren hans en melding å bedt om litt videreutdanning i husvask siden han tydeligvis ikke lærte så basic ting som mopping i oppveksten.

Anonymkode: cd741...190

Hvorfor er det alltid mors skyld?

Jeg har lært sønnen min å gjøre husarbeid, men om det i et forhold skulle vise seg at han blir lat og kommanderende, får en samboer eventuelt rette klagen til hans far, min eksmann.

Anonymkode: 31571...ec7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette skjer igjen og igjen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Mannen er ofte sur mot meg, svarer kort og er distansert. Som i morges var han sur helt fra han sto opp, klagde på at det var rotete og skittent (selvom jeg hadde moppet og støvesugd hele huset i går etter jobb). Har du sovet godt? Spørr jeg. Ja, svarer han kort og spør ingenting tilbake. 

Så ber han meg om å moppe huset igjen. Han tar meg med på rommet og sier at det er støv under sengen. Peker under senga.

 

Anonymkode: f96cb...17c

Er du hjemmeværende og han i fullt arbeid siden han mener dette er ditt ansvar alene? Og selv da kan vel dette deles på i helgene? Hvorfor ber han deg om å moppe istedenfor å moppe selv? 

Anonymkode: e36a1...7e4

[Ymse meninger]

Omg eg hadde klikket så i pissvinkel om noen hadde geleidet meg rundt i huset og pekt på hva som ikke var rengjort godt nok. HVA HAR HAN MOPPET OG RENGJORT DA?? Eller går han rundt der som om du er moren hans? Du må først ikke finne deg i sånt piss. Hiv moppen i hans retning. Så må du slutte å falle for den MANIPULERINGEN han driver med når han har funnet ut at du ble mer sur enn han hadde planlagt. Ja. Planlagt. Du må avvise han å si at jeg er ikke i humør til å kose og være kjærlig mot deg etter behandlingen jeg fikk isted. Du var slem, kald, kynisk og manipulerende, og slike folk tilbringer dagen alene. Så ser vi om du greier å gjøre det annerledes i morgen. Resten av dagen er DU distansert, kjølig men HØFLIG og innafor folkeskikk så ikke barnet syns det er kleint. Men han skal ikke få kos og kjærlighet. Så får vi håpe han lærer av det og at han ikke er psykopat eller noe. For de lærer ikke.

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (32 minutter siden):

"Jeg gidder ikke snakke med deg før du snakker ordentlig til meg." 

Helt enig. 

Dette er også noe menn bør oppfordres til å si spør du meg, og skulle de skylde på hormoner, dårlig dag , mentale utfordringer eller overgangsalder så er det deres problem og ikke mitt. (kvinner har alltid en unnskyldning (

En gammel kvinnelig kollega av meg sa en gang, du må slutte å la kona di utnytte deg, hun gjør ikke annet enn å manipulere deg for eget gode. 

Anonymkode: 992e3...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kanskje det er langt mer bak alt dette enn det man leser i teksten her, men for meg virker sånn oppførsel skremmende. Jeg tolker det ut fra det du skriver som at han kan være sint og potensielt kontrollerende. Å kreve at du skal gjøre rent, bli sint når ting ikke er bra nok. Jeg har hørt nok av historier hvor slikt plutselig har eskalert til vold, og det synes jeg er skremmende.

Ut fra det du skriver så virker det også som at det du tolker som at han er kjærlighetsfull er han som ønsker kjærlighet, men ikke at han gir kjærlighet? Om han innser selv at han har utagert og oppført seg dårlig burde responsen hans være å ønske å gi det kjærlighet, ikke at han ønsker mer kjærlighet fra deg. Å innse at man har gjort noe galt burde heller føre til "beklager, la meg overøse deg med kjærlighet for å vise at jeg ikke ønsker å gjøre slikt mot deg" istedet for "beklager men jeg trenger kjærlighet fra deg". Det burde forøvrig også føre til at man unngår å gjøre de samme feilene omigjen og omigjen, for å gjenta feilen hver dag er på ingen måte å innse egne feil og rette opp i de.

At du forsøker å prate med mannen jo er deg som allerede har prøvd å markere at dette ikke er greit. 
Å ha problemer i et forhold, at den ene gjør noe den andre ikke trives med, kan være helt normalt. Men om dette ikke tas på alvor når man tar det opp og fremsetter problemet, det er for meg ikke innafor. Man må forsøke å endre den oppførselen man har som ikke er passende for den andre i forholdet, sett at man faktisk ønsker å prioritere forholdet over oppførselen.

Igjen kan det godt være langt mer bak alt her, men for meg, basert på det som er skrevet her, hadde dette vært et forhold jeg hadde fjernet meg fra temmelig fort.
 

Anonymkode: d22dc...e60

Veldig enig i dette. Det denne mannen gjør er å bryte ned Ts med manipulering og psykisk vold. Først bryte ned, så sørge for at offeret føler nærhet igjen, slik at offeret får håp om at ting skal bli bedre (noe det ikke blir), så bryte ned mer ved første anledning. Dette er en evig sirkel.

