Vinglete rundt involvering av barna

[AnonymBruker]

Min kjæreste syns det er vanskelig å blande roller, og har på mange måter en unnvikende tilknytningsstil. Vi har det veldig fint sammen som par, men når det kommer til å involvere familie, er han veldig tilbakeholden. 

Jeg har truffet datteren hans en del ganger, både hos kjæresten og hos meg, og hun har også truffet mine barn. Men det går alltid tid mellom hver gang, slik at hun ikke rekker å bli ordentlig kjent med meg. Hun er sjenert i starten, men blir varm i trøyen etter hvert, og er da veldig kontaktsøkende, og vi går godt overens. Men til neste gang vi sees er det glemt, og vi må begynne på nytt. 

For en stund siden bestemte kjæresten at vi skulle holde barna utenfor relasjonen vår. Dette skaper en slags hindring i alle ledd. Blant annet skaper det en ustabilitet for hans datter ettersom jeg ofte er hos kjæresten, og hun ser spor etter meg der, og har sikkert mange spørsmål. Hun har dukket opp et par ganger når jeg har vært der (uten at jeg har visst det), og hun har ikke ønsket å komme inn fordi jeg er der. Det er jo hennes hjem, og jeg blir jo sikkert en slags inntrenger i hennes øyne når hun ikke er forberedt. Den riktige veien å gå for å gjøre henne trygg ville jo selvsagt vært at jeg kom på besøk til dem, og ikke omvendt. 

Mine barn er eldre, og er helt komfortable med kjæresten min, så det er kun hos han problemet ligger. Han vet ikke selv hva problemet er en gang, og jeg vil ikke mase på han. Tenker å gi han tid, som jeg pleier å gjøre, men tenker jo også at det blir vanskeligere jo lenger vi venter.
Vi har vært sammen i ca 2 år. 

Hva tenker dere om situasjonen? Hvordan gå frem for å få en best mulig tilvenning, med hensyn til både far og datter?

Anonymkode: d2ef1...c27

[AnonymBruker]

Det kan virke som at hun har snakket med sin far, og at det er derfra beskjeden hans om at dere ikke skal involvere barna kommer. Hun ønsket ikke å treffe deg når du var hos ham. Det er et tydelig signal på at du bør ta noen steg tilbake.

Dere har vært sammen ca to år, så bortsett fra at datteren hans ønsker å holde avstand, så virker også kjæresten din ganske distansert. Jeg ville ha tenkt mitt om min kjæreste ikke ville innvie meg i familien sin, etter to år sammen. Da er han ikke veldig investert i forholdet...

Anonymkode: ed80d...7b4

[AnonymBruker]

Hvor gammel er datteren hans? Hvordan er relasjonen til hans eks?

Det kan hende han har fått negative reaksjoner fra sin eks på at dere har blitt introdusert, og ikke helt orker å ta kampen.

Anonymkode: 50381...19f

[got2go]

 Snakk sammen herregud! Få klarhet i hva han tenker her, etter 2 år så er det helt normalt å involvere barn, så dette må dere finne ut av.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min kjæreste syns det er vanskelig å blande roller, og har på mange måter en unnvikende tilknytningsstil. Vi har det veldig fint sammen som par, men når det kommer til å involvere familie, er han veldig tilbakeholden. 

Jeg har truffet datteren hans en del ganger, både hos kjæresten og hos meg, og hun har også truffet mine barn. Men det går alltid tid mellom hver gang, slik at hun ikke rekker å bli ordentlig kjent med meg. Hun er sjenert i starten, men blir varm i trøyen etter hvert, og er da veldig kontaktsøkende, og vi går godt overens. Men til neste gang vi sees er det glemt, og vi må begynne på nytt. 

For en stund siden bestemte kjæresten at vi skulle holde barna utenfor relasjonen vår. Dette skaper en slags hindring i alle ledd. Blant annet skaper det en ustabilitet for hans datter ettersom jeg ofte er hos kjæresten, og hun ser spor etter meg der, og har sikkert mange spørsmål. Hun har dukket opp et par ganger når jeg har vært der (uten at jeg har visst det), og hun har ikke ønsket å komme inn fordi jeg er der. Det er jo hennes hjem, og jeg blir jo sikkert en slags inntrenger i hennes øyne når hun ikke er forberedt. Den riktige veien å gå for å gjøre henne trygg ville jo selvsagt vært at jeg kom på besøk til dem, og ikke omvendt. 

Mine barn er eldre, og er helt komfortable med kjæresten min, så det er kun hos han problemet ligger. Han vet ikke selv hva problemet er en gang, og jeg vil ikke mase på han. Tenker å gi han tid, som jeg pleier å gjøre, men tenker jo også at det blir vanskeligere jo lenger vi venter.
Vi har vært sammen i ca 2 år. 

