Hjemmebesøk av barnevernet

[AnonymBruker]

Etter en bekymringsmelding har barnevernet åpnet undersøkelsessak mot oss og ønsker hjemmebesøk for å «observere samspillet i familien».

Synes det er flott at bv tar meldinger på alvor og vi føler oss trygge på at vi er gode foreldre og at det ikke er reel grunn til bekymring. Kjenner likevel at jeg blir kvalm av tanken på at de skal komme inn i vårt hjem på den måten. Oppleves veldig invaderende og kunstig. Har lyst til å si nei, samtidig er jeg redd for å bli stemplet som en forelder som ikke samarbeider.

Noen som har erfaring med hjemmebesøk og kan fortelle litt om hvordan det var? Eventuelt noen som har erfaring med å takke nei?

Anonymkode: 6b729...bb2

[AnonymBruker]

Du bør ikke si nei, men skjønner det er ubehagelig. Jeg ville nok følt meg litt rart og ikke helt meg selv. Det ville nok blitt lagt merke til. Men de vet jo at folk er nervøs. 

Jeg ville nok planlagt dagen litt, da jeg ville følt det var et "press" hvis bv kom, holdt seg i bakgrunnen og skulle observert meg mens jeg egentlig ikke har planer. 

Er barna store nok ville jeg feks laget middag med de, spist som normalt. Etterpå feks tatt en tur i hagen for å leke eller en inneaktivitet som feks å tegne, perle, lego osv. Er de større nå de jo selvsagt gjøre lekser osv. 

Anonymkode: 37d2a...d05

[AnonymBruker]

Det der føles naturligvis ut som en stressende situasjon og jeg føler med deg ❤️ Jeg har vært i en lignende situasjon, men ikke helt lik.

Her fikk vi politiet på døra, som trampet inn, hvor vi satt med vår tenåringsdatter som hadde vært i skogen med ønske om å ta sitt eget liv. Hun hadde ringt 112, for hjelp. Tragisk men allikevel bra!! Vi ble meldt til barnevernet, fordi det var slik prosedyren var. Jeg har aldri hatt dårlige tanker om BV, men jeg må ærlig si jeg fikk enda mer og tenke på da.

Her var det ingenting hjemme, som var en direkte bekymring, men skolen. Men herregud... når politiet tramper inn og melder oss, så kjente jeg på frykten. Tankene var alt fra "har jeg vært en god forelder" "har jeg det ryddig nok hjemme" "burde jeg sett at dette ville komme" " er det noe jeg burde gjort annerledes" "blir jeg fratatt mitt barn nå"... Jizez, det er helt incane vondt!! Enhver oppegående forelder vil jo gjøre alt for at barna har det bra .

Man kunne sagt så mye om temaet. Men la oss gjøre det enkelt!

Så lenge du har god samvittighet, ikke frykt BV. De er der for å støtte og hjelpe! De ønsker gjøre det som skal til for at barnet skal kunne bo hos sine foreldre. Vi har hatt møte og traff på to veldig menneskelige og fine mennesker. Det håper jeg du også får erfare ❤️ Og hva er perfekt? "Samspillet med barn"... vel, det er utfordrene, avhengig av aldre og situasjon. Så lenge intensjonen er at dere ønsker og gjør det dere kan for barnas beste  (og deres beste... noe som alltid blir glemt). Ikke frykt BV! ❤️ Og blir det noen negative kommentarer hadde vi nok alle hatt godt av litt hjelp for å takle hverdagen 😉

Jeg er faktisk glad vi har dem , og har fått masse god hjelp etter hendelsen med vår datter 🥰 Jeg håper du ender opp med samme konklusjon 🤞Masse lykke til!❤️

 

Anonymkode: b1177...c88

[Irak]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Etter en bekymringsmelding har barnevernet åpnet undersøkelsessak mot oss og ønsker hjemmebesøk for å «observere samspillet i familien».

Synes det er flott at bv tar meldinger på alvor og vi føler oss trygge på at vi er gode foreldre og at det ikke er reel grunn til bekymring. Kjenner likevel at jeg blir kvalm av tanken på at de skal komme inn i vårt hjem på den måten. Oppleves veldig invaderende og kunstig. Har lyst til å si nei, samtidig er jeg redd for å bli stemplet som en forelder som ikke samarbeider.

Noen som har erfaring med hjemmebesøk og kan fortelle litt om hvordan det var? Eventuelt noen som har erfaring med å takke nei?

Anonymkode: 6b729...bb2

Jeg har mye erfaring med bvtj. Både som fostermor, og hjemmebesøk som et resultat av bekymringsmeldinger. Bvtj fulgte prosedyrene de var pålagt å følge. Jeg samarbeidet etter beste evne. Gikk over all forventning synes jeg selv. 

