Mistet interessen for menn totalt ! Noen flere?

[AnonymBruker]

Mange menn i dagens samfunn koster for mye. Han forrige mannen min ble uvenn med alle venninnene mine, hadde ikke lyst å bli kjent og jeg måtte velge mellom dem. Han nest forrige drikker seg blackout med gutta hver helg. Men er ellers snill. Han nåværende svarer når han vil, er interessert en uke og ghost en annen. Det er grusomt vondt etter noen måneder. 
Menn koster mye følelser og frustrasjon. Jeg ønsker en stabil mann med følelsene på plass. Uten det..  har jeg det finest uten.  En sædbank i København fortjener egga mine 

Anonymkode: bfaf3...c4c

[frivis]

Jeg er mann på 44, og har det på samme måte når det gjelder kvinner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har vært borti statistikken som viser at gifte menn og menn i samboerskap lever lenger enn single menn, mens for kvinner var statistikken stikk motsatt. Jeg synes det sier mye... Som regel får menn mye mer fra å være i forhold, enn kvinner. Mange goder, som husarbeid, barna, bedre økonomi og regelmessig sex, noe som single menn må gjøre mye innsats for å få, får gifte menn gratis. Kvinner gir mye mer i forhold, enn menn gjør. Mange kvinner driver med pliktsex, tar seg av barn og hus 100% og i tillegg jobber og betaler minst halvparten av utgifter. Dette er på ingen måte gunstig for kvinner, men veldig gunstig for menn. 

Anonymkode: 59789...42c

Det stemmer ikke. Gifte av begge kjønn lever lengre, og det samme med de som har barn.

Anonymkode: 67d75...637

[AnonymBruker]

Blått skrev (10 timer siden):

Jeg sklei på isen og brakk noe for ikke så lenge siden  Jeg satt på fortauet og grein av smerter, mens jeg bestilte en uber. Sjåføren hjalp meg opp. Tok den til legevakten, ble fikset. Tok t-banen hjem. Bestilte mat med Oda for en del dager. Jeg hadde en tykk gips, mens jeg laget mat til meg og tenåringen. Vasket, ryddet, skrubbet, lagde matpakker. Tok taxi til operasjonen, lå der til jeg orket å dra hjem, var kvalm og uggen, så tok jeg bussen til apoteket og hentet smertestillende, kom meg hjem og tok livet med ro  Er man vant til å klare seg selv, så klarer man seg selv ❤️ Det er noe med å se løsningene, og finne ting som fungerer. Jeg hadde lett kommet løpende dersom noen hadde spurt meg eller trengt hjelp. Jeg har en nabo som jeg stadig gjør masse ærend for fordi at hun har en alvorlig sykdom og familien bor et stykke unna. 

Så trist at du ikke har lykkes med oppdragelsen.

Anonymkode: 67d75...637

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2025 den 17.39):

Å være single og barneløs kvinne i 40 åra med god jobb, god helse og god lønn. Klart det er bra, ikke noe problem med å se det. Derimot om 25 år og du sklir på isen og brekker noe og sitter der alene uten NOEN. Da er det nemlig kun familie som betyr noe, da er det langt mellom kollegaer og venner som kommer løpende. 

Anonymkode: 2558d...661

Jeg har levd lenge med mye familie (som jeg er glad i), men jeg er sterkt uenig i påstanden om at familie betyr mest. Vennene dine har du valgt, og de betyr minst like mye.

Vennskap må dyrkes da.

Anonymkode: fe9a1...ba6

[Blått]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så trist at du ikke har lykkes med oppdragelsen.

Anonymkode: 67d75...637

?? Hvis du tenker på det jeg referert til, med at jeg sto for hoveddelen av husarbeidet så er det naturlig at jeg tar det meste som voksen  Det betyr ikke at han ikke bidro, at han ikke hjalp til, for det gjorde han, men jeg syns ikke det er rettferdig å legge alt på han, som på det tidspunktet, gikk siste året på barneskolen. Jeg er voksen og han er faktisk bare et barn. Han skal ikke settes i en posisjon der han føler at han være forelder for sin mor, og ta på seg alt som det medfører. Så om det er det som du mener, så lever jeg veldig godt med det  

Endret lørdag kl 19:51 av Blått

[Sparkling_Pink]

Jeg har vært singel i noen år nå. Jeg har det fint. Jeg gidder ikke å ha sex nå og da, da går jeg heller uten. Men en mann i livet mitt er fremdeles velkommen og jeg flørter der jeg kan. Jeg tror ikke jeg er anlagt for å slutte å interessere meg for mannfolk, samtidig så kan jeg komme til å gå singel veldig lenge nå for jeg bruker mye tid med venner og bekjente, der de er tilstede og lyttende. De har helskjønne samtaler med meg og noen av de flørter med meg og alle er litt forskjellige så det blir en utrolig rikhet i impulser. En mann er ønsket, men ingen nødvendighet.

Forøvrig, hadde jeg kunnet hadde jeg hatt dyr til selskap.

