Gå til innhold

Kjæresten har barn fra før - kan det funke?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ventet på en slik ubrukelig kommentar. Jeg ble selv oppdratt slik som jeg ønsker å oppdra mine barn, av 2 veldig oppegående foreldre. Jeg er veldig aktiv selv og er mye i skog og fjell som jeg vil ta med ungene på. Har venninner som er lik meg og som er superflink med sine barn og får til alt dette uten problemer. Men skjønner at late foreldre som er vant til å se tv/game i timevis om dagen før de fikk barn ikke klarer å endre seg over natta og må ty til skjerm-barnevakt.

ts

Anonymkode: e949e...fea

Hvor passer kjæresten din inn her, da? Er han en av disse late foreldrene? Hvis Ja, hva får deg til å tro at det blir annerledes med dine barn?

Anonymkode: 9b1fa...ff8

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Haha, unnskyld at jeg ler, men tror de fleste ser for seg hvordan det skal bli, og er ikke i nærheten engang når det faktisk skjer. Du får komme tilbake til denne tråden når dine barn er 6 år, og se om du virkelig klarte dette med skjermtid og mat. Selvfølgelig er han enig med deg, det er vel de fleste i tankene, men han har erfaring med dette nå. I praksis er det mye vanskeligere enn du skulle tro. Bare vent og se ;) 

Anonymkode: a64f8...117

Hmm, jeg har barn og barnebarn og er egentlig uenig med deg, jeg hadde en klar formening om hvem jeg skulle være som mamma, det meste som endret seg var at jeg lærte mer om det å ha barnmen ikke noe av det som endret seg var overbevisningen på hvilken type forelder jeg skulle være, og jeg ser på mine barn at de "Feil" jeg gjorde slik de opplevde det er ting de selv ikke gjør i sin oppdragelse i dag så jeg tror du har laget deg en sovepute for å forsvare egne mangler i forhold tilegne tanker som du hadde smo du ikke klarer følge opp og det er helt greit om du vil ha det slik men å latterliggjøre TS og henens tanker om hvilken forelder hun ønsker være er ikke så greit. 

Anonymkode: 3f9ba...551

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å motivere barn fra tidlig alder til å smake på mye forskjellig og «lure inn» grønnsaker i maten vil definitivt få barn til å bli mindre kresen senere enn om man ignorerer problemet og bare serverer pannekaker og pølser

ts

Anonymkode: e949e...fea

Sier hun som ikke har barn enda......

Kresenhet er ikke valgt av foreldrene, tror du virkelig ikke at vi har motivert, og servert både det ene og andre fra start av? Jeg har faktisk hatt barn som har blitt innlagt på sykehus 1,5 år gammel for hjelp til å spise pga alvorlig matvegring. Man kan planlegge i det uendelige rundt mat og vaner for barna, men noen ganger er ikke ting så enkelt. Dette barnet ble tilbudt sunn, ren mat fra start av, men barnet ble syk og bestemte seg etter det for et helt annet kosthold. Man vet aldri hva som skjer, så blir så irritert på de som ser et kresent barn og går rett til å dømme. 

Men jeg har derimot ikke lurt barna mine. Min vei til tillitt er ærlighet også når det kommer til mat. Jeg gjemmer ikke ingredienser og juger.

Anonymkode: 7a0e6...9ea

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Selvsagt får det fint an å lære barn å spise det meste. Det går også fint an å oppdra barn uten å parkere dem foran en skjerm store deler av døgnet.

Så jeg støtter deg fullt ut, TS. Men du vil slite med mannen din.

Anonymkode: 9f099...d45

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Sier hun som ikke har barn enda......

Kresenhet er ikke valgt av foreldrene, tror du virkelig ikke at vi har motivert, og servert både det ene og andre fra start av? Jeg har faktisk hatt barn som har blitt innlagt på sykehus 1,5 år gammel for hjelp til å spise pga alvorlig matvegring. Man kan planlegge i det uendelige rundt mat og vaner for barna, men noen ganger er ikke ting så enkelt. Dette barnet ble tilbudt sunn, ren mat fra start av, men barnet ble syk og bestemte seg etter det for et helt annet kosthold. Man vet aldri hva som skjer, så blir så irritert på de som ser et kresent barn og går rett til å dømme. 