Hva er det du er bekymret/uroer deg for? 

[AnonymBruker]

Hei! Jeg jobber i barnevertjenesten og har gjennomført utallige slike hjemmebesøk på mine år i tjenesten. Først og fremst vil jeg si at jeg har full forståelse for at dette oppleves invaderende og unaturlig, selv om du føler deg trygg på at dere er gode foreldre. Dette tror jeg hvem som helst ville følt på! 
 

Når det gjelder å takke nei til hjemmebesøk så er ikke det noe du har anledning til i en undersøkelsessak. Barnevernet har rett og plikt til å gjennomføre et hjemmebesøk ifb. en undersøkelse. Dersom du forsøker å nekte / sette deg på bakbeina vil ikke det gagne dere, så mitt råd til dere er å ta i mot barneverntjenesten hjemme og samarbeide med dem så godt som mulig. Barneverntjenesten er vant til at slike observasjoner oppleves kunstige for familien. Mitt råd er å gjøre det som dere pleier. Ikke legg opp til en annen ettermiddag enn det som er vanlig, det skinner ofte gjennom. Det kan være ganske synlig på barna om mamma og pappa plutselig organiserer og styrer masse for en «ettermiddag utenom det vanlige», noe som heller ikke er nødvendig.
Lykke til! Dette går nok helt fint 😊

 

Anonymkode: 87ca3...c53

[AnonymBruker]

Hjemmebesøk er ikke valgfritt.

Lov om barnevern §2-2: "Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen"

Anonymkode: 7e186...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei! Jeg jobber i barnevertjenesten og har gjennomført utallige slike hjemmebesøk på mine år i tjenesten. Først og fremst vil jeg si at jeg har full forståelse for at dette oppleves invaderende og unaturlig, selv om du føler deg trygg på at dere er gode foreldre. Dette tror jeg hvem som helst ville følt på! 
 

Når det gjelder å takke nei til hjemmebesøk så er ikke det noe du har anledning til i en undersøkelsessak. Barnevernet har rett og plikt til å gjennomføre et hjemmebesøk ifb. en undersøkelse. Dersom du forsøker å nekte / sette deg på bakbeina vil ikke det gagne dere, så mitt råd til dere er å ta i mot barneverntjenesten hjemme og samarbeide med dem så godt som mulig. Barneverntjenesten er vant til at slike observasjoner oppleves kunstige for familien. Mitt råd er å gjøre det som dere pleier. Ikke legg opp til en annen ettermiddag enn det som er vanlig, det skinner ofte gjennom. Det kan være ganske synlig på barna om mamma og pappa plutselig organiserer og styrer masse for en «ettermiddag utenom det vanlige», noe som heller ikke er nødvendig.
Lykke til! Dette går nok helt fint 😊

 

Anonymkode: 87ca3...c53

Hvem i all verden greier å ha en vanlig ettermiddag når bvt. Er på besøk? Selv om det er vanlig for oss å sette oss i godstolen med en kaffe etter middag, hadde jeg aldri greid å gjøre det med besøk av dere. Det hadde føltes veldig rart og unaturlig. Nå har vi aldri hadd bvt. På besøk, så kan jo ikke si med sikkerhet, men tenker jo at det unaturlige blir det naturlige i en slik situasjon? 

Anonymkode: 84210...6c5

[AnonymBruker]

Hjemmebesøk er det mest tullete greiene noen sinne. Blir så kunstig at de ikke får vurdert samspillet i familien uansett. 

Anonymkode: 415e2...6eb

[AnonymBruker]

I vår sak tok barnevernet med seg leker. Ga disse til barnet som da var 2 år. 

Så skulle de ha de tilbake 25 minutter etterpå. 

Følte de la opp det hele for å teste meg som mor. Ble selvsagt ufattelig vanskelig for barnet i trassalder som trodde det var hans nye leker. 

Saken ble henlagt, men det var litt ubehagelig.  

 

Anonymkode: ab05d...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hjemmebesøk er det mest tullete greiene noen sinne. Blir så kunstig at de ikke får vurdert samspillet i familien uansett. 

Anonymkode: 415e2...6eb

Ja! Det tenker jeg også. Du skal være ganske langt ute å kjøre, hvis du ikke greier å ta deg sammen til et nivå som er akseptabelt når du har fått beskjed om når de kommer, og de nå står og stirrer. 

Anonymkode: 84210...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvem i all verden greier å ha en vanlig ettermiddag når bvt. Er på besøk? Selv om det er vanlig for oss å sette oss i godstolen med en kaffe etter middag, hadde jeg aldri greid å gjøre det med besøk av dere. Det hadde føltes veldig rart og unaturlig. Nå har vi aldri hadd bvt. På besøk, så kan jo ikke si med sikkerhet, men tenker jo at det unaturlige blir det naturlige i en slik situasjon? 