[AnonymBruker]

Blått skrev (2 timer siden):

?? Hvis du tenker på det jeg referert til, med at jeg sto for hoveddelen av husarbeidet så er det naturlig at jeg tar det meste som voksen  Det betyr ikke at han ikke bidro, at han ikke hjalp til, for det gjorde han, men jeg syns ikke det er rettferdig å legge alt på han, som på det tidspunktet, gikk siste året på barneskolen. Jeg er voksen og han er faktisk bare et barn. Han skal ikke settes i en posisjon der han føler at han være forelder for sin mor, og ta på seg alt som det medfører. Så om det er det som du mener, så lever jeg veldig godt med det  

Ja, jeg tenker på at når mor har brudd og tykk gips, og hun må lage matpakker og skrubbe og vaske..

Og nei. En tenåring er ikke et barn. Å bidra når mor er skadet er ikke å være forelder for henne, da har du misforstått totalt.

Anonymkode: 67d75...637

[Blått]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, jeg tenker på at når mor har brudd og tykk gips, og hun må lage matpakker og skrubbe og vaske..

Og nei. En tenåring er ikke et barn. Å bidra når mor er skadet er ikke å være forelder for henne, da har du misforstått totalt.

Anonymkode: 67d75...637

Nå skrev jeg at han bidro og hjalp til, men at jeg som voksen var den som tok mesteparten av husarbeidet fordi at jeg er voksen og at han er barn. Det valgte du derimot å fullstendig overse..

Endret lørdag kl 22:07 av Blått

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det stemmer ikke. Gifte av begge kjønn lever lengre, og det samme med de som har barn.

Anonymkode: 67d75...637

Jo det stemmer. I følge en ny studie, er single barnløse kvinner de mest lykkelige, og kan forvente lengre levealder enn sine etablerte venninner.

Anonymkode: 59789...42c

[AnonymBruker]

Blått skrev (På 1.3.2025 den 9.51):

Jeg sklei på isen og brakk noe for ikke så lenge siden  Jeg satt på fortauet og grein av smerter, mens jeg bestilte en uber. Sjåføren hjalp meg opp. Tok den til legevakten, ble fikset. Tok t-banen hjem. Bestilte mat med Oda for en del dager. Jeg hadde en tykk gips, mens jeg laget mat til meg og tenåringen. Vasket, ryddet, skrubbet, lagde matpakker. Tok taxi til operasjonen, lå der til jeg orket å dra hjem, var kvalm og uggen, så tok jeg bussen til apoteket og hentet smertestillende, kom meg hjem og tok livet med ro  Er man vant til å klare seg selv, så klarer man seg selv ❤️ Det er noe med å se løsningene, og finne ting som fungerer. Jeg hadde lett kommet løpende dersom noen hadde spurt meg eller trengt hjelp. Jeg har en nabo som jeg stadig gjør masse ærend for fordi at hun har en alvorlig sykdom og familien bor et stykke unna. 

Så utrolig stusslig 😢. Jeg håper du finner deg en partner i livet ❤️

Anonymkode: d5188...05c

[Cartman]

Jeg har det på samme måten, men motsatt. Jeg er overhode ikke interessert i å bo under samme tak med en kvinne igjen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mange menn i dagens samfunn koster for mye. Han forrige mannen min ble uvenn med alle venninnene mine, hadde ikke lyst å bli kjent og jeg måtte velge mellom dem. Han nest forrige drikker seg blackout med gutta hver helg. Men er ellers snill. Han nåværende svarer når han vil, er interessert en uke og ghost en annen. Det er grusomt vondt etter noen måneder. 
Menn koster mye følelser og frustrasjon. Jeg ønsker en stabil mann med følelsene på plass. Uten det..  har jeg det finest uten.  En sædbank i København fortjener egga mine 

Anonymkode: bfaf3...c4c

Du bør kanskje gå litt i deg selv da, og tenke litt over hvilke menn du gir deg selv til 😘

Anonymkode: d5188...05c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2025 den 10.02):

Hahaha. Det var dagens. Det er så mange her som må utbasunere at de ikke er interessert i forhold. Alle kan gjøre hva de vil men innerst inne vil du ha et forhold. Det er en forsvarsmekanisme dere har🙂

Anonymkode: a016e...a3d

Jeg lurer på hva som egentlig feiler voksne mennesker som er så sneversynte og trange i nøtta at de ikke evner å forstå og akseptere at ikke alle tenker som dem.

Anonymkode: bced7...964

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2025 den 16.29):

Lurer på hvorfor det opprettes nesten likelydende tråder om samme tema. Er det en liten runkering av bitre kvinner på KG som trenger bekreftelse på at de har et godt liv alene i en leilighet?

Hvis vi ser på studier så er aleneboende mindre tilfreds, oftere ensomme og har høyere andel mentale helseutfordringer enn de som er i et velfungerende parforhold. Men, slå dere til ro med deres valg, kan jeg bare spørre om dere kan heller bumpe en av de x antall trådene om samme tema?

Anonymkode: 74a07...294

Ifølge forskning er jo single kvinner og gifte menn de lykkeligste , så tror neppe denne tråden handler om bitterhet . Mer det  å tørre stole på seg selv og egne følelser  ( lykkelig alene ) , når samfunnet / mange forteller det motsatte . At man MÅ være to. 

