Hjemmebesøk av barnevernet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke om jeg uttrykker meg uklart eller om du misforstår hva jeg sier, men jeg påstår virkelig ikke at det skal føles som en normal ettermiddag for familien. Jeg sier at jeg anbefaler å ikke legge opp til noe annet enn det man pleier, det som er en normal ettermiddag for dere. Som sagt så skinner det veldig gjennom, barn er raske på å avsløre dersom dette er unormalt og da forsvinner vel litt av poenget? Hvis det familien pleier å gjøre etter henting i barnehage / sfo er at barna slapper av med iPad i stua mens foreldre lager middag, så vil det bli ganske tydelig dersom mor og far legger opp til en ettermiddag med ludo og kakao fordi de vil gi barnevernet det de tror vi vil ha. Så når barna kommer hjem og gir uttrykk for frustrasjon og sinne fordi de ikke får iPad sånn som de alltid gjør, og syns mor er dust som finner frem brettspill - ja da gjør det hele hjemmebesøket mer stressende enn om man gjør det som er vanlig. Det er mitt råd, basert på min erfaring. 

Angående hvor stor nytteverdi et hjemmebesøk har så vil det selvsagt variere. Ser flere mener at de fleste kan ta seg sammen på en så kort stund og det er helt sant. De aller fleste. Men igjen - det er ofte merkbart på barna om den atferden foreldrene har er veldig ulik den de vanligvis viser. Det kan være ganske synlig når barn forventer en annen oppførsel enn de får. Også har vi de sakene hvor det er helt krise, som en nevner her oppe. Hvor det oppstår en akuttvurdering på et avtalt hjemmebesøk. Heldigvis så er ikke dette hos majoriteten, men jeg tror du ville blitt overrasket over omfanget av slike saker. 
Jeg har erfaring med at hjemmebesøk bidrar med mye positivt og har en nytteverdi. Ofte hjelper det på samarbeidet å treffe familien hjemme, det gir en annen arena for å bli kjent. Det kan også være tryggere for barna å ha samtale med oss hjemme, hvertfall første gang. Ofte har vi flere hjemmebesøk nettopp fordi ett hjemmebesøk alene sjeldent gir nok og utfyllende info. 
 

Anonymkode: 87ca3...c53

Men vil barna slappa v med ipad når det er besøk i hjemme ? Mine hadde da villet sitte og prate MED besøket... 
og forventet at vi lagde vafler eller annet som vi gjør når det er besøk..

 

Anonymkode: 1cc29...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hjemmebesøk er ikke valgfritt.

Lov om barnevern §2-2: "Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen"

Anonymkode: 7e186...6f1

Det er riktig. Samtidig så skal barnevernet arbeide ut fra prinsippet om barnets beste. Det skal en viss alvorlighetsgrad til før barnevernet kan be om bistand av politi for å ta seg inn i huset. Det vil virke skremmende for barna. 

Anbefaler naturligvis foreldre å slippe inn barnevernet. 

Anonymkode: 1d4e3...763

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring med å takke nei. Jeg fikk så dårlig inntrykk av saksbehandler på første møte at jeg turte rett og slett ikke. Barnevernet observerte da i barnehagen i stedet. 

Det som skjer hvis du sier nei, og hvis barnevernet vurderer at hjemmebesøk er nødvendig for å få gjort en god vurdering, er at de kan  komme til å henlegge saken med bekymring. Det gjorde de i mitt tilfelle. Først forlenget de saken til 6 mnd undersøkelse, deretter henla de med bekymring.

Henlegging med bekymring, betyr at de kan gjenåpne saken igjen etter 6 måneder og forsøke å få gjennomført hjemmebesøk da.

Foreldre har ikke anledning til å velge om de skal ha hjemmebesøk eller ikke. Går ikke foreldrene med på hjemmebesøk, så vil bv vurdere om de skal be politiet om bistand. De vil naturligvis ikke ta seg inn i hjemmet med makt i saker som ikke omhandler alvorlige forhold. Det skal en del til, men hvor terskelen ligger, det kan jeg ikke svare på. Jeg er ingen jurist. 

De kan heller ikke gjenåpne flere ganger, hvis det da ikke kommer inn en ny bekymringsmelding så klart. 

Jeg vil understreke at jeg oppfordrer alle til å ta imot barnevernet og bli ferdig med det. Det ville nok godt bra i mitt tilfelle også, men som sagt, jeg feiget ut da jeg følte meg forhåndsdømt av saksbehandler. 

Anonymkode: 1d4e3...763

[AnonymBruker]

En ting til – barnevernets saksbehandlere er fullt klar over at dette er en kunstig setting, og de skjønner jo at dette er stressende for de fleste. Ikke bekymre deg for dette. 

