Autistisk, utbrent og overvekt, hvordan takle det?

[AnonymBruker]

Jeg klarer aldri finne balanse i livet og er utbrent store deler av året.  Hver gang jeg havner her og blir helt satt ut av spill ender jeg med å gå masse opp i vekt.  Mat er utrolig vanskelig for meg og spesielt i disse periodene, aner ikke hvordan jeg skal gå varig ned i vekt.

Mye mat oppleves annerledes for meg i disse utbrente periodene, og jeg har ingen energi til noe særlig matlaging. Og de gangene jeg presser meg til å lage noe må ender jeg opp med et rotete kjøkken jeg har endra mindre energi til å rydde.  Og det blir ofte til at vi spiser noe alle liker, barn- og autisme vennlig, ene barnet har også autisme og andre adhd.  
 

Hjernen min føles også helt avkoblet, som om jeg ikke har tilgang til prosessering eller noe.  Og de enkleste ting føles helt uoverkommelige og forvirrende.  

Og om jeg lager et måltid jeg vet jeg har likt som også er næringsrik og bra, klarer jeg ofte ikke spise det fordi det smaker dårlig, ser kvalmt ut og bare helt uspiselig. 
Jeg får også ikke metthetsfølelse.  Jeg blir liksom ikke mett.  Men jeg vet om jeg ikke hadde vært utbrent hadde jeg vært stappmett for lenge siden.

Derfor ender det ofte med at jeg spiser store mengder energi tett mat som ikke er bra for meg.  Men det er mest av disse matvarene som som er spiselig for meg.  Og jeg får ikke noe annet sanselig stimuli enn mat, fordi andre ting som gir meg noe er ikke så lett å få til i et hektisk liv.

Jeg får ikke hvilt meg ut nok på måter jeg behøver, jeg har påtatt meg et liv som ikke er forenelig med meg.  Men jeg hadde det ikke så utfordrende før, men hadde utbrente perioder nå og da.  Men det kunne gå over et år mellom hver gang.  Men nå med et hus fult av husarbeid og to barn blir jeg utbrent fort når jeg endelig kommer meg opp igjen.  Jeg rekker ofte å gå ned igjen de kiloene jeg har lagt på meg men innimellom rekker jeg det ikke og det er derfor jeg er blitt så stor nå.

Har siden november gått opp 20 kg og håper bare jeg klarer gå ned i hvert fall mesteparten når jeg endelig kommer meg.  Selv om jeg nå veier 130 kg og har.

Er det andre med autisme som har hatt problemer med vekt og hva hjalp.  Og beklager så rotete innlegg.  Kan også legge til at jeg går til psykolog og har gjort det mye og at det ikke hjelper og vi har ikke familie i nærheten eller nettvæerk til å hjelpe, bare jeg mannen og barna.

Anonymkode: c7705...249

[AnonymBruker]

Ingen med noen råd? 
ts

Anonymkode: c7705...249

[AnonymBruker]

Problemet ligger jo i at du vet hva som er årsaken til hvordan du føler deg og oppfører deg, men at du ikke innfører konkrete tiltak for å forhindre at den onde syklusen fortsetter. En psykolog er til for å hjelpe deg å forstå hvorfor du gjør som du gjør, men det vet jo du allerede. Brøkdelen av arbeidet er jo nå å implementere endringer som gjør livet ditt forenelig med deg. 

Men jeg vet alt for lite til å gi deg konkrete råd om hva det skal være. For noen betyr det jobbskifte eller ny utdanning. For andre betyr det flytting eller nedtrapping i prosent. For noen investering i matkasser, rengjøring, barnehage med utvidede åpningstider... det gjelder å finne ut hvor skoen trykker, hvor og når du blir mest utslitt, og se om du kan finne ut hvordan akkurat dén jobben kan bli enklere.

Jeg har også slitt mye, har fått autismediagnosen men er litt sånn på vippen om jeg er enig. Ville i utgangspunktet bli noe innen helse, men valgte det bort fordi jeg blir utslitt av menneskelig kontakt. Liker meg helst alene. Så valgte IT utdanning og har nå hjemmekontor store deler av tiden. Det hjelper på mye. Også bor jeg i et strøk hvor skoler, matbutikk og aktiviteter er i gangavstand, så det er ikke like kritisk om ikke jeg alltid føler meg god nok til å kjøre. Bare eksempler på hvordan man må justere livet sitt for å passe sine egne behov.