[-Missi-]

Jeg er nok også litt sånn og på meg og min krets virker det litt som det kommer med alderen og da også erfaringen fra et langt liv med menn. Jeg har absolutt hatt gode opplevelser og også fine forhold og ett samboerskap. Har en sønn og det er en utrolig fin og verdifull relasjon. 

Så gode menn finnes det absolutt. Men jeg har og negative erfaringer, skumle erfaringer og ting i ryggsekken som har skremt meg langt inn i sjela og satt spor i tilegg til de "vanlige" negative erfaringene som min siste kjæreste.  Jeg skulle egentlig ikke ha noen, ikke han heller men vennskap som var godt og solid over tid gikk plutselig over til noe mer romantisk og derfra rullet ballen. 

Trivdes veldig godt i det og kjente på det at joda jeg er jo kjæreste jente også og det var fint med støtte, nærhet og omsorg. Men og det er nettop det kommer alltid ett men. Det ble ettervert slitsomt og innsatsen falt jo etterhvert. Noe det ofte gjør han ble nok mer og mer komortabel og jeg begynte å glede meg mer til å se hunden han hadde enn mannen. Han ble mer og mer "surkuk" i oppførsel, og presset mer på med 5 års planer og styr, svigermor osv enda vi hadde satt tydelige grenser i starten på relasjonen. Ikke var sexen bra heller og vi ble mer og mer som et gammelt ektepar. Toppet seg på valentine da vi kjørte bil og surkuk oppførselen blomstret mot andre i trafikken og livet generelt. Jeg satt der og tenkte nå er vi et rimelig ungt par og jeg sitter her og har mest lyst kaste meg ut av bilen for han er så slitsom å forholde seg til. Tapper meg for energi og gir meg mest negativitet. Kom ganske fort til konklusjonen for meg selv at her er det bare å gjøre det slutt. 

Han jeg hadde barn med kjempet jeg i 2 år for å holde ut med etter at jeg egentlig hadde kommet frem til at jeg burde gå for mitt eget beste. Når det ikke er barn i bilde har jeg aldri sett vitsen i å bli i noe som gir mer ubehag enn glede. 

Er enormt deilig å være alene i fred og ro, for selv om jeg er veldig glad i noen aspekter av å være i et forhold er det generelt for slitsomt. 

Nå som godt voksen (37)med voksent barn (18) må et menneske virkelig være en enorm bonus i livet om jeg skal vurdere noe sånt igjen. 

Problemet er jo at man aldri vet det før et godt stykke inn i en relasjon og da er man jo allerede litt "fanget" i det. Samtidig takknemlig for at jeg alltid har vært en sånn som klarer å avslutte og gå når det tipper over til usunt av ulike grunner. Det er mange nok som ikke klarer det å blir i noe som de ikke burde blitt i for sitt eget beste ❤️

[AnonymBruker]

Enig! Feel u! Jeg blir 43 i år. Jeg googlet i går kveld «jeg kan ikke fordra menn» og «Men really irritates me, will it pass»? Hatt det slik veldig lenge nå. Kjenner at jeg har null tålmodighet med menn. Jobber som butikksjef  i butikk og kjenner at det byr meg helt imot å hjelpe menn, så jeg må sikkert faktisk tenke på å skaffe meg en annen type jobb. Hjelpe de kjapt med å finne noe, går greit, men med en gang de smiler, begynner å prate og bruker tid, så koker det i hodet mitt.

Anonymkode: 9d1a4...e5f

[AnonymBruker]

Jeg er mann på 40 år, og følte det likens om kvinner. Jeg har vært emosjonelt flat i mange år, og har skydd unna kvinner denne tiden. 

Så litt ut av det blå kom jeg i vennskapelig kontakt med en kvinne som hadde det likt som meg. 

Vi chattet som venner langt og lenge om livet vårt, og etterhvert ballet ting på seg. Vi ble mer flørtete og intime i talen, og vi tok sakte relasjonen videre underveis. Kjemien er vanvittig bra, og nå er vi helt oppslukte i hverandre. For en kvinne hun er! 

Jeg har ikke ord for hvor deilig det er å føle på dette igjen. Jeg som trodde at toget mitt var gått og at jeg ikke hadde det i meg lenger, men nå sitter jeg her full av håp og følelser igjen. 

Poenget mitt er ikke å skryte, men for å vise at ting kan snu på en flekk selv om man føler seg helt lukket og låst.

De aller fleste mennesker der ute er gode og deler mye av det samme som deg, selv om man ofte må under førsteinntrykket og fasaden for å finne det.

Anonymkode: 422cc...1c1

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (55 minutter siden):

Ifølge forskning er jo single kvinner og gifte menn de lykkeligste

Kilde?

Anonymkode: eff22...94d

[AnonymBruker]

Har kun bodd alene 2 år i mitt liv, og det var faktisk nydelig. 

Men, jeg har det også fantastisk nå, med mann, dyr og småbruk. Om noe skulle skjedd og jeg endte opp alene, er jeg dog usikker på om jeg hadde giddet å hive meg utpå dating markedet igjen.

Anonymkode: d5749...229