Anonymkode: 1d4e3...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

I vår sak tok barnevernet med seg leker. Ga disse til barnet som da var 2 år. 

Så skulle de ha de tilbake 25 minutter etterpå. 

Følte de la opp det hele for å teste meg som mor. Ble selvsagt ufattelig vanskelig for barnet i trassalder som trodde det var hans nye leker. 

Saken ble henlagt, men det var litt ubehagelig.  

 

Anonymkode: ab05d...4bb

Samtidig var jo dette en ok måte å "naturlig" se hvordan dere håndterte det. Ellers ville de kanskje ikke sett noen utfordrende situasjoner. For mange legger vel opp til, så langt som mulig, at det ikke skal bli noe styr når bv kommer. Feks middag de vet barna liker. 

Jeg mener ikke at de skal trigge frem noe som gjør at bv må følge opp. Men de gjør jo ikke det av enkelt hendelse med mindre foreldrene reagerer og håndterer det på en ugrei måte. Ellers får de jo observert barnets reaksjon. Noen ganger reagerer jo også barna på en veldig voldsom måte, uavhengig av om foreldrene gjør det "riktige". Da kan det jo hende bv ønsker å HJELPE barnet, feks utredning (selvsagt basert på mer enn en situasjon).

Anonymkode: 37d2a...d05

[AnonymBruker]

frivis skrev (15 timer siden):

Jeg er uenig med at det skal være noen få mennesker som skal EIE SANNHETEN for hva som er riktig oppdragelse for mitt barn. Det ser jeg på som et stort overtramp. Slik overformynderi er svært inngripende i retten til å ha sitt liv, og det å være forskjellige som mennesker. Ulikeheter er ikke negativt, men noen mener dessverre det. Slikt samfunn vil ikke jeg leve i.

Men det er jo noen sannheter. Om man slår barna fordi man tror det er riktig oppdragelse, så må andre få gripe inn. 

Velger man derimot hjemmeskole fordi man tror på det, så vil jo man ikke automatisk bli meldt til BV. Med mindre noen tullinger gjør det uten grunn. Men noen ganger kan det jo være andre grunner til at noen melder. Det handler jo ikke bare om hvordan man oppdrar barna. 

Vet noen feks ble meldt til BV pga de jevnlig besøkte den narkomane søsteren til ene forelderen. Barna var redde. Hun oppførte seg vist ikke bra. Saken gikk raskt over. Foreldrene burde jo tenkt det ikke var lurt, men de lot seg veilede. De følte de var i en vanskelig situasjon da hun så gjerne ville se sine tantebarn. Men lovnader om å ikke ruse seg før besøk skjedde ikke. 

Anonymkode: 37d2a...d05

[frivis]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Men det er jo noen sannheter. Om man slår barna fordi man tror det er riktig oppdragelse, så må andre få gripe inn. 

Velger man derimot hjemmeskole fordi man tror på det, så vil jo man ikke automatisk bli meldt til BV. Med mindre noen tullinger gjør det uten grunn. Men noen ganger kan det jo være andre grunner til at noen melder. Det handler jo ikke bare om hvordan man oppdrar barna. 

Vet noen feks ble meldt til BV pga de jevnlig besøkte den narkomane søsteren til ene forelderen. Barna var redde. Hun oppførte seg vist ikke bra. Saken gikk raskt over. Foreldrene burde jo tenkt det ikke var lurt, men de lot seg veilede. De følte de var i en vanskelig situasjon da hun så gjerne ville se sine tantebarn. Men lovnader om å ikke ruse seg før besøk skjedde ikke. 

Anonymkode: 37d2a...d05

Når det gjelder vold, så skal dette selvsagt alltid meldes. Det er all den unødvendige sjikaneringen som stjeler BV ressurser jeg snakker om. Folk som hater andre og driver sjikanering og psykisk maktspill.

Endret 1. mars av frivis

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det skjønner jeg, men de aller fleste greier det jo? Jeg tenker at veldig mange bedrite foreldre som ikke bør ha barna sine greier å skjerpe seg på slike møter. 

Anonymkode: 84210...6c5

Jeg er ikke den du siterer, men vil bare si at det er VELDIG vanlig og nesten, dessverre, dagligdags at vi i BV møter på folk som ikke greier det. De aller fleste hører du aldri om. Det er et veldig lite fåtall som roper høyt om at «vi tar barna», men det er gjerne folk som heller ikke forteller deg at de tar narkotika, slår barna sine nesten ihjel daglig eller lar barna sine bo i hundemøkk inne (ja, det skjer). 

Nå arbeider jeg i en kommune rett utenfor Oslo, men er sikkert annerledes i de små kommuner.