Sett bort fra at denne mannen viser så alvorlige tegn på å utsette Ts for manipulasjon og psykisk vold, så er det ingen normale oppegående menn som oppfører seg slik han gjør ang. husvask. Det normale er å tenke/si "så glad jeg er for at du vasket huset til helgen i går, takk kjære! Jeg så det var noe under senga, så bare tar det nå." - og si dette mens han fant frem støvsugeren for å gjøre det selv. Eller enda mer normalt - bare ta det man ser må gjøres uten å gjøre et stort poeng ut av det.

 

Ts, ta det anonym e60 skriver på alvor, for dette forholdet kan utvikle seg til å bli farligere for deg enn bare den psykiske volden som uansett ødelegger deg.

Har dere barn må du ut av forholdet for å beskytte barna å være vitne til dette.

 

Skal mannen gis én siste sjanse så må langvarig parterapi følges opp regelmessig fra begges sider, og mannen bør egentlig også gå i behandling, for måten han er på nå er virkelig ikke normalt, det han driver med er uten tvil psykisk vold. Dessverre så har norsk forskning vist at de som driver med psykisk vold mot partner svært sjelden greier å endre seg, i hvert fall ikke nok til at familien får det bedre. Med andre ord, det er lite håp om at han skal endre seg. Det er større sjanse for at han vil eskalere til mer sinne og fysisk vold.

Anonymkode: 825b5...46f

[Dojakitty]

Hvorfor lar du deg behandles slik?

[AnonymBruker]

Du kan vel be ham om å moppe selv. Hvorfor skal du gjøre det.

Anonymkode: effb7...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette skjer igjen og igjen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Mannen er ofte sur mot meg, svarer kort og er distansert. Som i morges var han sur helt fra han sto opp, klagde på at det var rotete og skittent (selvom jeg hadde moppet og støvesugd hele huset i går etter jobb). Har du sovet godt? Spørr jeg. Ja, svarer han kort og spør ingenting tilbake. 

Så ber han meg om å moppe huset igjen. Han tar meg med på rommet og sier at det er støv under sengen. Peker under senga.

Jeg blir sint, sier i fra og går ut på en tur for å håndtere følelsene. Skuffet, for jeg ville bare ha en hyggelig dag med han og datteren vår. Og jeg har gjort alt for at vi skulle ha en fin morning sammen.

Når jeg kommer tilbake er han verdens mest kjærlighetsfulle person. Kysser på meg og sier unnskyld. Sier han vil kose. At han trenger kjærlighet.

Og det her gjør han ALLTID. Først frekk og kald, så super kjærlighetsfull. Når han er så kjærlighetsfull klarer jeg ikke å være sur mot han. For jeg vil alt skal være fint. Og jeg virker jo som den sutrete hvis jeg ikke tillgir.

Så jeg tilgir.

Så gjør han akkurat det samme neste morning. Er kald og sur. Får meg til å reagere. Og det går i sirkler.

Jeg er en glad person, men det er vanskelig å være glad med en som konstant utfordrer meg og sutrer. Føles som livsgleden blir dratt ut.

Jeg har prøvd å snakke med mannen om dette men det hjelper ikke. 

Hvordan kan jeg markere at dette her ikke er greit?

Anonymkode: f96cb...17c

Nå er det på tide at den delen av arbeidet i hjemmet deres som han klager på, utføres av han. 
Og at du overtar noen av hans oppgaver for as familien deres. 

Han trenger å prøve hvordan det er å gjøre rent. Du kan få gå over og se om jobben er godt nok gjort. 
Blånekter han på,å gjøre denne oppgaven, foreslår du rengjørings hjelp utenfra. Hvorfor? Fordi dette er en kilde til å gjøre livet og samlivet i denne familien utrivelig. 

Anonymkode: ca5f2...5f6

[AnonymBruker]

Dette høres ut som psykisk vold. Først oppfører han seg kommanderende og utagerende og når han er den snille og gode igjen blir du usikker og vet ikke hvordan du skal takle situasjonen. Her skal du beskytte deg selv og barna dine. Du vil jo ikke at dette er noe barna dine skal vokse opp med og at de skal lære seg at det er slik menn skal behandle kvinner og at det er noe man skal godta. Kom deg vekk fra denne fyren.

Anonymkode: 4009a...9d7

[AnonymBruker]

Lær deg å stå opp for deg selv svake menneske. Har sett faren min behandle muttern sånn hele livet. Jeg en frivillig singel i voksen alder,  ser mine venninner som kommer fra skillsmissehjem og som alltid har fantasert om ett ydillisk familieliv tillater seg slik nedrig oppførsel som du lar din «kjære» holde på. Jeg håper du lærer seg å svare slike mennesker ts. Lykke til!

Anonymkode: 76757...b35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Lær deg å stå opp for deg selv svake menneske. Har sett faren min behandle muttern sånn hele livet. Jeg en frivillig singel i voksen alder,  ser mine venninner som kommer fra skillsmissehjem og som alltid har fantasert om ett ydillisk familieliv tillater seg slik nedrig oppførsel som du lar din «kjære» holde på. Jeg håper du lærer seg å svare slike mennesker ts. Lykke til!

Anonymkode: 76757...b35

Ser ut som du også trenger å lære hvordan du svarer andre........

Anonymkode: 3b0f7...4e7