Anonymkode: 84210...6c5

Det er heller ikke noe barneverntjenesten forventer. Det er ingen naturlig situasjon, så det er helt normalt at familien virker preget av en slik kunstig og unaturlig situasjon. Men min anbefaling er likevel å ikke gjøre noe annet / mer enn du ville gjort en vanlig ettermiddag. Om det er å sette seg i godstolen med en kaffe, så gjør du det. De fleste ettermiddager hos barnefamilier består av hektisk kaos med lekser, middagslaging osv. Barneverntjenesten vet dette. Dersom barneverntjenesten ønsker å se dere i en spesifikk aktivitet så vil de gjerne si noe om det, hvis ikke vil de bare se dere i samspill i hjemmet. Men poenget er at dersom familien konstruerer en helt annen ettermiddag enn det som er vanlig, så vil det skinne gjennom ganske raskt. Og det er helt normalt at foreldrene sier fra at de er nervøse eller syns det er ekkelt. 

Anonymkode: 87ca3...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja! Det tenker jeg også. Du skal være ganske langt ute å kjøre, hvis du ikke greier å ta deg sammen til et nivå som er akseptabelt når du har fått beskjed om når de kommer, og de nå står og stirrer. 

Anonymkode: 84210...6c5

Jeg jobber også i barneverntjenesten og jo det er ikke alle som klarer "å ta seg sammen". Vi har også kommet på avtalte hjemmebesøk hvor hjemmet på ingen måte tilsier at det bør bo barn der. 

Men dette er allikevel unntakene, de aller fleste hjemmebesøk er fine og vi vet det er en unaturlig setting og at det er rart både for foreldre og barn. 

Men dette vet vi ikke på forhånd, og akkurat derfor er det viking å besøke familien hjemme, se hvordan de bor og få et innblikk i hvordan samspillet i familien fungerer. 

Anonymkode: d2e6b...2f2

[AnonymBruker]

Jeg har hatt besøk av bv pga xen. Det var kunstig og ganske fælt, gruet meg, tenkte mye. Om det hadde skjedd igjen hadde jeg sagt nei. Det er ikke mye bv kan gjøre med det, og saken blir trolig avsluttet.

Anonymkode: b5e4e...2e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er heller ikke noe barneverntjenesten forventer. Det er ingen naturlig situasjon, så det er helt normalt at familien virker preget av en slik kunstig og unaturlig situasjon. Men min anbefaling er likevel å ikke gjøre noe annet / mer enn du ville gjort en vanlig ettermiddag. Om det er å sette seg i godstolen med en kaffe, så gjør du det. De fleste ettermiddager hos barnefamilier består av hektisk kaos med lekser, middagslaging osv. Barneverntjenesten vet dette. Dersom barneverntjenesten ønsker å se dere i en spesifikk aktivitet så vil de gjerne si noe om det, hvis ikke vil de bare se dere i samspill i hjemmet. Men poenget er at dersom familien konstruerer en helt annen ettermiddag enn det som er vanlig, så vil det skinne gjennom ganske raskt. Og det er helt normalt at foreldrene sier fra at de er nervøse eller syns det er ekkelt. 

Anonymkode: 87ca3...c53

Og min påstand er at det er nærmest umulig for de aller fleste. Nå kommer de for å se på oss være foreldre, da får vi vise de da. Hadde ikke ramlet meg inn å gjøre det vi vanligvis gjør, og sitte i godstolen min med kaffe og skjelve på innsiden hadde jo i den situasjonen føltes veldig unaturlig. Jeg tror ikke bvt får sett noe av verdi i slike situasjoner, bortsett fra de helt håpløse tilfellene som ikke en gang greier å ta seg sammen en stakket stund. 

Anonymkode: 84210...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg jobber også i barneverntjenesten og jo det er ikke alle som klarer "å ta seg sammen". Vi har også kommet på avtalte hjemmebesøk hvor hjemmet på ingen måte tilsier at det bør bo barn der. 

Men dette er allikevel unntakene, de aller fleste hjemmebesøk er fine og vi vet det er en unaturlig setting og at det er rart både for foreldre og barn. 

Men dette vet vi ikke på forhånd, og akkurat derfor er det viking å besøke familien hjemme, se hvordan de bor og få et innblikk i hvordan samspillet i familien fungerer. 

Anonymkode: d2e6b...2f2

Det skjønner jeg, men de aller fleste greier det jo? Jeg tenker at veldig mange bedrite foreldre som ikke bør ha barna sine greier å skjerpe seg på slike møter. 