Anonymkode: b39c5...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er ikke den du siterer, men vil bare si at det er VELDIG vanlig og nesten, dessverre, dagligdags at vi i BV møter på folk som ikke greier det. De aller fleste hører du aldri om. Det er et veldig lite fåtall som roper høyt om at «vi tar barna», men det er gjerne folk som heller ikke forteller deg at de tar narkotika, slår barna sine nesten ihjel daglig eller lar barna sine bo i hundemøkk inne (ja, det skjer). 

Nå arbeider jeg i en kommune rett utenfor Oslo, men er sikkert annerledes i de små kommuner.

Anonymkode: b39c5...7fc

Jeg jobber i Oslo kommune og vil bare si at hos oss så er dette ikke dagligdags. De aller fleste foreldre vi møter er opptatt av at barna sine skal ha det bra, de samarbeider, tar i mot veiledning når det er behov og vi får stort sett til en bekymringsallianse. Ja vi jobber i mange saker hvor bekymringen handler om vold, faktisk over 50 %, men det er kun et fåtall som slår barna sine nesten ihjel som du skriver. Ofte handler det om ulike oppdragelsesstiler, mangel på andre verktøy og strategier og lav stressterskel grunnet omkringliggende belastninger (økonomi, trangboddhet, sykdom osv). Jeg opplever hvertfall at vi i mange av disse familiene klarer å finne tiltak som er til hjelp og støtte for familien og barna (mens barna bor hjemme) og at vi sammen klarer å få til en positiv endring for barna! 

Anonymkode: d2e6b...2f2

[Sciurus]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Sciurus, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2025 den 22.56):

Jeg vet ikke om jeg uttrykker meg uklart eller om du misforstår hva jeg sier, men jeg påstår virkelig ikke at det skal føles som en normal ettermiddag for familien. Jeg sier at jeg anbefaler å ikke legge opp til noe annet enn det man pleier, det som er en normal ettermiddag for dere. Som sagt så skinner det veldig gjennom, barn er raske på å avsløre dersom dette er unormalt og da forsvinner vel litt av poenget? Hvis det familien pleier å gjøre etter henting i barnehage / sfo er at barna slapper av med iPad i stua mens foreldre lager middag, så vil det bli ganske tydelig dersom mor og far legger opp til en ettermiddag med ludo og kakao fordi de vil gi barnevernet det de tror vi vil ha. Så når barna kommer hjem og gir uttrykk for frustrasjon og sinne fordi de ikke får iPad sånn som de alltid gjør, og syns mor er dust som finner frem brettspill - ja da gjør det hele hjemmebesøket mer stressende enn om man gjør det som er vanlig. Det er mitt råd, basert på min erfaring. 

Angående hvor stor nytteverdi et hjemmebesøk har så vil det selvsagt variere. Ser flere mener at de fleste kan ta seg sammen på en så kort stund og det er helt sant. De aller fleste. Men igjen - det er ofte merkbart på barna om den atferden foreldrene har er veldig ulik den de vanligvis viser. Det kan være ganske synlig når barn forventer en annen oppførsel enn de får. Også har vi de sakene hvor det er helt krise, som en nevner her oppe. Hvor det oppstår en akuttvurdering på et avtalt hjemmebesøk. Heldigvis så er ikke dette hos majoriteten, men jeg tror du ville blitt overrasket over omfanget av slike saker. 
Jeg har erfaring med at hjemmebesøk bidrar med mye positivt og har en nytteverdi. Ofte hjelper det på samarbeidet å treffe familien hjemme, det gir en annen arena for å bli kjent. Det kan også være tryggere for barna å ha samtale med oss hjemme, hvertfall første gang. Ofte har vi flere hjemmebesøk nettopp fordi ett hjemmebesøk alene sjeldent gir nok og utfyllende info. 
 

Anonymkode: 87ca3...c53

Og det er det jeg tenker er nærmest umulig. Selvsagt blir det en grad av «ludo og kakao» når bvt. Er der for å SE på at du utøver foreldreskapet ditt, da vier man det jo frem. Det bvt ser er den forelderen de greier å være når de må, og for de fleste er vel det ganske uinteressant, minus den lille andelen som aldri greier å ta seg sammen. 

Anonymkode: 84210...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2025 den 9.14):

Men vil barna slappa v med ipad når det er besøk i hjemme ? Mine hadde da villet sitte og prate MED besøket... 
og forventet at vi lagde vafler eller annet som vi gjør når det er besøk..

 

Anonymkode: 1cc29...336

Enig! Barna forventer også noe annerledes. Vi har jo besøk, da må det jo være noe spesielt som skjer og vi skal gjøre noe annet. 