Hva tenker dere om situasjonen? Hvordan gå frem for å få en best mulig tilvenning, med hensyn til både far og datter?

Anonymkode: d2ef1...c27

Ungen vil ikke ha deg der! Faren er fornuftig og lytter til ungen sin!

Anonymkode: df969...732

[AnonymBruker]

Syns far velger rett. Farene med å ikke høre på henne er at hun velger å bo hos sin mor(dersom hun er inni bildet). For en mor eller far bør det være skrekken nok og nok til å lytte til sine barn. Selv er jeg kvinne med barn delt 50/50 og mine barn går foran en partner! 

Anonymkode: 9880c...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor gammel er datteren hans? Hvordan er relasjonen til hans eks?

Det kan hende han har fått negative reaksjoner fra sin eks på at dere har blitt introdusert, og ikke helt orker å ta kampen.

Anonymkode: 50381...19f

Hun er i barnehagealder. Relasjonen til barnemor er helt grei, men det er tidvis turbulent. De har aldri vært sammen. Jeg har aldri truffet henne, og han har ikke planer om å introdusere oss. Meget mulig at hun er årsaken til at han er tilbakeholden, da det er omstendigheter her, som har vist seg å være vanskelige.
 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Syns far velger rett. Farene med å ikke høre på henne er at hun velger å bo hos sin mor(dersom hun er inni bildet). For en mor eller far bør det være skrekken nok og nok til å lytte til sine barn. Selv er jeg kvinne med barn delt 50/50 og mine barn går foran en partner! 

Anonymkode: 9880c...0a7

Hun har ikke har fått sjans til å bli kjent med meg. Det er ikke hennes avgjørelse, men far sin. Det har gått veldig bra de gangene vi har møttes planlagt. Der det har skjært seg er når hun ikke har vært forberedt på at jeg er der, noe som er fullt forståelig. Hun er som sagt sjenert, og trenger tid. Forutsigbarhet er kjempeviktig, og en god og trygg tilvenning bør prioriteres. 

Jeg har også egne barn, og ville selvsagt oppmuntret dem til å bli kjent med ny bonusmor, og gjort mitt for at de skulle få en fin opplevelse. Det hadde vært rart å ikke prøve å få det til å fungere. Nå har mine barn hatt en bonusmor i mange år, og det var ikke deres valg at hun flyttet inn. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for at dette skal bli en god opplevelse.  
 

Anonymkode: d2ef1...c27

[Engel]

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke tar en skikkelig prat med kjæresten din og spør hvorfor han ønsker å holde barna utenfor? Det er han du må høre med, hva vi andre mener spiller ingen rolle. 

Utover det så syns jeg faktisk barna må få styre når og hvordan de ønsker å bli kjent med foreldrenes kjæreste. Ikke at de skal bestemme alt, men om de ikke er klar etter 2 år så er de ikke klar. 2 år er også kort tid i et forhold, det er jo her tydelig at du og kjæresten din heller ikke kjenner hverandre veldig godt, og ikke snakker godt nok sammen. Start i den enden, så vil resten komme mer naturlig tenker jeg. Ikke stress med å bli en bonusfamilie med mine og dine barn, det kommer ikke noe godt ut av å presse fram sånt for noen parter. Alle er ulike, og det er viktig å forstå at noe som virker riktig for deg ikke nødvendigvis er det hverken for kjæresten din eller barna.

[AnonymBruker]

Engel skrev (9 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke tar en skikkelig prat med kjæresten din og spør hvorfor han ønsker å holde barna utenfor? Det er han du må høre med, hva vi andre mener spiller ingen rolle. 

Utover det så syns jeg faktisk barna må få styre når og hvordan de ønsker å bli kjent med foreldrenes kjæreste. Ikke at de skal bestemme alt, men om de ikke er klar etter 2 år så er de ikke klar. 2 år er også kort tid i et forhold, det er jo her tydelig at du og kjæresten din heller ikke kjenner hverandre veldig godt, og ikke snakker godt nok sammen. Start i den enden, så vil resten komme mer naturlig tenker jeg. Ikke stress med å bli en bonusfamilie med mine og dine barn, det kommer ikke noe godt ut av å presse fram sånt for noen parter. Alle er ulike, og det er viktig å forstå at noe som virker riktig for deg ikke nødvendigvis er det hverken for kjæresten din eller barna.

Hun har aldri tatt stilling til om hun er klar eller ikke. Hun har ikke snakket med faren om det. Og det er ikke hennes ansvar å gjøre noe med situasjonen. Hun er et lite barn. Det er de voksne som må legge til rette for trygge rammer.

Ellers enig i at dette burde snakkes bedre om. 

Anonymkode: d2ef1...c27