Men jeg har derimot ikke lurt barna mine. Min vei til tillitt er ærlighet også når det kommer til mat. Jeg gjemmer ikke ingredienser og juger.

Anonymkode: 7a0e6...9ea

Jeg har kanskje ikke barn, men jeg er ernæringsfysiolog og har stor kunnskap innen feltet. Klart barn er forskjellig og liker forskjellige ting, MEN om samme barnet fra tidlig alder har foreldre som aktivt går inn og serverer barnet frukt og grønt og tilbereder mat på ulike måter, fremfor foreldre som hovedsakelig serverer pølser og pannekaker, så kommer barnet i nesten utelukkende alle tilfeller til å bli mindre kresent. Det er det forsket mye på.

Og klart at ting kan skje, at barnet kan ha ulike utfordringer man ikke kan forutse på forhånd. Men ser ikke hva det skal ha å si i denne saken. Skjer det noe uventet så må jo man bare ta det som det kommer og gjør det beste ut av situasjonen, man kan ikke sitte å bekymret seg over alt som «kan skje», da blir man gal til slutt.

ts

Anonymkode: e949e...fea

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ventet på en slik ubrukelig kommentar. Jeg ble selv oppdratt slik som jeg ønsker å oppdra mine barn, av 2 veldig oppegående foreldre. Jeg er veldig aktiv selv og er mye i skog og fjell som jeg vil ta med ungene på. Har venninner som er lik meg og som er superflink med sine barn og får til alt dette uten problemer. Men skjønner at late foreldre som er vant til å se tv/game i timevis om dagen før de fikk barn ikke klarer å endre seg over natta og må ty til skjerm-barnevakt.

ts

Anonymkode: e949e...fea

Så du syns at råd fra vi som har vært gjennom det er ubrukelige? Jeg kan love deg at vi alle har hatt våre ideer om hvordan vi skal oppdra barna våre før vi får barn, og vi har alle måttet bitt i oss mye av det altså. Det kan virke så enkelt å bare gjøre sånn og sånn, men så har du disse små menneskene da, som faktisk har en helt enorm egen vilje også. Og jeg kan love at det som virker på et barn ikke virker på et annet barn (også i samme familie). Men det er fint å ha bevisst tanke om hvordan forelder du ønsker å være altså, og når det er langt unna det mannen har så syns jeg absolutt ikke dere skal få barn sammen. For det kommer virkelig ikke til å fungere. Det kommer ikke til å fungere om dere er enige heller, men da slipper dere i det minste å være frustrert på hverandre i like stor grad i tillegg. Jeg ble skilt mye pga ulikt syn på hvordan man faktisk er en familie, selv om vi trodde vi var veldig enige om dette før vi fikk barn. En ting jeg kan love er at livet med barn garantert blir annerledes enn du tror.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Dette hadde ikke jeg akseptert. 

Det finnes utallige kvinner der ute, de minst kompliserte forholdene er de som ikke har barn fra før. 

 

 

Anonymkode: e0efe...cad

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Normalt sett vil det fungerer at kjæresten har barn fra før, men i dette tilfellet tenker jeg det ikke vil fungere.  Det virker som du er veldig låst på hvordan ting skal være, og selv om kjæresten din sier seg enig så viser jo alt i praksis at han ikke etterlever dette.  Da vil han heller ikke gjøre det med deres felles barn.  Noen år etter dere får barn vil sannsynligheten for brudd være stor.  

Anonymkode: 6ad27...984

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å motivere barn fra tidlig alder til å smake på mye forskjellig og «lure inn» grønnsaker i maten vil definitivt få barn til å bli mindre kresen senere enn om man ignorerer problemet og bare serverer pannekaker og pølser

ts

Anonymkode: e949e...fea

Du får komme tilbake til KG når du får egne barn. Mange som faller ned fra sin høye hest når de skjønner at tvangsforing ikke funker. 

Anonymkode: 9a2ad...80c

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Fordelen er at aldersforskjellen er så stor at det kanskje ikke blir noe problem og ha forskjellig regelsett for egne barn og bonusbarn.

og når barnet ditt er stor nok for lengre turer i fjell og skog, er bonusbarnet stor nok til å eventuelt sitte hjemme med tok-tok på padden. 
 

ellers er ulike regelsett i ulike hjem helt vanlig, men det skal ikke du iverksette men din mann. Og det høres ikke ut som om han kommer til i gjennomføre det.

