Erfaring med ung psykolog?

[AnonymBruker]

Da har jeg endelig fått tildelt time hos psykolog. Jeg har gått to lange runder før hos psykolog og vært fornøyd. Dette er nå nesten 20 år siden. De jeg gikk til da var minimum 10 år eldre enn meg

Så ser jeg at psykologen jeg skal til er nesten 20 år yngre enn meg og jeg kjenner jeg blir litt skeptisk..

Jeg ser personen leverte masteroppgave for 1 år siden så vedkommende er nyutdannet og vil dermed ha liten erfaring. Men alle må jo starte ett sted! Det forstår jeg.

Men jeg er altså veldig nervøs nå og redd for at vedkommende ikke skal forstå meg og ikke ha nok livserfaring rett og slett..føler meg veldig dømmende som sier dette og trenger å bli opplyst rett og slett fra andre med erfaring her.

Kan noen som har erfaring med å bli behandlet av en ganske ung psykolog berolige meg?

 

Anonymkode: 094cf...6d1

[AnonymBruker]

Jeg går i behandling nå hos en psykolog som jeg vet er ganske nyutdannet, og hun er veldig flink og faglig oppdatert.

Anonymkode: a1e1b...0a7

[K.B.]

Personen har en master i faget, så du må jo regne med at vedkommende er kompetent. Psykolog handler vel så mye om kjemi som erfaring, så du må jo nesten prøve å se hvordan det går, men du kan jo ikke holde alder mot vedkommende.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de yngre oftere er mer ivrig etter å hjelpe, og mer villig til å strekke seg for å hjelpe, enn eldre som "har sett alt" og har hatt tusen pasienter med samme historie... Nyutdannede har fortsatt en brennende lidenskap for faget, mens de som har vært i gamet i 30 år har mistet den gløden.

Anonymkode: 12ec8...fc8

[AnonymBruker]

Psykologen trenger ikke forstå deg. Psykologen skal gi deg verktøy du selv skal bruke for å bli bedre. Folk må slutte å tro psykologen er en ny bestevenn. 

Anonymkode: a02f4...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min erfaring er at de yngre oftere er mer ivrig etter å hjelpe, og mer villig til å strekke seg for å hjelpe, enn eldre som "har sett alt" og har hatt tusen pasienter med samme historie... Nyutdannede har fortsatt en brennende lidenskap for faget, mens de som har vært i gamet i 30 år har mistet den gløden.

Anonymkode: 12ec8...fc8

mye enig i det du skriver om de unge, det gjelder flere slike yrker i helse/sosialsektoren. Men, det om de veldig erfarne er jeg ikke helt enig i. Min psykolog er i 60-årene, og h*n drar på kurs etter kurs, blant annet for å kunne hjelpe meg bedre. 

Anonymkode: 7e28b...1c7

[AnonymBruker]

Dere generaliserer så inni hampen ofte, dere som svarer her på Kvinneguiden! Det finnes gode psykologer i alle aldre, og mindre gode i alle aldre. Om en nyutdannet kan hjelpe kommer an på hva det gjelder, hvilken forståelse du opplever at du får fra vedkommende, hvilke personlighetstrekk som klaffer greit dere i mellom, og hvilke måter psykologen utforsker problematikken og hjelper deg videre.  

Anonymkode: 5c601...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Psykologen trenger ikke forstå deg. Psykologen skal gi deg verktøy du selv skal bruke for å bli bedre. Folk må slutte å tro psykologen er en ny bestevenn. 

Anonymkode: a02f4...956

Nå er det mye behandling som handler om å bygge relasjon mellom pasient og behandler.  Om man kun var ute etter verktøy så kunne man lest en bok i stedet. 

Anonymkode: f312c...f5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Psykologen trenger ikke forstå deg. Psykologen skal gi deg verktøy du selv skal bruke for å bli bedre. Folk må slutte å tro psykologen er en ny bestevenn. 

Anonymkode: a02f4...956

Tror ikke det er en ny bestevenn. Men jeg tror derimot at livserfaring (og jobberfaring) har litt å si for hvordan man utøver jobben sin. Jeg jobber selv i helsevesenet og jeg føler jo meg mye mer kompatibel i yrket mitt nå enn for 15 år siden. Både forståelse for faget og egne livserfaringer har vært med på å forme meg.

Alle ønsker vel å være på bølgelengde med sine behandlere, være seg pleiere, leger, psykologer eller hva som helst.

 

Takk for innspill. 

Anonymkode: 094cf...6d1

[Daria]

Min relativt unge psykolog (32 år, tre års erfaring da jeg begynte hos ham,  ni år yngre enn meg) var helt fantastisk. Livserfaring er overvurdert i yrkessammenheng; alder har i min erfaring lite å si for forståelse, kjemi og om man er på bølgelengde. Jeg har hatt behandlere og pleiere i alle aldre, det har stor sett hatt minimalt betydning for min opplevelse av dem som yrkesutøvere. 

[AnonymBruker]

Mitt tips er å sjekke om behandleren din er flink til å lytte til deg. Min erfaring er at en del psykologer er veldig paternalistiske. De har veldig lyst til å hjelpe, men de har fort bestemt seg for hva pasienten trenger og er lite villige til å lytte om pasienten mener psykologen har misforstått.   Selvsagt er det psykologen som sitter på fagkunnskapen, men det er du som pasient som er ekspert på ditt eget liv. Så om psykologen ikke er villig til å lytte til deg når du sier hvordan livet ditt er, så er det lurt å bytte psykolog. 

Selv om alderen på psykologen ikke er så relevant så kan hva slags pasienter psykologen har erfaring med være veldig relevant.  Skal du f.eks utredes for noe så er det fordel at pasienten har spesialisert seg på det du skal utrede det for. I tillegg om du går i terapi er det fordel at psykologen har spesialisert seg i den type problemer du har.  Med spesialisering mener jeg ikke nødvendigvis tittelen psykologspesialist. Det er kunnskapene som teller, ikke tittelen. En ung psykolog har selvsagt hatt mindre mulighet til å spesialisere seg enn en eldre psykolog. Men det er ikke gitt at om du bytter psykolog at du får en som har spesialisert seg noe som er relevant for deg. Så tror ikke det er noe poeng å bytte kun fordi psykologen er ung. 

 

Anonymkode: f312c...f5c