Anonymkode: 84210...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2025 den 12.41):

Jeg har erfaring med å takke nei. Jeg fikk så dårlig inntrykk av saksbehandler på første møte at jeg turte rett og slett ikke. Barnevernet observerte da i barnehagen i stedet. 

Det som skjer hvis du sier nei, og hvis barnevernet vurderer at hjemmebesøk er nødvendig for å få gjort en god vurdering, er at de kan  komme til å henlegge saken med bekymring. Det gjorde de i mitt tilfelle. Først forlenget de saken til 6 mnd undersøkelse, deretter henla de med bekymring.

Henlegging med bekymring, betyr at de kan gjenåpne saken igjen etter 6 måneder og forsøke å få gjennomført hjemmebesøk da.

Foreldre har ikke anledning til å velge om de skal ha hjemmebesøk eller ikke. Går ikke foreldrene med på hjemmebesøk, så vil bv vurdere om de skal be politiet om bistand. De vil naturligvis ikke ta seg inn i hjemmet med makt i saker som ikke omhandler alvorlige forhold. Det skal en del til, men hvor terskelen ligger, det kan jeg ikke svare på. Jeg er ingen jurist. 

De kan heller ikke gjenåpne flere ganger, hvis det da ikke kommer inn en ny bekymringsmelding så klart. 

Jeg vil understreke at jeg oppfordrer alle til å ta imot barnevernet og bli ferdig med det. Det ville nok godt bra i mitt tilfelle også, men som sagt, jeg feiget ut da jeg følte meg forhåndsdømt av saksbehandler. 

Anonymkode: 1d4e3...763

Du gjorde sikkert rett. Man er prisgitt sin saksbehandler. 

Anonymkode: e6123...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2025 den 9.14):

Men vil barna slappa v med ipad når det er besøk i hjemme ? Mine hadde da villet sitte og prate MED besøket... 
og forventet at vi lagde vafler eller annet som vi gjør når det er besøk..

 

Anonymkode: 1cc29...336

Vi fortalte hun i barnevernet at barnet vårt er vant med litt ekstra når vi får besøk og vil bli stresset dersom noen bare står og observerer oss da barnet slet med tilknytning til andre voksne. Dette tok barnevernet veldig fint og foreslo selv at vi kunne jo lage vafler eller bake noe dersom det er det vi pleide å gjøre med besøk, og at det i tillegg er en super situasjon for de å se samspillet mellom oss på.

Så vi lagde vafler og spiste sammen med de, barnet viste de rommet sitt (visste ikke at det var bv, sa bare de var på besøk for å se hvordan vi hadde det hjemme) og så ville barnet vise de hvor flink han var til å pusle. Var i barnehagealder.

Barnevernet fortalte oss etterpå at noe så enkelt som at barnet gjemte seg bak meg og ville opp når de kom viste dem at han søkte trygghet hos meg i uvante situasjoner. Og det er nettopp slike småting de ser etter. Ikke hvor mye gøy dere finner på, om dere har støvsugd samme dag osv, men hvordan dere og barna har det sammen.

Så gjør det dere pleier å gjøre en normal dag, eller en normal dag med besøk, og prøv å være dere selv. Selv om det er fryktelig ubehagelig og kunstig, barnevernet er klar over den biten

Anonymkode: 38934...72b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2025 den 17.04):

Etter en bekymringsmelding har barnevernet åpnet undersøkelsessak mot oss og ønsker hjemmebesøk for å «observere samspillet i familien».

Synes det er flott at bv tar meldinger på alvor og vi føler oss trygge på at vi er gode foreldre og at det ikke er reel grunn til bekymring. Kjenner likevel at jeg blir kvalm av tanken på at de skal komme inn i vårt hjem på den måten. Oppleves veldig invaderende og kunstig. Har lyst til å si nei, samtidig er jeg redd for å bli stemplet som en forelder som ikke samarbeider.

Noen som har erfaring med hjemmebesøk og kan fortelle litt om hvordan det var? Eventuelt noen som har erfaring med å takke nei?

Anonymkode: 6b729...bb2

Jeg tipper kontaktpersonen deres i barneverntjenesten snakker litt med dere om hjemmebesøket på forhånd hvis ikke så spør dem. 

Jeg jobber i barneverntjenesten og hvis jeg ønsker å observere samspill så ber jeg gjerne familien forberede noe å gjøre sammen som f eks lage mat, spille spill eller leke ute. Andre ganger er hovedpoenget med hjemmebesøket å hilse på barnet i et miljø de kjenner og se familiens hjem, da blir det litt mer felles prat og kanskje ber vi barnet vise oss rommet sitt f eks og ikke så mye at jeg kun er observatør. Så spør gjerne hva de ønsker å få ut av besøket. 

Anonymkode: d2e6b...2f2