Anonymkode: 50921...f98

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan søke om avlastning for barna? Og evnt litt hjelp med renhold hjemme via kommunen? 

Anonymkode: 991d2...a7b

[AnonymBruker]

Jeg bare sliter med å finne måter å justere livet til å bli enklere.  Jeg jobber ikke, så er ikke noe tilpasning der nødvendig. Er stort sett hjemme.  Og vi har noen som kommer å vasker annenhver uke, som egentlig er litt slitsomt for da MÅ vi rydde til en bestemt dag.  Og det tar veldig psykisk på å ha noen andre i huset, men det blir rent da.

Matkasser har vi prøvd, men det blir ofte dyrt og slitsomt.  Endte ofte med å ikke bruke alle tingene fordi de så enkle ut og heller kjøpte annet kjøtt, barna nektet også å spise.  Styr med ny oppskrift og slikt hele tiden.  Ikke verdt det for oss.

Jeg bare klarer aldri å finne balanse, når jeg ender har overskudd MÅ jeg bruke det opp på å ta mer ansvar hjemme siden mannen er sliten av så mye ansvar. Må ta tak i rot og kaos i skap og skuffer, må gå ned i vekt for å passe mer av klærne mine.  Osv og så går jeg på høygir til jeg krasjer og brenner.

Å barna på avlastning er noe vi har snakket om men egentlig ikke noe vi ønsker.  Og barna vill heller ikke, spesielt ikke barnet med autisme.  Har selv vært i slikt tiltak som barn og er bekymret for om barna mine skal få samme dårlige opplevelser som meg.  Og mannen syns også det er ubehagelig å skulle ha de hos andre.

Jeg bare passer ikke som mor og alt det medfører, det er et enormt stress å påkjenning å skulle ha så mye kontakt med «normale» voksne i hytt og pine.  Med ansatte og foreldre i barnehagen.  Å være sammen med barna og gjøre vår greie å gi dem det de trenger er ikke problemet, det er all sosialisering med voksne og andre barn jeg ikke takler.  
 

ts

Anonymkode: c7705...249

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt og får vondt av deg, det høres veldig vanskelig ut. Jeg er ganske lik deg, men vi har tatt annerledes valg. Jeg tror jeg ville blitt fullstendig overveldet og oversnødd hvis jeg skulle ha barn, så jeg tror rett og slett ikke det er en mulighet for meg. Jeg sliter nok med "bare" jobb, hus og alle livets krav. 

Er det mulig for å få avlastning på noe vis med husarbeid og barn? Kan mannen din bidra mer i periodene når du sliter så du får hentet deg inn litt? Går det an å jobbe hjemmefra slik at du får litt mer fred og ro mens du jobber? Jeg jobber frilans hjemmefra og det er enorm forskjell på min mentale helse og funksjonsnivå nå enn før. Det var utrolig vanskelig å være fysisk på jobb hver dag med mange folk og lyder å forholde seg til. Nå tjener jeg en del mindre, men det er 100% verdt det. 

Når det gjelder mat, skjønner jeg godt hva du sliter med. For meg er det viktig å ha rutiner og være forberedt. Jeg pleier ofte å finne visse måltider som jeg liker og spiser de om og om igjen til jeg blir lei. Heldigvis er det ofte ganske næringsrike måltider som salat og enkle grønnsaksretter. Ellers spiser jeg mye nøtter (lager en egen nøtteblanding med nøtter jeg liker som jeg spiser av i løpet av dagen) og kutter opp frukt og grønnsaker hver søndag og onsdag som ligger klart i kjøleskapet så jeg bare kan spise uten å måtte tenke på hva jeg har lyst på. Hvis ikke det var for planleggingen og tilretteleggingen, ville jeg rett og slett ikke spist mange dager fordi jeg kan liksom ikke ta stilling til hva jeg vil ha og alt høres/ser ekkelt ut. Kunne det hjulpet deg å legge inn slike rutiner? 

Anonymkode: 9cc4c...85e