 

og så, er du sikker på om du vil ha barn med denne mannen. Her har du den «luksusen» at du vet hvordan han stiller seg til barneoppdragelse, og det kommer ikke til å endre seg når du får barn. Du ender bare opp med at du også må oppdra en mann i tillegg til barn.

Anonymkode: d624f...8be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har snakket om hvordan vi skal oppdra våre fremtidige barn, og han sier han er enig i alt jeg sier

Han jatter med. Hans handling har ikke noe samvær med hans ord. Du kan ikke stole på han. Det blir du som kommer til å ha ansvaret for hele oppdragelsen og han vil dilte bak deg, og han viser jo med barn en at han ikke evner å stå i litt motstand fra barnet. Han vil gi etter når barnet sier i mot da han er redd for denne ‘kranglingen’. 

Dette fører til at du vil miste all respekten for mannen og samlivet går ad undas. 

Anonymkode: c2155...c40

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ja, om dere har like verdier og syn på barneoppdragelse.

Du irriterer deg allerede over hans metoder, så for dere: nei.

Men det er lett å "vite alt du skal gjøre når du får barn" kontra det å ha barn 🤭🤭🤭

Du vil nok innse at din perfekte plan vil gå opp i limingen i perioder😬

Anonymkode: 96106...1d9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hei!

Ta dette fra en som har vært i din situasjon:

Mine "bonusbarn" var/er oppdratt slik du beskriver. De har ALDRI blitt utfordret på mat, har kun fått servert "tull" (ingen grønnsaker, ingen fisk, kun kjøttdeig, pasta, pizza etc). Det er ikke fordi de har spisevrgring, de bare mangler matoppdragelse.

Jeg har vært klar fra dag én at mine barn ikke skal oppdras slik, noe far har gitt uttrykk for at han er enig i ... Men han evner ikke å følge opp, så alt har vært mitt ansvar. Heldigvis har jeg lykkes, men du må være forberedt på å dra det lasset alene. Heldigvis ser far nå hvor utrolig praktisk der er med barn som har et normalt kosthold. Og det handlet ikke om å tvinge noen til å spise noe som helst, men å oppmuntre, tilby, oppfordre osv. Og å ikke la barna bestemme menyen.

Skjermtid har de også alltid hatt NULL grenser for. Her sliter jeg litt mer, for jeg mistenker at far tar snarveier når jeg ikke er tilstede/følger med. Uansett kommer jeg til å ha videre fokus på dette, og ha jevnlige samtaler med far om dette. 

Heldigvis ser det ut til at aldersforskjell gjør at det ikke blir "urettferdig", men de eldste går foran som forferdelig dårlige eksempler. Her har vi også et tilleggsproblem med at de er forferdelig rotete og grisete, noe som er enda tyngre å svelge. 

Jeg hadde ikke gjort dette igjen, for å være ærlig. 

 

Lykke til!

Anonymkode: 12eaa...650

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Ta dette fra en som har vært i din situasjon:

Mine "bonusbarn" var/er oppdratt slik du beskriver. De har ALDRI blitt utfordret på mat, har kun fått servert "tull" (ingen grønnsaker, ingen fisk, kun kjøttdeig, pasta, pizza etc). Det er ikke fordi de har spisevrgring, de bare mangler matoppdragelse.

Jeg har vært klar fra dag én at mine barn ikke skal oppdras slik, noe far har gitt uttrykk for at han er enig i ... Men han evner ikke å følge opp, så alt har vært mitt ansvar. Heldigvis har jeg lykkes, men du må være forberedt på å dra det lasset alene. Heldigvis ser far nå hvor utrolig praktisk der er med barn som har et normalt kosthold. Og det handlet ikke om å tvinge noen til å spise noe som helst, men å oppmuntre, tilby, oppfordre osv. Og å ikke la barna bestemme menyen.

Skjermtid har de også alltid hatt NULL grenser for. Her sliter jeg litt mer, for jeg mistenker at far tar snarveier når jeg ikke er tilstede/følger med. Uansett kommer jeg til å ha videre fokus på dette, og ha jevnlige samtaler med far om dette. 

Heldigvis ser det ut til at aldersforskjell gjør at det ikke blir "urettferdig", men de eldste går foran som forferdelig dårlige eksempler. Her har vi også et tilleggsproblem med at de er forferdelig rotete og grisete, noe som er enda tyngre å svelge. 