Anonymkode: 84210...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og min påstand er at det er nærmest umulig for de aller fleste. Nå kommer de for å se på oss være foreldre, da får vi vise de da. Hadde ikke ramlet meg inn å gjøre det vi vanligvis gjør, og sitte i godstolen min med kaffe og skjelve på innsiden hadde jo i den situasjonen føltes veldig unaturlig. Jeg tror ikke bvt får sett noe av verdi i slike situasjoner, bortsett fra de helt håpløse tilfellene som ikke en gang greier å ta seg sammen en stakket stund. 

Anonymkode: 84210...6c5

Jeg vet ikke om jeg uttrykker meg uklart eller om du misforstår hva jeg sier, men jeg påstår virkelig ikke at det skal føles som en normal ettermiddag for familien. Jeg sier at jeg anbefaler å ikke legge opp til noe annet enn det man pleier, det som er en normal ettermiddag for dere. Som sagt så skinner det veldig gjennom, barn er raske på å avsløre dersom dette er unormalt og da forsvinner vel litt av poenget? Hvis det familien pleier å gjøre etter henting i barnehage / sfo er at barna slapper av med iPad i stua mens foreldre lager middag, så vil det bli ganske tydelig dersom mor og far legger opp til en ettermiddag med ludo og kakao fordi de vil gi barnevernet det de tror vi vil ha. Så når barna kommer hjem og gir uttrykk for frustrasjon og sinne fordi de ikke får iPad sånn som de alltid gjør, og syns mor er dust som finner frem brettspill - ja da gjør det hele hjemmebesøket mer stressende enn om man gjør det som er vanlig. Det er mitt råd, basert på min erfaring. 

Angående hvor stor nytteverdi et hjemmebesøk har så vil det selvsagt variere. Ser flere mener at de fleste kan ta seg sammen på en så kort stund og det er helt sant. De aller fleste. Men igjen - det er ofte merkbart på barna om den atferden foreldrene har er veldig ulik den de vanligvis viser. Det kan være ganske synlig når barn forventer en annen oppførsel enn de får. Også har vi de sakene hvor det er helt krise, som en nevner her oppe. Hvor det oppstår en akuttvurdering på et avtalt hjemmebesøk. Heldigvis så er ikke dette hos majoriteten, men jeg tror du ville blitt overrasket over omfanget av slike saker. 
Jeg har erfaring med at hjemmebesøk bidrar med mye positivt og har en nytteverdi. Ofte hjelper det på samarbeidet å treffe familien hjemme, det gir en annen arena for å bli kjent. Det kan også være tryggere for barna å ha samtale med oss hjemme, hvertfall første gang. Ofte har vi flere hjemmebesøk nettopp fordi ett hjemmebesøk alene sjeldent gir nok og utfyllende info. 
 

Anonymkode: 87ca3...c53

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne presisere at det er BARNEVERNET, ikke foreldrevernet. Noen ganger trenger feks barna hjelp, og grunnet det må foreldrene inn i bildet (veiledning feks), selv om de i bunn og grunn er gode foreldre. Dessverre er bv blitt skambelagt. 

Anonymkode: 37d2a...d05

[frivis]

Her var det lite snakk om det virkelig problemet med alle disse falske varslingene. Og det er at de barna som lever i familier med misbruk og vold ikke får hjelpen de trenger, pga BV bruker ressursene på dette tullet. 

Mye av dette kunne BV lett sett gjennom fingrene om de hadde brukt noe fornuft. Så er det lovverket som er hindringen her. Så ansvarlige er de som styrer landet.

[frivis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil gjerne presisere at det er BARNEVERNET, ikke foreldrevernet. Noen ganger trenger feks barna hjelp, og grunnet det må foreldrene inn i bildet (veiledning feks), selv om de i bunn og grunn er gode foreldre. Dessverre er bv blitt skambelagt. 

Anonymkode: 37d2a...d05

Jeg er uenig med at det skal være noen få mennesker som skal EIE SANNHETEN for hva som er riktig oppdragelse for mitt barn. Det ser jeg på som et stort overtramp. Slik overformynderi er svært inngripende i retten til å ha sitt liv, og det å være forskjellige som mennesker. Ulikeheter er ikke negativt, men noen mener dessverre det. Slikt samfunn vil ikke jeg leve i.

[AnonymBruker]

frivis skrev (6 timer siden):

Jeg er uenig med at det skal være noen få mennesker som skal EIE SANNHETEN for hva som er riktig oppdragelse for mitt barn. Det ser jeg på som et stort overtramp. Slik overformynderi er svært inngripende i retten til å ha sitt liv, og det å være forskjellige som mennesker. Ulikeheter er ikke negativt, men noen mener dessverre det. Slikt samfunn vil ikke jeg leve i.

Er du opprinnelig fra Norge?

Anonymkode: f86e8...742