Jeg hadde ikke gjort dette igjen, for å være ærlig. 

 

Lykke til!

Anonymkode: 12eaa...650

Takk for veldig hjelpsom tilbakemelding! Hjelper veldig å høre fra folk som har vært i samme situasjon<3 er redd for at det blir de samme erfaringene som blir utfallet for meg om jeg fortsetter også, dessverre.

ts

Anonymkode: e949e...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Og til alle som mener lite skjermtid er helt urealistisk og kommenter «haha, du har ikke barn, du vet ingenting om hvordan det er», tror dere burde gå litt i dere selv. Når over flertallet klarer å holde skjermtiden under 3 timer i uken så burde dere våkne litt og slutte å komme med 100 unnskyldninger om hvorfor det er greit å bruke skjerm som barnevakt i tide og utide…

ts

IMG_2903.jpeg

Anonymkode: e949e...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og til alle som mener lite skjermtid er helt urealistisk og kommenter «haha, du har ikke barn, du vet ingenting om hvordan det er», tror dere burde gå litt i dere selv. Når over flertallet klarer å holde skjermtiden under 3 timer i uken så burde dere våkne litt og slutte å komme med 100 unnskyldninger om hvorfor det er greit å bruke skjerm som barnevakt i tide og utide…

ts

IMG_2903.jpeg

Anonymkode: e949e...fea

Dette er sjeldent vitenskapelig bevist.

De fleste underdriver.

Vi lever i en digital verden.

Men kjør på 🤗

Anonymkode: 96106...1d9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Og til alle som mener lite skjermtid er helt urealistisk og kommenter «haha, du har ikke barn, du vet ingenting om hvordan det er», tror dere burde gå litt i dere selv. Når over flertallet klarer å holde skjermtiden under 3 timer i uken så burde dere våkne litt og slutte å komme med 100 unnskyldninger om hvorfor det er greit å bruke skjerm som barnevakt i tide og utide…

ts

IMG_2903.jpeg

Anonymkode: e949e...fea

Vi er mange mødre i denne tråden. Vi vet godt at det går fint an å ha begrenset skjermtid. Men da må det settes klare grenser og dette må praktiseres av begge foreldre. 

Jeg har stor tro på at du kommer til å klare deg kjempebra som mor i forhold til kosthold og skjermtid. Men her får du se din kjæreste som far til sitt barn. Tror du virkelig det kommer til å bli annerledes? 

Du er faktisk heldig som vet hva du går til og evt kan takke nei til å stifte familie med denne mannen. Mange oppdager dette i babytiden eller når de drar tilbake i jobb. 

Anonymkode: 9b1fa...ff8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvor mange tråder skal du lage om dette ts? 

Anonymkode: bb9d1...dd3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du får komme tilbake til KG når du får egne barn. Mange som faller ned fra sin høye hest når de skjønner at tvangsforing ikke funker. 

Anonymkode: 9a2ad...80c

Så barn som aldri får junk food sulter i hjel, er det det du sier? Utrolig at vi som er født for noen år siden lever altså?

Anonymkode: 9f099...d45

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ex hadde ikke et barn, men en hund før vi ble sammen. Hunden er av en rase som blir fysisk stor og krever mental trening. 
Dette var trening (les: grensesetting) som exen min ikke var villig til å gi. Hunden hoppet på mennesker, spiste i stykker alt h*n kom over og var ulydig. Exen min ønsket seg ikke mindre enn 3 barn sammen med meg. 

I ditt tilfelle har du et konkret eksempel på hvordan han er som forelder. 
Å lære et barn å stimuleres på andre måter enn å spille spill på iPad trenger disiplin fra en forelder. 
Å lære barnet å spise grønnsaker krever disiplin fra en forelder. 

Han velger "the path of least resistance". Han vet godt at barnet ikke har godt av å sitte timesvis foran en skjerm eller at barnet trenger andre næringsstoffer enn ferdig-/halvfabrikat. 

Jeg tror nok du må vurdere fremtiden din sammen med han ut fra flere ting:
- Hvor viktig er det for deg å få barn?
- Hvor viktig er det for deg at dette barnet har de verdiene og grensene du ønsker å sette?
- Hvor viktig er det for deg at du ikke blir værende alene i denne oppdragelsesstilen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...